Selvskading ALNSF Fagkonferanse 2016 Christian Wangsnes, anestesisykepleier St.Olavs hospital.

Presentasjon om: "Selvskading ALNSF Fagkonferanse 2016 Christian Wangsnes, anestesisykepleier St.Olavs hospital."— Utskrift av presentasjonen:

1 Selvskading ALNSF Fagkonferanse 2016 Christian Wangsnes, anestesisykepleier St.Olavs hospital

2 Psyk. akuttpost ved St.Olav Hospital, avd. Østmarka Psykologspesialist Kåre Sivertsen Konst. overlege psykiatri Renate Holm Gundersen Psykolog Ann-Karin Hoff

3 Oversikt Definisjon Sterke følelser Barndom, trygg og utrygg Personlighetsforstyrrelse Selvskading som mestringsstrategi I møte med selvskaderen Terapi DBT

4 Selvskade definisjon «Selvskade er handlinger som innebærer at individet påfører seg selv skade og smerte uten at man har til hensikt å ta sitt eget liv. Selvskade er en handling mennesket bruker for å håndtere smertefulle eller overveldende tanker, følelser eller situasjoner. Ved å skade seg selv kan man føle seg bedre for en stund og være i stand til å mestre livet sitt». Thorsen 2006

5 Selvskade «Selvskading forstås som tilpasning, mestring, spenningsutløsning og forsøk på egenomsorg.» Moe og Ribe 2007

6 Sterke følelser De som skader seg blir ofte møtt med fordommer, avsky, avvisning og lite planlagt behandling Vi som hjelpere kan føle på meningsløshet, håpløshet, sinne, frustrasjon og fortvilelse i møte med selvskaderen

7 Sterke følelser Selvskaderen kan ha mye av de samme følelsene. De kan overføre sine følelser til hjelperne og derved få bekreftet sine egne oppfatninger om seg selv Samtidig kan hjelperen overføre sine egne følelser på pasienten, som kan forsterke pasientens eget selvhat

8 Barndom «Hvor godt rustet vi er til å møte psykisk smerte, er blant annet avhengig av hvordan vår smerte ble møtt da vi var små, hvordan våre omgivelser håndterte den» Moe og Ribe 2007 Vi er forskjellig fra fødselen av, noen mer robuste og andre har en større sårbarhet

9 Barndom Et spebarn kan ikke selv regulere ubehag og behag. Barnet er avhengig av at andre tar bort ubehaget. Når det er sultent gråter det og noen må gi det mat, når det er vått må noen skifte på

10 Trygg barndom Hvordan spebarnet/barnet blir møtt når det opplever ubehag påvirker den emosjonelle utviklingen både nevrofysiologisk og psykologisk

11 Trygg barndom - emosjonell utvikling Nevrofysiologisk: –Områder i hjernen som har med følelsesregulering å gjøre blir utviklet når barnet blir roet ned og barnets behov blir møtt. –Barn som blir roet ned får et «sterkere» reguleringssystem som tåler mer før følelsen av ubehag setter inn. Psykologisk –Når barnet har erfaringer med å være i gode relasjoner, dannes grunnlaget for et veltilpasset trygt forhold til seg selv og andre

12 Evnen til å trøste seg selv Ved hjelp av trøst fra nære gode omsorgspersoner, så lærer vi etter hvert måter å trøste oss selv på Barnet «imiterer» foreldrenes trøstende stemme Barnet får erfare at det er mulig å gjøre noe med vonde følelser og at de går over

13 Utrygg barndom. Intervju med kvinner som selvskader seg « Alle informantene har i barndommen opplevd smerte som ble uutholdelig for dem, som de ikke fikk hjelp til å verbalisere.» Moe og Ribe 2007

14 Utrygg barndom Mobbing Seksuelle overgrep Vold i familien(utrygghet) Psykisk syk forelder Rus i hjemmet Overlatt mye av tiden til selv

15 Utrygg barndom SelvskadingRus Spiseforstyrrelse Traume

16 Utrygg barndom «Fellestrekket for informantene/dem er at de ikke hadde kontroll over smerten som de ble utsatt for.» Moe og Ribe 2007 Barn/ungdom med lite handlekraft og påvirkningsevne på egen situasjon. «De måtte tåle» Ingen hjalp dem med å forstå og håndtere smerten

17 Utrygg barndom forts. Et barn som ikke har erfart trygge relasjoner, danner erfaringsbilder inne i seg som sier at det å være i en relasjon er vondt, ustabilt og utrygt «Stoler ikke andre mennesker»

18 Dårlig evne til å trøste seg selv Barn som sjelden opplever trøstende stemmer og fysisk omsorg, kan slite med utviklingen av adekvat egenomsorg. De blir reddere og mer hjelpeløse i møte med ubehaget

19 Dårlig evne til å trøste seg selv «Ubehag blir noe som påføres utenfra, og som forsvinner på en mystisk måte» Moe og Ribe 2007

20 Dårlig evne til å trøste seg selv Manglende evne til å forstå egne og andres følelser Manglede evne til å sette ord på følelser Manglende mentaliseringsevne og ved kriser så kollapser det helt Dårlige sosiale ferdigheter

21 Dårlig evne til å trøste seg selv Blir lettere «slått over ende» av en opplevd avvisning fra en annen «veggene» som er satt opp mellom godt og vondt faller lettere sammen og ubehag tar lettere overhånd Vanskeligere å ha et større perspektiv om at «selv om ting er vondt nå så går det over»

