Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Universell utforming Seniorrådgiver Eli Knøsen Klepp 1.3.2012.

Presentasjon om: "Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Universell utforming Seniorrådgiver Eli Knøsen Klepp 1.3.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Universell utforming Seniorrådgiver Eli Knøsen Klepp 1.3.2012

2 Likestillings- og diskrimineringsombudet Administrativt underlagt Barne- likestilling og inkluderingsdepartementet Frittstående offentlig organ –Ingen instruksjonsmyndighet Diskrimineringsombudsloven –Rammeverket for ombudets arbeid –Ombudet (som person) avgjør organisering og prioritering innenfor mandatet Klepp 1.3.2012

3 Sunniva Ørstavik Klepp 1.3.2012

4 Ombudet arbeidsmåte Pådriverrolle Kompetanserolle Støtte- og veiledningsrolle Lovhåndheverrolle Klepp 1.3.2012

5 Lovverket Likestillingsloven (Kjønn) - 1979 Diskrimineringsloven (etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn) - 2006 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Nedsatt funksjonsevne) - 2009 Klepp 1.3.2012

6 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven DTL Klepp 1.3.2012

7 Lovens formål DTL § 1, første ledd: ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.” Klepp 1.3.2012

8 Diskrimineringsvernet omfatter Direkte diskriminering, jf § 4 Indirekte diskriminering, jf § 4 Trakassering, jf § 6 Forbud mot instruks § 7 Forbud mot gjengjeldelse § 8 ---------------------- TILGJENGELIGHETSDEL Klepp 1.3.2012

9 Likestillings- og diskrimineringsombudet Eksempler Direkte diskriminering: ”Ulik behandling av like tilfeller” Eksempel: En person blir ikke ansatt i jobb fordi han/hun sitter i rullestol Indirekte diskriminering ”Lik behandling av ulike tilfeller” Eksempel: Hunder ingen adgang på restaurant – rammer personer med nedsatt synsevne

10 Klepp 1.3.2012

11

12

13 Forbudet mot diskriminering omfatter ”Forbudet mot diskriminering i paragrafen her omfatter diskriminering på grunn av … –Funksjonsevne som er nedsatt –Antas å være nedsatt –Har vært nedsatt –Vil kunne bli nedsatt –Diskriminering på grunn av tilknytning Klepp 1.3.2012

14 Lovens formål DTL § 1, første ledd: ”Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.” Klepp 1.3.2012

15 § 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot allmennheten skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming Klepp 1.3.2012

16 PLIKTSUBJEKT Offentlig virksomhet og privat virksomhet som retter seg mot allmennheten = banker, butikker, restauranter, servicekontor, politi, kino, puber, skoler, ombudets kontor, frisører, barnehager, kommuner, tannleger, sykehus, hoteller etc Klepp 1.3.2012

17 Universell utforming ? ”Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsninger i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig”, Klepp 1.3.2012

18 Universell utforming Hovedløsningen Klepp 1.3.2012

19

20

21 Hovedløsningen i de fysiske forhold Den alminnelige funksjonen Klepp 1.3.2012

22 Universell utforming Hovedløsningen Fysiske forhold Alminnelige funksjon Flest mulig Klepp 1.3.2012

23

24 Gjelder plikten for ”ALLE”? Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten.” Klepp 1.3.2012

25 Uforholdsmessig byrde –Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt –tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av –offentlig art –de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser –sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. Klepp 1.3.2012

26 KLAGEBEHANDLING HVEM KAN KLAGE? Alle (organisasjoner eller enkeltpersoner) kan klage – LDO kan også ta eget initiativ LDO får inn klage: Vi krever best mulig dokumentasjon – Gjerne bilde, best mulig beskrivelse - LDO henvender seg til virksomhet: Stemmer dette forholdet? Er det planer om bedre tilgjengelighet? Vi gir informasjon om regelverket om universell, utforming og om uforholdsmessighet Mange runder – kan ta tid - Uttalelse om BRUDD – IKKE BRUDD? Ikke juridisk bindende. Ombudet har ingen sanksjonsmulighet – en av partene kan klage inn saken til likestillings- og diskrimineringsnemnda –Nemnda kan kreve stansing, retting, dagsbøter etc. Klepp 1.3.2012

