Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Smerte hos sykehjemspasienter Karin Torvik Førstelektor og PhD stipendiat NTNU/Høgskolen i Nord Trøndelag.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Smerte hos sykehjemspasienter Karin Torvik Førstelektor og PhD stipendiat NTNU/Høgskolen i Nord Trøndelag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Smerte hos sykehjemspasienter Karin Torvik Førstelektor og PhD stipendiat NTNU/Høgskolen i Nord Trøndelag

2 Definisjon på smerte l”En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevskade, eller beskrevet som slik skade” ( International Association for the Study of Pain ( IASP)) l “Smerte er det som den personen som opplever den, sier den er, og den eksisterer når den personen som opplever den, sier den gjør det” ( McCaffery og Beebe 1996)

3 Forekomst av smerte hos eldre lGenerelle befolkning – 33% over 60 år rapporterte kroniske smerter (Rustøen mfl 2005) lHjemmeboende eldre fra 75 til 99 år – ca. 50% (Borglin 2005) lSykehjemspopulasjon – 27.8 – 86.5% (McClean & Higginbotham 2002, Horgas mfl 2009, Reynolds mfl 2008, Fox mfl 1999)

4 Smerte prevalensstudier på sykehjem i Norge lKartlegging av 290 pasienter fordelt på 10 sykehjemsavdelinger. Sykepleierne kartla pasientenes smerteproblem. lSmerteproblematikk – 136 (47%) lKronisk smerte – 85 (29%) lAkutte smerter - 29 (10%) lSmerter som lar seg vanskelig kontrollere- 38 (13%) lIkke utredet/udiagnostisert smerter- 19 (7%) (Hofsteh og Norvoll 2003)

5 Smerte prevalensstudier på sykehjem i Norge l157 pasienter på sykehjem i Bergen (65+ år) l109 pasienter kunne besvare om de hadde hatt smerte i løpet av siste uke, 56 svarte bekreftende (51.5 %) lSykepleierne rapporterte smerte hyppigere for pasienter som kunne selvrapportere smerte, enn for pasienter som ikke kunne selvrapportere smerte (Nygaard og Jarland, 2005)

6 Smerte prevalensstudier på sykehjem i Norge lPasienter som kunne selvrapportere smerte – ingen assosiasjon mellom smerterelaterte diagnoser og smerter no/smerter siste uke lPasienter som av sykepleierne ble oppfattet til å ha smerte hadde oftere en smerterelatert diagnose enn pasienter som ikke ble oppfattet å ha smerte (62% vs 38%, p=0.002) (Nygaard og Jarland, 2005)

7 Kartlegging av smerte lSmerte som 5 vitale tegn hos sykehjemspasienter (Maloney mfl 2005) lHelsepersonell rapporterer ikke smerte hos eldre fordi de tror at smerte er noe som hører til det å bli eldre (Miaskowski 2000) lLite systematisk smertekartlegging og dokumentering av smerte i sykehjem lEldre kan bruke andre ord til å beskrive smerte enn yngre (Miaskowski 2000)

8 Viktig å kartlegge lSyn lHørsel lKognitiv funksjon lSpør om vedkommende har smerte lSmerte ”her og nå” lKvaliteten på smertekartleggingen er avgjørende for smertebehandlingen

9 Smertekartlegging lUtredning – årsak til smerten lSmertemønster lSmertekvalitet lSmertelokalisasjon lSmertens påvirkning på dagliglivets funksjoner

10

11

12 Ansikt smerte skala

13

14 Smerteobservasjon l2 skjema er oversatt til norsk og prøvd ut på norske sykehjemspasienter lDoloplus-2 lChecklist of Nonverbal Pain Indicators (CNPI) l1 nytt norsk skjema (Bettina Husebø) lMobilization – Observation – Behavior – Intensity – Dementia Pain Scale (MOBID-2)

15 DOLOPLUS - 2 lFransk skjema, observasjonsbasert, måle kroniske smerter hos barn. lBaser på observasjoner av pasientadferd i 10 ulike situasjoner som kan avsløre smerte lAdferden er klassifisert i 3 ulike grupper som dekker den somatiske, psykomotoriske og psykososiale reaksjon på smerte

