Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Fra folkets eiendomsrett til fiske, via kvoter og til kvotebaroner – veien inn i EU uten å gå omveien om EU- medlemskap» Nordland ​ Nei til EU, Årsmøtet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Fra folkets eiendomsrett til fiske, via kvoter og til kvotebaroner – veien inn i EU uten å gå omveien om EU- medlemskap» Nordland ​ Nei til EU, Årsmøtet."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Fra folkets eiendomsrett til fiske, via kvoter og til kvotebaroner – veien inn i EU uten å gå omveien om EU- medlemskap» Nordland ​ Nei til EU, Årsmøtet 9 april 2016, Bodø Peter Ørebech UiT Norges arktiske universitetet

2 Hvorfor er det tillatt for utlending å eie norske fiskefartøy under 15 meter? (1): Sakkyndig utvalgs syn NOU 2002:13 Eierskap til fiskefartøy «Utvalget vurderer nasjonalitetskravet som hensiktsmessig. Vilkåret sikrer at kontrollen og utnyttelsen av fiskeressursene er på norske hender i tråd med de fiskeripolitiske målsettinger. Som det fremgår av kartleggingen av internasjonal rettssituasjon har alle fiskerinasjoner begrensninger for utlendinger til å eie fiskefartøy eller i adgangen til å drive fiske. Dette er altså ikke et særnorsk fenomen» (s. 59). Nei til EU, Bodø 9 april 2016

3 Hvorfor er det tillatt for utlending å eie norske fiskefartøy under 15 meter? (2): Norges Fiskarlag Prop. 59 L (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv. Norges Fiskarlag uttaler: «Norges Fiskarlag har et restriktivt syn på utlendingers adgang til å eie norske fiskefartøyer, og mener i utgangspunktet at utlendinger som er bosatt i Norge, og som ikke har norsk statsborgerskap ikke skal ha mulighet til å erverve fiskefartøyer, verken over eller under 15 meter» (s. 14). Nei til EU, Bodø 9 april 2016

4 Hvorfor er det tillatt for utlending å eie norske fiskefartøy under 15 meter? (3): Fiskeridepartementet Prop. 59 L (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv. «Departementet vil bemerke til Norges Fiskarlags høringsuttalelse at utlendinger bosatt i Norge i lang tid har hatt adgang til å eie fartøy under 15 meter. Departementet kan ikke se at det foreligger grunner som skulle tilsi at utlendinger bosatt i Norge ikke skal ha adgang til å erverve fiskefartøy under 15 meter. Det nevnes i den forbindelse at det i EØS- avtalen vedlegg 12 om fri bevegelighet for kapital bokstav h) heter at «Norge kan fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøy». Videre heter det i EØS-avtalens vedlegg 8 pkt. 10: «Uten hensyn til avtalens artikkel 31 til 35 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på etablering for utenlandske statsborgere innen fiske eller i selskaper som eier eller driver fiskefartøyer.» Departementet viser til forslaget til endring av deltakerloven § 5» (s. 14). Nei til EU, Bodø 9 april 2016

5 Rettslig vern (1): EØS: Unntaket fra de 4-friheter EØS-avtalen: VEDLEGG XII. FRI BEVEGELIGHET FOR KAPITAL. Liste i henhold til artikkel 40: … «h. Uten hensyn til avtalens artikkel 40 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøyer. Restriksjonene skal ikke være til hinder for at utenlandske statsborgere investerer i landbasert fiskeforedling eller i selskaper som bare er indirekte engasjert i fiske. Nasjonale myndigheter skal ha rett til å pålegge selskaper som helt eller delvis er ervervet av utenlandske statsborgere, å avvikle sine investeringer i fiskefartøyer». Nei til EU, Bodø 9 april 2016

6 Rettslig vern (2): EØS: Unntak fra de 4-friheter EØS-avtalen: VEDLEGG VIII. ETABLERINGSRETT Liste i henhold til artikkel 31: «10. Uten hensyn til avtalens artikkel 31 til 35 og bestemmelsene i dette vedlegg kan Norge fortsette å anvende restriksjoner som gjelder den dagen avtalen blir undertegnet, på etablering for utenlandske statsborgere innen fiske eller i selskaper som eier eller driver fiskefartøyer». Nei til EU, Bodø 9 april 2016

