Foto: Bjørn Erik Olsen Foto: Thor-Wiggo Skille Medbestemmelsesmøte Informasjon fra omstillingsutvalget. 09.09.2015 Sigurd M. Winther.

Presentasjon om: "Foto: Bjørn Erik Olsen Foto: Thor-Wiggo Skille Medbestemmelsesmøte Informasjon fra omstillingsutvalget. 09.09.2015 Sigurd M. Winther."— Utskrift av presentasjonen:

1 Foto: Bjørn Erik Olsen Foto: Thor-Wiggo Skille Medbestemmelsesmøte Informasjon fra omstillingsutvalget. 09.09.2015 Sigurd M. Winther

2 Omstillingsutvalgets medlemmer Rådgiver på Utdanningsavdelinga, Sigurd Winther (leder) Rådgiver Åse E. Åkerøy, HR Rådgiver Anniken Solheim, HR Rådgiver Bjørnar Nystrand, Utdanningsavdelinga Hovedtillitsvalgt Odd Skaland, Utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt Bjørnulf Schanche, Skolenes Landsforbund Ved behov tiltrer HR-sjef og fylkesutdanningssjef utvalget

3 Bakgrunn for omstillingsutvalget Som følge av elevtallsreduksjon og tiltak i økonomiplan 2015 -2018 vil det måtte skje omstillinger i utdanningssektoren som får personellmessige konsekvenser. Når utdanning må redusere sitt budsjett vil det i all hovedsak måtte skje gjennom et redusert antall ansatte. De mest sentrale endringer/tiltak som vil kunne få personellmessige konsekvenser er som følger: * Generell elevtallsreduksjon. (befolkningsutviklingen) * Samordning innenfor studieforberedende – færre tilbud innenfor musikk, idrett, medier og kommunikasjon. (strukturelle endringer) * Regional samordning innenfor yrkesfag – færre parallelle tilbud pr inntaksregion. (strukturelle endringer) * Elevene velger i økende grad studieforberedende fremfor yrkesfag. Dette betyr endring i den lærerkompetanse som man har behov for. (trend) * Nedlegging av skolegårdsbruket på Kleiva ved Sortland vgs. vil føre til overtallighet. (strukturelle endringer) * Utdanningssektoren skal også finne frem til en generell gevinstrealisering som også kan påvirke antall ansatte.

4 Utvalgets oppdrag 1.Utvalget skal gjennomføre en kartlegging som skal bidra til at avgjørelsene knyttet til omstilling blir mest mulig kunnskapsbasert. Fordi Nordland fylkeskommune har flere skoler med ulike utfordringer, er det viktig å se hele organisasjonen i sammenheng for å utnytte samordningsmulighetene en stor organisasjon har. · Kartleggingen må bringe på det rene: · Hvor antas elevtallsreduksjonen og komme, og når? · Alderssammensetningen og kompetanse hos personellet i utdanningssektoren · Rekrutteringsbehov og rekrutteringsutfordringer ved de enkelte skolene, herunder kartlegge behov for kompetanseheving for berørte ansatte. · Organiseringen ved skolene. · Eventuelle behov for omstillingsmidler. · Andre forhold som utvalget mener har betydning. 2.Utvalget skal involveres i beslutninger knyttet til omstilling/nedbemanning utover det som antas som «alminnelige» endringer på bakgrunn av søkertall eller annet. 3.Utvalget kan underveis i prosessen komme med forslag til endringer i mandatet.

