Ved høgskolelektor Mattias Øhra SOSIALISERING OG SOSIAL KOMPETANSE.

Presentasjon om: "Ved høgskolelektor Mattias Øhra SOSIALISERING OG SOSIAL KOMPETANSE."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ved høgskolelektor Mattias Øhra SOSIALISERING OG SOSIAL KOMPETANSE

2 BARNDOM Dagens barn vokser inn i et samfunn som krever nye ferdigheter. Ca 1900 Ca 2000

3 ULIKE TILNÆRMINGER TIL SOSIALISERINGSBEGREPET INDIVIDORIENTERTE: Folkelig tilnærming  Ikkevitenskapelig  Vi utvikler oss som resultat av den oppdragelse og opplæring vi får av våre foreldre, i ungdommen og i utdanning. Tradisjonell pedagogisk tilnærming  Utforme mål og midler for å fremme en ønskelig individuell utvikling  Sosialisering er den prosessen som gjør oss til nyttige individer Psykologisk tilnærming  Individet knyttes til verden på en reaktiv (tilbakevirkende) måte  Læringspsykologi – internalisering gjennom stimulus-respons-relasjoner  Freudiansk psykoanalyse gjennom at ego er offer for id og superego. Ref: Høgmo i Sand&Hansen 1992

4 ULIKE TILNÆRMINGER TIL SOSIALISERINGSBEGREPET SAMFUNNSRETTEDE TILNÆRMINGER Mennesket i verden perspektivet  Fra et individfokus retter man her oppmerksomheten mot menneskets sosiale verden og de symboler som jeg bruker for å tre frem i verden. Denne symbolske kommunikasjonen er basis for hvordan jeg opplever meg selv og  hvordan andre opplever meg (for eksempel G.H.Mead og L. Vygotsky). Strukturfunksjonalistisk tilnærming  Samfunnsordenen eksisterer i seg selv og påtvinger oss sin eksistens og styrer oss på lik linje med den fysiske tinglige verden  Samfunnsinstitusjonene representerer sosial tvang som styrer våre følelser,tanker og handlinger (f.eks Durkheim).  Samfunnet er den organismen som vi må forstå oppvekst og sosialisering ut fra. Ref: Høgmo i Sand&Hansen 1992

5 ULIKE TILNÆRMINGER TIL SOSIALISERINGSBEGREPET SAMFUNNSRETTEDE TILNÆRMINGER Lingvistisk tilnærming  Vår eksistens er av kulturell eller symbols karakter  Sentralt i sosialiseringsprosessen er lingvistisk kompetanse  Språk og det utvidede tekstbegrep. Hvordan avlese kontekster etc. Makt og kontroll tilnærming  Sosialisering er resultat av makt- og kontrollstrukturer  Ref: Nietzsche, Foucault, Bernstein Strukturell avmakt  Materiell nød og fattigdom undergraver foreldres verdier. Foreldrenes verdier fremstår ikke troverdige for barna fordi foreldrene ikke makter å gi barna materiell lykke. Ref: Høgmo i Sand&Hansen 1992

6 KULTUR: I sitt grunnlag er en kultur en bestemt oppfatning av virkeligheten og hvordan den fungerer

7 KULTUR De ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den foregående generasjon og som en forsøker å bringe videre- oftest noe forandret til den neste generasjon (Klausen 1992).

8 HABITUS: Innprentede vaner og disposisjoner som gjør det mulig å oppføre seg ”riktig”, å mestre samhandlingsreglene i et samfunn. Et felles sett å tenke og handle på SYMBOLSK KAPITAL: Viten man har om atferds- og verdinormer i et bestemt samfunn, subbgruppe eller fellesskap. Symbolsk kapital (Bourdieu)

9 harry?Livsstil fordrer at du kan avlese de koder og symboler som betegner den enkelte livsstilen. Hvilken livvstil er harry? Sjanger betegner en kode som bestemmer hvilken typer av tegn som kan kombineres hvordan innenfor en tekst, medie osv. Sjangerblanding: Eks. Twin Peaks blander krim, drama, såpe, Samtidig som musikk og klipp virkemidler bryter mot de enkelte sjangeres norm. science ficton sjangere.

