Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Umoden versus personlighetsavvik….? Glad i fest versus rusproblemer….? Erting versus krenkelser……….? Jørgen Sundby, Institusjonsansvarlig for skikkethet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Umoden versus personlighetsavvik….? Glad i fest versus rusproblemer….? Erting versus krenkelser……….? Jørgen Sundby, Institusjonsansvarlig for skikkethet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Umoden versus personlighetsavvik….? Glad i fest versus rusproblemer….? Erting versus krenkelser……….? Jørgen Sundby, Institusjonsansvarlig for skikkethet ved UiT. Skikkethetskonferanse i Tromsø, oktober 2105

2 På Universitet og Høyskoler ønsker vi flittige, men også originale og kreative studenter.! Som jobber målrettet og dedikert. Er åpne for nye ideer Er samfunnsengasjerte Tenker selv og går nye veier. Er reflektert og kritisk til pensum og autoriteter. Gjør spennende ting også utenom studiene.

3 Dilemmaet i skikkethetsvurderinger vedrørende personlighetstrekk Hvor høyt under taket ? Hvor store krav til konformitet og allminelig «god» oppførsel ?

4 Gallup gjorde for studentsamskipnadene i 2014 en undersøkelse av norske studenters opplevelser av studietiden. Hver femte norske student (20 %) oppgir alvorlige psykiske plager. Dette har økt og er dobbelt så mange som andre i samme alder. 25 % kvinner og 12 % menn, hvorav 1/4 ikke har søkt om hjelp. Kvinnelige studenter sliter mer med opplevelsen av å mestre studiene, men gjennomfører like bra som mannlige. En skikkethetsvurdering er IKKE en diagnostisk undersøkelse, men psykiske og personlige forhold, samt begrenset innsikt i sine svakheter er ofte medvirkende til studie- og praksisvansker.

5 Ikke alle fullfører.... Tre av ti lærerstudenter har hoppet av etter to år (2013) Bare 60 % av bachelorstudentene tar graden etter norm + 1 ekstra år. Sykepleie ligger høyest på gjennomføring, åpne studier ligger lavest. Relativt høy gjennomføringsgrad på profesjonsstudier i medisin, psykologi, farmasi, odontologi e.t.c., men noen få slutter eller tar lange pauser. Gjennomføringsgrad og kartlegging av årsakene til avbrekk i studier kan være viktig i en skikkethetsvurdering.

6 Studenter opplever ofte praksis som utfordrende. Flere undersøkelser (for eks. v / Psykologistudiet ved UiB) tyder på at over 50 % av studentene gruer for praksis, og for å bli evaluert. Rapporterer seg mer sårbar for kritikk enn det de uttrykker til veileder, og ofte verst i begynnelsen. Vanligere med usikkerhet hos kvinnelige studenter, særlig unge studenter og de uten yrkeserfaring. Noen har argumentert for å sette minstealder ved inntak f. eks. til medisinerstudiet til godt over 20 år (Edwin Schei ved UiB)

7 Personlighet 1.Ved siden av IQ det mest studerte tema innen differensialpsykologi. 2.Relativt stabile trekk fra ung voksen alder til alderdommen. 3.Mange personlighetsteorier. 4.Klar sammenheng med arvelige forhold og temperament. 5.Påvirkbar for kultur, miljø og situasjon – for eksempel å være student. 6.Dimensjoner mer enn kategorier.

8 Fem store og stabile personlighetstrekk Konsensus om «5 store» personlighetstrekk i 25 år. (Alternativt 13, 6, 3) For hvert trekk 6 fasetter Noe mindre enighet om fasettene enn trekkene. O CE A N Tillit Altruisme Føyelighet Følsomhet Beskjedenhet Følsomhet

9 De 5 store trekkene er dimensjoner der de fleste er på midten. 1.Åpen for nye impulser versus konvensjonell og konservativ. 2.Planmessig og plikttro versus impulsiv og upredikerbar. 3.Ekstra- versus Introvert 4.Vennlig og føyelig versus kritisk og sta. 5.Rolig og avbalansert versus nervøs og urolig.