5 Politiske føringer som leder mot omstillingsbehov FT-sak 156/14 - Økonomiplan 2015-2018 og Budsjett 2015 FT-sak70/14 - Strukturplansak – strategier for fremtidig struktur i videregående opplæring –legge til rette for en sterkere regional samordning av tilbudsstrukturen –kriterier for utdanningstilbud i regionene –reduksjon av noen ressurskrevende studieforberedende tilbud FT-sak 119/13 - Regionalisering, friere skolevalg –Gjennom friere skolevalg legges det til grunn en regional samordning av tilbud. Dette er både et tiltak for å få en bedre styring med tilbudsstrukturen, bygge mer robuste fagmiljø og øke oppfylling i klasser

6 Omstillingsutvalget 1. halvår Innhenting data og analysearbeid –Befolkningsframskriving –Elevstatistikk søkertall –Prognoser elevtall –Organisering skolene, alderssammensetning og kompetansebehov 3 møter –Fremlegg statistikk drøftinger. Nyttige innspill fra tillitsvalgte og ledelsen –Referater Samspill med ledelsen/rektorgruppa om arbeidsmåter og fokus på strategisk arbeid –Orientering/drøfting med rektorgruppa, strategiarbeid i skolene Dokumentasjon tilgjengelig på intranett

7

8 I hvilke kommuner ser vi størst endring i 16-årskull? (Mindre kommuner) Folketelling 2014-fremskriving 2018 Vega -52% (25-12) Bindal-45% (22-12) Bø -39% (38-23) Lødingen -37% (38-24) Hattfjelldal -30% (30-21) Andøy -29% (84-60) Nesna -26% (35-26) Steigen -23% (44-34)

9 Folketelling 2014-fremskriving 2018 Narvik -25% (255-191) Rana -23% (375-290) Vestvågøy -20% (178-142) Fauske -20% (139-111) Brønnøy +5% (115-121) Vefsn +5% (155-163) I hvilke kommuner ser vi størst endring i 16-årskull? (Folkerike kommuner)

10 I hvor stor grad har skolene kommunetilhørighet? 1811 Bindal 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad Sum Brønnøysund 1818 Herøy 1820 Alstahaug 1827 Dønna Sum Sandnessjøen 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1825 Grane 1826 Hattfjelldal Sum Mosjøen 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana 1834 Lurøy 1835 Træna Sum Polarsirkelen 1804 Bodø 1836 Rødøy 1837 Meløy 1838 Gildeskål Sum Meløy 1839 Beiarn 1840 Saltdal Sum Saltdal 1841 Fauske 1845 Sørfold Sum Fauske 1848 Steigen * 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord Sum Knut Hamsun 1805 Narvik 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1854 Ballangen Sum Ofoten 1865 Vågan 1856 Røst 1857 Værøy 1859 Flakstad 1860 Vestvågøy 1874 Moskenes Sum Vestlofoten 1866 Hadsel 1867 Bø 1868 Øksnes 1870 Sortland 1851 Lødingen Sum Sortland 1871 Andøy

11 Hvis vi sammenligner SSB befolkningsfremskriving for 16-årskull med primærsøkere: Antall Primærsøkere til vg 1 vil alltid være større enn antall16- åringer: –Tar ikke nok høyde for minoritetsspråklige elever/innvandring (2015: 850) –Elever som søker vg1 om igjen (ca 200) Erfaringer viser at prognosene for Nordland er for optimistiske 20142015201620172018 SSB-16år33343107321130362926 P SØK vg136373609 Anslag ut fra trend? 360034003300 -9,2%

12 3900 3600 3300 Prognose søkertall vg1 Diff 502 Diff 303

13 Prognose søkertall vg1 1170 1300 1080

14 Prognose søkertall vg1 1110 1200 1340

15 Prognose søkertall vg1 1110 1265 1315

16 Elevers valg - stor usikkerhet Valg av tilbud i vg1 –interesse, strømninger, skolers satsing/promotering, arbeidslivets omdømme m.m. 6-7% søker til vg1 om igjen (annet programområde) Hvor mange går videre til vg2? Hvilket program går de videre til? Hvilken skole går de til? Hvor mange går videre til vg3 eller i lære? Hvor mange hopper over til annet program i vg2? Hvilken skole går de til? Dette er utfordrende å prognostisere.

