Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk språkutvikling de siste 100 år 1900-2005 Sigrun Eckhoff mars 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk språkutvikling de siste 100 år 1900-2005 Sigrun Eckhoff mars 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk språkutvikling de siste 100 år Sigrun Eckhoff mars 2010

2 Norge  1905 – ut av union med Sverige  Utvikling av storindustri  – folk flyttet til byene  Sterk arbeiderbevegelse  økonomisk krise  Arbeidsledighet  Langvarige arbeidskonflikter  2. verdenskrig  Gjenoppbygging

3 Språket  2 offisielle skriftspråk 1. Landsmål (senere nynorsk) 2. Det alminnelige bogsprog/Riksmaal (senere bokmål)  Landsmålet fikk sin første offisielle rettskriving i 1901  1907 – sidemålsstil innført i gymnaset  Sterk vekst for landsmålet. (I 1909 brukte 1300 skolekretser landsmål)

4 6 reformer  Vi deler inn språkutviklingen i 6 reformer:  1907  1917  1938  1959  1981  2005

5  Språksituasjonen i Norge var preget av språkregulering og stavingsreformer på hele 1900-tallet.  Drivkraften bak reformene var først og fremst å forene de to skriftspråkene til ett språk.

6 Samnorsktanken  Samnorsktanken var en stor og dristig idé, og den betydde mye for bokmålets overgang fra danske til norske former.  Perioden var preget av konflikter rundt reformene.

7

8 1907-reformen  Reformen representerer et endelig brudd med dansk, og tok hensyn til talespråket til overklassen i byene.  - Reformen slo igjennom, og det ble en stor seier for fornorskingstanken.  - Det ble en mer allmenn aksept av de endringene som ble vedtatt for bokmålet i 1907, (enn av de som fulgte senere i 1917 og 1938.)

9 endringer  - Eksempel på endringer: 1. Harde konsonanter i stedet for bløte: blød =bløt, gade = gate, løb = løp 2. Noen valgfrie former 3. Endringer i formverket, spesielt flertallsformene, eks. Heste = Hester, kastede = kastet

10 reformen  - Denne reformen tok utgangspunkt i et felles skriftspråk, norsk talemål skulle være normgrunnlaget. Komiteen som jobbet med språknormering tok for seg både riksmål og landsmål. Riksmål skulle radikaliseres, og landsmål modereres.  Reformen hadde gått ut over ”den dannede dagligtale”, konservative språkfolk mislikte reformen i  Reformen virket til en viss grad mot sin hensikt

11 Eksempler på endringer 1917 Riksmål - obligatorisk 1. Det ble innført nye stedsnavn, Kristiania = Oslo (1925) Hitteren= Hitra 2. Diftong i flere dyrenavn (get = geit), 3. Obligatoriske endringer i flertall ble: -er – ene (Bakkene, ikke bakkerne, eplene, visene) 4. Aa = å, (Sirevaag ble Sirevåg) 5. Infinitivsmerke At= å på begge mål

12 1917 – nye riksmålsformer forts. 1. Harde konsonanter ble mer gjennomført: tillid= tillit, bog=bok 2. Mer konsekvent bruk av dobbel konsonant i utlyd: tørr, bekk, rygg, takk 3. Innføring av ll og nn når norrønt og landsmål hadde slike: fuld=full, mand=mann 4. Særnorske ord: ku, molte, kje

13 1917 – valgfrie former  Flere valgfrie former ble vedtatt. Dette ga radikale og konservative former. 1. A-endinger i hunkjønnsord kunne valgfritt være bygda eller bygden, 2. Valgfrie former, radikale eller konservative.(Bru/bro, tru/tro, golvgulv),

14 1917 – endringer på landsmål obligatorisk 1. Vokalendringer: næpe= nepe, styvel=støvel, burt=bort, orsak=årsak 2. Fjernet stum d i en del ord: breid=brei, lid= li, heid=hei 3. Fjernet r foran n i en del substantiv: båtarne=båtene, bygderne=bygdene

15 Valgfrie former landsmål Svake hunkjønnsord kunne ha –e eller –a, dvs ei vise/ei visa

16 Nynorsk og bokmål  1929 : Stortinget vedtok nynorsk og bokmål for landsmål og riksmål/dansk-norsk.  I 1930-årene hadde Ap, V og Bondepartiet flertal. De ville ha sammenslåing av språkene. Nynorsken gikk fram. Mer tilnærming var ønsket. Hensynet til dialektene skulle veie tungt.