10 Studenter som gruppe høyere på personlighetstrekkene….. Åpenhet for ideer. Nevrotisisme Fordeler seg jevnt på trekkene Medmenneskelighet, Planmessighet og Ekstraversjon.

11 Jobb tilfredshet og personlighet: Generelt: Jobb tilfredshet mest relatert til Ekstraversjon og Planmessighet. Forskning – Planmessighet og Åpenhet Salg / Service – Ekstraversjon og lav Nevrotisisme. Artistiske yrker – Åpenhet. Sosiale yrker – Ekstraversjon og Medmenneskelighet. Konvensjonelle yrker – Planmessighet. +

12 Intelligens og jobb-suksess Hunter og Schmidt (1996, 2002) Generell intelligens er en dominerende faktor til å forklare individuelle forskjeller i jobb- utførelse og produktivitet / dyktighet. Sammenhengen mellom IQ og suksess er omtrent = 0.5 Forskjeller i folks sosiale atferd på jobb, gjør dette vanskeligere å observere i jobbhverdagen. Over tid blir en persons jobb - erfaring mindre prediktiv, mens intelligens predikerer konstant. Sammen predikerer de mest. Forklaring: Personer med gode evner lærer jobb - relaterte kunnskaper og ferdigheter raskere og de lærer mer.

13 Personlighetsforstyrrelse Personlighetsforstyrrelse kjennetegnes ved rigide og vedvarende mønstre av personlige trekk som fører til ubehag og store vansker for personen det gjelder og / eller omgivelsenepersonlige trekk

14 Personer med personlighetsavvik skiller seg fra hva som er kulturelt forventet m.h.t : 1.Kognisjon. 2.Affektivitet. 3.Impulskontroll og behov. 4.Sosiale relasjoner. Ingen kategorisk forskjell mellom personlighetstrekk, - problematiske trekk og -forstyrrelser, men gradsforskjeller mellom normalitet og avvik.

15 Flere typer personlighetsforstyrrelser i diagnosemanualene 1.Paranoid 2.Schizoid 3.Histrionisk (teatralsk) 4.Emosjonelt ustabil 5.Dyssosial 6.Tvangspreget 7.Unnvikende/engstelig 8.Avhengig Omtrent 15 % av befolkningen svarer til kriteriene for minst en personlighetsforstyrrelse, og en person kan ha flere (Torgersen 2007).

16 Årsakene til personlighetsforstyrrelser er sammensatt og skyldes kombinasjon arv, felles og ikke-felles miljø.

17 Hva har personlighet med skikkethet å gjøre ? Studenter med personlighetsavvik kan ha adekvat intelligens / kunnskap, men slite mye mer med sosial- og emosjonell regulering. Noen har begrenset innsikt i sine vansker og hvordan de virker på andre, eksternaliserer ofte konflikter. De ofte gjentatte ganger på kant med medstudenter, lærere, pasienter, elever og andre de møter på sin vei. Hvis dette er stabile trekk, og fører til vansker i yrkesrollen, hvor lett er det da å forandre seg ?

18 Alvorlighetsgrad og varighet i personlighetsavviket vil være sentrale indikator for skikkethet Alvorlighetsgrad Noen kan leve relativt greit på flere livsarenaer, men visse situasjoner kan utløse vansker, for eks. stress, tvetydighet og konflikt. Andre vil ha hatt-, og har trøbbel på tvers av situasjoner, og ha få livsarenaer for mestring. Varighet Personlighetsforstyrrelser regnes som stabile, men ikke uforanderlige. Varer oftest flere år, og ikke uker og måneder (X = 6-9 år)

