1 Laboratoriesikkerhet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sikkerhetsforelesning Prodekan for utdanning og formidling Øyvind Weiby Gregersen.

Presentasjon om: "1 Laboratoriesikkerhet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sikkerhetsforelesning Prodekan for utdanning og formidling Øyvind Weiby Gregersen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Laboratoriesikkerhet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Sikkerhetsforelesning Prodekan for utdanning og formidling Øyvind Weiby Gregersen IKP, Astrid Salvesen NT og Nina Klausen IKJ Fakultet for naturvitenskap og teknologi 19. og 20.august 2013

2 2 HMS er viktig både ved NTNU og i arbeidslivet….

3 3 Sikkerhetsopplæring ved NT Laboratoriesikkerhet (2F) Brannslukningskurs (2Ø) Førstehjelpskurs (3Ø) Eksaminasjon, som må bestås for å få adgang til lab – Informasjon kommer på Innsida Når skal du møte? http://www.ntnu.no/nt/omoss/sikkerhetskurs/tidspkt Litteratur: Laboratorie- og verksted håndbok http://www.ntnu.no/adm/hms/handbok

4 4 HMS – Helse – Miljø - Sikkerhet HMS-ansvar tillagt øverste leder –Dekanus (fakultet) –Instituttledere (institutt) HMS-koordinatorer –For NT-fakultetet: Espen Fjærvik –Egen HMS koordinator for hvert av våre 6 institutter HMS http://www.ntnu.no/nt/om-oss/hms

5 5 HMS HMS-reglene gjelder ALT personell som arbeider i fakultetets lokaler, uansett tid, ansettelsesforhold inklusive studenter Alle laboratorier og verksteder har en romansvarlig Verneombud (ivaretar arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet) –hovedverneombud –Verneombud ved hvert institutt Studentrepresentanter

6 6 Mål for HMS-arbeidet ved NT Hindre skader på personell og utstyr Sikre godt arbeidsmiljø, fysisk og psykososialt Hindre uønskede og skadelige utslipp Hensyn til HMS skal inngå i alt arbeid Vise innad/utad at hensyn til HMS er ivaretatt Bidra til at HMS brukes aktivt i utdanningen Dokumentere at relevante lover/forskrifter følges Det er et lederansvar å følge opp retningslinjene for HMS

7 7 HMS – Lover og Forskrifter www.lovdata.no www.arbeidstilsynet.no www.sft.no www.nrpa.no www.dsb.no Mange nyttige informasjonskanaler:

8 8 Hjelp i forbindelse med HMS i lab 1.Vit. ass. (vitenskapelig assistent) 2.Ingeniør tilknyttet laboratoriet 3.HMS-koordinator ved instituttet 4.HMS-koordinator ved fakultetet 5.Studenttillitsvalgte ITR, FTR

9 9 Sikkerhet i laboratoriet Laboratoriearbeid skal være trygt og ufarlig for deg dine medstudenter dine veiledere dine omgivelser forøvrig

10 10 Hvorfor? Laboratoriekurs/feltarbeid i studiet skal være trygt – Alle skal ha laboratoriearbeid i kjemi – Egne sikkerhetsregler i tillegg for andre labkurs i kjemi, fysikk etc. – Feltarbeid i biologi Laboratoriearbeid inngår som viktig arbeidsoppgave for mange av våre uteksaminerte kandidater Få ansvar for andres sikkerhet Innarbeide gode ferdigheter og holdninger til HMS – Integrert del av kompetansen til våre studenter

11 11

12 12

13 13 Det farligste på lab… Hva er det absolutt farligste vi møter i laboratoriet?

14 14 Det farligste på lab er… DU!!! Dine kunnskaper… Dine handlinger… Dine holdninger…

15 15 Regel nr. 1 Vit hva du arbeider med, mulige faremomenter og hva du skal gjøre ved uhell

16 16

17 17 SKADER Øyeskade Forbrenning Etsing Kutt Vann, Vann, Vann, Vann, VANN

18 18 Hva er karakteristisk for et grunnkurslaboratorium? Mange studenter på samme lab Tidspress Syrer, baser; etsende forbindelser Åpen flamme Brennbare væsker Gasser (Demonstrasjon av gasseksplosjon) Reaktive stoffer (brann, eksplosjonsfare) Giftige, allergi- og mulig kreftfremkallende stoffer Elektriske installasjoner (felt/stråling i andre fysikk)

