Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fra læreplanen i norsk: Innhald og mål for norskfaget: Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fra læreplanen i norsk: Innhald og mål for norskfaget: Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fra læreplanen i norsk: Innhald og mål for norskfaget: Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp I mål 2.1 i læreplan står det: ”elevane skal ha kunnskap om grammatikk”

2

3 Deltakerne i prosjektet Ledelse: professor Janne Bondi Johannessen og språkingeniør Kristin Hagen, Tekstlaboratoriet, Universitetet i Oslo Prosjektdeltagere: adjunkt Anne Marie Heiaas, adjunkt Elinor Sevaldson og lektor Karl-Eirik Kval Ekstern grammatikkonsulent: professor i lingvistikk Helge Lødrup

4 Grammatikk består av Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk

5 Syntaks (til vårt bruk) Ordklassifisering Setnings(ledds)analyse

6 Setninger etter betydning Fortellende setning: Bananer smaker godt Spørresetning: Smaker bananer godt? Bydesetning: Spis en banan! Ønskesetning: Måtte vi få mange bananer.

7 Tekst og ytring Ytring er tekst mellom to store skilletegn setning: –helsetning –leddsetning setningsemne setningsekvivalent

8 Ulike typer setninger Vi gikk en tur Da vi hadde kjøpt pizza, gikk vi hjem. Jane sa at Tarzan måtte komme på besøk når han fikk tid. Helsetning Leddsetning

9 Ordklasser Substantiv Artikler Adjektiv Tallord Pronomen Verb Adverb Preposisjoner Konjunksjoner Interjeksjoner

10 Setningsleddene subjekt (S) foreløpig subjekt (FS) verbal (V) direkte objekt (DO) indirekte objekt (IO) adverbial (A) predikativ (P) subjektspredikativ (SP) objektspredikativ (OP) konjunksjonal (KON) subjunksjonal (SUB)

11 I analysen er substitusjon og permutasjon gode hjelpemidler. Eksempel: Kvinnen som kom fra skogen, hadde dugg i håret. Substitusjon: Hun hadde dugg i håret. Permutasjon: Dugg i håret hadde kvinnen som kom fra skogen.

12 Subjektet kan bestå av: Et enkelt substantiv: –Telefonen ringer Substantiv med beskrivende tillegg: –Den dumme telefonen ringer –Telefonen, som bråker alt for mye, ringte høyt Pronomen: –Den ringte altfor høyt Leddsetning: –At telefonen ringer, er masete Infinitivsuttrykk: –Å la telefonen ringe er en skandale

13 Ulike typer subjekt Vi bruker ikke termene Formelt subjekt og Egentlig subjekt. Det sitter en gammel mann i parken (Foreløpig subjekt, Subjekt) Dørene lukkes/Dørene blir lukket (Subjekt) Det går alltid et tog (Foreløpig subjekt, Subjekt) Det regner (Subjekt)

14 Predikativ Brukes ofte sammen med verbene være, bli, hete, kalles og synes Bøyes etter –subjektet hvis det står til subjektet (subjektspredikativ) –og etter objektet hvis det står til objektet (objektspredikativ) Eks.: Han er håpløs. Han kalte sønnene håpløse.

15 Direkte og indirekte objekt Direkte objekt –Hun spiste en banan Indirekte objekt –Han ga meg boka. (i likhet med subjektene, kan også objektene bygges opp)

16 Adverbialet kan bestå av: Adverb: Hun løp fort. Substantiv: De kommer fredag. Preposisjonsuttrykk: Jeg liker meg på Toten. Leddsetning: Du er klok fordi du er gammel.

17 Verbalet uttrykker: 1.Tid  hva som skjer  når det skjer Med adverbial kan vi gi mer nøyaktig tidsangivelse 2.Modale forhold Måten man forholder seg til handlingen på Eksempler: jeg må, vil, kan, bør, tør gå 3.Aktiv/passiv Eksempler: Arkitekten tegnet skolen. Skolen ble tegnet av arkitekten. (bli + perfektum partisipp) Skolen bygges av entrepenøren. (s-passiv)

18 Eksempel på analysetre

19 Setningsanalyse UTT = ytring cl = setning STA = setning S = subjekt P = verbal A = adverbial H = hode D = styring Od = direkte objekt Oi = indirekte objekt Of = foreløpig subjekt

20 Ordklasseanalyse n = substantiv v = verb g = frase prp = preposisjon art = artikkel adj = adjektiv conj = konjunksjon infm = infinitivsmerke intj = interjeksjon prop = egennavn

21 Grei-prosjektet (tekstlaboratoriet) Adressen til det danske VISL (Visual Syntax Interactive Learning) prosjektet: Og til tekstlaboratoriet ved UiO:


Laste ned ppt "Fra læreplanen i norsk: Innhald og mål for norskfaget: Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google