16 Somatiske reaksjoner 1. Klager på smerter  Ingen klager 0  Klager bare ved forespørsel/kontakt/undersøkelse 1  Spontane klager av og til 2  Vedvarende klager 3 2. Smertelindrende hvilestillinger  Benytter ingen smertelindrende hvilestillinger 0  Unngår av og til enkelte hvilestillinger 1  Benytter vedvarende og effektive smertelindrende stillinger 2  Stadige virkningsløse posisjonsskift 3 3. Beskytter smertefulle områder  Ingen beskyttelse 0  Beskytter seg, men tillater stell/undersøkelse 1  Beskyttelse som hindrer stell/undersøkelse 2  Beskytter seg også i fravær av kontakt 3

17 Somatiske reaksjoner 4. Ansiktsuttrykk  Normalt ansiktsuttrykk 0  Ansiktsuttrykk som uttrykker smerte ved forespørsel/kontakt/undersøkelse 1  Ansiktsuttrykk som uttrykker smerte spontant 2  Vedvarende klager 3 5. Søvn  Normal søvn 0  Problemer med innsovning 1  Hyppige oppvåkninger (urolig søvn) 2  Søvnløshet som påvirker våken tilstand 3

18 Psykomotorisk reaksjon 6. Stell og/eller påkledning  Aktivitet/bevegelighet er uendret (normalt) 0  Aktivitet/bevegelighet er litt hemmet, men lar seg gjennomføre 1  Aktivitet/bevegelighet er betydelig hemmet (vanskelig å gjennomføre) 2  Umulig, pasienten motsetter seg ethvert forsøk 3 7. Forflytning  Forflytter seg som vanlig 0  Lett redusert (unngår enkelte bevegelser, begrenset gå –radius) 1  Sterkt redusert (selv med hjelp er forflytning vanskelig) 2  Forflytning er umulig, pasienten lar seg ikke overtale 3

19 Psykososiale reaksjoner 8. Kommunikasjon  Normal kommunikasjon 0  Intensivert kommunikasjon, søker oppmerksomhet på uvanlig måte 1  Redusert kommunikasjon (vil være alene) 2  Fravær eller avvisning av all kommunikasjon 3 9. Sosial aktivitet  Normal deltakelse i aktivitet (måltider, tilstelninger osv) 0  Deltar i aktiviteter, men kun etter overtalelser 1  Nekter av og til å delta i aktiviteter 2  Avstår fra all sosial aktivitet Adferdsproblemer  Normal adferd 0  Gjentatte adferdsproblemer 1  Permanente adferdsproblemer i kontakt med andre 2  Permanente adferdsproblemer (selv uten eksternstimuli/kontakt) 3

20 CNPI (Checklist of Nonverbal Pain Indicators) lRegistrering av smerte hos eldre med kognitiv svikt med lårhalsbrudd i den akutte fasen lVerbale klager lAnsiktsgrimaser lKlamrer lUro lGnir eller masserer det affiserte område lHøylydte klager

21

22

23 Smerte og livskvalitet hos sykehjemspasienter lKarin Torvik, Høgskolen i Oslo/NTNU lTone Rustøen, Høgskolen i Oslo lStein Kaasa, NTNU lØyvind Kirkevold, Nasjonalt kompetansesentret for Aldring og Helse

24 Sykehjem i Midt Norge lStratifisering lFylke (3 strata, Møre og Romsdal, Sør Trøndelag og Nord Trøndelag) lBy/Land (I hver av de tre fylkene) lTrekke 1 tilfeldig sykehjem fra hvert av de seks strata

25 Selvrapporterende vs ikke selvrapporterende l80 % av sykehjemspasienter i Norge har redusert kognitiv funksjon lMMSE ble brukt som screening instrument for å skille selv rapporterende og ikke selvrapporterende pasienter lDe som var i stand til å besvare MMSE ble satt i gruppen selvrapporterende pasienter.

