Reguleringsvansker PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.

Presentasjon om: "Reguleringsvansker PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng."— Utskrift av presentasjonen:

1 Reguleringsvansker PPT; Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng

2 STAVANGER KOMMUNE Fase 1: Du tror barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp ■ Barn med reguleringsvansker utfordrer oss ofte personlig. Dette kan handle om å ikke mestrer, ikke forstår hvorfor tiltak, som erfaringsmessig har hatt effekt, ikke har effekt med dette barnet. ■ Refleksjoner rundt utfordrende atferd. Hvilke reaksjoner vekker barnets hos de voksne og hvordan håndtere dette? ■ Normal atferd ut ifra alder eller reguleringsvansker?

3 STAVANGER KOMMUNE Hvem er disse barna i barnehagen? ■ Statped vil gå nærmere inn på symptomer i barnehagen etterpå. ■ Lite som skiller vanlig /uvanlig oppførsel eller atferd i barnehagealder. Reguleringsvansker vil komme tydeligere frem jo større kravene til selvregulering blir. Kravene følger alderen. ■ Det som likevel kan vurderes er hvor omfattende det er, og som BUP var inne på, hvor stort er lidelsestrykket? ■ I hvor stor grad blir atferden ett hinder? I hvilke situasjoner/ med hvilke barn/ voksne ?

4 STAVANGER KOMMUNE ■ Hvordan er regulering når frustrert? Når sint/lei? Tape? Overgangssituasjoner? ■ Hvordan er det sosialt sett? Venner? Er atferden ett hinder for samhandling og kommunikasjon med andre barn? ■ Læringsstrattegier? Er atferden ett hinder for læring? ■ Når er situasjonen bra? Hvilke faktorer skal være tilstede for at barnet får vist hva det innehar av kompetanse? Sosialt og faglig?

5 STAVANGER KOMMUNE ■ God relasjon til barnet er viktig. Den voksne har ansvar for at relasjonen blir god. Vær større, sterkere og klokere enn barnet. Den autoritative voksne som balanserer grenser og varme ■ Drøft barnet på avdelingsmøtet ■ Drøft med foreldrene, ser de samme utfordring hjemme? Enes om å følge opp denne atferden, ny avtale for å vurdere. ■ Videre kartlegging og observasjoner, oppsummering med foreldre- fortsatt utfordringer? Hvilke tiltak blir satt inn? ■ Pedagogisk plan hvor tiltak beskrives ■ Evaluere tiltak og videre behov ■ Dersom dette er barn med reguleringsvansker, vil omfanget av vansken reduseres gjennom gode tiltak, men behovet for tiltak og utfordringene med regulering vil fortsatt være tilstede. ■ Evaluering på punktene under: Hvem er disse barna i barnehagen?

6 STAVANGER KOMMUNE ■ Evaluere tiltak, arbeidsmetode og videre behov: ■ Dersom dette er barn med reguleringsvansker, vil omfanget av vansken reduseres gjennom gode tiltak, men behovet for tiltak og utfordringene med regulering vil fortsatt være tilstede. Disse tiltakene anbefales ofte i veiledningssaker for å komme tidlig i gang når en ser at barn strever med regulering. Skape en bevisstgjøring rundt barnets vansker, og unngå frustrasjon hos barn og personal Det er viktig at personalet kontinuerlig vurderer hvilke behov de har for støtte. PPT kan bidra med veiledning, eller utarbeide sakkyndig vurdering.

7 STAVANGER KOMMUNE Anbefalte tiltak innen reguleringsvansker ■ Velg ut noen få tiltak om gangen som det jobbes med i en periode. Kan ikke jobbe med alle tiltakene samtidig. ■ Jevnlig drøfting/evaluering av valgte tiltak på avdelingsmøter. Hva fungerer/fungerer ikke, og hvorfor? ■ Fast dagsrytme, forutsigbarhet og rutiner. Samkjørte voksne. Felles miljøregler som er kjent for personalet på avdelingen.

8 STAVANGER KOMMUNE ■ Dagsplan med visualisering av aktiviteter. Hva skal skje, når, med hvem, hvor osv. ■ God forberedelse ved overganger ■ Tydelige beskjeder; èn beskjed om gangen. «Gjør-beskjeder» og «nå vil jeg at du skal…» ■ Følg opp beskjeder. Sikre at barnet har forstått beskjeden og kommer i gang. ■ Avklar hvem som til enhver tid har ansvar for å følge opp det aktuelle barnet ■ Lag plan for situasjoner som er utfordrende for barnet. Det skal være like konsekvenser for den aktuelle atferden uavhengig av hvem barnet møter. Mindre sårbart og større effekt.

