Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4. 2 Oppgaver -Kap 3: 1, 3, 4, 7, 8, 9, 11, 15, 17, 20, 21. -Kap 4: 3, 4, 6, 7, 9, 14, 17, 20, 21, 23.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4. 2 Oppgaver -Kap 3: 1, 3, 4, 7, 8, 9, 11, 15, 17, 20, 21. -Kap 4: 3, 4, 6, 7, 9, 14, 17, 20, 21, 23."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4

2 2 Oppgaver -Kap 3: 1, 3, 4, 7, 8, 9, 11, 15, 17, 20, 21. -Kap 4: 3, 4, 6, 7, 9, 14, 17, 20, 21, 23.

3 3 Svar på spørsmål 3.1, 3.3 og 3.4 1) Hasard: hendelse/situasjon som potensielt kan medføre skade på mennesker eller miljø. –Muligheten for å kollidere med bilen. –Muligheten for å falle av sykkelen. –Muligheten for å bli truffet av en meteoritt. -Hvis en slik hendelse inntreffer kaller vi den en ulykke, mens potensialet for at en slik ulykke skal inntreffe kalles en hasard. 3) Risiko er et mål for viktigheten av en hasard. 4) Kan defineres som sannsynligheten / frekvensen for at en hasard skal inntreffe og dens sannsynlige konsekvenser.

4 4 Svar på spørsmål 3.7, 3.8, og 3.9 7) Tilstedeværelsen av signifikante hasarder har store konsekvenser for design og utvikling av et system. Det er derfor viktig at hasardanalyse utføres på et så tidlig tidspunkt som mulig. 8) FMEA: Går systematisk igjennom alle komponenter og funksjoner i et system. For hver komponent/funksjon identifiseres: –alle mulige feilmåter (feilmodier), –mulige årsaker til hver feilmåte, –mulige konsekvenser, både lokalt og for systemet som helhet, av hver feilmåte, –mulige risikoreduserende aksjoner. Utføres av grupper eller av en enkelt person. 9) Siden FMEA ser på effektene av alle mulige komponentfeil, så vil mye arbeid være assosiert med feil som ikke medfører hasardiøse hendelser.

5 5 Svar på spørsmål ) HazOp: Systematisk gjennomgang av systemet sammen med bruk av dedikerte ”ledeord” og ”attributter” som gir en styrt assosiasjonsprosess. En HazOp analyse blir vanligvis utført av en gruppe på 4-8 personer med detaljert kunnskap om systemet som analyseres. Opprinnelige ledeord/attributter: –Ledeord: Ikke/ingen, mer, mindre, deler av, mer enn, motsatt, andre/annerledes. –Attributter: trykk, temperatur, flyt. Ledeord tilpasset timingproblemer: –Tidlig, sent, før, etter. Ulike ledeord må gis forskjellige fortolkninger avhengig av i hvilken industri de benyttes.

6 6 Svar på spørsmål )

7 7 Svar på spørsmål ) Et feiltre er annerledes enn et hendelsestre ved at det takler problemene motsatt vei. Hendelsestrær starter med alle mulige hendelser og følger disse fremover for å bestemme deres mulige konsekvenser. Feiltrær derimot starter med identifiserte hasarder og følger disse bakover for å bestemme deres mulige årsaker.

8 8 Svar på spørsmål )

9 9 Svar på spørsmål 3.20 og ) Feiltrær har følgende notasjon: -Rektangel: feilhendelser som er resultat av andre feilhendelser. -Sirkler: basis hendelser, input hendelser. -Diamanter: feilhendelser der ikke alle kildene er fullt ut sporet opp. 21) Feiltrær benyttes ofte i assosiasjon med FMEA og HazOp fordi den grafiske naturen av feiltrær ofte forenkler fortolkningen av forskjellige avhengigheter.

