KRITIKK AV DEN SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSEN Tore Sager NTNU.

Presentasjon om: "KRITIKK AV DEN SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSEN Tore Sager NTNU."— Utskrift av presentasjonen:

1 KRITIKK AV DEN SAMFUNNSØKONOMISKE ANALYSEN Tore Sager NTNU

2 HVA SLAGS KRITIKK ER JEG UTE ETTER? Kritikk på analysens egne premisser Ikke utopi, men kritikk av forhold som kan forbedres ved bruk av alternativ fremgangsmåte Kritikk av beste praksis, ikke slurv eller feil bruk Jeg går ikke inn på hvordan enkeltvirkninger eller bestemte parametre blir beregnet.

3 GENERELLE AVVEININGSPROBLEM Virkninger av ulike typer Virkninger som inntreffer på ulike tidspunkt Virkninger for ulike grupper Virkninger som det er ulik usikkerhet eller risiko knyttet til

4 OPPSPLITTING OG SUMMERING Mister vi noe i prosessen? Kommensurabilitet? F.eks: NKA forutsetter at naturmiljøets kvaliteter er fullt ut substituerbare med menneskeskapt kapital. Summering i lineært format. Nesten alltid faste relative priser uansett behovstilfredsstillelse. Tvilsomt ved meget store prosjekt.

5 UTILITARISME VERSUS DEONTOLOGI Folks holdninger til fellesgoder, f.eks miljøgoder, kan være basert på deontologisk etikk bygd opp over rettigheter og plikter. De blir ofte ansett som absolutte, mens NKA sier at alt kan avveies. I deontologisk teori er en handling god eller dårlig i seg selv, uavhengig av konsekvensene.

6 KONSEKVENSIALISME NKA: Nettonytten utledet av konsekvensene av et prosjekt avgjør om prosjektet anbefales eller ikke. Hvor relevant er NKA i tilfeller der konsekvenser bryter med rettigheter? Amartya Sen fremholder at brudd på rettigheter kan betraktes som en konsekvens, og derfor ikke er prinsipielt uforenelig med NKA.

7 UTILITARISME Er NKA utilitaristisk? Utilitarisme innebærer at konsekvensialisme blir kombinert med to andre ideer, nemlig (1) nytte som uttrykk for verdi, og (2) sum-rangering, dvs at rangeringsvariabelen er summen av individenes nettonytter. NKA: Samfunnet som summen av individene, ettersom individuelle preferanser blir summert opp til samfunnets velferdsfunksjon.

8 RETTIGHETER OG MORAL Mennesker har en iboende verdi, jamfør FNs menneskerettigheter. Deontologisk etikk kan anerkjenne tilsvarende rettigheter for dyr, planter og økosystemer. Martha Nussbaums ”tragiske spørsmål”: Kan vi gjennomføre noen av de tilgjengelige prosjektalternativene uten å begå alvorlige moralske feilgrep?

9 PREFERANSER OG ”PRISER” Individuelle preferanser er sjelden eksogent gitt, men blir i stedet formet i prosesser for informasjons- og meningsutveksling. Mange tema knyttet f.eks til miljø og risiko reiser moralske og andre spørsmål som ikke er avklart av individene, slik at reflekterte og stabile preferanser ikke foreligger. NKA må derfor kombineres med en demokratisk og kommunikativ prosess.

10 PRIVATE OG OFFENTLIGE PREFERANSER? Har vi to sett preferanser? Vi utleder priser fra de private, mens de offentlige kanskje burde brukes. Når jeg skal være med å bestemme over et fellesgode som vil angå mange flere enn meg selv, så ønsker jeg å oppføre meg moralsk mer høyverdig enn jeg makter å gjøre i mine dagligdagse private affærer. Mine offentlige preferanser blir derfor annerledes enn dem som kan utledes av betalingsvilligheten ved markedstransaksjoner.

11 LEKSIKOGRAFISKE PREFERANSER Deontologisk etikk kan føre til at en bestemt konsekvens betyr alt, og andre ingenting. ”Contingent valuation” etc forutsetter implisitt at alle er utilitarister. Hvis deontologer nekter å være med på en prosedyre for å kartlegge betalingsvillighet, får man manglende svar, null betalingsvillighet eller meget atypiske observasjoner. Dette kan bli tolket som at miljøet verdsettes lavt, eller at personen er irrasjonell. Resultatet er skjevhet i verdi- koeffisientene i NKA.

12 ANDRES BIDRAG TIL FELLESGODER Vi kjøper tannkrem uten behov for å vite hva andre er villige til å betale for tuben. Men når vi blir spurt om hva vi vil bidra med til et fellesgode, er svaret avhengig av hva andre vil bidra med. Usikkerhet om dette påvirker beregnet nytteverdi f.eks av tiltak som beskytter naturmiljøet eller menneskeskapte fellesgoder. Hvilke forutsetninger om andres atferd skal man legge til grunn for utledning av verdikoeffisienter i NKA?

13 NKA UEGNET SOM FULLSTENDIG BESLUTNINGSGRUNNLAG Den demokratiske beslutningsprosessen må utfylle NKA: Opplegg for å legge til side prosjekter som innebærer krenkelse av viktige rettigheter. Utveksling av informasjon og meninger, slik at grunnlaget for individuelle preferanser blir solid. Samtalerunder som informerer hvert individ om hvor mye fellesgodet betyr for andre, og om hva det er sannsynlig at de vil betale. Prosedyrer for å veie måloppfyllingen angående effektivitet opp mot måloppfyllingen angående fordeling og bærekraft.

14 NKA-KRITIKK INNEBYGD I ALTERNATIVE VURDERINGSTEKNIKKER Flermåls nytteanalyse: Inkluderer andre mål enn effektivitet, målhierarki vesentlig, bruker beslutningstakers verdikoeffisienter, ofte ikke-lineær nyttefunksjon. Community Impact Evaluation (N. Lichfield): Løsner forbindelsen til økonomisk velferdsteori og reduserer vekten på nettoeffekter på systemnivå. Gruppeanalyse og overføringer får mening. Måloppfyllingsmatrisen (M. Hill): Eksplisitte gruppevekter, inkommensurabilitet mellom mål, verdikoeffisienter avviker fra markedspriser og betalingsvillighet.