Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer fra systematisk kompetansehevingsarbeid innen palliasjon Sølvi Karlstad, seniorkonsulent.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer fra systematisk kompetansehevingsarbeid innen palliasjon Sølvi Karlstad, seniorkonsulent."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra systematisk kompetansehevingsarbeid innen palliasjon Sølvi Karlstad, seniorkonsulent

2 Hvorfor så stort fokus på kompetansehevingsarbeid innen palliasjon sykehjem? Gamle, skjøre og sårbare – og svært ofte døende pasienter - utskrives raskt fra sykehus til sykehjem. De aller fleste, uansett diagnose, har behov for lindrende behandling, pleie og omsorg. 6-7 kroniske eller alvorlige diagnoser Sykehjemspasientene er utsatte for akutte endringer i helsetilstanden Det er svært uheldig for disse å bli reinnlagt sykehus. Både over og underbehandling må få fokus Behandlingsavklarende samtaler må få større fokus Grunnleggende kompetanse i palliasjon er nødvendig Større fokus på pasienter med en demenssykdom - Ca.80% har en form for kognitiv svikt Nær 50% av Norges befolkning dør på sykehjem

3 Sykehjemsetaten, Oslo kommune ansatte 4 helsehus 44 langtidsinstitusjoner 9000 pasienter årlig 1,6 millioner liggedøgn pr. år Det har vært et mål at det palliative tilbudet skal være integrert i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse - og omsorgstjenesten. (Fra rapport om tilbudet til personer med behov for lindrende behandling og omsorg mot livets slutt – å skape liv til dagene.) Hvordan få til dette? Hva har vi gjort?

4 Tilbakeblikk – tidligere prosjekt «Som ringer i vann.» Videreføring av arbeidet med systematisk kompetanseheving startet med utspring fra Hospice Lovisenberg. Samarbeid mellom H.L og sykehjem i sykehusets sektor. Ny mulighet med opprettelse av Sykehjemsetaten i : Etablering av to hospice/lindrende enheter i etaten, til sammen 16 senger : Kompetansehevingsprogrammet «Som ringer i vann.» Programmets mål og hensikt: Målgruppen: ansatte ved Oslosykehjemmene som i sitt arbeid møter alvorlig syke og døende mennesker. Hensikten: styrke og videreutvikle kompetansen i etisk refleksjon, karlegging og lindring av symptomer. Gi god lindrende behandling, pleie og omsorg og å skape forståelse av tverrfaglige bidrag og samarbeid. Tiltak: Etablere tverrfaglige intervensjonsgrupper på hver institusjon som får undervisning, veiledning, bed-side teaching og mulighet til hospitering. Sette disse i stand til å videreføre arbeidet internt.

5 Byråd Listhaug åpner den ene avdelingen Prosjektleder, de to avdelingssykepleierne og leder KSLB

6 Som ringer i vann Begrepet Som ringer i vann skulle gjenspeile at den opplæringen, som en gruppe ved et sykehjem fikk, skulle spres ut til de andre ansatte i den enkelte institusjon. Oslo kommune omfattet ved prosjektstart 52 sykehjem. Alle daværende kommunale sykehjem ble pålagt deltagelse i prosjektet, mens alle private og ideelle fikk invitasjon til deltagelse. Prosjektet var forankret i Sykehjemsetatens strategiplan for perioden.

7 Glimt fra en av fagdagene i prosjektet Bettina Husebø – palliasjon og demensProsjektmedarbeider Ragnhild Monsen

8 Effektmål i prosjektet: Økt kunnskap om hospicefilosofien og forståelse av grunnprinsipper i lindrende behandling Økt kunnskap om hvordan utøve informasjon og samtaler med pasient og pårørende knyttet til sykdom og eksistensielle spørsmål Økt kunnskap om å arbeide tverrfaglig rundt pasienter med behov for lindrende behandling Økt kunnskap om kartlegging av smerter og tiltak for pasienter med kognitiv svikt (MOBID - 2) Beherske grunnleggende symptomkartlegging, (ESAS) og kunne iverksette nødvendige tiltak. Økt kunnskap om god terminal pleie, som omfatter blant annet vurderinger rundt nødvendig seponering av pågående medisinske tiltak og pleietiltak, samt iverksetting av nødvendig lindrende tiltak. Økt kunnskap om utøvelse av godt munnstell til alvorlig syke og døende Økt kunnskap om palliative planer Etablering av kontakt med palliative team i spesialisthelsetjenesten og deltagelse i lokale nettverksmøter.