17

18 1938 – grundig reform  1938-reformen  - Dette var en grundig reform som kjennetegnes av rettskrivning.  - Bakgrunnen for rettskrivningsreformen var at mange gjennom 20-årene følte at reformen av 1917 var halvgjort arbeid.  - I 1938 gikk en videre med sikte på språkforening, slagordet var ”ett norsk språk på norsk folkemåls grunn”.  - På grunn av mange grammatiske endringer vakte reformen voldsom motstand.

19 1938: Endringer i bokmål  Hunkjønnskategorien ble fast etablert med -a som artikkel, dels valgfritt, dels obligatorisk.  Intetkjønn flertall ble behandlet på samme måte, men færre ord fikk her -a obligatorisk. Sideformer/klammeformer ble også innført, diftong ble obligatorisk i enkelte ord.

20 1938-endringer, bokmål, spesifisert 1. Hovedformer og sideformer innført 2. Flere diftonger: stein 3. Enda flere harde konsonanter: skip, vitenskap 4. Flere –a: barna, beina, dyra 5. Mig, dig sig ble til meg, deg, seg.

21 Endringer på nynorsk Vokaler i,y,u skiftes med e,ø,o: millom=mellom, myrk=mørk, upp=opp 2. Bestemt form entall i hokjønnsord fikk –a: sola, gata, (soli ble godtatt som sideform) 3. Samme for inkjekjønnsord: husa (men husi lovlig sideform) 4. Samme med verb: funne hovedform (funni lovlig sideform)

22 Nynorsk i framgang  På 2 år gikk 900 flere skolekretser over til nynorsk særlig i Nord-Norge og Trøndelag ( )  På denne tid bruker 29.5% nynorsk i Norge, og steg til 34.1% i 1944

23 Endringer 1938  - Reformen innførte hovedformer, jamstilte former og sidestilte former. I preteritum av svake verb som tradisjonelt hadde -et, ble -a innført som obligatorisk i en gruppe ord, og gjort valgfri ved siden av -et i alle andre verb i denne klassen.  Hoppet --- Hoppa

24 Norsk etter 2. verdenskrig  - Under 2. verdenskrig var man opptatt av andre ting, men det ulmet under overflaten.  - I de første etterkrigsårene kom det skolebøker for alle fag med rettskrivning.  - Regjeringen var klar over at noe måtte gjøres etter all misnøye hos folket.

25 Språkstrid  åra ble tiåret med den heftigste språkstrid i historien!  - Myndighetene ønsket derfor å få en språkform i lærebøkene som ikke i den grad irriterte store deler av folket.

26 Norsk språknemd 1951  Norsk språknemd ble opprettet Den skulle ha ansvaret for normeringen av språket foruten å drive vanlig språkrøkt.  30 medlemmer, 15 fra hver ”leir”.  Det som fra departementets side var tenkt som et tiltak for å dempe språkstriden, fikk den stikk motsatte virkning.

27 1951 – ny tellemåte  Stortinget vedtok at man skulle si: tjueen, tjueto, ikke en-ogtyve, to-ogtyve.  Mye motstand også mot dette, og begge tellemåter lever fortsatt side om side i 2010.

28 Bokbål  Foreldre reagerte mot de radikale rettskrivningsformene ved å samle skolebøker og lage bokbål utenfor Stortinget…De samlet underskrifter mot samnorsk. (Foreldreforeningen mot samnorsk fikk økonomisk støtte fra konservative aviser). De protesterte mot Ap som ville ha samnorsk.  De nektet sine barn å skrive slik som staten krevde, rettet skolebøkene. De moderate formene vant terreng.

29 Økende motstand mot radikalisering og tilnærming 2. Forfattere mot tilnærming: ”Et korstog mot sproglapskausen” – Arnulf Øverland, Andre Bjerke, Sigurd Hoel  Foreldreaksjon mot samnorsk – resultat: konservative former gjeninnføres,  Oslo gjorde om på vedtak om rettskriving  Nynorsk-popularitet synker sakte

30

31 Språkråd  Læreboknormalen førte til en språkform midt mellom konservativt og radikalt bokmål/nynorsk.  I 1964 ble Vogt-komiteen opprettet, den skulle ta opp alle sider ved språket og språkbruken.  Språknemnda ble avskaffet, og et nytt språkorgan med navnet Norsk språkråd ble opprettet i De ville heller ha et råd som skulle foreta seg noe aktivt for å føre de to språkene nærmere hverandre.

32 Norsk språkråd  Tok over for Norsk Språknemnd i 1972  Ansvar for både nynorsk og bokmål  Verne om kulturarv – skriftspråk og talemål – Nyord, avløserord – Importord  Ble Språkrådet i 2005  Kjønnsord  Norvagisering

33 Språkrådets arbeid  - Språkrådet gikk straks i gang med å revidere bokmålets rettskrivning.  - Tre grammatiske kategorier hadde vært sentrale i 50-årenes språkstrid: hunkjønnsbøyningen, intetkjønn flertall og preteritum av svake verb.