27 Ombudets erfaringer… Ca 600 veiledningssaker (henvendelser) i året (funksjonsevne) 312 klagesaker 2009 – 2010 (ca 150 i året) Ca 75% handler om universell utforming (ca 100 i året) Ca 70 % handler om trapper Klepp 1.3.2012

28

29

30 Spørsmål: Svar: - Gjelder loven kun nye bygg, eller også eksisterende bygg? ALLE VIRKSOMHETER - Hvem er ansvarlig for kostnadene, gårdeier eller leietaker? LEIETAGER / VIRKSOMHETSDRIVER Hva vil være terskelen for ”uforholdsmessig byrde”? DET BEROR PÅ…. EFFEKT, ØKONOMI, RIKSANTIKVAR (VERN) SIKKERHET – Hva betyr det å bli innklaget til ombudet? Klepp 1.3.2012

31 Hva betyr det å bli innklaget til ombudet? INNKLAGER må svare på vår henvendelse – Er virksomheten utilgjengelig? - Hva er fremtidige planer? Kostnader og inntekter Holde tidsfristene Om ikke fullt og helt – så stykkevis og delt NEMNDA SPØKER…… Klepp 1.3.2012

32

33 Manglende universell utforming av campingplass på Hitra og inngangspartiet til Sengemakeriet Gullaksen Møbler AS, Trondheim Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage fra Norges Handikapforbund Frøya og Hitra (NHF) på Hitra camping. Hitra camping har ikke besvart ombudets gjentatte henvendelser. Ombudet må derfor legge klagers redegjørelse til grunn. NHF mener Sengemakeriet Gullaksen Møbler AS ikke oppfyller kravet til universell utforming etter diskriminerings, og tilgjengelighetsloven § 9 fordi inngangspartiet ikke er universelt utformet. Ombudet har vurdert saken, og konkluderer med at Sengemakeriet bryter plikten til å sikre universell utforming. Nemnda har behandlet saken og har kommet til samme konklusjon som ombudet.. Nemnda har pålagt virksomheten å utbedre inngangspartiet.. Klepp 1.3.2012

34

35 Elkjøp bryter plikten til universell utforming Elkjøp bryter plikten til universell utforming Ombudet mottok klage på at en Elkjøp forretning ikke var tilgjengelig for rullestolbrukere. Butikken ligger i annen etasje, hvor adkomsten er via rullebånd. Rullebånd begrenser tilgjengeligheten for rullestolbrukere, da det er stor fare for at rullestolen kan vippe rundt. Det finnes heis i bygningen, men denne er låst. [12. sep 2011] Klepp 1.3.2012

36 Videregående skole har tilrettelagt for personer med nedsatt synsevne Ombudet mottok klage på manglende tilgjengelighet for personer med nedsatt synsevn Klagen gjaldt blant annet manglende merking av glassfasader og trapper. Klepp 1.3.2012

37 Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre sitt inngangsparti på nåværende tidspunkt Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Frognerseteren Restaurant i Oslo ikke er universelt utformet. Det er en trapp foran inngangsdøren som gjør det vanskelig for rullestolbrukere å komme inn til restauranten. [21. sep 2011] Klepp 1.3.2012

38 Manglende universell utforming av inngangsparti Restaurantens inngangsparti består av flere trappetrinn. Besøkende i rullestol kan benytte en sideinngang, og må deretter ta vareheisen og så kjøre gjennom kjøkkenet for å få tilgang til restauranten. Restauranten har også en portabel rampe som kan legges ut ved behov. Ombudet konkluderer med at inngangspartiet er i strid med kravene til universell utforming. [9. jun 2011] Klepp 1.3.2012

39 Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Skatteoppkreveren i Kongsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fant at inngangspartiet til lokalene til Skatteoppkreveren ikke var tilgjengelige for bevegelseshemmede. Det var trappetrinn foran inngangen. [20. jun 2011] Konsberg kommune bryter ikke loven på nåværende tidspunkt Ombudet fikk inn klage på inngangspartiene til flere kommunale bygninger i Kongsberg kommune. Dette var bygningen hvor Kongsberg kommunale eiendom holder til, samt lokalene til Barnevernstjenesten i byen. Ombudet fant at inngangspartiene til begge lokalene ikke var tilgjengelige. Det var trapper opp til begge lokalene, og derfor umulig for rullestolbrukere å ta seg inn i lokalene på egen... [20. jun 2011] Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten å utbedre inngangspartiet på Storoklinikken nå Ombudet konkluderte med at inngangspartiet til Storoklinikken på Storosenteret i Oslo ikke er universelt utformet. Det er en trapp foran inngangsdøren, og selv om det er installert trappeheis, er det vanskelig for brukere av større rullestoler å anvende denne. [20. jun 2011] Klepp 1.3.2012

