WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!

Presentasjon om: "WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!"— Utskrift av presentasjonen:

1 WWF-Norges syn på havbruksnæringen Karoline Andaur WWF Norge 11 Februar 2010 Sats på torsk!

2 WWF (World Wide Fund for Nature) Global organisasjon med 5 millioner medlemmer, i Norge siden 1971, nå ca 12 000 medlemmer. WWF er vitenskaplig basert og politisk uavhengig. Miljøbistand er hoveddelen av vårt arbeid og vi jobber med kystbefolkning over hele verden for å sikre ressursgrunnlaget i havet. WWF jobber med klima, skogbruk, fiskerier og naturforvaltning i tradisjonell forstand. WWF jobber også direkte med næringsaktører, multinasjonale selskaper, sertifiseringsordninger og internasjonal handel.

3 WWF er ingen motstander av fiskeoppdrett Beste forvaltningspraksis Beskytte verdifulle og sårbare områder og arter Begrense næringens økologiske fotavtrykk

4 Hva er WWF sin jobb? Vårt syn: Oppdrettsnæringen er ikke gode nok på miljø – ikke en bærekraftig industri i dag – derfor må vi pushe dere til å bli bedre! Norge eksporterer store mengder sjømat ut i verden – WWF vil sørge for at den sjømaten har minimale effekter på miljøet. Oppdrettsnæringen må ta sitt ansvar for å minimere sine miljøpåvirkninger – kan dette gjøres i dialog med naturvernorganisasjoner eller må det skje gjennom reguleringer? Oppdrettsindustrien har mulighet til å ligge i forkant når det kommer til miljø – føre-var prinsippet er viktig. WWFs jobb er å ta vare på Norges unike naturmangfold

5 Naturmangfoldåret 2010 FNs naturmangfold år bør være et viktig år for oppdrettsnæringen Dette er året hvor næringen kan vise den er fremtidsrettet ved å forplikte seg til å ikke true naturmangfoldet i Norge og resten av verden Ta ansvar og ikke vær en trussel for våre sårbare villfisk bestander Forplikt dere til å ikke bruke rødlistede arter eller overfiskede bestander i fiskefôret Krev kun fiskefôr fra bærekraftige kilder Bli med på å bidra til å stoppe tapet av naturmangfoldet vårt!

6 Miljøeffekter av oppdrett Rømming - genetisk påvirkning på de ville fiskebestander Torskeoppdrett – forbud mot gyting i mærdene Spredning av sykdommer og parasitter til villfisk Utslipp av næringsstoffer – hva er påvirkningene på det lokale økosystemet Nasjonale fjorder for villaks og vill torsk – beskytter sårbare villfiskbestander Forbruket av marint råstoff til fôret – hvilken fisk går inn og andre råstoffer

7 Endringer i praksis og regelverk

8 Torskeoppdrettsfrie områder Gjennomføringen av torskeoppdrettsfri områder der de viktigste torskebestandene gyter må skje umiddelbart – det må gjennomføres en ordentlig kartlegging av hvor disse områdene her - I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser til oppdrett av torsk. - Ved ny kunnskap bør det vurderes om andre områder bør få tilsvarende begrensninger. - Eksisterende oppdrett i de utsatte områdene bør få strenge restriksjoner eller fjernes helt. Det er viktig å få kunnskap om normalsituasjonen i havet og i oppdrettsanlegg før torskeoppdrett brer seg, slik at det blir mulig å måle eventuelle effekter av torskeoppdrett.

9 Miljøhensyn må fremdeles få økt prioritert i forvaltningen av oppdrettsnæringen. Behov for strengere regelverk – føre var prinsippet må gjelde oftere Regjeringens uttrykte mål i havbrukspolitikken er: ”Ei bærekraftig havbruksnæring er ei næring som drives miljømessig forsvarlig, og tilpasset hensynet til havmiljø og biologisk mangfold”. Regjeringen må snarest mulig etablere operative indikatorer i henhold til regjeringens bærekraftstrategi og ikke tillate vekst før disse indikatorene er på plass Forbudet mot utslipp av egg og yngel fra torskeoppdrettsanlegg må innføres nå.

10 Kompensasjon for utflytting av torskeoppdrettsanlegg fra områder der det er faglig enighet om at torskeoppdrett ikke bør finne sted. Påby fôrprodusentene å dokumentere at alle ingredienser til fôr til norsk oppdrettsfisk må være høstet fra bærekraftig kilder – Havforskningsinstituttet ber om at dette må vurderes og det er krav fra WWF. Fortsatt innsats mot rømming av oppdrettsfisk. Det gode arbeidet med å redusere rømmingen i oppdrettsnæringen må sikres gjennom bevilgninger til Fiskeridirektoratet til forebyggende rømmingsarbeid.

11 Økt forskning Alternative fôrråstoffer Bedre utnyttelse av bifangst og annet avfall Hva mener markedet om andre typer fôr? Evaluere bærekraftigheten i dagens fôrråvarer Kysttorsk!!! Mer forskning på den! Forskning på hvilke tiltak som kan bidra til å bygge opp igjen bestanden Forskning på alternative oppdrettsmetoder særlig tilpasset torsk – tette merder? Doble merder? Forskning på miljøeffekter av torskeoppdrett Sykdom på torsk Oppdrettsanlegg på land – kan dette bli bærekraftig økonomisk, er teknologien bra nok og hva er miljøgevinstene? Hvordan redusere klimaeffektene til havbruk – energieffektivisering i industrien?

12 Hva forventes av en næringen? Fortidens feil skal ikke gjentas - ta lærdommer fra lakseindustrien. Føre -var prinsippet brukes aktivt i forvaltningen. Respekt for naturen og ydmykhet overfor egen miljøpåvirkning. Større oppdrettsfrie områder basert på faglige tilrådninger. Torsk og oppdrett av andre arter underlagt strenge miljøkrav. Lavere forbruk av ville fiskeressurser i fôret og strenge miljøkrav på alle råvarer. Null visjonen oppfylt – og konkret nedgang i %vis oppdrettfisk i gytebestandene. Krav om bruk av best mulig tilgjengelig teknologi. Vent og vær tålmodig - Ikke vekst i torskeoppdrett før regjeringens bærekraftsindikatorer er på plass.

13