34 Likestillingsformer  1970  Ønsker å likestille kjønnene  Bruk av kjønnsnøytrale ord  Formann – forkvinne? ->leder  -erske, -inne  Person…  Embetsmann ->embetsperson

35 Moderasjon  Bokmålsseksjonen i rådet vedtok i april 1972 at elevene ikke skulle få feil for å bruke tradisjonelle former, for eksempel gaten, dyrene, bygget istedenfor gata, dyra, bygde (som var obligatoriske etter 1938). Endringsforslagene ble behandlet i Stortinget i 1981.

36 1981  Kun bokmålsreform – skulle rette seg etter ”det dannede talemålet” i samtiden  Brudd med tilnærmingspolitikk  Gamle sideformer ble sidestilt igjen – eks. mel, bro, frem ble OK.  Lov med -en-endelser også i hunkjønnsord: eks. jenten

37 Eksempler på endringer 1981:  Sterke verb som historisk hadde au i bokmål preteritum, får isteden øy, for eksempel brøyt og skøyt vsa. brøt og skjøt (braut og skaut går ut av bokmål).  En del svake verb får omregulering av endelsene -a, -et og -de/-te.  Tallordet syv blir godkjent igjen (men ikke tyve og tredve  ).

38  Fra siste del av 1990-åra har det igjen foregått systematisk arbeid med rettskrivningen.

39 2005 -reformen  I 2005 ble det bestemt at nynorsk og bokmål skal være adskilte språk.  Et viktig formål med reformen i 2005 har vært å innskrenke antallet valgfrie former og fjerne lite brukte former for å gjøre rettskrivningen enklere.

40 Ungdom og språk  Muntlig utvikling blant ungdom  Sammenfall av –kj lyden og sj-lyden  Allerede i 1940 ble det merket at dette kunne være et problem for 2.klassinger i Osloskolen, men utviklingen har gått mye fortere de siste år.  Sammenblandingen skjer i alle de store byene i Norge: Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand.

41

42 Vanskelige lyder?  Artikulasjonsmessig ligger lydene nær hverandre – blandes lett  Få språk skiller mellom disse lydene  Innvandrere klarer ikke å skille (kebabnorsk)  Noe av det siste som kommer i barns språkutvikling  Kj-lyden forekommer i få ord – blir sårbar, sj-lyden vinner – kino/sjino kjede/skjede  Byfenomen – særlig blant ungdom – markerer gruppetilhørighet  Klarer ungdom å høre forskjellen?

43 Å verne om språket  Avløse importord: – Motemolo – Eks. Catwalk – Idemyldring – Brainstorm  Norvagisering: – Importord får norsk skrivemåte – Juice -> jus – 2005-reform – Service -> sørvis

44 NÅ:  I motsetning til målet om samling -> to forskjellige skriftspråk  Radikalt bokmål er som tilnærmet talemål  Nynorsk har blitt mer likt bokmål – skal skilles mer igjen  Språkrådet har skapt større bevissthet om å verne språk  Engelsk og teknologisk påvirkning  Dansken visket bort  Striden ga økt kunnskap om norsk språk

45 2008: Kraftig oppsving av dialekt  SMS: Mye dialekt, forkortelser, symboler, særlig brukt av jenter. Symboler gjør ting mer personlig, knytter sammen.  SMS: Man varierer språket etter hvem man skriver til, sosiolekt eller dialekt. SMS fra barn er 8 år gamle – MYE dialekt og fonologisk skrivemåte  FJESBOK: (Årets ord 2007) mindre dialekt – de som skriver er fra års alder  (Kilde ”Språkteigen” )

46 Hvor går norsk språk??  Viktig at ungdom er språkbevisst  Viktig å ikke bruke for mange engelske ord innblandet i norsk  Viktig å lære små barn korrekt norsk  Viktig å LESE litteratur og aviser

47 Kilder  Almenningen, Olaf mfl Språk og samfunn gjennom tusen år. Universitetsforlaget  Lomheim, Sylfest Språkreisa. Damm forlag.  Dahl, Berit Helene mfl Grip teksten. vg3, Aschehoug,  Eckhoff, Sigrun (red) Norskprotokollen. 3aab TVS  Kolberg Jansson, Benthe mfl Tema. vg3, Samlaget  Røskeland, Marianne mfl Panorama. vg3, Gyldendal,

48


Laste ned ppt "Norsk språkutvikling de siste 100 år 1900-2005 Sigrun Eckhoff mars 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google