17 Elevtall 2014 (andel SF og YF) Norgevg1vg2vg3LæreSum SF37100 (49%) 3300034200104300 Påbygging14200 YF38200 (51%) 34000700079200 Lære40300 7530067000554004030023800 Nordlandvg1vg2vg3LæreSum SF1749 (45%) 17451578 5072 Påbygging485 YF2161 (55%) 2101216 4478 Lære831 (m/rett) 831 39103846227983110866

18 Er det mulig å lage prognoser for vg2 og vg3? P SØKM/RETTAnslag søkere 2014- 2015 2015- 2016 2016- 2017 2017- 2018 2018- 2019 2019- 2020 Vg1363736093600340033003200 Vg2361935153500 33003200 Vg31964204117601750 1650 Sum922091668850865083508050 Slike anslag kan gjøres for hver enkelt skole!

19 Et ikke usannsynlig scenario: 2014: 9220 søkere 2019: 8050 ? Diff:1170 Reduksjon antall klasser: 30-50? Et tydelig varsel om endringer som kommer! -naturlige variasjoner? -omstilling?

20 Naturlige variasjoner eller omstilling? Elevtallreduksjoner ift 16-årskull +Samordning studieforberedende +Samordning yrkesfag +Generell gevinstrealisering = Omstilling!

21 Hvordan berøres skolene? 2015-2016 Flere søkere - flere klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov Ingen vesentlige endringer Tilpasset tilbudsstruktur Færre søkere - færre klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov Narvik vgs Elevtallreduskjoner ift 16-årskull +Samordning studieforberedende +Samordning yrkesfag +Generell gevinstrealisering = Omstilling!

22 2015-2016 2019-2020 Flere søkere - flere klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov Ingen vesentlige endringer Tilpasset tilbudsstruktur Færre søkere - færre klasser Endringer i tilbud og organisering Betydelig omstillingsbehov Narvik vgs Sortland vgs Hadsel vgs Andøy vgs Hvordan berøres skolene? Elevtallreduskjoner ift 16-årskull +Samordning studieforberedende +Samordning yrkesfag +Generell gevinstrealisering = Omstilling! Regional samordning

23 Regional samordning mellom skolene Store byskoler, mindre distriktsskoler –Ulike forutsetniger Hva er vekstnæringene i de ulike regioner? Hvilke skoler bør ta ansvar for ulike områder/fag/bransjer? –Bør to «naboskoler» ha ulike satsingsområder? Hvordan kan skolene utvikle sin egen spesielle profil? Og bli god på den! Hvordan gå i inngrep med regionalt arbeidsliv for å avklare viktige satsingsområder?

24 Hvor antas elevtallsreduksjonen og komme, og når? Vi må skaffe et best mulig anslag på elevtallsutviklingen ved den enkelte skole de neste 4 årene!

25 Skolene bør selv gjøre en vurdering/prognostisering av tilbuds- og elevtallsutviklingen ved å utarbeide scenarier for 2016-2018. Basert på Politiske føringer og langtidsbudsjett Forventede strukturendringer og antatt fremtidig skolestruktur Antall elever i grunnskolen Lokal erfaringer og trender i ungdoms valg av utdanning Lokalkunnskap om regional næringsutvikling og arbeidslivets behov for fagkompetanse Nye rettigheter (vg3 og påbygging etter fagbrev) og endringer i inntaksforskriften (krav om bestått for opprykk til vg2 og vg3)

26 Omstillingsutvalget ga tilslutning til at: skolene setter i gang arbeidet med å lage egne fremtids-scenarier basert på politiske føringer. Statistisk materiale som historikk og befolkningsframskriving er gjort tilgjengelig Mal/veiledning for hvordan sette opp og beskrive scenarier er utarbeidet

27 Når det gjelder alderssammensetningen og kompetanse er det særlig disse forhold som må kartlegges nærmere for den enkelte skole:  Forventet pensjonsavgang  Faren for å miste kompetanse på grunn av kortvarige svingninger i tilbud  Behov for kompetanseutvikling  Statlig initierte endringer som kan virke inn på kompetansebehov Y-faglærere med godkjent utdanning, som skolene har behov for og er vanskelig å rekruttere, er en viktig gruppe følge opp Alderssammensetningen og kompetanse hos personellet i utdanningssektoren Andel ansatte >59 år i %