10 Livsstil: "A lifestyle can be defined as a more or less integrated set of practices which an individual embraces, not only because such practices fulfil utilitarian needs, but because they give material form to particular narrative of self- identity."Giddens (1991:81) Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press

11 Bourdieu og distinksjonen*. Bourdieus bok Distinksjonen handler om kultur, livsstil og smak. Bourdieu analyserer disse fenomenene innenfor et klasseteoretisk perspektiv. Han søker å vise at forbruk og livsstil er tett forbundet med sosiale klassebakgrunn, utdanning og økonomiske ressurser ulike livsstiler blir tillagt ulik grad av prestisje eller ære Rangeringen skyldes at det finnes én høyverdig form for kultur som springer ut av og som egentlig er en del av et historisk muliggjort og vilkårlig dominansforhold, et dominansforhold som denne kulturen samtidig bidrar til å forsterke og rettferdiggjøre (Bugge 2002). *Bourdieu.P. 1995. Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Pax forlag.

12 1.Bourdieu hevder at våre grunnleggende personlighetstrekk, eller vår identitet (livsstil), ikke er noe som er fullstendig fritt valgt. Tvert om er disse egenskapene alltid blitt til innenfor sosiale livsbetingelser som vi selv ikke har valgt. Når vi velger hva vi skal si, hvordan vi skal kle oss, hvilke venner vi skal ha osv., skjer ikke det på en gjennomtenkt og artikulert måte (i hvert fall ikke i de fleste tilfeller). Det skjer på en nærmest instinktiv måte, i kraft av de disposisjonene (som Bourdieu kaller for «habitus») som vi har tilegnet oss gjennom vårt sosiale livsløp. Hver klasse eller klassefraksjon har sin særegne «habitus» som frembringer en særegen relasjon til kulturen og som «svarer til» klassens objektive livsbetingelser (Bugge 2002). Bourdieu tar sikte på å vise hvordan dette er mulig. Vi kan si at han forsøker å gjøre dette i tre trinn. (Bugge* 2002) * http://www.stiftelsenmanifest.no/pdf/bugge.pdf http://www.stiftelsenmanifest.no/pdf/bugge.pdf

13 Bourdieu tar sikte på å vise hvordan dette er mulig. Vi kan si at han forsøker å gjøre dette i tre trinn. (Bugge* 2002) 2.Et samfunn med klasseforskjeller frembringer altså en rekke forskjellige, klassespesifikke identiteter. Disse identitetene er imidlertid ikke likeverdige, men plassert i hierarkiske forhold til hverandre, dvs. ordnet i over- og underordningsforhold. Det er selvfølgelig mer attraktivt å være intellektuell enn autodidakt, sofistikert enn plump, original enn konform. Dette hierarkiet er et resultat av at de dominerende samfunnslagene (spesielt borgerskapet og de intellektuelle) er i stand til å innprente sin særegne relasjon til kulturen som den legitime, som det settet av livsstilsidealer som enhver livsstil måles opp mot. Borgeren og den intellektuelle fremstår som distingvert og dannet, og fordømmer implisitt de folkelige lagene som plumpe, vulgære eller «bilfige». De folkelige lagene anerkjenner selv dette hierarkiet, hevder Bourdieu. De overtar stilltiende borgerens oppfatning om at hans personlighet er av større verdi enn deres. Dette er med andre ord en form for undertrykkelse som kommer i stand ved at den undertrykte overtar undertrykkerens egne måter å fortolke virkeligheten på. * http://www.stiftelsenmanifest.no/pdf/bugge.pdf http://www.stiftelsenmanifest.no/pdf/bugge.pdf

14 3.Bourdieu argumenterer imidlertid også for en tredje, avgjørende antakelse, nemlig at disse to forholdene som jeg har nevnt ikke blir erkjent som det de i virkeligheten er. Vi oppfatter i liten grad vår identitet som noe som er forankret i vilkårlige sosiale livs- og sosialiseringsbetingelser. Tvert om er vi sterkt tilbøyelige til å oppfatte vår personlighet som noe mer eller mindre fritt valgt eller som noe strengt individuelt eller medfødt. Dette skyldes at våre disposisjoner er gjort til en så integrert del av vår «personlighet» eller kropp at de føles som helt naturlige for oss. (Bourdieu skriver et sted at «habitus er sosiale forhold omdannet til natur».) Vår livsstil fremstår som noe naturlig, som grunnlagt på vårt iboende «vesen». Derfor fremstår også en distingvert person som «naturlig overlegen» og en vulgær person som «naturlig underlegen». Bourdieu tar sikte på å vise hvordan dette er mulig. Vi kan si at han forsøker å gjøre dette i tre trinn. (Bugge* 2002) * http://www.stiftelsenmanifest.no/pdf/bugge.pdf http://www.stiftelsenmanifest.no/pdf/bugge.pdf

