Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Folkehelse, rus og psykisk helse Kunst og kultur i psykisk helsearbeid 28. april 2006 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Folkehelse, rus og psykisk helse Kunst og kultur i psykisk helsearbeid 28. april 2006 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkehelse, rus og psykisk helse Kunst og kultur i psykisk helsearbeid 28. april 2006 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen

2 Kunst, kultur og psykisk helse Kultur- og helsearbeid Erfaring og forskning Samhandling – eksempler

3 Hvorfor kultur og helse? Sverige: Kulturdeltakelse: Alder, kjønn og utdanningsnivå utslagsgivende Om lag 10 % av befolkninga driver ukentlig med musikk. Barn under 14 år er mest aktiv, jenter mer enn gutter De som besøker museum oftest, er studenter og høgt utdannede personer. Kvinner går mer på kunstutstillinger enn menn - Utdanningsbakgrunn avgjørende. Det er først og fremst barn, ungdom og studenter som går på kino.

4 Flere grupper i samfunnet er forhindret fra å delta i meningsfulle kulturtilbud: - Barn og unge voksne med funksjonssvikt -Eldre på institusjon -Heimeboende eldre med funksjonssvikt -Personer med psykiske plager -De som ikke kjenner ”koden” -De som ikke tør gå alene -De som ikke har råd – det koster mellom kr. for en familie på fire å gå på teater

5 Kultur og helse Kultur- og helsearbeid defineres ofte som: Systematisk bruk av kunst og kultur som virkemiddel i behandling rehabilitering forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå

6 Eksempler Kunst- og kulturprosjekt asylmottak Kunst- og kulturprosjekt i skoleklasser Kunst- og kulturprosjekt på dagsentre Kunst- og kulturprosjekt rettet mot hele lokalsamfunn Kunst- og kulturprosjekt på arbeidsplass Kunst- og kulturprosjekt på institusjoner

7 Deltakelse og opplevelse Å være til stede på arrangement av ulike slag Egen deltakelse, utøvelse og skapende aktivitet

8 Kulturbegrepet Kulturbegrepet har mange betydninger, men en skiller ofte mellom Levemåte, både praksis og ideer, normer og forestillinger (samfunnsvitenskapelig, sosialantropologisk) Kulturelle uttrykk som musikk, dans, drama, bilde, litteratur, idrett, friluftsliv m.v. både på amatør- og profesjonelt nivå

9 Meningsfulle kulturaktiviteter kan gi økt livskvalitet, bedre evne til å mestre hverdagens krav og derved bedre helse Systematisk bruk av kulturelle aktiviteter i - behandling - rehabilitering - forebyggende og helsefremmende arbeid på individ-, gruppe- og befolkningsnivå ikke som erstatning, men som naturlig del av det øvrige helsearbeidet

10 Helsebegrepet ”evne til å mestre hverdagens krav” (P.F. Hjorth) det vil si det såkalte positive helsebegrep.

11 Bakgrunn for kultur- og helsearbeidet Samfunnsmedisinsk forskning og initiativ fra kulturfaglig hold medvirket til at organisasjoner og sentrale myndigheter alt tidlig på 1990-tallet tok initiativ til systematisk utprøving av kulturelle virkemidler økende omfang av såkalte samsjukdommer økt sjukefravær og antall uføretrygdede medførte at fokus ble rettet mot behovet for nye virkemidler

12 Bakgrunn Bedre velstand så ikke ut til å utjevne de sosiale helseforskjellene Undersøkelser viste dessuten at bruken av kulturtilbudene var sosialt skjevt fordelt UNESCOS satsing i kulturtiåret ( ) – Art in hospital - bidro også til at søkelyset ble rettet mot kultur- og helsearbeid.

13 Kultur og helse Kunst- og kulturtiltak som metode Fokus på det friske Tverrsektoriell Internasjonal og nordisk satsing på 1990-tallet blant annet regjeringas satsing Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger Nasjonalt og nordisk arbeid også i dag FOLK1 ( ), FOLK2 ( )

14 Kultur og helse Regjeringas satsing Utgangspunkt: En antakelse om at det å ta del i meningsfylte kunst- og kulturaktiviteter bidrar til økt livskvalitet og evne til å mestre egen livssituasjon.