28 Rekrutteringsbehov og rekrutteringsutfordringer ved de enkelte skolene, herunder kartlegge behov for kompetanseheving for berørte ansatte. Ny oppdatert kompetanseplan vil foreligge september 2015. (Merethe Schjem og Guri Nestvold)

29 I dag har skolene stor grad av selvbestemmelse i forhold til organiseringen. Ved endringer i klassestruktur og færre ansatte må skolene vurdere egen organisasjon med tanke på optimalisering og ressursbesparelse også innen ledelse, merkantile og andre funksjoner. Utvalget skal innhente informasjon om skolenes organisering (Org.kart, ledelse-, fag-og merkantile funksjoner etc) Organiseringen ved skolene.

30 Organisasjonskart og ressursbruk ledelsesfunksjoner innhentet. Ulik organisering, mangelfull ensartet org.plan/dokumentasjon Omstillingsutvalget: Fylkesnivået bør gi noen styringssignaler til skolenes arbeid med organisering PwC-rapporten fra 2011 må aktualiseres på skolene

31 Omstillingsutvalgets videre arbeid (ref. mandat) Innhente og sammenfatte skolenes prognoser og scenarier Vurdere alderssammensetning og kompetanse Vurdere omstillingsbehov og konsekvensene på skolene Bidra til omstillingsberedskap Involveres i omstilling/nedbemanning Vurdere prinsipper for organisering ved skolene Sluttrapport legges frem for AMU - desember 2015

32 Skolenes strategiske arbeid

33 Skolenes scenario Elevtallsutvikling og studietilbud 2016-2019 A.Offensivt scenario B.Gjennomsnittlig scenario (mest sannsynlig) C.Redusert scenario (worst case) Hva som legges til grunn for scenariene beskrives Viktig kunnskapsinnhenting og bevisstgjøring for skolene i den omstillingsprosessen som kommer Et innspill til kommende prosess for regional samordning av skoletibud

34 Scenario som metode for fremtidstenkning Å forflytte oss mentalt til en fjernere fremtid og beskriver hva vi ser der. Et scenario er ikke en forutsigelse av hva fremtiden vil bli, men en beskrivelse av hvordan fremtiden kan bli. et verktøy for å teste ut flere ulike strategier før man går videre i strategi- og planleggingsarbeidet.

35 Hvorfor arbeide med scenarier? Utfordre oss selv og egen skole til å tenke langsiktig om framtidens utfordringer og muligheter Synliggjøre konsekvenser ved ulike scenarier Kan bidra til å oppnå konstruktiv dialog mellom skoler ved regional samordning –Ved drøfting av scenarier og dialog om mulige alternativer

36 Veiledning for arbeid med scenarier Utgangspunkt for metode Et internt arbeidsverktøy

37 Skjema for scenarier Ta utgangspunkt i skolens struktur, både historikk og nåværende struktur, og vurder fremtidscenarier. Sett inn nye linjer ved behov. Dette gjøres i alle tre case ved hjelp av regnearket som er tilpasset den enkelte skole (tilgjengelig på intranett). Start gjerne med «Normal case».

38 Notatskjema scenarier

39 Brev fra utdanningssjefen til skolene «Skolenes arbeid med strategisk planlegging høsten 2015» Forberede budsjett- og økonomiplanarbeidet i høst og struktursaken i desember Tilbakemelding til utdanningssjefen 30. september om –Skolenes scenarier med forutsetninger og mulige konsekvenser –Skolenes anbefalte strategi for utvikling av satsingsområder/profil –Informasjon om samarbeid med lokalt arbeidsliv/opplæringskontor/ karrieresentre Plan for videre oppfølging frem mot fylkesting juni 2016