15 PRESENTASJON AV VERDEN GJENNOM: -Oppdragelse -Danning -Sosialisering

16 Oppdragelse: Oppdragelse: Den planlagte og bevisste del av sosialiseringsprosessen kaller vi oppdragelse (formell, målrettet sosialisering) - Oppdragelse er overføring av verdier og normer - Men en stor del av oppdragelsen skjer på måter som er tilfeldige, skjult og tilslørt (uformell sosialisering) OPPDRAGELSE OG VERDIER

17 OPPDRAGELSE: Voksnes bevisste forsøk på å forme barn ut fra visse idealer Overføring av verdier og normer fra en generasjon til en annen Betegner den målrettede påvirkningen av individet

18 DANNING: INDIVIDUELL MORALSK AUTONOMI Det selvstendige selvbevisste menneske som står til ansvar for sine egne handlinger. Et menneske som handler på bakrunn av begrunnede valg HISTORISK BEVISSTHET Det historisk reflekterende menneskes bevissthet over ulike verdier og tradisjoner KOMMUNIKATIVT DEMOKRATI Anerkjennelse av andres standpunkter og viljen til å se verden fra andres perspektiv.

19 DET HUMANISTISKE DANNELSESIDEAL: ”Jeg er uenig i hva du sier, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å si det” (Voltaire 1694 - 1778) Hva er Toleranse?

20 SOSIALISERING: Den prosess som former barn til både unike individer og medlemmer av et bestemt samfunn og kultur. Sosialisering betegner både den mål- rettede og den ikke- målrettede påvirkning av individet

21 1800 tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft Tønnies). Til det nye dynamiske liv i urbane industriområder hvor det ”frie” individ inngår gjennom nye skiftende sosiale relasjoner (Gesellschaft. Tønnies) Marx: All that solid melts to air ca.1850 Hvordan vil de samfunn som gjenomgår så radikale forandringer (modernisering) være i stand til å holde sammen som samfunn. Durkheim, Simmel, Tønnies, Weber søkte å svare på dette. Fra jordbrukssamfunn til industrisamfunn

22 I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og være punktlige og disiplinerte og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

23 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen. I før-moderne samfunn er tradisjonen rutinepreget, men det er en "routine which is intrinsically meaningfull, rather than empty habit for habit's sake", sier Giddens (1990:105. I Nilsen 2006).

24 Informasjons- og kommunikasjonsteknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk (eks debatt attac, boken ”NO LOGO” - nike, addidas osv)  Kulturelt  Politisk/religiøst (11 september ???). De ”store fortellingene” mister sin legitimitet f.eks Vitenskap Opplysning Store universalistiske psykologiske og samf.vit. teorier Religion Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

25 Mediene styrer det offentlig rom  Fakta og fiksjon. Hva er hva i nyhetsbilde?  Medienes konstruksjon av virkeligheten  Tabloidkultur- sladder og underholdningsjournalistikk  Livsstil & identitet (kundesamfunnet) Ansatte i trad.industri og vareproduksjonen går ned. Informasjonsindustrien øker.  Utdanning, offentlig sektor, IT, reklame osv Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn (kunnskapssamfunnet/kommunikasjonssamfunnet)

26 Kompetanse Evnen til å sortere og navigere blir framtidens kompetanse. Framtidens analfabeter blir de som ikke makter å avlese informasjonssamfunnets krav til symbolanalytiske kommunikative ferdigheter.

27 Informasjonssamfunnets krav til hastighet tvinger fram organiseringsformer som bygger på autonomi og fleksibilitet. Skolen må gi elever symbolanalytisk kompetanse innenfor det hyperkomplekse samfunn Hva blir scenariet for framtidens skole?

28 Viktig distinksjon mellom utdanning og kvalifikasjon: Begreppet utbildning måste skiljas från kvalifikation. Kvalifikation kan snabbt bli förlegad gennom tekniska och organisatoriska förändringar. Utbildning (till skillnad från förvaring av barn och studenter) är den process varigenom människor, det vill säga arbetskraft, vinner förmåga att ständigt omdefiniera den kvalifikation som behövs för en given uppgift, och att finna källorna til förvärv av denna kvalifikation. Den som är utbildad kan i rätt organisatorisk miljö omprogrammera sig til produktionsprocessens ständigt föränderliga uppgifter (M.Castells 98:385)

29 Globalisering SAMFUNN: finne noe sammen Informasjons- og kommunikasjons- teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk  Kulturelt  Politisk  Religiøst

30 Kunnskapsdeling Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjons- samfunnet?

31 Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

32 Kompleksitet Ved det at skolen gjennom IKT knytter seg opp til digitale nettverk bringes informasjonssamfunnets kompleksitet inn i skolen. IKT vil ikke forenkle aktivitetene i skolen, de vil snarere gjøre skolehverdagen mer kompleks fordi den simpelthen bringer samfunnets kompleksitet inn. Det er ingen vei tilbake. Å mestre kompleksitet blir skolens viktigste dannelsesoppgave.

33 Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse

34 Manuel Castells i Dagbladet: Til syvende og sist forutsetter framtidens læringsverden en reformasjon av læringskulturen gjennom hele systemet. For øyeblikket verdsettes ikke kreativiteten i tilstrekkelig grad, det er ikke nok rom for nyskapende tenkning, og entreprenørvirksomheten blir ikke oppmuntret. Resultatet er rasjonelle og svært kjedelige aktører som velger en tryggest mulig karriere. I framtiden vil skoler og universiteter måtte hjelpe folk med å finne sin kreative lidenskap, det de brenner for, samt lokke dem til å omsette lidenskapen til praktisk handling. Det aller viktigste er å danne en varig vilje og evne til å lære - gjennom hele livet.

35 Informasjonssamfunnets krav til hastighet tvinger fram organiseringsformer som bygger på autonomi og fleksibilitet. Barnehage, skole og utdanning må gi elever/studenter symbolanalytisk kompetanse innenfor det hyperkomplekse samfunn Hva blir scenariet for framtiden?

36 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning IKT øker radikalt vår kommunikative horisont IKT forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

37 Barnet er en aktiv medskaper av sin egen verden og seg selv  Barnets autososialisering f.eks i bhg/skole: 1. Betrakter den sosiale sammenheng (kontemplerer) 2. Søker å gjøre noe tilsvarende (imiterer) 3. Blir en del av den nye sosiale gruppen og oppfører seg som dem. Barnet er blitt som de andre, det har sosialisert seg selv (konformerer). AUTO-SOSIALISERING. BARNETS AKTIVE SELVSOSIALISERING NYTT SYN PÅ SOSIALISERING

38 Dagens barn omgås først og fremst andre barn i bhg og skole. Andre barn har en sterk innvirkning på det enkelte barn Hvilke samvær er viktigst for barnehagebarn når vi spør dem?(BASUN Haavind og Langsted 1992 NORDEN). 1. Andre barn 2. Aktiviteter man kan delta i 3. Leketøy og fasiliteter 4. Personalet – de voksne AUTO-SOSIALISERING. BARNETS AKTIVE SELVSOSIALISERING NYTT SYN PÅ SOSIALISERING

39 SOSIAL KOMPETANSE SYMBOLSK INTERAKSJONISME: ”VI MÅ VÆRE ANDRE OM VI SKAL BLI OSS SELV” (G.H.Mead 1924).

40 Hvordan danner mennesket en oppfatning av seg selv? Mennesket vurderer ikke seg selv direkte, men gjennom interaksjon med ett eller flere andre mennesker Jeg oppfatter meg selv gjennom andre menneskers reaksjoner på meg megden andre SYMBOLSK INTERAKSJONISME:

41 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER å gi barn sosial kompetanse å gi barn vilkår for moralsk vekst og utvikle “følelsenes forstand”

42 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Norm-formidling Å gi barna normer for rett og galt -barna må bli informert om de reglene som gjelder i samfunnet og på skolen / barnehagen og konsekvensene av å bryte disse reglene. - barna må lære å utvikle regler for hvordan de selv vil ha det. -barna må få møte etiske idealer

43 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Verdier : Å gi barna tid og anledning til å identifisere sine verdier Verdier har med opplevelse, erfaring og identifikasjon å gjøre. Førskolelæreren må tenke over hvilke opplevelser/erfaringer barna trenger og hvordan hun møter barna når de gir uttrykk for hva opplevelsene betyr for dem. Gi barna anledning til gi uttrykk for sine tanker og følelser. For å vokse moralsk trengs en god porsjon glede, gode opplevelser og håp.

44 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Oppdragelse i det moderne samfunn Det moderne samfunnet er preget av: svekket forelderautoritet svekkelse av tradisjonelle livsformer, høy mobilitet som svekker bånd mellom generasjonene øket pluralisme media som viktig påvirkningsfaktor

45 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Skolen / barnehagens rolle som sosialiserings-agent i det moderne samfunn Foreldrene håper på barnehage og skole (samfunnsbærende sosialiserings-agenter) Skolen / barnehagen som motkultur mot tilfeldig påvirkning ? Kulturarven

46 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Menneskesyn i læreplan og rammeplan: Ukrenkelig menneskeverd likeverdighet likestilling mellom kjønn grunnleggende rettigheter som trosfrihet og tankefrihet, ytringsfrihet osv. ansvar for egne valg og handlinger

47 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Sentrale formuleringer, generell del “Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig” “Oppfostringen skal fremme likestilling mellom kjønn og solidaritet på tvers av grupper og grenser” “Oppfostringen skal formidle kunnskaper om og fremme likeverd og solidaritet overfor dem som har andre forutsetninger enn flertallet” “Oppfostringen skal se mennesket som et moralsk vesen, med ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett” (s. 19)

48 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Samfunnssyn og kunnskapssyn demokratisk rettsstatdemokratisk rettsstat rasjonalitetrasjonalitet toleransetoleranse

49 SOSIAL KOMPETANSE OPPDRAGELSE OG VERDIER Pedagogiske konsekvenser Oppfostringen må: begrunne og levendegjøre samfunnets idealer og verdier. Gi livstro og alvor som kan bære. Klargjøre og begrunne etiske prinsipper og regler. Anskueliggjøre kulturarven gjennom forbilder. La barna få gjøre egne valg. Hjelpe barna til å hevde egne og andres rettigheter. Samspill mellom oppfostring i hjemmene og på skolen / barnehagen

50 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse i barnehagen/skolen Barna skal øves i følgende sosiale ferdigheter: - Empati og rolletaking - Prososiale atferd - Selvkontroll - Selvhevdelse - Lek og glede og humor (K.Lamer1997)

51 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse sett i lys av nyere forståelse av barns utvikling og læring Med utgangspunkt i Daniel Stern og Dion Sommer.

52 SOSIAL KOMPETANSE FRA BARNEPSYKOLOGI TIL BARNDOMSPSYKOLOGI. NYERE FORSTÅELSE AV BARNS UTVIKLING FRA: BARNETS UTVIKLING ER TOLKET GJENNOM ALLMENGYLDIGE STADIER TIL: EN FORSTÅELSE AV AT BARN MÅ TOLKES INNENFOR DEN KONTEKSTEN SOM BARNET ER FORANKRET I KONTEKST - BARNDOM =KB1 KB3KB2

53 SOSIAL KOMPETANSE UTVIKLINGSPSYKOLOGIEN FRAM TIL 1960 De såkalte ”store teoriene” innen utviklingspsykologien kan sies å representeres med henholdsvis: Psykoanalytisk teori: Freud, Erikson og Mahler. Læringsteoriene ved Pavlov, Watson og Skinner. Kognitive teorier ved Piaget og Vygotsky De ”store teoriene” før 1960 bar preg av at de skulle gjelde for alle uansett kultur og erfaringsbakgrunn barnet hadde. Teoriene ville tolke barnets utvikling uten hensyn til historiske perioder, kulturelle sammenhenger og menneskers konkrete livssituasjoner. Teoriene søkte å forklare barnets utvikling abstrakt uten hensyn til tid og sted.

54 SOSIAL KOMPETANSE NYTT PERSPEKTIV PÅ BARN OG BARNS UTVIKLING (1970-90) Utviklingsstadier som målestokk vektlegges ikke lenger innenfor det nye perspektivet. Barnets behov, motivasjon og ethvert annet psykologisk fenomen hos et barn må knyttes til de historiske og kulturelle fortolkninger de voksne forestiller seg at barnet trenger har behov for osv. Videre ser man på utvikling som forankret i konkrete, personlige relasjoner i kommunikasjon mellom barnet og andre mennesker. Barnet bygger opp en forståelse av seg selv og verden gjennom den erfaringen det får i samspill med andre.

