NTE i støpeskjeen Historikk, nåtiden og fremtiden.

Presentasjon om: "NTE i støpeskjeen Historikk, nåtiden og fremtiden."— Utskrift av presentasjonen:

1 NTE i støpeskjeen Historikk, nåtiden og fremtiden

2 Min bakgrunn i energibransjen Statssekretær i Olje- og energidepartementet Styreleder i energibransjens fellesorganisasjon i Norge (ENFO) Medlem i UNIPEDE (europeisk energisamarbeid) Fylkesordfører mens NTE var en forvaltningsbedrift Styreleder i MIDGAS Styreleder i NTE Styreleder i Statnett

3 Hva vil jeg snakke om? NTEs historie NTE i dag Tanker om NTE i Stortrøndelag

4 Historikk Fylkeskommunen vedtar å bygge NTE i 1919 Finanskrise på 1920 og deler av 1930-tallet Tanker om å samle alle kommunale verker under NTE De store utbyggingene etter andre verdenskrig Fullført samling av vannkraften under NTE 50 % KØN og 100 % KØN Investeringer utenfor Nord-Trøndelag NTE som samfunnsbygger NTE ble AS NTE bredbånd Oppkjøp av kraftverk i Nordland NTE – dyrking av kjerneoppgaver NTE kan komme i spill

5 Årlig kraftproduksjon per kommune Verran279 Snåsa145 Grong589 Meråker584 Namsskogan906 Lierne143 Røyrvik92 Mosvik75 Småkraftverk49 Vannkraft utenfor Nord-Tr.lag920 Vindkraft155 Total3937 ):

6 NTE i dag Et fylkesomfattende verk med noe prod. Utenfor fylket, men det alt vesentlige i N-T Et konsern tilpasset energiloven N-T fylkesting er eneeier Hvis N-T blir sammenslått med S-T, kommer NTE «i spill»

7 Kraftproduksjon i GWH Verran ………………279 Snåsa………………..145 Grong………………..589 Meråker…………….584 Namsskogan…… 906 Lierne……………… 143 Røyrvik……………….. 92 Mosvik………………… 75 Småkraftverk……….. 49 Utenfor N-T………….920 Vindkraft………………155 Til sammen…………………………………3937

8 Konsesjonskraft per kommune 2013 Røyrvik kommune5 681 102 Namsskogan kommune2 277 263 Meråker kommune2 246 844 Lierne kommune1 305 815 Verran kommune915 621 Grong kommune475 607 Overhalla kommune358 844 Mosvik kommune350 236 Steinkjer kommune238 069 Stjørdal kommune230 142 Snåsa kommune211 616 Leksvik kommune61 427 Namsos kommune33 065

9 Frikjøp konsesjonskraft per kommune Grong kommune 137 052 Namsos kommune 533 086 Leksvik kommune 296 570 Overhall kommune 292 388 Steinkjer kommune 601 271

10 Eiendomsskatt 2013 pr kommune Namsskogan 14 774 634 Meråker 11 692 541 Grong 10 714 873 Bindal 5 905 718 Verran 5 455 972 Lierne 4 100 759 Røyrvik 3 915 498 Nærøy 2 989 547 Snåsa 2 870 604 Steinkjer 2 107 275 Verdal 1 758 365 Inderøy 1 540 932 Levanger 1 723 013 Namsos 811 986 Namdalseid 664 603 Fosnes 364 420 Høylandet 305 232 Vikna 285 636 Overhalla 233 872 Leka 127 858 Flatanger 102 498

11 fortsatt Namsos 811 986 Namdalseid 664 603 Fosnes 364 420 Høylandet 305 232 Vikna 285 636 Overhalla 233 872 Leka 127 858 Flatanger 102 498

12 Gjennomsnittlig antall ansatte i NTE i 2013 Bosteds- kommune Antall ansatte i NTE Ansatte i NTE som andel av arbeidstakere med bosted i kommunen Steinkjer 3032,9 % Levanger 800,8 % Namsos 600,9 % Verdal 650,9 % Stjørdal 440,4 % Inderøy 371,1 % Verran 161,1 % Grong 312,5 % Nærøy 240,9 % Snåsa 161,4 %

13 NTE – et stort selskap i Trøndelag Et regionalt, offentlig selskap opprinnelig bygd for alminnelig forsyning og næringsliv Nordtrøndernes arvesølv (tradisjonelt) En stor arbeidsgiver Hovedkontor i fylket Store innkjøp Store overføringer til kommunene Bidrar til dynamikk i arbeidsmarkedene

14 Intern netto verdiskaping 2013 Lønn og sosiale kostnader ansatte - 545 mill Overføring til eier - 170 mill Renter - 213 mill Skatt/avgift til kommuner/fylk. - 155 mill Skatt/avg. Til staten – 243 mill Endring egenkap. – 47 mill Til sammen – 1403 mill

15 Inntektsvirkning i N-T for 2013 Lønn før skatt for ansatte i N-T – 441 mill Skatt/avgift, garantiprovisjon - 114 mill Avkastning til eier – 170 mill Omsetning øvrige bedrifter – 264 mill Lag foreninger og kultur - 8 mill Til sammen 996 mill