19 19

20 20

21 21 Nød-dusjer er plassert ved laboratoriedørene

22 22 Ved laboratoriedør: Telefonliste Førstehjelpsskap Brannteppe Rømningsmaske Brannslukningsapparat Utstyr for øyeskylling Lab og verkstedhåndbok

23 23 Spising, drikking, røyking forbudt Ikke spis/drikk i laboratoriet Bruk aldri munnen til noen arbeidsoperasjoner (pipettering) Smak aldri på kjemikalier Vask hendene grundig før laboratoriet forlates Mobiltelefon

24 24 Beskytt øynene!!! Bruk ALLTID beskyttelsesbriller i laboratoriet

25 25 Lay-out og foto: Marianne Sjøholtstrand

26 26 Personlige vernetiltak Øyevern Bruk alltid øyevern (vernebriller/visir) når du arbeider med kjemikalier og farlige stoffer Kontaktlinser anbefales ikke ved arbeid med kjemikalier NT-fakultetet har en egen øyeverninstruks http://www.nt.ntnu.no/innsida-dokumentlager/HMS/oyeverninstruks-12- 08.pdf

27 27 Frakk, sko, hår, briller og orden Bruk laboratoriefrakk (bomull) Studentene er inkludert i renholdsrutinene for lab-frakker til fakultetet Bruk heldekkende kjemikaliebestandige sko Langt hår samles Hold orden på arbeids- plassen. Ytterklær og sekker i oppbevaringsskap Renhold og orden på arbeidsplassen viktig.

28 28 Personlig vernetiltak forts… Hansker –NTNU’s lab- og verkstedhåndbok er en god veileder for deg – kap.12 –Brukes KUN ved behov, ikke forlat laboratoriet med hansker på –Bruk hansker av riktig type i forhold til kjemikaliene du skal arbeide med –Etter endt arbeid med kjemikalier, skal du ALLTID vaske hendene, selv om du har brukt hansker

29 29 Sjekk datablad for alle kjemikalier Du har plikt til å undersøke om stoffene er giftige, etsende, eksplosive eller farlige på andre måter. Datablader finnes i laboratoriet, og sjekk stoffkartoteket ECO- online http://www.ntnu.no/nt/hms

30 30 Forsiktig med konsentrerte løsninger! Konsentrerte løsninger kan være sterkt etsende og gi stor varmeutvikling ved fortynning med vann, særlig syrer og baser Syre i vann, det går an, vann i syre blir et uhyre

31 31 Hvor skal hodet være ved arbeid i avtrekk? Arbeid med organiske løsemidler konsentrerte syrer og baser samt arbeid som utvikler røyk eller lukt, skadelig eller sjenerende gass, damp eller støv skal alltid utføres i avtrekk

32 32 Støtkoking – skjer før du får tenkt tanken Pass på at et reagensrør under oppvarming ikke er rettet mot andre (støtkoking). Hold aldri ansiktet over en beholder som er under oppvarming Rask gassutvikling medfører alltid risiko

33 33 Forsiktig med hvor du plasserer nesa Hvis det er nødvendig å lukte på gass fra en reaksjon, vift gassen til deg med hånden, ikke stikk nesa ned i glasset

34 34 Avfall og avhending NTNUs retningslinje for farlig avfall –https://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Avhende+risiko-+og+kjemikalieavfallhttps://innsida.ntnu.no/wiki/-/wiki/Norsk/Avhende+risiko-+og+kjemikalieavfall Alle enheter ved NT har egne personer som har ansvar for spesialavfall (kontaktperson farlig avfall) Tungmetall, halogen, ikke-halogen, syreavfall ol er eksempler på farlig avfall Sjekk sikkerhetsdatabladet for hvordan du skal håndtere avfallet.