10 10 Svar på spørsmål )

11 11 Svar på spørsmål 4.3, 4.4 og 4.6 3) Risiko bestemmes av frekvensen eller sannsynligheten for at en hasard skal inntreffe, og dens konsekvenser. 4) En feil per 2000 år representerer en feil sannsynlighet på per år. Risikoen er derfor gitt ved: Risiko = 50 * = døde per år 6) Bruk av klasser for frekvens / sannsynlighet og alvorlighet av konsekvenser forenkler bruken av retningslinjer og standarder. Dette gjør det mulig å gi anbefalinger og krav til hver av disse klassene eller kombinasjoner av klassene. I mange situasjoner er det ofte enklere å tildele en hasard en risikoklasse enn å prøve å beregne et enkelt tall for risiko. Klassifiseringen er vanligvis basert på definisjonene til de ulike klassene som er gitt i standarder og retningslinjer.

12 12 Svar på spørsmål 4.7 og 4.9 7) Klasser for risiko og alvorlighet av konsekvenser varierer mellom standarder fordi definisjonene som benyttes ofte reflekterer de ulike industriene der standardene benyttes. En luftfart standard definerer klassene sine basert på sannsynligheten for tap av fly, mens kjernekraft standarder benytter definisjoner basert på ulike hendelser i et kjernekraftverk. 9) Betegnelsen ”failure on demand” er relatert til sannsynligheten for at system ikke vil funksjonere korrekt når det kalles. Kan beregnes ved å dele antall ganger systemet feiler på totalt antall ganger systemet er blitt benyttet. Målet er relevant for systemer som benyttes periodevis, for eks. shut-down systemer.

13 13 Svar på spørsmål 4.14 og ) Risikoklasser forenkler bruken av retningslinjer og standarder ved å klassifisere systemer inn i grupper med samme krav. Når et system er tildelt en risikoklasse, så vil dette i stor grad påvirke hvilke metoder som vil benyttes under utvikling. 17) ALARP står for As Low As is Reasonable Practicable. -Under dette nivået er risiko signifikant, men kan allikevel være akseptabel under visse forutsetninger. -Kriteriet for akseptanse av en risiko under dette nivået er basert på avgjørelsen om risikoen er så lav som rimelig mulig, som er basert på de fordelene som er assosiert med risikoen, samt mengden av innsats som kreves for å redusere risikoen. -Et risikonivå som tilfredsstiller dette kriteriet kalles tolererbar risiko. -En risiko innen ALARP-nivået er ikke akseptabel hvis den lett lar seg redusere.

14 14 Svar på spørsmål 4.20 og ) Safety integrity: Sannsynligheten for at et safety- related system, under gitte forhold og over en bestemt tidsperiode, på en tilfredsstillende måte utfører sine ”safety functions”. 21) I IEC defineres 4 sikkerhetsnivåer, hvor nivå 1 representerer det minst kritiske nivået og nivå 4 det mest kritiske. Standarden definerer målsetninger for feilrater for hvert sikkerhetsnivå både for kontinuerlige og periodevise systemer. Standarden gir også veiledning både på design- og utviklingsteknikker som er passende for hvert sikkerhetsnivå. Standarden foreslår at det er unødvendig å spesifisere systemer høyere enn nivå 4. Slike systemer kan bli sett på som for farlige.

15 15 Svar på spørsmål ) Risiko er et mål for sannsynlighet og konsekvenser av en hasardiøs hendelse, mens safety integrity er et mål for sannsynligheten for at et system utfører sine ”safety” oppgaver riktig. Risikoklasser benyttes til å klassifisere hasarder, mens sikkerhetsnivåer (safety integrity levels) benyttes til å klassifisere et systems evne til å fungere på en ”safe” måte.


Laste ned ppt "1 Oppgave gjennomgang Kap. 3 og 4. 2 Oppgaver -Kap 3: 1, 3, 4, 7, 8, 9, 11, 15, 17, 20, 21. -Kap 4: 3, 4, 6, 7, 9, 14, 17, 20, 21, 23."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google