16 Sysselsettingseffekt 2013 Sum sysselsatte i konsernet i N-T – 799 Sum sysselsatte i ringvirkninger - 1125 Sysselsettingseffekt i konsernet - til sammen 1924 (+ 40 arbeidsplasser utenom konsernet – aksekap. og andre bidrag i selskaper i N-T – til sammen 1964)

17 Oppsummert «NTE i 1913 ga en verdiskaping på 1.4 mrd og ca 1 mrd til andre aktører i N-T. Eieren fikk 190 mill og primærkomm. i N-T 94 mill. Dette gir grunnlag for ca 1960 arb.plasser som utgjør ca 3 % av alle arb.plasser i fylket. = betydelige samfunnsvirkninger

18 Ev. Stortrøndelag For begge fylker er det nødvendig å se om det er naturlig å holde «noe» utenfor fusjonen, eller om «alt» skal gå inn i den store diskusjonen.

19 Hvem skal eie NTE? Den nye fylkeskommunen Stortrøndelag eller Eierskapet skal forbli i Nord-Trøndelag Kan en tenke seg at S-T aksepterer det uten selv å ta unna store verdier fra Stortrøndelag? Jeg legger til grunn at NTE overføres til primærkommunene i N-T

20 Nord-Trøndelag vs. Namdal Kan bli to kamper: 1.Mellom Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommuner 2.Mellom kommunene i Nord-Trøndelag

21 Eller en gave med bismak… Kan en tenke seg at N-T fylkeskommune utsteder B-aksjene etter selv å ha bestemt fordelingen kommunene i mellom – og at fordelingen dermed er gjort? Politikerne kan tenke at «på den måten unngår man en langtekkelig tautrekking mellom kommunene som aldri blir enige uansett.» (kan skje, men jeg legger til grunn at kommunene inngår i beslutningsprosessen)

22 Hva bør man ikke gjøre Splitte opp selskapet Flytte hovedkontoret Fraksjonere konsernet Fylle styrene med kommunepolitikere Gå tilbake til forvaltningsmodellen Opptre uprofesjonelt Opptre motstrøms

23 Hva bør man gjøre? Utvikle konsernet videre langs rasjonelle linjer Optimalisere bunnlinjetenkningen til fordel for utbytte til eierne Sett av sponsormidler – vær en samfunnsaktør Forstå og delta i nasjonal og internasjonal energipolitikk Skap positivt omdømme som trekker til seg den beste kompetansen

24 Hvordan fordele eierandeler på N-T- kommunene? Hva kan legges til grunn i fordelingen av aksjene: Vannmagasinenes geografi, jfr. eiendomsskatt Volum produksjon i de ulike komm., jfr konsesjonsavgift Antall ansatte per bostedskommune Kommuner uten kraftprod., men med eiendomsskatt fra NTEs nettvirksomhet og bredbånd «Størrelsen» på kommunene Blanding og vekting av disse faktorene Andre faktorer

25 Mulig hovedproblemstilling Skal en ved fordeling av eierandeler legge mest vekt på det som «passer» Namdal best – f.eks. vannressursenes plassering og produksjonssted, eller Sørdelen av N-T, hvor det er flest ansatte og størst innbyggertall? Det verste som kan skje at man krangler så lenge at NTE havner i Stortrøndelag.

26 Hvordan innrette seg? Namdalskommunene må være 100 % enige, og ingen kan «hoppe av» selv om noe går dem imot Dempe partipolitikken til fordel for regionpolitikken. Opptre med en stemme Namsos som regionhovedstad har et særlig ansvar Kombinasjon av politikk og faglig profesjonalitet Kombinasjon av ydmykhet og proaktivitet Alliansebygging sørover

27 Forholdet mell. politikk og faglighet «Saken skal løses politisk, men på veien fram mot vedtak bør profesjonaliteten/fagligheten ha forrang. Løsningen må være forståelig, akseptert og forankret hos aktørene i fylket og helst også i Stortrøndelag. Hvis man ensidig stoler for mye på den politiske «kjøttvekta», vil taperne fristes til omkamp. Man kan ikke ha et aksjeselskap i spill for lenge»

28 Konklusjon «NTE er et verdifullt konsern med positiv virkning på flere områder. Det er naturlig at Namdalsregionen, som er den store leverandør av kraft, engasjerer seg i saken. Men man må opptre på en måte som ivaretar et «ongoing» selskap som ikke bør flyttes eller splittes med nye eiere. Regionen må opptre faglig forsvarlig og profesjonelt når NTE kommer i spill. Derfor må en finne en optimal vekting mellom de faglige forutsetningene og partipolitikken. Partiene må samle seg rundt en fasttømret strategi, hvor hovedhensynet må være å styrke NTE til fordel for eierne. Da er det ikke sikkert at det er mest hensiktsmessig å ensidig fronte saken med politikere under arbeidet med å sikre NTE på nordtrønderske hender»