7 Rettslig vern (3): EØS: Unntak fra de 4-friheter EØS Art 125. «Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten». Nei til EU, Bodø 9 april 2016

8 Rettslig vern (4): “Folkets eiendomsrett til fisket” (1) Rettslig vern (4): “Folkets eiendomsrett til fisket” (1) «Komiteen viste då til fellesmerknaden i Innst.O.nr.38 ( ) der det heiter at»:Innst.O.nr.38 ( ) «Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket. Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida».[1][1] [1] Innst.O.nr.73 ( ). Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2.[1] Nei til EU, Bodø 9 april 2016

9 Rettslig vern (5): “Folkets eiendomsrett til fisket” (2) «Fiskeressursene representerer en nasjonal formue, som staten skal forvalte ved årlige fordelinger ut fra overordnede mål. Den enkelte reder har således ikke en kvoterett selv om han har en konsesjon til å drive et bestemt fiske. Kvote tildeles normalt for ett år, men kan om nødvendig endres i løpet av året, f.eks. av ressurshensyn». Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) s. 42 sp. 1. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

10 Rettslig vern (6): Volstadsaken i Høyesterett Avsnitt (67) «Etter deltakerloven § 12 kan fiske med trål bare utøves etter spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet». (Volstad-saken, H.r. plenumsdom i Rt s. 1235).deltakerloven § 12 Nei til EU, Bodø 9 april 2016

11 Rettslig vern (7): Fra folkets eie til kvoteadelens eie? – en feilaktig forestilling “Ei privatisering av ressursane, slik fiskarlaget synest å meine har skjedd på grunnlag av dei økonomiske transaksjonane mellom private partar, ville krevje eit lovvedtak. Argumentet om at transaksjonar mellom private partar skal danne grunnlag for ein juridisk posisjon som går ut over det som eksplisitt følgjer av regelverket, har ikkje rettsleg forankring”. Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) s. 42 sp. 2. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

12 Rettslig vern (8): Norsk rett før EØS: Deltakerretten (1) Lov om regulering av deltagelsen i fisket av 16. juni 1972 nr. 57: «§ 4. 1 Tillatelse i henhold til §§ 2 og 3 kan gis til den som er norsk statsborger 2 eller likestilt med norsk statsborger i samsvar med § 2, første ledd, i lov av 17 juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen. Bestemmelsen i samme lovs § 2, annet ledd, gjelder tilsvarende. Tillatelse kan gis når vedkommende§§ 23 § 2lov av 17 juni 1966 nr. 19§ 2 1. har drevet fiske i minst 3 av de siste 10 år og fremdeles er knyttet til fiskeryrket på en naturlig måte, eller 2. vil skifte ut fartøy som er innført i registeret over merkepliktige fiskefarkoster» … «Kongen 3 kan i særlige tilfelle, når fiskerimessige hensyn tilsier det, gi tillatelse i medhold av §§ 2 og 3 selv om vilkårene under første ledd nr. 1 og 2 ikke er oppfylt».§§ 23 Forskrift om eiendomsrett til fiskefartøyer av 18. juli 1956 og 4. juli 1977: «I medhold av lovens § 4 gis generell dispensasjon for fartøyer under 50 fot (15,68 m)». Nei til EU, Bodø 9 april 2016

13 Rettslig vern (9): Norsk rett før EØS: Deltakerretten (2) Lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen av 17 juni 1966 nr. 19 (nå endret)av 17 juni 1966 nr. 19 § 2.Som likestilt med norsk statsborger 1 anses i denne lov: 1.personer som er bosatt i Norge, 2.aksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styret består av her i riket bosatte norske statsborgere som er aksje- eller andelseiere, og dessuten minst seks tiendedeler av aksje- eller andelskapitalen eies av norske statsborgere, 3.staten, innretninger og fond som styres av staten, og norske kommuner. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