55 SOSIAL KOMPETANSE Utvikling foregår i en kontekst. Det finnes uendelig mange måter å leve et liv på. Dette blir vi klar over når vi ser andre kulturer. Vi ordner verden på forskjellige måter gjennom ulike forestillinger og verdier. Vi vokser opp i ulike ”verdener” hvor vi tilegner oss sammenhenger, kunnskaper og ferdigheter i et kommunikativt samspill som har sitt spesielle særpreg, sin kontekst. Skal vi forstå noe av barns utvikling må vi kjenne til det enkelte barns kontekst, vi må vite noe om den sammenhengen det lever i. Ut fra og i denne konteksten kan vi eventuelt tolke barnets utvikling.

56 SOSIAL KOMPETANSE Barnets innlemming. Teorier om barn bør ikke konstrueres eller anvendes abstrakt og løsrevet fra de sammenhengene de inngår i. Teoretiker og forskere har ofte glemt at barns problemløsning er sterkt avhengig av den konkrete sosiale sammenhengen de skal løse problemet i.

57 SOSIAL KOMPETANSE Barnets bevissthets- og handlingsformer er kultur avhengig. I en kultur kan egenskaper som vilje, selvstendighet, avhengighet tillegges ulik betydning ift en annen kultur. I barnehagen vil vi treffe barn fra ulike familier hvor man vektlegger forhold i oppdragelsen forskjellig. Barnets utvikling bør forstås i forhold til den vektleggelsen barnet er knyttet til i stedet for universelle påstander om hva som f.eks. er riktig når det gjelder barns vilje, selvstendighet, avhengighet osv.

58 SOSIAL KOMPETANSE Kultur, bevissthet og handlinger kan ikke atskilles. Studier av barn tenkning, følelser og atferd må studeres i sammenheng med den spesielle sosiale og kulturelle praksis barnet står i. Skal vi studere barnets tenkningsevne må vi først studere hvordan det tenkes den kulturen eller konteksten som barnet lever i.

59 SOSIAL KOMPETANSE Barnets utvikling som integrasjon i en kultur. Barnet blir integrert inn i en kultur gjennom samværsformer som er formet som rutiner og ikke ved et kateter. Etter hvert forbedrer disse samværsformene barnets evne til å tyde de mangfoldige menigs-systemene i hverdagen. Barnet utvikler en samspillskompetanse samtidig som verden blir mer forutsigbar.

60 SOSIAL KOMPETANSE Utvikling av kompetanse er avhengig av den enkelte kulturs vektleggelse av hva som er viktig å mestre. Historiske, materielle og holdningsmessige forhold setter rammer for utviklingen på flere nivåer overfor barnet. Barn tar til seg tradisjonen, men tilfører også nytt. Kompetanser er kontekstlokale. Kompetanse er knyttet til det som regnes for brukbart i spesielle situasjoner og sammenhenger.

61 SOSIAL KOMPETANSE Kompetansers kulturelle funksjonalitet. Enhver utviklingsmessig bedømmelse av et barns aktivitet er resultat av en sosial og normativ vurdering. Det finnes ingen universelle teorier som kan fortelle oss om hav som er normalt. En normalitet/avviksvurdering blir dermed ikke noe allment, og kan ikke kartlegges med en universell målestokk. Den vil både være relativ og funksjonell. Spørsmål om sosial kompetanse avgjøres etter hva vi normativt syntes fungerer innenfor den kulturen vi lever i.

62 SOSIAL KOMPETANSE Ekspertene på barn er part i saken. Vitenskapelig faglig viten kan ikke påberope seg sannheten. All vitenskapelig arbeid er påvirket av sosiale, kulturelle og normative forhold som igjen påvirker de resultater og svar som forskningen til en hver tid kommer opp med.

63 SOSIAL KOMPETANSE Fra: BarnepsykologiTil: Barndomspsykologi Store allmenne teorier…………………………….Miniteorier. Partielle teorier Universell viten………………………………….Kultur- og historisk bundet kunnskap. Viten må alltid oppdateres Vitensteleologi(formålsbestemt syn på utv.)……..Relativ, ikke- formålsbestemt kunnskap. Eksperters nøytralitet……………………………..Stemmer i tiden Familiesentrering………………………………..Nettverksrelasjoner Morssentrisme…………………………………..Barnets flerpersonale verden Det skrøpelige barnet……………………………Kompetansebarnet Stadieutvikling…………………………………..Utvikling av kulturell, sosial og personlig kompetanse. Sosialisering…………………………………….Barnet som aktør Stimulering og innlæring……………………….Oppsøking av informasjon og aktiv læring