Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

 Forpliktelser og utfordringer  Den livsviktige leken  Hvordan virker hjernen?  Toleransevinduet  Minner, eller miner?  Følelsesregulering  Språk/emosjonelt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: " Forpliktelser og utfordringer  Den livsviktige leken  Hvordan virker hjernen?  Toleransevinduet  Minner, eller miner?  Følelsesregulering  Språk/emosjonelt."— Utskrift av presentasjonen:

1  Forpliktelser og utfordringer  Den livsviktige leken  Hvordan virker hjernen?  Toleransevinduet  Minner, eller miner?  Følelsesregulering  Språk/emosjonelt ordforråd  Overlevelsesstrategier.  Veier videre

2 Skulpturen LOVE, av Alexander Milov, Burning Man festival, Nevada https://youtu.be/apzXGEbZht0

3 ”Mobberøtter”. Illustrasjon av Monica Ilni Strandbakke

4 Mulige utfordringer Utdanningsnivå, foreldre /ansatte Organisert foreldregruppe (FUB) Generelt rettighetsfokus Økt byråkrati og politisering Generell kunnskaps- og kompetansemangel Samarbeidsrelaterte tverrfaglige utfordringer Ekskluderende begrepsbruk Økt informasjonstilgang +/- Den etiske fordring

5 « Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det kan også være så skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke.» (Løgstrup 1999, s.37)

6 «Et krenket og slått barn, blir alltid på vakt, blir redd verden, redd for andre, tar avstand. Et barn som har fått kjærlighet og trygghet, vil utforske verden og våger nærhet til andre. Arbeidet vårt består i å endre grunnstemningen i hjernen. Vi kan bygge den om. Å gi mennesker overdoser av det de ikke har fått, og la dem erfare det de aldri har erfart, virker helende.» Albæk og Steinkopf, RVTS.

7

8 https://www.youtube.com/watch?v=Sz5IJJj4t6c

9 https://www.youtube.com/watch?v=ugC4EdmsKWc

10

11

12

13

14

15

16 Den Livsviktige Leken

17 ” Vi ser på lek som bortkastet tid, og i beste fall uviktig tidsbruk. Interessant nok er det absolutt ingen forskningsmessig begrunnelse for dette, faktisk forteller forskningen oss det motsatte: Lek, eller lekenhet, er livsnødvendig for barns hjerneutvikling, og avgjørende for voksnes mulighet til endring.” Heine Steinkopf, psykologspesialist, RVTS.

18 Hva kan vi gjøre ? – Hjelpere er ofte seriøse og opptatt av å gjøre en god jobb, men mange er redde for kritikk dersom ikke hjelpen er ordentlig og har preg av akademisk forankring. Lek har ofte vært sett på som noe som man gjør innimellom, noe man kan tillate seg for å ha en pause innimellom det “ordentlige” og seriøse. Det som nå er spennende, er at vi har god, akademisk forankring for å leke, både med voksne og barn. Det gjør at hjelpere trenger å ta et blikk på seg selv: Hvilket forhold har jeg til lek? Blir jeg skamfull over å bli “grepet i lek”? Kan jeg hjelpe traumatiserte mennesker bedre ved selv å bli mer “leken”?

19

20

21 Stikkord for både barn og voksne – er mangel på kontroll. I Traumeguiden beskrives traumatiske minner bl.a. på følgende måte: (RVTS, Traumeguide, 2013, s. 3)  De lagres ofte annerledes enn «hverdagsminner» i hjernen.  Traumeminner er kodet språkløst i følelser, fornemmelser, inntrykk og bilder.  Traumeminner er derfor sjeldent umiddelbart tilgjengelig for samtale, forklaring eller sammenhengsforståelse.  Traumeminner utløses av ytre sanseinntrykk (som syn, lyd, lukt, berøring) eller av barnets egne følelser og tanker.  Det er viktig å vite at traumeminner kan være særdeles overveldende og intense, og ofte ha karakter av en «reell» gjenopplevelse av en smertefull hendelse (flashbacks). 1.Trygghet 2.Relasjon 3.Følelsesregulering(affektregulering)

22 https://youtu.be/AmLGgliaV7w Fra bekymring til handling

23

24

25  Når bli motet ditt utfordret?  Hvor godt kjenner du deg selv? ”Gå aller først til dine egne erfaringer og din egen omsorgshistorie. Let alltid i eget erfaringsgrunnlag – både det personlige og det profesjonelle – når potensielle problemstillinger og utfordringer skal drøftes. Det er ikke bare for barnet at mange ulike faktorer spiller inn, det gjelder oss selv også.” (Hansen, 2014, s.35) - Setter vi inn tiltak for å regulere atferden? (voksnes behov) - Eller, setter vi inn tiltak for å lindre barnets smerte? (barnets behov)

26

27 Emosjonelt ordforråd: For å trene opp vårt emosjonelle ordforråd kan vi sette opp en liste over alle følelsene vi kjenner til. Når vi har gjort det, sorterer vi dem i tre grupper: 1.Gode følelser 2.Vonde følelser 3.Nøytrale følelser Hvordan håndterer du følelser som er ubehagelige eller vonde, skuffelse, skam, håpløshet, apati, redsel, sinne? (Melvold og Stubsjøen 2014, s.62)

28

29 Profesjonelles /bekjentes overlevelsesstrategier:  Overidentifisering Vi tillegger andre våre egne følelser, egenskaper og holdninger.  Bagatellisering Vi distanserer oss fra barnets sårbarhet. Beskytter oss selv, glemmer barnets behov.  Drømmeløsninger Vi legger planer som baserer seg på håp og tro, og ikke på den reelle situasjonen.  Problemforflytning – eller såkalte fluktløsninger. Vi kaller problemet noe annet, så vi får en følelse av å ha gjort noe.  Reduksjon av kompleksiteten Vi tror at modeller kan løse problemene. En avgrenset modell tar ingen på alvor!  Projisering av utilstrekkelighet – Vi skyver problemet over på andre.  Distansering og ansvarsfraskrivelse Vi trekker oss tilbake i selvforsvar, både følelsesmessig og fysisk. (Killén 2012, s )

30


Laste ned ppt " Forpliktelser og utfordringer  Den livsviktige leken  Hvordan virker hjernen?  Toleransevinduet  Minner, eller miner?  Følelsesregulering  Språk/emosjonelt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google