22 Dårlig evne til å trøste seg selv Mer altoppslukende smerte (svart/hvitt- tenkning) Vansker med å tenke «Selv om noen har såret meg så er verden god»

23 Dårlig evne til å trøste seg selv Vansker med å verbalisere smerte Ubehaget kommer kanskje brått og uventet og må vente passiv til det slipper taket

24 Dårlig mestringsstrategi «Informantene har fortalt om hvordan det å påføre seg selv smerte ble en effektiv handlemåte for å håndtere den skuffelsen, desperasjonen og smerten som ofte oppstod i kjølevannet av både gode og vonde møter med mennesker som de ønsker å knytte seg til.» Moe og Ribe 2007

25 « Det har mye med kontroll og ikke kontroll å gjøre. Av og til føler jeg at det eneste jeg kan kontrollere er selvskadingen» Moe og Ribe 2007

26 Personlighetsforstyrrelse psykisk lidelse preget av avvik i personlighetstrekk reaksjoner og atferd som er –annerledes enn det som er kulturelt forventet og akseptert –lite fleksible –ikke funksjonelle i mange situasjoner

27 Personlighetsforstyrrelse fører til betydelig ubehag for personen selv eller for hans/hennes sosiale miljø utvikler seg langsomt gjennom barndommen og viser seg sent i barndomsårene/ungdomstiden

28 F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse tendens til å handle impulsivt uten å tenke på konsekvensene stemningsleiet er uforutsigbart og svingende evne til å planlegge fremover kan være minimal

29 F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse forts. utbrudd med intenst sinne kan ofte føre til vold eller «atferdseksplosjoner» kan lett utløses dersom impulsive handlinger blir kritisert eller motarbeidet av andre (veldig sårbare for avvisning)

30 F60.3 Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse forts. tilbøyelighet til å bli involvert i intense og ustabile forhold kan føre til gjentatte følelsesmessige kriser desperate bestrebelser for ikke å bli forlatt, og serie av selvmordstrusler episoder med selvpåført skade

31 Ambivalens Vil ikke dø, klarer heller ikke å leve Å balansere på døden kan være en lettelse

32 Blodet Nettopp det å se blodet komme, understrekes av mange som skader seg selv De å se blodet renne ut har en forløsende effekt Konkretisering av det vonde som får utløp som man ikke har ord for

33 Såret «Nå trenger jeg andre» Vansker for å be andre om hjelp. Føler ikke at en er verd andres tid. Såret gjør det lettere for selvskaderen å be om hjelp Et sprikende sår krever at noen kommer inn og leger såret

34 Arrene Bærer budskap om psykisk smerte Synliggjør indre psykisk smerte som en ikke har ord for

35 Møte med selvskaderen Validering av personen: Vise forståelse, anerkjennelse, bekreftelse og aksept Ikke gå inn som terapeut! Nøytral, saklig Hverken negativ / avvisende /avsky eller overbeskyttende/trøstende «jeg skal ta vare på deg» Vanlig folkeskikk og høflighet Ref: Kåre Sivertsen.

36 Terapi Mange går i terapi i mange årevis for å lære seg å forstå egne følelser Sette ord på egne følelser Lære andre mer hensiktsmessige måter å regulere/håndtere vonde følelser på

37 Terapi Dialektisk atferdsterapi, DBT –Utviklet av Marsha M. Linehan, psykolog og selvskader Basal eksponeringsterapi, BET

38 Marsha M. Linehan KAS 2013 38

39 Behandlingsmoduler i DBT Individualtimer 1 t/u – prinsippbasert, målhierarkisk Ferdighetstrening 2 t/u - manualbasert –Mindfulness ferdigheter –Ferdigheter for å regulere følelser –Interpersonlige ferdigheter –Holde-ut-ferdigheter Telefonkonsultasjon 08-22 Teamkonsultasjon 2 t/u KAS 2013 39

40 Målhierarki i DBT Første fase – stabilitet og sikkerhet 1.Redusere selvskading/suicidatferd 2.Redusere terapiforstyrrende atferd 3.Redusere atferd som forstyrrer livskvalitet 4.Øke ferdigheter Andre fase – bearbeide livshendelser Tredje fase – arbeide fremover, mål i hverdagen Fjerde fase – skape et meningsfylt liv KAS 2013 40

41 Behandlingsmål under innleggelse Sammen med pas utarbeides en behandlingsplan over hva det skal jobbes med Fokus på hva som førte til innleggelse, jobbe med å unngå ny innleggelse og hva som må til for å greie å holde seg utskrevet Øve på Ferdigheter Bevisstgjøring på Kjedeanalyse Måling gjennom Dagbokskort KAS 2013 41

42 Take home message Selvskaderen Mangler evne til å forstå og sette ord på egne og andres følelser Har ikke lært gode måter å trøste seg selv på Har ikke lært normale gode mestringsstrategier I møte med selvskaderen Validere pasienten, vise forståelse for at du forstår at pas har det vanskelig Ikke terapi og trøst Normal høflighet og folkeskikk

43 Takk

44 Referanser Moe, A. og Ribe, K. (2007). Selvskadingens dynamikk. Oslo: Universitetsforlaget. Thorsen, G.-R. Bloch (2006). Selvskading og selvmord … ingen selvfølge. Suicidologi, 11, 1, 5-9. Øverland, S. (2006). Selvskading. En praktisk tilnærming. Bergen: Fagbokforlaget WHO ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser