SPRÅKHISTORIE 1900-TALLET. HVA HAR SKJEDD FØR DETTE? Hanseatene fra 1200-tallet: Alle nordiske språk proppfulle av nedertysk, nesten umulig å lage setninger.

Presentasjon om: "SPRÅKHISTORIE 1900-TALLET. HVA HAR SKJEDD FØR DETTE? Hanseatene fra 1200-tallet: Alle nordiske språk proppfulle av nedertysk, nesten umulig å lage setninger."— Utskrift av presentasjonen:

1 SPRÅKHISTORIE 1900-TALLET

2 HVA HAR SKJEDD FØR DETTE? Hanseatene fra 1200-tallet: Alle nordiske språk proppfulle av nedertysk, nesten umulig å lage setninger uten låneord eller ordlagingselementer. Ordlagingselementer: - an-, be-, for- - -aktig, -bar, - else, -het, -inne, -maker

3 HISTORISKE FAKTA Svartedauden 1349: redusert befolkning (mer enn halvert) Kalmarunionen 1387: Den norske kongeætten døde ut, union med Sverige og Danmark 1450: unionen Danmark/Norge «400-årsnatten» fram til 1814 Ikke bare politisk og økonomisk nedgang for Norge. Det gamle språket forsvant; de som hadde båret opp den norske skriftkulturen, adelen og kirken, dukket under. 1500-tallet: bunnen nådd, fra da av oppgang. Trelast, bergverksdrift, eget norsk borgerskap en forutsetning for ønske om frigjøring fra Danmark.

4 SKRIFTSPRÅKET Skriftspråket gradvis erstattet av dansk. - 1350: norrønt skriftspråk - 1500: dansk dominerende - 1600: dansk enerådende. Norge er en dansk provins * Felles konge og administrasjon → DANSK *Adelen inngiftet med utenlandsk → SKRIFT- *Borgerskapet, danske røtter, utd. i København → SPRÅK

5 Reformasjonen 1536: Bibelen og katekismen på dansk → Reformasjonen s tyrket det danske skriftspråket i Norge, motsatt av andre land der morsmålet styrket. 1736: Kongen, Kristian 6., bestemte at alle som vokste opp i kongeriket Danmark/Norge skulle konfirmeres. Etter hvert også innført allmueskole.

6 TALESPRÅKET * Hvordan utviklet dialektene seg? Språket forandres hele tiden, utviklingen tar ulik retning i ulike deler av landet = dialektforskjeller I løpet av 1500-tallet har de norske dialektene fått den form de har i dag.

7 SPRÅKHISTORIE 1900→ Bakgrunn: - Unionsoppløsningen 1905 - Endret samfunnsstruktur * industrialisering * urbanisering * arbeiderklassen blir en politisk maktfaktor

8 LANDSMAAL VS RIKSMAAL Årsaker : - geografisk skille - klassemotsetninger - politiske partier Hovedlinjer: - 1900-1940: «Ett norsk skriftspråk?» →RIKSMÅL (H, Riksmålsforbundet 1909) →SAMNORSK (Ap) →LANDSMÅL (V, Noregs mållag 1906) - 1940-1970: «Samlingslinja blir brutt» - 1970 - : «Mot vår egen tid……»

9 REFORM 1907 1901 OG 1910 Basert på «dannet dagligtale» i byene Markerer brudd med dansk → fornorsking b,d,g →p, t, k Enkel konsonant→dobbel: bukk, hugg arme→armer, hoppede→hoppet Ikke konsekvent ________________________ SAMNORSK: i praksis en tilnærming, men ikke noe bevisst samnorsktanke bak 1901: modernisering kastade→kasta Nyere former av en del ord: Braud→brød deil→del + små forbokstaver i substantiv 1910: ytterligere modernisering hestarne→hestane Frjosa→frysa RIGSMAALLANDSMAAL

10 REFORM 1917 « DET FØRSTE STEGET PÅ SAMLINGSVEIEN » Basert på «dannede dagligtale», MEN valgfrie folkemålsformer Flere ord med harde konsonanter Hunkjønn: kua og geita = flere a-endinger Pret.: kasta/kastet Norske ordformer: snø, bru.. (valgfritt) Diftonger: stein /s ten æ →e: mænd→menn Oppmyking av «Aasen- normalen» Valgfritt å skrive: boka/boki jenter/jentor ________________________ Begge : aa erstattes av å Innfløkt språkstrid, strid også innad i leirene på begge sider. ________________________ SAMNORSK: begge målformer revidert samtidig, prøve å redusere avstanden ml dem. RIKSMÅLLANDSMÅL

11 1929 RIKSMÅL BOKMÅL Målformene ikke reviderte, LANDSMÅL NYNORSK bare et navnebytte

12 1930 SPRÅKLOVEN alle statsansatte skal bruke begge målformer

13 REFORM 1938 NYTT: for første gang ble f olkemålsformer valgt som grunnlag for skriftlig bokmål Forts. av 1917 Mange «folkelige» former som valgfrie i 1917, nå hovedformer: boka for boken mig/dig/sig→meg/deg/seg a-ending naturord i hunkjønn: høna, øksa, bjørka Flere ditfonger: stein, reip øi →øy Klammeformer innført Obligatorisk: fram, nå,etter, snø, språk, sju, tjue Reaksjoner: mange kraftig provoserte, mektige kretser sterkt i mot Forts av 1917 Gamle hovedformer blir nå klammeformer: boka for boki Reaksjoner: mange nye skolekretser over til nynorsk. Dette sukret pillen for kritikerne _______________________ SAMNORSK: «Det store spranget» i samlingsarbeidet BOKMÅLNYNORSK

14 1940-1945 REFORM 1941: «… et høinorsk høvisk mål» - bygde på 1938-reformen, men strengere. - Variant av ettspråksstrategien, mange konservative former inn, kuttet ned på valgfrie former - Stor motstand; sabotert av lærere, forlag, skoler osv *Nynorsk fikk sin stilling svekket under krigen, enda mindre brukt i det offentlige

15 1950-ÅRENE REAKSJON PÅ 1938……………… 1952: Riksmålsforbundet- egen ordliste, 1938 ikke fulgt – skriver sne, efter, frem, sten, boken, jenten Foreldreaksjonen mot samnorsk - 1952: 100 000 underskrifter - 1953: retteaksjoner, bokbål 1951: ny tellemåte: ti først: trettien, åttito 1952: OL i Oslo, men det har ikke noe med saken å gjøre…… BOKMÅL

16 1952 BOKMÅLNYNORSK NORSK SPRÅKNEMND Repr. for begge målformer Formålsparagraf: «…fremja tilnærminga mellom dei to skriftspråka på norsk folkemåls grunn» Boikottet av riksmålssiden, med bl.a Arnulf Øverland «samnorsk» blir et skjellsord «Den faktiske språkbruken skal styre rettskrivingen, ikke myndighetene»

17 1959 Landslaget for språklig samling Ap fjerner «samnorsk» fra partiprogrammet

18 1959 = LÆREBOKNORMALEN Færre «samnorskformer» (etter kritikken fra riksmålssiden» → flere sideformer: Trøtt (trett) Mjøl (mel) → radikale former blir til hovedformer Videre på veien mot tilnærming, flere fellesformer BOKMÅLNYNORSK

19 1972 NORSK SPRÅKRÅD 38 medlemmer fra ulike målorganisasjoner «gi myndighetene råd…» «gi råd og rettledning til allmennheten…» Foreslår endringer i språket – Stortinget vedtar endringene Språknytt

20 1974 Lov om at alle lærebøker skal komme samtidig på begge målformer, og til samme pris

21 1980 Språkloven – stadfester 1938-reformen (og 1885) Fra nå går det oppover med nynorsk som skolemål Årsak? – oppvurdering av den regionale og lokale kulturen, og man la vekt på den nære sammenhengen mellom språk og identitet.

22 1981 Motstanden mot samnorsk får gjennomslag: «Dannet talemål» kan igjen være grunnlag for skriftmålet En rekke tradisjonelle former likestilt med hovedformer: - Frem, bro, sen, mel tillatt - -en-ending tillatt i alle hunkjønnsord: vidden, jenten, boken - -ene likestilt med –a i flertall intetkjønn: husene/husa MEN fortsatt heter det bare snø, etter, språk, nå, stein…. Større valgfrihet! _________________ SAMNORSK: Er «samnorsktanken» død? BOKMÅL

23 2002-2005 2002: Samnorsktanken erklært død. 2003: Norsk språkråd omdannet til et nasjonalt kompetansesenter for det norske språk. → skal stramme inn regler for å verne om det norske språk. 2005: SPRÅKRÅDET blir opprettet = nytt statlig organ som skal gi råd i forhold til norsk bokmål og nynorsk i offentlige institusjoner.

24 2005 Mange lite brukte former ut av ordlistene, tradisjonelle former inn Skillet mellom hovedformer og sideformer forsvinner; kun hovedformer. Opprettholder systemet med hovedformer og sideformer Ingen store endringer Ønske om å forenkle språket BOKMÅLNYNORSK

25 I DAG «fornorsking» ? importord, og norvagisering av disse. lånord Fremmed påvirkning Kulturdepartementet har via Språkrådet satt i gang en revisjon av nynorsk: «Rettskrivingsnemda 2011-12» - klammeformer skal vekk - Lage en norm som er tydelig og enkel, samtidig ta hensyn til tradisjon - →skal være klar med nye ordlister til skolestart 2012 BOKMÅLNYNORSK

26 Fra 1. august 2012 gjelder ny nynorskrettskriving. Hva er nytt? Sjekk sprakradet.nosprakradet.no Reform 2012