15 Hva skilte kultur- og helsesatsinga fra annen nærmiljøsatsing? Kunst- og kulturtiltak virkemiddel/metode Satsinga fokuserte på befolkningas og utsatte gruppers ressurser og engasjement; målsetting å komme bort fra ensidig sjukdoms- og problemfokusering Målsetting: økt tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning Målsetting: Samarbeidet skulle gi noe til alle aktørene (kultur, helse, frivillig sektor og brukere)

16 I dag Praksis – tiltak/prosjekt Utdanning Forskningsfelt Samhandlingsfelt En del av folkehelsearbeidet og kulturarbeidet Utjamningspolitikk Noe mye mer - kunst og kultur i vårt daglige liv – opplevelse, kunnskap, innsikt, mening, identitet

17 Teatervirksomhet blant ungdom kan redusere deres risikoatferd ½ time med meningsfull musikk- og sangaktivitet 2 ganger i uka for demenssjuke kan forsinke utviklingen av sjukdommen 1 time ekstra musikkundervisning i uka kan påvirke stressnivået hos barn positivt og bedre det sosiale miljøet i klassen. Å synge i kor kan gi positive fysiske reaksjoner og gjør folk glade! Kulturelle aktiviteter kan gi andre positive fysiske reaksjoner enn fysisk aktivitet. De som deltar regelmessig i kulturelle aktiviteter, kan leve lengre og bedre enn de som ikke gjør det.

18 Sammenhenger, forskning Forskningsbasert kunnskap: i stor grad hentet fra behandling og rehabilitering i mindre grad fra forebyggende helsearbeid svært lite fra kunst- og kulturforskning

19 Sammenhenger, forskning Kunst- og kulturuttrykk benyttet i behandling og rehabilitering gir effekt musikkterapi v/spiseforstyrrelser (Trondalen) kunst-terapi ved psykosomatiske lidelser (Theorell) dans og bevegelse – demente (Nyström)

20 Ekstra musikkundervisning - barn reduserer stresshormoner (Theorell) Kulturell stimulering – demens og Parkinson (flere studier) Billedkunst – heimeboende eldre (Wikstrøm) Drama – forbedrer livskvalitet demente (Lepp) positive for mestringsfølelse blant personale (Lepp) Regelmessig kulturdeltakelse - befolkningsnivå de som har regelmessige kulturopplevelser har lågere dødelighet enn de som ikke deltar (Konlan, Bygren)

21 Sammenhenger, forskning Hvorfor gir kunst- og kulturopplevelser bedre helse og livskvalitet? Kroppslige reaksjoner: immunsystem, blodtrykk, puls osv. Kunst- og kulturopplevelse – læring – mestring - mening – helse/livskvalitet: Kulturopplevelser er nøkkel til kommunikasjon og velvære Utvikler symboliseringsevnen hos barn Differensiering av følelser - viktig for mestring av påkjenninger og opprettholdelse av god helse og livskvalitet Systematisering, reorientering og omfortolkning av tilværelsen

22 Motforestillinger mot å koble kunst, kultur og helse Kunst og kultur kan reduseres til et virkemiddel Bekymring for at helsearbeidere skal opptre som kulturarbeidere og vice versa Reduksjon i kravet til kvalitet n å r det gjelder kunstnerisk utfoldelse eller helsearbeid

23 Kunst og kultur Gode opplevelser Egen deltakelse gir mulighet til å uttrykke seg og skape Kunsten viser oss det sårbare i oss alle Kunsten kan avmystifisere lidelser Grensene mellom det normale og unormale er ikke gitt (Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, Shdir 2006).

24 -så langt det er mulig bør ansatte i kommunene stimulere og støtte mennesker med psykiske lidelser til å delta i ordinære kulturaktiviteter -parallelt bør en også nytte kulturtiltak i det psykiske helsearbeidet -det bør utvikles kunnskap og kompetanse i tilrettelegging -tverretatlig og tverrsektorielt -bruke kunstnere (Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene, Shdir 2006).

25 Eksempler Kultur for flere (heimeboende med psykisk sjukdom) Kulturguiding (voksne med psykiske plager) Kunst til hverdags (kunst på arbeidsplass for å fremme trivsel og hindre sjukdom - utbrenthet) Musikk, sang, dans – eldre på institusjon- motvirke passivitet og nedstemthet Kunst og kultur i skoleklasser – forhindre utvikling av psykiske plager hos enkeltelever

26 Samhandling i FOLK2 -regionale aktører og kommuner -praksisfeltet, utdanning og forskning samarbeider -innad i utdanningsinst. - mellom flere fag -mellom flere fag innen forskning -innad i kommunene: utdanning, helse og sosial, kultur osv. -Kommunene, frivillige lag/organisasjoner og brukere

27 Forpliktende avtaler Felles mål og minimum av felles planer Forankring hos den enkelte og i egen organisasjon Ressurser Tillit til at vi arbeider for felles sak og ikke har skjult agenda Tillit til hverandres kompetanse og gjensidig respekt for hverandres fagfelt Åpenhet og vilje til å se saker fra flere sider Mot til å erkjenne både egen kompetanse og egen inkompetanse/uvitenhet Tålmodighet hos hver enkelt og hos ledelse for at samarbeid krever tid


Laste ned ppt "Folkehelse, rus og psykisk helse Kunst og kultur i psykisk helsearbeid 28. april 2006 Prosjektleder dr. art Margunn Skjei Knudtsen"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google