Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk.

Presentasjon om: "Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Panorama Vg1 Kapittel 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenliknet med andre språk © MorgueFile.com

2 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Innleiing – Det norske språket har mange likskapar med andre språk, spesielt med dei andre nordiske – Her skal vi ta for oss både likskapar og skilnader mellom norsk og andre språk = Samanliknande (komparativ) språkvitskap -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

3 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Ei samanliknande beskriving av norsk språk – Språket er sett saman av ulike språklege sektorar Fonologi = lydforholda i språket Morfologi = grammatiske formene i språket Syntaks = setningsbygnaden Leksikon = orda i språket (ordlæra) Semantikk = innhaldet i orda og i den språklege framstillinga Prosodi = trykket i orda, lengda av stavingane og setningsmelodien -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

4 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Særtrekk ved norsk syntaks – Meining i setningar blir skapa ved at setningsledda har ulike oppgåver eller funksjonar – Plasseringa av ledda i setninga Funksjonen orda har kjem ofte fram gjennom den plasseringa dei har i setninga Ledda i norske setningar har difor ei nokså fast plassering -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

5 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk – Tre leddmønster vanleg i ulike språk SVO-språk: Guten kjøper eple – F.eks. norsk, fleste europeiske språk, thai, vietnamesisk, kinesisk, malayisk/indonesisk SOV-språk: Guten eple kjøper – F.eks. hindi/urdu, bengali, tamil, persisk, tyrkisk, japansk, koreansk, somali og eskimoisk VSO-språk: Kjøper guten eple – F.eks. hebraisk, klassisk arabisk, irsk og polynesiske språk Fleire språk kan og ha fri ordstilling -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

6 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Morfologi – Formlære/morfologi handlar om korleis orda er bygde opp – Vi skil mellom bøying og ordlaging Bøying: f.eks. grammatiske endingar til eit ord Ordlaging – To hovudmåtar » Nye ord lagast på grunnlag av eldre ord, f.eks. ugras av gras » Nye ord lagast ved å setje saman to eller fleire ord, f.eks. seikakeboks -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

7 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Bøyningstyper på norsk Tal – Skilnad på eintal og fleirtal – Talbøying finst i substantiv, artikkel, adjektiv og pronomen – Eks: jente – jenter Kjønn – Substantiv, artikkel, adjektiv og pronomen blir bøygde i kjønn – Eks: ei jente – ein gut Bunden/ubunden – Substantiv, adjektiv og talord blir bøygde i bunden og ubunden form – Eks: hus – huset, sol – sola, bil - bilen -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

8 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Kasus – Gjeld substantiv og pronomen – Eks: han – han, honum Gradbøying – Knytt til adjektiv – Eks: stor – større – størst Tempus (tid) – Knytt til verb – Eks: gjera – gjer – gjorde – gjort Modus (måte) – Knytt til verb – Eks: Det beste laget vinn – Måtte det beste laget vinne Diatese (aktiv-passiv) – Knytt til verb – Eks: Bente bulka bilen – Bilen vart bulka (av Bente) -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

9 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk Fonologi – Vokalar, konsonantar og trykk – Talet på vokalar og konsonantar varierer mykje frå språk til språk Ingen kjende språk har færre enn tre vokalar, få har fire Mange språk har eit femvokalsystem (f.eks. spansk, gresk, russisk og kinesisk) Engelsk har seks, italiensk har sju Norsk og svensk har heile ni vokalar, dansk har ti, vietnamesisk har 12 – U-lyden i gut og gult er ein vanskelig lyd for mange utlendingar, og også y, æ og ø -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi

10 Gjennomgang Panorama Vg1 Kap. 12 Grammatiske særtrekk ved norsk språk – Konsonantsystem Skarre-r er ikkje særleg vanleg i språka i verda (stort sett berre i fransk, tysk, dansk og norsk) Kj-lyden er og sjeldan i språkverda, stort sett berre i norsk, svensk, tysk, bengali og mandarin – Trykk I norsk er hovudtrykket på den første stavinga I mange tostavingsord vi har lånt inn i norsk, ligg hovudtrykket på den andre stavinga eller den siste – Eks: betala, fortelja, gevær, restaurant -Innleiing -Ei samanliknande beskriving av norsk språk -Særtrekk ved norsk syntaks -Morfologi -Fonologi