26 Selvrapportering lMMS skåring lDemografiske variabler (kjønn, alder, utdanning, sivil status) lBarthel Index (ADL funksjon) lSykdommer lForskreven medisin

27 Ikke selvrapporterende lDemografiske variabler (kjønn, alder, utdanning, sivil status) lBarthel Index (ADL funksjon) lSykdommer lForskreven medisin

28 Smertekartlegging lSelvrapportering –Verbal skala lIkke selvrapportering Observasjonsbasert skjema (Proxy måling) –DOLOPLUS-2

29 Utvalget i studien l307 pasienter, alder over 64 år, registrert på 7 sykehjem l93 pasienter ikke med i studien pga: –ville ikke være med (n= 41) –pårørende nektet på vegne av pasienten (n=50) –hadde vært på sykehjemmet mindre enn1uke (n=1) –pasient var døende (n=1)

30 Kjønn og alder Antall% Menn Kvinner Alder Mean og median Et alders-spenn fra 86 (SD 7)/ til 102 år

31 Kognitiv funksj on (MMSE) Antall % Kognitiv intakt (MMS skår 24-30) Mild nedsatt (MMS skår 18-23) Moderat nedsatt (MMS skår 10-17) Sterkt nedsatt (MMS skår 0-9) Ukjent 12 9

32 Funksjonsnivå (Barthel index) Selv rapport n % Proxy rapport n % Høy avhengighet (ADL skår <5) Medium avhengighet (ADL skår 5-8) Lav/medium avhengighet (ADL skår 9-12) Lav avhengighet (ADL skår >12) Ukjent 14 (11) 32 (25) 37 (29) 45 (35) 30 (35) 16 (19) 22 (26) 14 (16) 4 (5)

33 Smerter nå, selvrapporterende Antall% Smerter nå Mild smerte Moderat smerte Sterk smerte Ingen smerte

34 Forskrevet faste smertelindrende medikamenter, selvrapporterende pasienter Ikke Smerte N % Smerte N % Ingen medikamenter Ikke opioider Svake opioider Sterke opioider Andre 43 (68) 16 (25) 4 (6) 18 (28) 26 (40) 8 (12) 11 (17) 2 (3)

35 Proxymåling, ansatte - Doloplus-2 (n=77) Antall% Skår under 5 Skår 5 eller mer Har pasienten smerte? Smerte Ingen smerte Vet ikke

36 Proxymåling, ansatte - Doloplus-2 (n=77) Doloplus-2 skår Sykepleiers vurdering ”Ingen smerte” (n = 15) ”Smerte” (n = 40) ”Vet ikke” (n = 22) n (%) < 5 (”ingen smerte”) 11 (73.3)4 (10.0)10 (45.5) > 5 (”smerte”) 4 (26.7)36 (90.0)12 (54.5)

37 Faktorer relatert til smerte, selvrapporterende pasienter, multivariat, Forware Stepwise, cut off p Smerte OR(95% CI) Alder (65 til 102 år) Kjønn (mann vs kvinne) Forskrevet smertestillende (WHO stige 0-3) Diagnoser forbundet med smerte (ja vs nei) Barthel Index (20-0) MMS (0-30) NS (2.26, 9.28) NS (1.02, 1.24)

38 Faktorer relatert til smerte (ikke selvrapporterende pasienter) Smerte OR(95% CI) Alder (65 til 102 år) Kjønn (mann vs kvinne) Forskrevet smertestillende (WHO stige 0-3) Diagnoser forbundet med smerte (ja vs nei) Barthel Index (20-0) MMS (30 – 0) NS

39 Oppsummering lOver halvparten av pasientene i norske sykehjem har smerter til enhver tid lFaste smertestillende medikamenter og kognitiv funksjon var faktorer som hadde sammenheng med smerte hos pasienter som kunne selvrapporter smerte l18 (28%) av pasientene som rapporterte smerte fikk ingen faste smertelindrende medikamenter

40 Oppsummering lVi fant ingen faktorer som var forbundet med smerte hos gruppen som ikke kunne selvrapportere smerte l20 (38%) av de pasienter som ble proxy vurdert til å ha smerte fikk ingen faste smertelindrende medikamenter lKlinisk vurdering må alltid brukes i tillegg til observasjonsbasert smertekartleggingsskjema lPrøvemedisinering


Laste ned ppt "Smerte hos sykehjemspasienter Karin Torvik Førstelektor og PhD stipendiat NTNU/Høgskolen i Nord Trøndelag."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google