9 STAVANGER KOMMUNE Eks. på plan for utfordrende situasjon Problemstilling: Barnet tar dukken med ut, og blir frustrert når den blir skitten. Personalet ønsker å ha dukken inne for å unngå dette. Det utarbeides en handlingsliste basert på positiv erfaring. Når barnet har tatt med dukken ut: Hent barnet og dukken Følg barnet inn i garderoben Barnet kan gi klem og si ha det til dukken Sett dukken på plassen i garderoben Følg barnet ut igjen Ringvirkninger: Alle vet hvordan situasjonen håndteres, personalet føler seg bedre rustet til å gå inn i grensesettingen, de opplever mestring og kan lettere gå inn i andre grensesettinger.

10 STAVANGER KOMMUNE ■ Her- og – nå veiledning. Vær til stede og støtt barnet i lek/ samspill med andre og ved konfliktløsning. Alternative strategier ■ Vær i forkant, «les» barnet og avverg uheldige situasjoner. ■ Gi umiddelbar positiv oppmerksomhet på atferd en ønsker mer av og ignorer negativ atferd av mindre betydning. Ikke ignorer barnet, men atferden! ■ Sosiale historier: Beskriv den positive atferden som forventes av barnet

11 STAVANGER KOMMUNE Eksempler på sosial historie

12 STAVANGER KOMMUNE ■ Dele barna inn i mindre grupper gjennom dagen. Spille spill, lese bok, samtale rundt tema, gode rollemodeller ■ Øve på turtaking, samarbeid, sinnemestring, positiv selvhevdelse, selvkontroll, utvikling av vennskap ■ Fysisk tilrettelegging; plassering ved måltid, samlingsstund og i garderobe. Se også på møblering på avdelingen, hva oppfordrer den til? Lekesoner? Åpne rom? ■ La barnet få utløp for sin uro på en positiv måte

13 STAVANGER KOMMUNE ■ Bygg på barnets interesser. La barnet få vise seg frem på en positiv måte og oppleve mestring ■ Snakk positivt om og til barnet. Ikke si barnets navn høyt ved irettesetting. Gå bort til barnet og snakk rolig til det. ■ Tett samarbeid mellom hjem og barnehage. Jevnlige foreldresamtaler. Kontaktbok. Bevisst på målet med å dele episoder fra barnehagedagen. Unngå at foreldrene igjen irettesetter for episoder barnehagen allerede har håndtert. ■ Overføringsmøter mellom barnehage og skole for å sikre en god overgang

14 STAVANGER KOMMUNE Fase 2: Kommunen sender en henvisning til PPT ■ Nytt henvisningsskjema fra februar 2015 hvor en krysser av for ønsket tjeneste fra PPT ■ Kan nå også be om kun veiledning: ■ System- og/eller individrettet ■ Vurdere behov for sakkyndig vurdering, få samtykke fra foreldre ved behov Pedagogisk plan Henvisningsskjema PPT

15 STAVANGER KOMMUNE Fase 3: PPT gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov ■ I forkant av en Sakkyndig vurdering: ■ Inntakssamtale med foreldre ■ Kontakt med barnehage. Observasjon og samtaler med personalet. Testing. ■ Sakkyndig vurdering inneholder: ■ Utredning av barnets situasjon ■ PPTs vurdering av barnets behov ■ Individuelle mål ■ Anbefalte tiltak ■ Tilrådde årstimer PPT skal involvere foreldrene gjennom hele prosessen.

16 STAVANGER KOMMUNE Fase 4: Kommunen fatter vedtak ■ Den sakkyndige vurderingen sendes direkte til Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud som fatter enkeltvedtak. ■ Enkeltvedtaket sier noe om innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen. ■ Direkte oppfølging av barnet. Veiledning av foreldre/ personal kommer i tillegg. ■ Foreldrene har klagerett. ■ Når vedtak er foretatt, har Ressurssenter for styrket barnehagetilbud saken og PPT innkalles til møter ved behov og ved overgang fra barnehage til skole. ■ Dersom det oppstår nye behov, kan en sende melding om nye behov. Melding om nye behov til PPT barnehage.docxMelding om nye behov til PPT barnehage.docx