19 Rus og «fyll» - når der det et skikkethetsproblem?

20 Statens institutt for rusmiddelforskning fant at studenter drikker mest av alle samfunnsgrupper. (Oslo-studenters drikkevaner 2007) 3 av 10 drikker alkohol minst en gang i uken, 1 av 10 flere ganger i uka. 1 av 7 føler de burde redusere alkoholforbruket. Kvinnelige studenter økt sitt forbruk med 28 prosent fra 1997 til Økningen skyldes mest at studentene drikker mer hver gang. Studenters drikkemønster mer uavhengig av alder enn ellers i befolkningen. Nesten 1 av 3 studenter har i perioder et drikkemønster som kan innebære risiko for skader % drikker bare av og til og i lange perioder svært lite.

21 Større konsum blant studenter i store byer. (Akan underøkelse 2012) Mulig forklaring med høy tilgjengelighet på skjenkesteder i store universitetsbyer. Yngre studenter i universitetsbyene. Studenter i mindre urbane strøk er oftere eldre og har mindre behov for alkohol som et middel til å bygge sosiale nettverk. Alkohol viktig for å skape sosialt nettverk i byene.

22 Uttalelse fra Blå Kors ansatte. Alkohol i studenttilværelsen kan lage et mønster om at å ha det morsomt krever et visst alkoholinntak. Det er noe de fleste takler, men som noen tar med seg inn i arbeidslivet. Få studenter som søker hjelp for alkoholproblemer, men flere får problemer når studenttilværelsen er over, og jobben begynner Det handler om mønster, mengde og tid. Mange studenter drikker mye flere kvelder hver helg over lang tid. Da har man et grunnlag for å utvikle et problem.

23 Når har man et rusproblem? 6 kontrollspørsmål 1.Har et sterkt ønske om, eller følelse av å være tvunget til å bruke alkohol? 2.Har vansker med å kontrollere bruk, mengde, tidspunkt eller å slutte å drikke? 3.Har opplevd abstinensproblemer (bakrus) og økt toleranse (tåler mer – må ha større mengder for å få virkning)? 4.Har ofret plikter og interesser på grunn av alkoholbruk, og brukt mye tid på å skaffe forsyninger av alkohol eller på å ta seg inn igjen etter bruk? 5.Havner ofte i trøbbel når de har drukket ? 6.Har andre uttrykt bekymring for personens rusing og / eller rusatferd?

24 Krenkelser

25 Krenkelser – mobbing, vold og seksuelle overgrep er dessverre vanlig. >15 % personer > 18 år rapporterer nettmobbing siste året. Seksuelt krenkende handlinger (> 16 år) - 9 % kvinner og 3,5 % menn. Uønsket seksuell omgang (> 16 år) - 16,3 % kvinner og 1,6 % menn. SSB oppgir 5,1 % av voksne at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler om vold. Voldsforbrytelser utgjør 8,6 % av alle forbrytelser. Antall registrerte voldstilfeller ligger stabilt på rundt 20 – i året i Norge.

26 Det er ikke alltid så lett å avdekke krenkelser Skjer ofte i det lukkede rom / private sfære. Påstand mot påstand. Spor blir slettet. (f. eks på data) Trusler om nye krenkelser hvis offeret snakker. Krenkelsen kan skje fjernt fra studentrollen i tid og rom. Overgriperen har ofte en «plettfri» fasade f. eks i studiene.

27 Er en student som krenker andre skikket til å bli helsepersonell eller pedagog ? Hvor alvorlig var krenkelsen ? Hvor ofte har det skjedd ? Hvor lenge er det siden ? Gjentakelser og mønstre ? Hvilken relasjon har krenkelsen til yrkesutøvelsen ? Har studenten gjort opp for seg overfor offeret og samfunnet ? Hva tenker de selv om handlingen ?


Laste ned ppt "Umoden versus personlighetsavvik….? Glad i fest versus rusproblemer….? Erting versus krenkelser……….? Jørgen Sundby, Institusjonsansvarlig for skikkethet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google