9 Tiltak: Hvert sykehjem etablerte en intervensjonsgruppe/team med ansvar for prosjektet. Dagskonferanse med fokus på formål med prosjektet og kvalitetsforbedrende metodikk. Opplæring hver måned og assistanse i kvalitetsforbedringsmetodene. Undervisning ute i hvert enkelt prosjektsykehjem for øvrige ansatte, samt hospiteringstilbud. Lindrende enheter sentrale Prosjektperioden for hvert enkelt deltagende sykehjem var ett år. Sykehjemsetaten driftet ved utgangen av 2014: 22 kommunale sykehjem og 30 private, ideelle eller kommersielle. Omfattende arbeid å inkludere så mange sykehjem i fagutvikling og kompetansearbeid. ProsjektårAntall sykehjem 2011 – pilotår Tilsammen39

10 1. UNDERVISNING 2. IMPLEMENTERING 3. NETTVERKSBYGGING  Tre moduler med team fra grunnleggende palliasjon  To undervisnings- moduler – demens og lindring  Utdeling av relevant faglitteratur, bøker og hefter.  Oppstartspakke med tilhørende undervisning om godt munnstell  Innføring av smerte – og symptomkartleggings- skjemaer ESAS  Innføring av smertekartleggingsskjem a for pasienter med kognitiv svikt MOBID-2  3 internundervisninger i hvert sykehjem med tema: terminalpleie, munnstell og ESAS  Intervensjonsgruppene: Spre kunnskap – utover i sykehjemmet Etablere plan for undervisning i lindrende behandling Utarbeide/videreføre prosedyre arbeid og kvalitetsredskaper for lindrende behandling  Hospitering ved Hospice Lovisenberg og lindrende enhet ved Akerselva sykehjem  Lederne ved intervensjonsgruppene deltok på månedlige møter for oppsummering og deling av erfaringer.  Inn mot de hospice/lindrende enheter Akerselva og Lillohjemmet  Palliative/lindrende team i spesialisthelsetjenes ten

11 Positive erfaringer Tilbakemeldingene og erfaringer viser at de fleste deltagende sykehjem har hatt stort utbytte av prosjektåret. Foredrag og heldagsseminar trekkes frem som faglig nyttige. Flere har utarbeidet informasjonsmateriale til personal og pårørende. Andre har arbeidet med implementering av smertekartleggingsskjemaer, prosedyre for «Behandling, pleie og omsorg for alvorlig syke og døende» og munnstellprosedyrer. Det er etablert systematisk etisk refleksjon i avdelingene. ( Etikkstarter`n) Det er en økt bevissthet blant medarbeiderne på sykehjemmene om lindrende behandling; ikke bare i forhold til pasienter med kreft, men også til alle andre pasienter som er i behov av lindrende behandling, pleie og omsorg. Det har vært et økende fokus på pasienter med kognitiv svikt og utfordringer rundt palliasjon. Noen sykehjem fikk etablert kontakt med palliativt team i tilhørende sykehussektor.

12 Erfaringer - Utfordringer: Mange parallelle store prosjekter Tidvis mye fravær blant deltageren i intervensjonsgruppene For lite tid til prosjektarbeidet ute Manglende tilrettelegging fra ledelsen Bytte av prosjektleder på enkelte sykehjem Kompetansehevingsarbeid er tidkrevende og omfattende Mange faggrupper må inkluderes i arbeidet for å lykkes Endringer og videreutvikling må forekomme både på individ nivå og strukturelle nivåer. For å nå flest mulig var prosjektet helt avhengig av undervisningsdager. Tettere oppfølging og veiledning av hvert sykehjem hadde vært ønskelig. Tid, budsjett og prosjektets omfang satte begrensninger for det. Implementere god kunnskap i daglig drift. Videreføring…

13 …og hva videre? Kunnskap forvitrer Ansatte bytter arbeidssted Store omorganiseringer i 2014 og 2015 Helsehus – langtidssykehjem Behov for videreføring – opprettholdelse av kunnskap Friske midler fra Fylkesmannen og fra SYE. Bedret etablert ressursnettverk av sykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg på institusjonene.

14 Alle skal med – Det nye palliasjonsprosjektet retter seg mot: Kommunale 20 kommunale sykehjem Av disse er tre helsehus, Lilleborg, Ryen og Solvang. Konkurranseutsatte 13 sykehjem driftes av ideelle leverandører 15 sykehjem driftes av kommersielle leverandører Av disse er ett helsehus – Tåsen

15 Essensen i det nye palliasjonsprosjektet Videreføring av Som ringer i vann Det er etablert to ressurssykepleiere innen palliasjon på hver institusjon. Disse er en del av palliative nettverk fordelt på sykehussektorene. Ressurssykepleierne skal opprettholde kompetansen innen palliasjonsfeltet, spre kunnskap og være støttespillere på sine institusjoner. Deres mulighet til dette må styrkes ved:  Etablering av fungerende tverrfaglig team med ressurssykepleiere og leger på hver enkelt institusjon  Etablering av tverrfaglige læringsnettverk  Gjennomføring av felles kompetansehevende tiltak.

