Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvilke signaler overser vi når det gjelder korrupsjon

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvilke signaler overser vi når det gjelder korrupsjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lysbilde 1 Hvilke signaler overser vi når det gjelder korrupsjon. Ole Jørgen Klaussen Bærum kommunerevisjon

2 Lysbilde 2 Agenda : Hva er korrupsjon? Lovendring fra 2003 Gråsoner og utfordringer i offentlig sektor Finnes det noe fasitsvar? Målsetning : å skape bedre forståelse for økt fokus på en proaktiv revisjon med vekt på nye verktøy og operasjonell revisjon.

3 Lysbilde 3 Definisjon av korrupsjon: Korrupsjon er misbruk av makt i betrodde stillinger for privat gevinst". Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår en privat fordel eller belønning. Både den som gir og den som mottar en slik fordel eller belønning er korrupt.

4 Lysbilde 4

5 Lysbilde 5

6 Lysbilde 6 Eksempler på smøring og korrupsjon i offentlig sektor Oslo-skandalen(e) Vinmonopolet Romerike vannverk Lege/psykologattester Malerfirma i Bærum Forsvaret – Siemens saken Undervisningsbygg M.fl. Fellesnevner for de fleste saker er at : Revisjonen og/eller ledelsen har ikke oppdaget hva som foregår. Sakene blir kjent på grunn av ”varslere”.

7 Lysbilde 7 Ulike former for korrupsjon i offentlig sektor Bestikkelser Interessekonflikter hos lovgiver Interessekonflikter hos byråkraten Nepotisme Patronage Partifinansiering Partidisiplin Nepotisme: (av lat. nepos, datter- el. sønnesønn), begunstigelse av slekt og venner ved ansettelser o.l. Patronage: patronisere (av lat. patronus, beskytter, forsvarer), opptre beskyttende overfor.

8 Lysbilde 8 Kommunene er spesielt utsatt; hvorfor? Ingen synlige ”eiere” som har kontroll. Organisasjonen ikke spesielt opptatt av tillit og er lite markedsorientert. (har alltid kunder) Mangler etisk rammeverk, (eller om det finnes, ligger det dypt i en skuff) Store innkjøp av varer og tjenester Kompleks organisasjon med høy delegasjonsgrad hvor avgjørelser ofte blir delegert til lavt nivå, både på kontrakter, innkjøp, ansettelser m.m. Ikke stor nok kapasitet til å opponere mot ”faglige vurderinger”

9 Lysbilde 9 Risiko for korrupsjon øker når: Vide fullmakter, skjønnsmessige regler Nettobudsjettering Omtrentlig etterlevelse av reglene Manglende krav til åpenhet om viktige beslutninger Uklare ansvarsforhold Irregulære offentlige anskaffelser Innleide konsulenter som påvirker kjøp og kontrakter

10 Lysbilde 10 Risiko for korrupsjon, faresignaler: Nær kontakt med leverandører/entreprenører/relasjoner med uklart innhold og agenda. Deltakelse på betalte reiser, middager, eventuelt andre fordeler som fremstår som utilbørlige. Fakturaer som ikke synes å gjengi faktisk leveranse. Fortsatt engasjement på tross av mulig inhabilitet. Uforholdsmessig høy levestandard. Manglende samsvar mellom fakturautsteder og bankkontoinnehaver. Bruk av mellommenn.

11 Lysbilde 11 Lojalitets - nettverk (Det demokratiske dilemma)Kommuneansatte og politikere har både tydelige og mer usynlige dobbeltroller. (Det demokratiske dilemma) Nære forbindelser mellom kommunetopper og firmaer med oppdrag for kommunen. Tette bånd mellom etatssjefer og politikere. Kommuneansatte som gjør vennetjenester for naboer og slektninger eller andre i sosiale nettverk. Kommunale ledere som gjør kommunale innkjøp hos venner, familie, eller andre som gir fordeler privat. Det demokratiske dilemma oppstår når politisk valgte har private, og skjulte, incentiver bak sin politiske avgjørelse

12 Lysbilde 12 Private leverandører Bygger sosiale og/eller faglige nettverk Organiserer ”faglige nettverk” som egentlig er salgsmøter Skaper bindinger med hjelp av gaver Er opptatt av å skaffe ”rammeavtaler” Ønsker å etablere langsiktige samarbeid i ”partnerskap” Gir inntrykk av å ”ta vare på sine kunder”. Osv. De private leverandørene bruker mange virkemidler for å skaffe seg leveranser av varer og tjenester

