Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Genetiske bindevevssykdommer Thy Thy Vanem 1, Odd Geiran 1, Kirsten Krohg-Sørensen 1, Benedicte Paus 2, Cecilie Røe 3, Svend Rand-Hendriksen 4 1 Thoraxkirurgisk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Genetiske bindevevssykdommer Thy Thy Vanem 1, Odd Geiran 1, Kirsten Krohg-Sørensen 1, Benedicte Paus 2, Cecilie Røe 3, Svend Rand-Hendriksen 4 1 Thoraxkirurgisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Genetiske bindevevssykdommer Thy Thy Vanem 1, Odd Geiran 1, Kirsten Krohg-Sørensen 1, Benedicte Paus 2, Cecilie Røe 3, Svend Rand-Hendriksen 4 1 Thoraxkirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) 2 Avdeling for medisinsk genetikk, OUS 3 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, OUS 4 TRS, kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus Høstmøtet

2 Todelt 1: Norsk studie om Marfans syndrom del 2: 10 års etterundersøkelse 2: Fra Marfans syndrom til genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi 2

3 Spørsmål Hvorfor trenger en fysikalsk medisiner å kjenne til Marfans syndrom og andre genetiske bindevevssykdommer? 3

4 Bakgrunn Regionale avdelinger for fysikalsk medisin og rehabilitering: Utredning av generalisert hypermobilitet Noen har genetisk bindevevssykdom (Hereditary Connective Tissue Disorders, HCTD) Noen HCTD er potensielt farlige tilstander Samlet utgjør de en ikke ubetydelig gruppe Ofte hypermobilitet ved Marfans syndrom (MFS) 4

5 Marfans syndrom Mutasjon i FBN1 Manifesteres i ulike organsystemer: – dura mater – øye – hjerte/kar – skjelett – hud og hinner – lunger 5

6 Norsk studie om Marfans syndrom Hensikt: Beskrive mortalitet, morbiditet og utvikling av organpatologi Metode: Tverrsnittsundersøkelse av pasienter vurdert for samme diagnose for 10 år siden – Intervju – Klinisk undersøkelse – spesielt av skjelett og hud – Undersøkelser av øyne – Ekkokardiografi – MR-undersøkelser: Hjerte/kar, dura mater – CT-undersøkelser: Columna, thorax og hofter – Ny sekvensering av arvemateriale hos personer hvor mutasjon ikke var funnet tidligere – Funksjon, smerte, angst, depresjon og helserelatert livskvalitet egenrapporteres – Kartlegge oppfølging i spesialisthelsetjenesten 6

7 Norsk studie om Marfans syndrom Del 1 ( ): – 105 voksne med antatt MFS, gjenomsnittsalder 39 år, 64% kvinner, undersøkt for alle organer Materiale del 2 ( ): – 17 er døde. Artikkel: Dødsårsaker, overlevelse – 88 gjenlevende invitert til 10 års oppfølging – 62 personer takket ja (70%) – Ialt redegjøres for 79 av 105 personer (75%) – 60 har gjennomgått de samme undersøkelsene som for 10 år siden, 2 til skal undersøkes 7

8 Foreløpige resultater: – 10 % er henvist til aortakirurgi som følge av den nye studien – 7 % er henvist til undersøkelser grunnet utilstrekkelig oppfølging – Det er progresjon av funn i de fleste organsystemer – Øynene viser stabile forhold – 47% har fått påvist progresjon av eller har nyoppstått aortapatologi – Pasientene rapporterer om betydelig grad av funksjonssvikt, smerte og tretthet – Pasientene er opptatt av livskvalitet og funksjon 8

9 Diskusjon og konklusjon: Organmanifestasjoner og funksjonstap ved MFS progredierer med alder Flerspesialisert og tverrfaglig oppfølging er nødvendig Mange får ikke nødvendig og anbefalt oppfølging Kardio-vaskulær kirurgi er nødvendig for å øke levealder DNA-undersøkelse (sekvensering) er nødvendig for diagnostikk og differensialdiagnostikk Fysikalsk medisin og rehabilitering er viktig: – for å reise mistanke om diagnosen – for hjelp til «å leve med» diagnosen – for behandling av muskel- og skjelettplager 9

10 Fra MFS til genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi Personer med genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi ofte først diagnostisert etter disseksjon eller ruptur av arterie eller et organ Mange: Plager fra bevegelsesapparatet Noen: Misdannelser, feilstillinger eller karakteristiske radiologiske funn 10

11 Marfans syndrom - utvikling siden Marfans syndrom (diffus sky) Marfans syndrom FBN1 Marfanliknende tilstander TAAD (Thoracic Aortic Aneurism and Dissection) (Mange gener) Ectopia lentis s. Tortuous artery s. Sphrintzen-Goldberg s. Weil Marchesani s. FBN1 CCA/Beals syndrom FBN2 Vaskulær EDS COL3A1 Loeys-Dietz syndrom Loeys-Dietz 1 TGFBR1 Loeys-Dietz 2 TGFBR2 Loeys-Dietz 3 SMAD3 Loeys-Dietz 4 TGFB2 Loeys-Dietz 5 TGFB3

12 For tiden 34 gener som kan gi arteriesykdom Se: Her ligger også henvisningsskjema for DNA undersøkelser 12

13 Hva bør gi mistanke om HCTD? (de viktigste øverst) Familiehistorie Patologi i arterier (aneurisme, disseksjon, tortuositet) Organruptur (livmor, (tykk)tarm) Løse linser Dural ectasi Brystkassedeformitet Klumpfot Protrusio acetabuli Pneumothorax Gjennomsiktig hud med synlig venetegning Økt strekkbarhet av hud Hypermobilitet av ledd Bred eller todelt drøvel 13

14 Disseksjon 14

15 Løs linse 15

16 Dural ectasi 16

17 Protrusio acetabuli 17

18 Diskusjon og konklusjon Differensialdiagnostikk mellom hypermobilitetssyndrom, genetiske bindevevssykdommer med normal livslengde og genetiske bindevevssykdommer med arteriepatologi er vanskelig Noen må få ideen og starte den diagnostiske prosessen Målet er å avklare diagnose – der det er mulig 18

19 Spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering kan få mistanke om genetisk bindevevssykdom med mulig arteriepatologi kan starte den diagnostiske prosessen! 19

20 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Genetiske bindevevssykdommer Thy Thy Vanem 1, Odd Geiran 1, Kirsten Krohg-Sørensen 1, Benedicte Paus 2, Cecilie Røe 3, Svend Rand-Hendriksen 4 1 Thoraxkirurgisk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google