16 Hvordan? Læringsnettverksmodellen: Læringsnettverk er metoden pasientsikkerhetskampanjen benytter for å hjelpe helsetjenesten med å iverksette forbedringstiltak i praksis. Gjennomføring av 7 storsamlinger med alle ressurssykepleiere og leger. Til den første er institusjonssjefer og fagutviklingssykepleiere også invitert Planlagt arbeid i tverrfaglige team i og mellom storsamlingene. Opplæring/ undervisning/ veiledning etter tilbakemeldinger bl. a. etter tilbakemeldinger i spørreundersøkelsen.

17

18 Hva skjedde i 2015 – og hva skjer i 2016? 2015: Nytt prosjekt med prosjektleder på heltid fra 1. oktober Forberedelser, startet medio oktober Oppdateringer av listene over ressurssykepleierne Prosjektmøter, Styringsgruppemøter Prosjektdirektiv, Ros-analyse Gjentatt informasjon til ledere, ressurssykepleiere, leger og andre medarbeidere Questbackundersøkelse til alle ressurssykepleiere og alle leger – 74 bevarelser, 43% av mulige respndenter 2016: Gjennomføring etter en tilrettelagt læringsnettverksmodell, noe basert på resultater fra spørreundersøkelsen Evaluering, ved ny questbackundersøkelse Implementering og videreføring, evt. ved en kursendring

19 Hvor lenge har du vært sykehjemslege? NavnProsent Mindre enn 6 måneder9,4% 6 måneder til 1 år0,0% Mer enn 1 år3,1% Mer enn 2 år9,4% Mer enn 3 år6,3% Mer enn 4 år71,9% N32

20 Hvor lenge har du hatt rollen som ressurssykepleier? NavnProsent Mindre enn 6 måneder35,7% 6 måneder til 1 år28,6% Mer enn 1 år16,7% Mer enn 2 år9,5% Mer enn 3 år9,5% N42

21 MÅL: Øke kompetansen innen palliasjon hos ressurssykepleiere og leger Legge til rette for nettverksarbeid intern på den enkelte institusjon og flere institusjoner imellom Øke tverrfagligheten i arbeidet Øke muligheten for støtte til medarbeidere Ved dette arbeidet bidra til at alle medarbeidere på institusjonene har en grunnleggende forståelse av lindrende behandling, pleie og omsorg og det behovet pasienter på sykehjem har Bidra til at medarbeidere er trygge på hos hvem og hvordan de kan søke hjelp

22 I hvor stor grad har du opplevd behov for veiledning i ditt arbeid med alvorlig syke og døende pasienter? (På en skal fra 0 til 5, der 0 er ingen behov og 5 er stort behov) Sykehjemsleger (N= 31)Ressurssykepleiere (N= 42)

23 Oppstart fredag 5 februar Registrering med kaffe og «litt å bite i» Åpning ved etatsdirektør Helge Jagmann Presentasjon av prosjektet og prosjektgruppen v/ prosjektleder Sølvi Karlstad Pause/ benstrekk Læringsnettverksmodellen, hvordan tilpasse prosjektet til denne, ved leder for geriatrisk ressurssenter, Anne Kittelsen Hospicefilosofiens plass i moderne palliasjon ved seniorrådgiver, Marie Aakre Formiddagsmat Hospicefilosofiens plass i moderne palliasjon ved Marie Aakre Avslutning ved prosjektleder

24 Vi kan ikke gi oss! De svakeste og mest sårbare pasientene våre bør behandles av personal med høy medisinsk, sykepleiefaglig og tverrfaglig basert kompetanse Det er behov for kortsiktige og langsiktig tiltak Organisasjoner kan fremme eller hemme arbeidstakernes muligheter til å arbeide etter profesjonsetiske retningslinjer. Trygghet i arbeidshverdagen, riktig kompetanse og god struktur kan ha positiv betydning. Vi sliter med at alt som krever tid blir illegitimt. TID som ressurs er en stor mangel innen helsevesenet, samtidig en fundamental betingelse. Vi trenger økende fokus på profesjonsetikken når tid er mangelvare.

25 Vi bygger sten på sten….

26 Takk for meg.


Laste ned ppt "Erfaringer fra systematisk kompetansehevingsarbeid innen palliasjon Sølvi Karlstad, seniorkonsulent."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google