13 Lysbilde 13 Innkjøper i privat næringsliv, IT-konsulenten gjør innkjøp av lisenser: 1.Opprette sak og etablere en ordre 2.Kartlegge og beskrive 1.HVA som skal kjøpes, 2.hvorfor, 3.fra hvem, 4.og til hvem/hvilket bruk 3.Søke godkjenning fra 1.overordnet, 2.fra bruker, intern og/eller ekstern kunde 3.Fra økonomi som har kontrollert at innkjøpet er økonomisk forsvarlig (skaffer profitt) og de godkjenner kjøpet 4.Ved oversendt faktura skal denne ha vedlegg med dokumentasjon fra 1.Bruker, intern og/eller ekstern kunde (leveransen er kvittert) 2.Økonomi, om at kjøpet er kontrollert, og at leveransen stemmer med ordre 3.Faktura oversendes med dokumentasjon til overordnet som videre oversender til prokurator (regnskap) for betaling. Dette er hentet fra et større IKT firma i Oslo. År 2008

14 Lysbilde 14 Innkjøper (IT-konsulent) i kommune, IKT avdeling i xxx kommune kjøper lisenser 1.Går til overordnet og sier ”vi bare må kjøpe dette, og prisen er bare sånn”. (faglig vurdering) 2.Gjør innkjøpet 3.Attesterer faktura, og oversender overordnet for anvisning. Dette er et realistisk eksempel hentet fra et intervju som ble foretatt i en forvaltningsrevisjon. År 2005

15 Lysbilde 15 ”Slik gjør vi det hos oss” Det etableres en holdning og kultur om hvordan man løser problemer. Lovverk og retningslinjer vil ikke bli fulgt Lojaliteten til kulturen kommer foran andre bestemmelser Et ansikt utad med gode retningslinjer og et ansikt innad hvor lojaliteten er sterk, og retningslinjene ikke blir fulgt. Noen eksempler: Noen kommuner har regler som sier at ”gaver inntil kr 500,- er greit”. Men er det greit ? For : hvor ofte? Og i hvilken forbindelse?

16 Lysbilde 16 Den offentlige hemmelighet De blir bestukket, på en eller annen måte De er redd maktpersoner, lojalitet til ledelse og/eller organisasjon De ser at andre henter ut fordeler, og venter på at det skal bli ”min tur”. De som er korrupte skaper lojalitetsnettverk innad og nedover/oppover i organisasjonen. Når noen ”tapper” en organisasjon for midler, kan mange vite om forholdet, men de velger å holde kjeft. Hvorfor? Noen eksempler:

17 Lysbilde 17 Revisors rolle Det vi kontrollerer og ikke kontrollerer Aktiviteter utenfor regnskapet blir ikke kontrollert fra revisor RS-240 dekker bare det blå området.

18 Lysbilde 18 Når oppstår det en gråsone? Det demokratiske dilemma Beslutningspersoner Ledere med instruksjonsmyndighet ”Edderkopper” med påvirkningskraft (interne lobbyister) Faglige saksbehandlere og rådgivere Andre som man rådfører seg med Eksterne lobbyister

19 Lysbilde 19 ”Ut på baksiden” Er beslutningsperson for det offentlige, og kan dermed hente ut fordeler fra leverandør i form av : –Gaver, eller direkte økonomiske fordeler –Sosiale og /eller andre fordeler –Det kan etablerer bindinger som gir mulighet for konkret svindel med kontrakter og leveranser etc. Når noen tapper ut penger på baksiden har revisor ikke innsyn. Det som skjer, er at noen skaffer seg private fordeler med utgangspunkt i den offentlige rolle, på den måten at :

20 Lysbilde 20 Bestikkelser og smøring Tradisjonelle gaver gjennom jobben, gjerne små, men ofte, og mange Fagseminarer og kurs med sosiale innslag Relasjoner med ”gode venner” som ringer og tar deg med ut på en øl osv. Private gaver ved private anledninger Innbyr til å være medlem i sosiale lukkede organisasjoner. (Eks. Odd Fellow) Gir forventning om fordeler ved en senere anledning.