14 Rettslig vern (10): Norsk rett før EØS: Deltakerretten (3) Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av nr. 64 § 6.Tillatelser til arbeid og opphold. Utlending 1 som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må 2 ha arbeidstillatelse. Utlending som akter å ta opphold i riket utover 3 måneder uten å ta arbeid, må 2 ha oppholdstillatelse. Opphold i annet nordisk land likestilles med opphold i riket. Kongen 3 kan ved forskrift gi nærmere regler om beregning av oppholdstid. Nordisk borger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Kongen 3 kan ved forskrift fastsette ytterligere unntak. Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

15 Rettslig vern (11): Norsk rett før EØS: Deltakerretten (4) Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av nr. 64 § 12.Bosettingstillatelse. Utlending 1 som de siste 3 år har oppholdt seg sammenhengende i riket med oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse uten begrensninger, har etter søknad rett til bosettingstillatelse dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i § 29 første ledd. 2 Bosettingstillatelse kan også gis i andre tilfeller etter nærmere regler i forskrift fastsatt av Kongen. 3 Bosettingstillatelse gir rett til opphold og til å ta arbeid uten tidsbegrensning. Den gir utvidet vern mot bortvisning og utvisning, jfr. § 30. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

16 Etter EØS (1): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? Lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann [fiskeriforbudsloven] av 17. juni 1966 nr. 19 § 3.Det er forbudt 1 å drive fiske, fangst eller annen høsting av viltlevende marine ressurser i territorialfarvannet for den som ikke er norsk statsborger 2 eller likestilt med norsk statsborger i henhold til deltakerloven 3 § 5. deltakerloven 3 § 5 Det er forbudt å nytte fartøy som ikke er norsk til fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser 4 i territorialfarvannet. 5 Som norsk fartøy anses fartøy som er omfattet av virkeområdet til deltakerloven § 2. deltakerloven § 2 Nei til EU, Bodø 9 april 2016

17 Etter EØS (2): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? NOU 2002:13 Eierskap til fiskefartøy « Fiskerigrenselovens forhold til sjøloven Sjøloven av 24. juni 1994 nr. 39 har restriksjoner for utenlandsk eierskap til norske fartøyer i vanlig skipsfart. De nevnte bestemmelsene fra fiskerigrenseloven § 2, pkt 2, er hentet fra sjøloven. Men sjøloven har for fartøy i vanlig skipsfart enkelte bestemmelser om EØS som ikke ble tatt inn i fiskerigrenselovens regler for fiskefartøyer. Sjøloven likestiller med «norsk selskap» et selskap som har hovedforetak eller hovedadministrasjon i et EØS-land. Personer med statsborgerskap eller bopel i et annet EØS-land sidestilles med norsk statsborgerskap eller bopel. Dette følger av EØS- avtalen» (s. 75).Sjøloven av 24. juni 1994 nr. 39 «Tilsvarende er det ikke noe i dag som tilsier at EØS-avtalen skal endres med virkning for eierskap til norske fiskefartøyer. Det må altså legges til grunn at begrensninger av investeringer i den norske fiskeflåten fra andre EØS-land vil bli stående på maksimum 40 % av aksjekapitalen» (s. 76). Nei til EU, Bodø 9 april 2016

18 Etter EØS (3): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) av nr. 15 § 5. Nasjonalitetskrav Ervervstillatelse 1 kan bare gis til den som er norsk statsborger 2 eller likestilt med norsk statsborger. Som likestilt med norsk statsborger regnes utlending bosatt i Norge. Utlending bosatt i Norge kan bare bli tildelt ervervstillatelse når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Følgende selskaper og sammenslutninger anses som likestilt med norsk statsborger: a) aksjeselskap, 3 allmennaksjeselskap 4 og annet selskap med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge, når styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og når norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene. b) partrederi 5 eller annet norsk selskap når medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, 6 og når norske statsborgere er medeiere for minst 6/10. c) kommandittselskap 7 når norske statsborgere eier minst 6/10 av den ansvarlige kapital, og når norske statsborgere eier minst 6/10 av kommandittkapitalen. Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norske statsborgere, regnes det som eies av den norske stat, institusjon eller fond som styres av den norske stat og norske kommuner. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