35 35 Gassbrenner, glassutstyr Slange til gassbrenner: Bruk slanger som tåler propan Kontroller at slangen er tett: Bøy 180 º Skru av gassen når brenneren ikke er i bruk Undersøk at alt glass er fritt for sprekker og riper før bruk Unngå brå oppvarming og avkjøling av glass og porselen Legg ikke bort glass uten å gjøre det rent

36 36 Med list og med lempe … Beskytt hendene ved arbeid med glass – bruk aldri makt Kutting av glassrør: lite kutt i overflaten med fil eller glass-skjærer Endene på kuttet rør avrundes i flamme

37 37 Glassavfall Knust glass kastes i egen beholder, aldri i avfalls- beholderen

38 38 Fysisk sikring av gassflasker Gassflasker må ikke utsettes for temperatur over 45 °C –risiko for eksplosjon Gassflasker skal sikres mot uhell som kan ødelegge ventilen –flasken blir en livsfarlig rakett hvis ventilen blir slått vekk Komprimerte gasser har gjerne flasketrykk på 200 Bar. NT-fakultetet HMS-opplæring 2012 Gass, risiko og sikkerhet

39 39 Vakuum Vakuum – bruk av vannstrålepumpe: Bruk tykkvegget beholder beregnet for vakuum, vakuumslanger og evt. mellomflaske. Sjekk at glasset er feilfritt før bruk. Implosjonsfare!

40 40 Ryddig omgang med kjemikaliebeholdere Alle kjemikaliebeholdere (reagensrør, kolber, begerglass, flasker) skal være klart merket med innholdet Innhold i umerkede beholdere skal kastes Bytt aldri flaskepropper mellom beholders Vi flytter ikke flasker ved å gripe dem rundt ”halsen” Transport: Flasker med etsende væske settes i plastbøtte med solid hank

41 41 Farlige kjemikalier Farer –Brann- og eksplosjonsfare –Etseskader –Akutt forgiftning, kronisk forgiftning –Karsinogen virkning –Reproduksjons- og arvestoffskadelig virkning –Allergifremkallende virkning Arbeid aldri med større mengder enn nødvendig Du skal undersøke hvor farlig et kjemikalium er, og innrette deg slik at skadevirkninger unngås. Sikkerhetsdatablad- ECO-online

42 42 Merking av kjemikalier Emballasje merket på norsk med Navn og adresse til norsk produsent eller importør –Stoffets handelsnavn –Stoffets entydige kjemiske navn –Symbol og fareklasse –Risikosetninger og sikkerhetssetninger R(isiko)-setninger: Hvilken helsefare stoffet kan ha S(ikkerhets)-setninger: Opplysning om hvordan du kan beskytte deg mot farene

43 43 Faresymboler CLP: Classification, Labeling and Packaging of Substances and Mixtures (EU) Gamle symboler Kjemikalier

44 44 Merking av kjemikalier Administrativ norm for forurensning av arbeids- atmosfære angir høyeste akseptable gjennomsnitts- konsentrasjon av en luftforurensning over et 8 timers skift Takverdi – maksimalkonsentrasjon som ikke må over- skrides

45 45 Kjemikalier som krever at en er våken og kunnskap om håndtering… Helseskadelige kjemikalier (inkl. karsinogene stoffer) Ustabile forbindelser Eksplosjonsfarlige og brennbare kjemikalier Løsningsmidler (Demonstrasjon Na i vann)

46 46 Laboratorieforsøk med elektrisk strøm Egne rutiner ved NTNU –Bruk av variac (varierende spenning) –Forsøk med spenning mellom 50 og 1000 V –Forsøk med spenning over 1000 V Magnetfelt Egen forskrift i Håndboka (s 54) http://www.ntnu.no/nt/om-oss/hms

47 47 Strålevern Strålekilder: –Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper –Sterke ikke-ioniserende strålekilder; lasere kl 3B og 4, magnetisk resonansmaskiner (MR), kortbølget ultrafiolett stråling (UVC), andre kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling, ultralyd. Strålekilder skal handteres i tråd med retningslinjene slik at risiko er minimal for egen og andres helse og sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø (egen forskrift s 99) http://www.ntnu.no/nt/om-oss/hms

48 48 Høy temperatur Personlig verneutstyr (Demonstrasjon Termitt, Al og Fe)

49 49 Hva skjer om du ikke følger HMS-reglene ? Kan føre til bortvisning fra laboratorier og verksteder

50 50 Lab- og verkstedhåndboka 1.Ansvar og oppgaver HMS 2.Generelt om sikkerhet i laboratorier og verksteder 3.Verneutstyr og faremerking 4.Førstehjelp og håndtering av ulykker 5.Brann 6.Utstyr og tekniske hjelpemidler 7.Kjemikalier og farlige stoffer 8.Særlige HMS-forhold 9.Risikovurdering 10.Biologiske faktorer 11.Strålevern 12.Spesielt om hansker

51 51

52 52 HMS på vårt fakultet HMS på NT http://www.ntnu.no/nt/om-oss/hms