Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.

Presentasjon om: "Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF

2 Agenda Angst og depresjon etter hjerneslag: Forekomst Diagnostikk Behandling Konklusjon

3 Angst og depresjon ved hjerneslag To av de mest oversette symptomene ved hjerneslag??

4 Utredning av slagsymptomer Motoriske utfall: SSS, NIHSS Synlige kognitive utfall (afasi, apraksi, agnosi, neglekt etc): MMS, afasi- og apraksitester ”Usynlige” kognitive utfall: utvidet kognitiv testing som f.eks AMPS, tester på eksekutiv funksjon, Trandex etc Angst og depresjon: diagnostikken ofte mer tilfeldig?

5 Forekomst Depresjon: 10 - 40 % Angst: 20 - 30 % I uselekterte slagpopulasjoner: forekomst ukjent

6 Metode-problemer Hvem har utført scoring? –Psykolog/psykiater –Slagsykepleier eller slaglege (geriater, nevrolog, indremedisiner, fysikalsk medisiner, allmenmedisiner) Når er scoring utført? –Akuttfase –Rehabiliteringsfase Hvilke inklusjonskriterier? –Alder –Nevrologisk utfall: afasi, innsikt etc –Demens

7 Metode-problemer Hvilke diagnostiske hjelpemidler er benyttet? Overlapping mellom forskjellige emosjonelle symptomer: –Angst-depresjon-krisereaksjon Overlapping mellom emosjonelle symptomer og kognitive utfall –Trøtthet/passivitet/tap av interesse - frontal skadelokalisasjon

8 Hvorfor identifisere emosjonelle symptomer? Depresjon og angst påvirker livskvaliteten: –Pasientens personlige ubehag og lidelse –Pårørendes stress Depresjon påvirker prognosen: –Økt nevrologisk handikap (Pohjasvaara 1998, Wade 1987) –Økt kognitiv svikt (Kauhanen 1999, Spalletta 2002) –Økt dødelighet (Morris 1993) Somatisk sykelighet Suicid

9 Depresjon Kan debutere i akuttfase eller i løpet av det første året Relatert til skadelokalisasjon?? –Venstre hemisfære (Robinson 1984, Åstrøm 1993) –Særlig dypt i frontallappen –Særlig i tidlig fase –Tilbakevist (Carson 2000)

10 Depresjon i følge DSM-IV 1.Nedstemthet 2.Tap av interesse/livsglede 3.Vekt-/apetittendring 4.Søvnvansker 5.Agitasjon/retardasjon 6.Trøtthet 7.Nedsatt opplevelse av egenverdi 8.Konsentrasjonsproblem 9.Tanker på død/selvmord Major depression: Minst 1 av de 2 kardinalsymptomene Pluss ytterligere symptomer, totalt 5 Minor depression: Minst 1 av de 2 kardinalsymptomene Pluss ytterligere symptomer, totalt 1-4

11 Angst Mindre studert enn depresjon - underdiagnostisert hos eldre generelt? (Sable 2001) Høy komorbiditet med depresjon Relasjon til skadelokalisasjon? (Åstrøm 1993) –Venstre hemisfære når samtidig depresjon –Høyre hemisfære når angst foreligger isolert Nedsatt mestring og tilbaketrekking (Gillespie 1997)

12 Diagnostiske hjelpemidler MADRS: depresjon, evt angst HADS: depresjon og angst GDS: depresjon Livskvalitetsmåling: gir inntrykk av pasientens totale situasjon Egen (evt pårørendes)-rapportering Problem: afasi, innsikt, MCI, demens

13 Behandling av angst og depresjon Ikke-farmakologisk behandling: Psykoterapi Kognitiv adferdsterapi (Hibbard 1990) Familieterapi (Oradei 1974) Slagskole med informasjon om betydning av fysisk aktivitet og fritidsaktiviteter Få og små studier (uten kontrollgrupper) - sprikende resultater

14 Behandling av angst og depresjon Farmakologisk behandling: Tricykliske antidepressiva (TCA): –God effekt på angst/depresjon i flere studier (Robinson 1984) –Ofte uegnede pga antikolinerge bivirkninger Selektiv Serotonin Reopptakshemmer (SSRI) og Serotonin Noradrenalin Reopptakshemmer (SNRI): –Trend mot god effekt på angst/depresjon i flere studier (Rampello 2004, Andersen 1994) –Veltolererte hos eldre generelt –Effekt på blodplatene med økt risiko for mageblødning?

15 Har behandlingen effekt på prognosen? Overlevelse: TCA og SSRI øker overlevelsen signifikant hos slagpasienter med depresjon (Robinson 2000) –61 % i live i behandlingsgruppen (n=69) mot 34 % i placebogruppen (n=35) etter 9 år

16 Har behandlingen effekt på prognosen? ADL funksjon: –Flere studier viser signifikant effekt av TCA og SSRI i behandlingsgruppen (målt ved Barthel ADL index) (Chemerinski 2001, Gainotti 2001) Kognitiv funksjon: –Positiv, men ikke-signifikant effekt av TCA og SSRI i behandlingsgruppen (målt ved MMS) (Andersen 1996, Robinson 2000, Kimura 2000)

17 Konklusjon Angst og depresjon etter hjerneslag er vanlige, og påvirker pasientens prognose negativt Behandling med SSRI er effektiv, og bedrer prognosen Mer forskning er nødvendig, særlig intervensjonsstudier i forhold til: –Antidepressiv behandling –Vaskulær risikofaktorintervensjon