40 Skisenter bryter plikten til universell utforming Tusten Skiheiser AS bryter plikten til å sikre universell utforming av virksomhetens lokaler, når det gjelder inngangspartiet og adkomsten til ”varmestua”. Klepp 1.3.2012

41 Inngangspartiet til Pizzeria er ikke universelt utformet Inngangspartiet til en pizzeria hadde tre trappetrinn, og rampen var for bratt. Eieren av Pizzeriaen svarte aldri på ombudets henvendelser. Ombudet fant derfor at virksomheten brøt loven. Klepp 1.3.2012

42 Høresentralen handlet i strid med kravet til universell utforming Ombudet mottok klage fra en pasient ved Høresentralen på Haukeland sykehus i Bergen. Vedkommende hadde nedsatt hørsel og brukte derfor høreapparat med telespole. Høresentralen hadde imidlertid ikke teleslyngeanlegg i resepsjonen eller på venterommet.. Klepp 1.3.2012

43 Manglende merking av trapper på stasjoner Kvinne med nedsatt synsevne klaget på manglende merking av trapper på t-bane og togstasjoner i Oslo og Akershus. Merking av trapper og trappeneser varierer i meget stor grad fra stasjon til stasjon. Enkelte stasjoner har merking, men med dårlig kontrast, og mange stasjoner har ingen merking i det hele tatt. Klager mener at dette er brudd på plikten til universell utforming. Ombudet sa ikke brudd Nemda sa brudd! Klepp 1.3.2012

44 Manglende universell utforming av rådhus Saken gjaldt manglende tilgjengelighet for rullestolbrukere til lokalene til Ballangen rådhus. Rådhuset hadde en tung inngangsdør, samt at det var en høy dørterskel. Videre hadde ikke bygget heis til annen etasje og det fantes heller ingen handikaptoalett. Kommunen har utbedret flere av forholdene nevnt overfor, med unntak av heis som vil innebære en uforholdsmessig byrde å installere. Ombudet konkluderte derfor med at Ballangen kommune ikke handler i strid med kravet til universell utforming. Klepp 1.3.2012

45 Røros kommune har ikke utbedret første etasje i rådhuset Ombudet fant at det gamle verneverdige rådhuset i Røros ikke er universelt utformet. Rullestolbrukere har verken tilgang til første eller andre etasje. Ombudet mente det ville være uforholdsmessig byrdefullt å installere heis opp til andre etasje i rådhuset. Dette ville være for omfattende i et gammelt og verneverdig rådhus. [3. jul 2011] Klepp 1.3.2012

46 DYRT? Dersom et mindre rådhus på 2 etasjer uten heis med 30 ansatte og ca 40 besøkende hver dag, installerer en heis, vil dette gi en samfunnsøkonomisk gevinst på ca 180 000 kroner. Ut over det kommer mange positive effekter som ikke kan prissettes. Dette kan være økt likestilling for personer med funksjonsnedsettelser, reduksjon i antall skader og økte muligheter for jobb Klepp 1.3.2012

47 STYGT? Klepp 1.3.2012

48 Muligheter Klepp 1.3.2012

49

50

51

52

53 UNIVERSELL UTFORDRING – LARVIK KOMMUNE 59 Stor oppmerksomhet ”snakkis” Møte med ordfører, handelsstanden, media, råd for funksjonshemmede FOLKEMØTE Larvik i førersetet! – Look to Larvik.. Tenke helhetlig - Klepp 1.3.2012

54 Norge universelt utformet 2025? Loven er lite kjent. (Røykeloven 2004) Dårlig eksponert i media. ”Rullestolloven” – Kostnader - ikke likestilling Hva er uu? Samme krav som til nye bygg? – Rundskriv fra Barne- likestilling og integreringsdepartementet (BLD) Norge uu 2025? 100 klagesaker i året på uu – 50 virksomheter hvert må sørge for kontrastfarger ved inngang, installere en rampe ell l 485 000 virksomheter i Norge Klepp 1.3.2012