21 Lysbilde 21 Gråsonen, handlingsrommet uten kontroll Gråsonen er handlingsrommet mellom organisasjoner hvor beslutningspersoner og/eller lobbyister kan samhandle Korrumperende virksomhet i gråsonen vil ikke kunne spores i regnskapene. Revisor er uten innsyn i gråsonen Bedriftsledelsen er uten innsyn i gråsonen KjøperLeverandør Gråsone Handlingsrom For korrupsjon

22 Lysbilde 22 Å ta kontroll på gråsonen Kjøper Leverandør Gråsone handlingsrom for korrupsjon Organisasjonens arbeid med etiske holdninger, og innføring av etiske regelverk har som incentiv å ta kontroll på, og gi innsyn i gråsonen. Åpenhet og informasjon slik at flere personer har innsyn i hva som skjer. Statistiske analyser og rapporteringer sikrer innsyn i gråsonen. Både kjøper og leverandør vil ha fordel av å kreve at den andre part har etiske regelverk og kontrollsystemer på plass Overlappende etiske regelverk og systemer reduserer risiko MEN DE MÅ ETTERLEVES, KONTROLLERES OG HA ÅPENHET

23 Lysbilde 23 Oppsummering Hvor går grensene ? Forvaltningslovverket setter noen grenser. Straffeloven sier at både tilbyder og mottaker er korrupt De etiske retningslinjene skal gjøre vedtak og handlinger troverdige Kan en handling være lovlig, men ikke troverdig?

24 Lysbilde 24 Revisjonsstandarder Sjekklister Revisjonsprogrammer Rutinekontroller Bilagskontroll Regnskap Reskontro Let på utsiden av regnskapene i det handlingsrommet som oppstår mellom leverandør og kunde Sjekk regelverk og etterlevelse Følg roller og sosiale nettverk Finn produktet og aktørene Følg cashflow Finn kulturen, holdninger og etikk kartlegg dokumentflyt og arbeidsmetoder Observer og resoner! Metodikk mot misligheter? Tradisjonell revisjonAlternative verktøy Reaktive verktøy. En medisin som ikke virker Proaktive verktøy og operasjonell revisjon

25 Lysbilde 25 ?

26 Lysbilde 26 Håndtere krisen Tema for neste møte? Krisen er et faktum, tapt tillit er et faktum. Hva nå? Aviser og media omtaler Den STORE Nyheten..

27 Lysbilde 27 Rødt lys: Penger (og tjenester/gjenstander som lett kan innløses i penger) Gaver med betingelser Gaver gitt i det skjulte Reiser der andre bedrifter dekker alle utgifter Deltakelse av ledsager før og i forbindelse med inngåelse av avtale Dekning av annet enn overnatting og normal bespisning over hotellregningen Reise over lange avstander

28 Lysbilde 28 : Gult lys, (gråsonen) : Personlige leilighetsgaver (for eksempel når en runder år) hvis invitert til feiring Lojalitetsbonuser til ansatt som privatperson Premier i konkurranser Takk for hjelpen-gaver av moderat verdi Dyre middager Faglige arrangementer der reise og opphold betales av andre Billetter til arrangementer (sport/kultur) som krever reise opphold Arrangementer der du er eneste eller en blant få inviterte

29 Lysbilde 29 (krever vurdering): Grønt lys (krever vurdering): Profilgaver av ubetydelig verdi. (kulepenn etc.) Lojalitetsbonus som har karakter av rabatt til selskapet Takk for hjelpen gaver av ubetydelig verdi (profilgave) Arbeidslunsj og middag. OBS! ingen tilgiftFaglige arrangementer der deltakers arbeidsgiver dekker reise og opphold. OBS! ingen tilgift Billetter og enkel bevertning til arrangementer som ikke krever reise/opphold Arrangementer der flere i samme situasjon deltar Moderat innkvartering på bedriftens eget gjestehus eller sted leid av verten for anledningen Deltakelse uten deltakeravgift på vertens egne faglige arrangementer Reisekostnader for foredragsholder.

30 Lysbilde 30 Er du i faresonen? Svar ja eller nei på følgende: Du handler med familie, venner eller "gamle kjente" Du inviterer eller inviteres til gratis arrangement eller reiser med ledsager Du får tilbud om noe du kan bruke privat Du tilbyr eller er tilbudt av en forretningsforbindelse en personlig fordel for å oppnå en avtale Du får et tilbud om noe personlig når du er i en innkjøps-, anbuds- eller forhandlingssituasjon Du mottar eller tilbyr en gave med betingelser Du mottar eller tilbyr arbeid eller materialer på en privat persons eiendom Du mottar eller tilbyr returprovisjon, såkalt kickback Hovedspørsmål: Kan din handlinger i dag, være presentert på første side i avisen i morgen?

