SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?

Presentasjon om: "SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?"— Utskrift av presentasjonen:

1 SYKEHUSSOSIONOMEN GRÅTEKONE ELLER PROFESJONELL PROBLEMLØSER?
Brukerundersøkelse om erfaringer med sykehussosionom Pasienters behov for støttesamtale og formidling av velferdsordninger i forbindelse med somatisk sykdom og skade Marit Røssvåg Landskonferansen for sykehussosionomer 2008 Gråtekona er kjent som en kvinne som mot betaling gråter eller synger klagesanger over en avdød. Hun hjelper andre folk til å gråte og uttrykke sorg over sykdom eller skade. Hun er kritisert for å gjøre folk svak og bli sittende fast i sine klager istedenfor å komme videre i livet med positiv livslyst. Motstykket til gråtekona er den effektive problemløseren som sammen med folk ordner opp i problemer som sykdom og skade skaper. Sykehussosionomen er vel kjent fra begge disse posisjonene, og at løsningen på alle problemer er trygd?! I dette foredraget skal jeg se nærmere på dette. Sosionomer har jobbet på sykehus siden altså i over 100 år.

2 STØTTESAMTALEN UNN og Radiumhospitalet, /3 praktisk/økonomisk støtte /3 psykososial støtte Barneavdeling ved Rikshospitalet % psykososial støtte % praktisk/økonomisk støtte

3 SOSIALMEDISIN Sosiale forhold virker inn på helse og sykdom
Sosiale faktorer påvirker sykdommers uttrykk og forløp Sosiale konsekvenser av sykdom Ordet sosionom kommer fra latin og betyr den som kjenner samfunnet.

4 PSYKOSOSIAL Psykologisk Mellommenneskelig Strukturelt Kulturelt

5 Slik som denne superfornøyde delfinen vil vi vel alle helst ha det her i livet. Men de fleste av oss blir før eller siden innhentet av sykdom eller skade.

6 Da er det lett å kjenne seg sånn.

7 SORG Emosjonell tapsorientert mestringsstil
Instrumentell løsningsorientert mestringsstil Emosjonell tapsorientert mestringsstil Instrumentell løsningsorientert mestringsstil To-prosess-modellen

8 Når en blir syk eller skadet er det lett å føle seg sånn, så ensom så ensom, selv om man er aldri så vakker.

9 Selv om vi blir syk eller skadet ønsker vi å få oppleve kjærlighet og fellesskap fra våre medmennesker.

10 SOSIAL STØTTE Informasjon Følelsesmessig bekreftelse
Tilhørighet og fortrolighet Praktisk hjelp Da er det nødvendig med sosial støtte. Hovedinnholdet er innformasjon, følelsesmessig bekreftelse, tilhørighet og fortrolighet og praktisk hjelp. Støttesamtalen inneholder de samme elementene, selv om begrepet sosial støtte kommer fra forskning på sosiale nettverk. Det har betydning for utvikling av sykdom. Sosial støtte øker mestringsmulighetene.

11 SOSIAL ULIKHET I HELSE Utdanning Inntekt Yrkesstatus

12 LEVEKÅR Objektive materielle forhold og rammebetingelser for å kunne opprettholde mellommenneskelige relasjoner og unngå sosial isolasjon

13 Det er fort gjort å gruble seg halvt i hjel gjennom sorgen
Det er fort gjort å gruble seg halvt i hjel gjennom sorgen. Motstykket til krise er mestring.

14 MESTRING Selvpsykologi, Kohut Salutogenese, Antonovsky
Kontrollmodell, Havik

15 SELVPSYKOLOGI Selvet Selvobjekt Empati

16 SALUTOGENESE Opplevelse av sammenheng Forstå situasjonen
Tro at det finnes løsninger Finne mening

17 MESTRING Kognitiv Kontroll Forutsigbarhet Instrumentell kontroll
Kompetanse Emosjonell Kontroll Tilhørighet Behov for å kunne noe Behov for følelsesmessig støtte Behov for informasjon Egeninnsats Hjelpemidler Velferdsordninger En nær fortrolig Familie Sosialt nettverk Rutiner Sansninger Sykdomsforståelse Motstykket til krise er mestring. Opplevd sykdom Forvirring Passivitet Angst Usikkerhet Hjelpeløshet Depresjon

18 PROBLEMLØSNING Kartlegging Problemdefinering Oppgave-orientering
Ressurs-stimulering Målretting

19 METODE Kjennetegn ved informantene Alvorlig sykdom
Endret livssituasjon

20 RESULTATER Betydningsfull hjelp Mindre betydningsfull hjelp

21 RESULTATER Problemløsende støttesamtale om struktur i hverdagen
Problemløsende støttesamtale om velferdsordninger Emosjonelt bearbeidende støttesamtale

22 PROBLEMLØSENDE STØTTESAMTALE OM STRUKTUR I HVERDAGEN
Planlegge hverdagen og endre roller Løse konflikter og ta valg Styrke hensiktsmessige relasjoner Holde i gang aktiviteter

23 PROBLEMLØSENDE STØTTESAMTALE OM ØKONOMI, ARBEID OG BOLIG
Velferdsordninger

24 VELFERDSORDNINGER Inntektstap Ekstrautgifter Sosiale tjenester

25 EMOSJONELT BEARBEIDENDE STØTTESAMTALE
Vanskelige tanker og følelser Vanskelige relasjoner

26 KOMBINASJON Løsningsfokusert og Emosjonelt bearbeidende støttesamtale

27 DISKUSJON Støttesamtaler både betydningsfullt og ikke
Diskutert støttesamtalene opp mot selvpsykologi og teori om mestring

28 AVSLUTNING Sammenheng mellom støttesamtalene og mestring
Behov for oppfølging Gråtekone og problemløser

29 Hopp i det. Ikke vær en hengerumpe!

30