Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya 2011-2012 I et vannforskriftsperspektiv.

Presentasjon om: "Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya 2011-2012 I et vannforskriftsperspektiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya 2011-2012 I et vannforskriftsperspektiv

2 STAVANGER KOMMUNE Bakgrunn for undersøkelsen ■ Miljøundersøkelser av fjordområdene rundt Stavangerhalvøya siden 1960-tallet. De to forrige undersøkelse var 1995 og 2001/2002 ■ Formål: følge utvikling i vannkvalitet i hovedresipienter for utslipp av avløp ■ Avløpsutslipp: Største del av avløpsmengdene på Stavangerhalvøya går til Sentral Renseanlegget Nord-Jæren (IVAR) på Randaberg, med utslipp til Håsteinsfjorden ■ Kommunene og IVAR har dessuten direkteutslipp, nødoverløp og regnvannsoverløp på avløpsnettet

3 STAVANGER KOMMUNE Undersøkelsen 2001/2002 ■ Utslippstillatelse av 2000: Fylkesmannen setter nye krav til undersøkelse av avløpsvirksomhetenes påvirkning på resipientene ■ Undersøkelse 2001/2002: Stavanger kommune, Sandnes kommune og IVAR felles anbudsprosess, resultater presentert i 3 ulike rapporter ■ Parametre 2001: hydrografi (SD, temp og saltinnhold) og vannkjemiske parametre (næringssalter, kl a, O2 i bunnvann). Hafrsfjord org matr, miljøgifter og bunnfauna i bunn undersøkt i tillegg ■ Resultater vurdert etter SFTs klassifiseringsveileder for miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann ■ 5 prøver sommer, 5 prøver vinter

4 STAVANGER KOMMUNE Undersøkelsen 2011/2012 ■ Oppstartsmøte august 2010 ■ Stavanger kommune, Sandnes kommune, IVAR og Jæren Vannområde ■ Sandnes kommunes innkjøpsavdeling bidro med anbudsdokument, basert på tidligere anbud ■ Korrigering av prøvetakingsprogram - vurdere program i forhold til Vannforskriftens krav ved klassifisering av vannforekomster

5 STAVANGER KOMMUNE Krav etter Vannforskriften ■ Etter innføring av Vannforskriften ble det stilt nye krav i forbindelse med klassifisering av tilstand og overvåking av resipienter ■ Per 2011 fantes det to veiledere for vannundersøkelser etter Vannforskriften; klassifiseringsveilederen og overvåkingsveilederen. ■ I 2011 var ikke alle forekomster klassifisert, så vi valgte å følge klassifiseringsveilederen ■ I overvåkingsveilederen legges det opp til et mye høyere antall prøvetakingsdyp og prøvetakingsfrekvens ■ Økologisk tilstand: Økologiske/biologiske parametre, som - planteplankton, bunnfauna, makroalger i tillegg til fysiske/kjemiske parametre som tidligere. ■ Kjemisk tilstand: miljøgifter i vann, sediment og biota (strandsnegl og tang).

6 STAVANGER KOMMUNE Ref.Parametere Antall stasjoner/prøve punkter pr. stasjon Frekvens (ggr/år) Totalt antall prøver 1. Fysisk.kjemiske kvalitetselementer 1 Næringssalter Tot-P, fosfat, Tot-N, nitrat+nitritt 18/4 12 864 Siktedyp 18 Saltholdighet - sonde Temperatur - sonde Oksygen – sonde 18 Oksygen – Winkler 18/1216 2. Biologisk kvalitetselementer 2.1PlanteplanktonKl. a18/17126 2.2 Makroalger og makroinvertebrater Artsammensetning og dekningsgrad (ISO FDIS 19493) 1 2 Semikvantitative strandsoneund. 2/1 Sublittorale undersøkelser Nedre voksegrense 2.3Makroinvertebrater, bløtbunn Fire parallelle prøver/stasjon (ISO 16665) 8/18 3. Prioriterte stoffer 3.1VannprøverBlandprøve 0-20 m2714 3.2Sediment Minst 3 replikater/stasjon +TOC og kornstørrelse 181 3.3BiotaStrandsnegl og tang515 Tabell Stavanger. Oversikt over totalt antall prøver som inngår i forespørselen

7 STAVANGER KOMMUNE

8 ■ Revidert prøvetakingsprogram ble sendt Fylkesmannen for godkjenning ■ Resultater skulle legges inn i Vannmiljø ■ Opsjon på ny undersøkelse 6 år etter, med samme vilkår ■ Ikke mulighet for alternative tilbud, eller å gi tilbud på deler av oppdraget ■ Tildelingskriterier: pris 50 %, kvalitet/forslag til gjennomføring 50 %

9 STAVANGER KOMMUNE Vurdering av pris

10 STAVANGER KOMMUNE Vurdering av kvalitet 1. Fysisk- kjemiske parametre 2.1 Plante- plankton 2.2 Makroalger og makroinvert. hardbunn 2.3 Makroinvertebrater bløtbunn3.1 Vannprøver3.2 Sediment3.3 BiotaSUM Tilbyder 1 Tilbyder 2 Tilbyder 3 Tilbyder 4

11 STAVANGER KOMMUNE Konkurransegrunnlag klart ■ Konkurransegrunnlaget ble lagt ut på Doffin ■ Spørsmål som kom inn vedr. grunnlaget ble sendt Sandnes kommune v/Innkjøp på e-post, og så videresendt samtlige som hadde bidratt til utarbeidelse av dokumentet. Sammen ble vi enige om et svar, som ble sendt alle som hadde meldt sin interesse i Doffin ■ Ved gjennomgang av de 4 innkomne anbudene, ble oppgaver fordelt i prosjektgruppen; vurdering av oppgaveforståelse/kvalitet, vurdering av pris og vurdering av cv’er og erfaring (kvalifikasjonskrav- minst 3 tilsvarende oppdrag). Alle vurderinger ble siden sammenstilt og oppdrag tildelt til den økonomisk mest fordelaktige

12 STAVANGER KOMMUNE Hvorfor samarbeide? ■ Deltakerne får gjennomført mer overvåking for mindre midler ■ Får se resultater i en større sammenheng, vannforekomstene krysser også gjerne kommunegrenser ■ Kunnskapsdeling