31 Lysbilde 31 Kontrollspørsmål: Er du i tvil? Still spørsmålene: Kan en tredjepart bli skadelidende? Ville noen andre fått kontrakten, tillatelsen eller en annen fordel om vi ikke hadde betalt? Ønsker mottaker hemmelighold av ytelsen? Hvorfor? Er betalingen ulovlig eller i strid med interne regler? Tåler den ikke dagens lys? Hva er formålet med gaven? Er du i en tilbuds-, kjøps-/forhandlingssituasjon? Personlig - eller til selskapet? Forventes gjenytelse? Betydelig - eller ubetydelig verdi? Gis gaven skjult eller åpent? Leveres den hjem eller på jobben? Er gaven gitt til mange eller bare til en? Hvor ofte? Hva er formålet med invitasjonen? Er faglig innhold av tilstrekkelig kvalitet og relevans? Inviteres du i full åpenhet?

32 Lysbilde 32 Smøretur eller faglig nytte? Har du opplevd følgende? 1.Du får eller gir kostbare reiser, opphold og arrangementer med lite faglig innhold, der andre enn egen bedrift dekker utgiftene 2.Du reiser på kurs/seminar hvor det faglige innholdet er minimalisert og hvor incentivet tydelig er å skape sosiale bindinger mellom kunde og tilbyder, og egen bedrift dekker utgiftene. 3.Du tilbyr eller tilbys seksuelle tjenester 4.Du inviterer eller blir invitert til private anledninger (privat hytte, bryllup) 5.Du tilbyr eller mottar billetter til sports- og kulturarrangementer 6.Du spanderer eller blir påspandert dyre måltider 7.Du gir eller mottar kontantutbetaling uten avregning og dokumentasjon 8.Du får eller gir dekning av annet enn normale oppholdsutgifter over hotellregningen 9.Du får eller gir dekning av private utgifter 10.Du får en ”påmeldingsgave” (tilgift) av vesentlig verdi privat, når du melder deg på et seminar? Hovedspørsmål: Hva er (bør være) ditt hoved-incentiv for å reise på kurs, tur etc?

33 Lysbilde 33 Har det skjedd at du inviteres, eller gis en gave: 1.Kan en tredjepart bli skadelidende? Ville noen andre fått kontrakten, tillatelsen eller en annen fordel om vi ikke hadde betalt? 2.Ønsker mottaker hemmelighold av ytelsen? Hvorfor? 3.Er betalingen ulovlig eller i strid med interne regler? Tåler den ikke dagens lys? 4.Hva er formålet med gaven? 5.Er du i en tilbuds-/forhandlingssituasjon? 6.Personlig - eller til selskapet? 7.Forventes gjenytelse? 8.Betydelig - eller ubetydelig verdi? 9.Gis gaven skjult eller åpent? 10.Leveres den hjem eller på jobben? 11.Er gaven gitt til mange eller bare til en? 12.Hvor ofte? 13.Hva er formålet med invitasjonen? 14.Er faglig innhold av tilstrekkelig kvalitet og relevans? 15.Inviteres du i full åpenhet? Er du selvkritisk til din egen situasjon og de avgjørelser du tar?

34 Lysbilde 34 Lovbestemmelser som rammer korrupsjon (straffeloven) § 276 a. (jf. § 276 b) For korrupsjon straffes den som a)For seg eller andre krever, mottar eller akspepterer et tilbud om en utilbørlig fordel i anledning stilling, verv eller oppdrag eller b)Gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel i andledning av stilling, verv eller oppdrag Tilføyd ved lov 4 juli 2003 nr. 79. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet. Straffen for påvirkningshandel er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.

35 Lysbilde 35 § 276b. Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Medvirkning straffes på samme måte. Ved avgjørelsen av om korrupsjonen er grov skal det blant annet legges vekt på om handlingen er forøvd av eller overfor en offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling, verv eller oppdrag, om den har gitt betydelig økonomisk fordel, om det forelå risiko for betydelig skade av økonomisk eller annen art, eller om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap. Tilføyd ved lov 4 juli 2003 nr. 79.

36 Lysbilde 36 § 276c. For påvirkningshandel straffes den som For påvirkningshandel straffes den som a)For seg eller andre krever, mottar eller aksepterer et tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag eller b)Gir eller tilbyr noen en utilbørlig fordel for å påvirke utføringen av stilling, verv eller oppdrag. Tilføyd ved lov 4 juli 2003 nr. 79. Med stilling, verv eller oppdrag i første ledd menes også stilling, verv eller oppdrag i utlandet. Straffen for påvirkningshandel er bøter eller fengsel inntil 3 år. Medvirkning straffes på samme måte.


Laste ned ppt "Hvilke signaler overser vi når det gjelder korrupsjon"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google