19 Etter EØS (4): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? Lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) av nr. 15 § 6. Krav om tidligere aktivitet i fiske eller fangst Ervervstillatelse 1 kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst 2 på eller med norsk fartøy 3 i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. 4 For selskap eller sammenslutning kan ervervstillatelse 1 bare gis dersom personer som oppfyller kravet i første ledd innehar mer enn 50 pst. av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten. Departementet kan i særlig tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere aktivitet i fiske eller fangst. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravet om tidligere aktivitet, herunder for fartøy under en viss størrelse. Forskrift om ervervstillatelse, registrering og merking av fiskefartøy mv. (ervervstillatelsesforskriften) av nr § 2. Unntak fra kravet om fartøyeiers tidligere aktivitet i fiske Kravet om tidligere aktivitet i deltakerloven § 6 første og annet ledd gjelder ikke ved tildeling av ervervstillatelse for fartøy under 15 meter største lengde, jf. deltakerloven § 6 tredje ledd annet punktum.deltakerloven § 6 Nei til EU, Bodø 9 april 2016

20 Etter EØS (5): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av nr. 64 § 6. Tillatelser til arbeid og opphold Utlending 1 som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må 2 ha arbeidstillatelse. Utlending 1 som akter å ta opphold i riket utover tre måneder uten å ta arbeid, må 2 ha oppholdstillatelse. Opphold i annet land som deltar i Schengensamarbeidet 3 likestilles med opphold i riket. Kongen 4 kan ved forskrift 5 gi regler om opphold ut over tre måneder der dette følger av internasjonal avtale og nærmere regler om beregning av oppholdstid. Nordisk borger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Kongen 4 kan ved forskrift 5 fastsette ytterligere unntak. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

21 Etter EØS (6): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av nr. 64. § 51. Når oppholdstillatelse skal gis Utlending som omfattes av EØS-avtalen, har etter søknad rett til oppholdstillatelse dersom reisedokumentet søkeren er innreist på legges frem, og det dokumenteres at søkeren a) er arbeidstaker som er omfattet av lov 27. november 1992 nr. 112 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg V punkt 2 (rådsforordning (EØF) nr 1612/68) om fri bevegelighet for arbeidstakere m v innenfor EØS, b) skal drive ervervsvirksomhet eller skal være yter eller mottaker av tjenester i riket og underhold er sikret, c) oppebærer faste periodiske ytelser som minst svarer til folketrygdens minstepensjon og omfattes av en sykeforsikring som dekker alle risikoer under oppholdet i Norge, Nei til EU, Bodø 9 april 2016

22 Etter EØS (9): Hvem har rett til å delta i norsk fiskeri? Omkamp Frostating lagmannsrett – Dom 21 september 2006 (LF ) «Norsk fartøy med norsk mannskap, dog slik at fartøyføreren var dansk/færøyisk borger bosatt på Færøyene, hadde fisket i norsk økonomisk sone utenfor territorialgrensen. Rederiet fikk foretaksforelegg m.m. basert på bestemmelse om at halvparten av mannskapet og fartøyføreren skal være norsk borger eller bosatt i Norge. Lagmannsretten frifant rederiet. EØS-avtalen ble geografisk ansett å gjelde også i norsk økonomisk sone. Det forhold at EØS-avtalen ikke omfatter norsk fiskeripolitikk kan vanskelig begrunne nasjonalitetskravet. Det ble ikke ansett nødvendig å ta stilling til om det samme gjelder bostedskravet for mannskapet. Bostedskravet for fartøyføreren ble ansett å være i strid med EØS-avtalens art. 28 m.m. og satt til side, idet kravet ikke ble ansett å ha nevneverdig betydning for det norske fiskeripolitiske mål å sikre tilhørigheten mellom norske fiskeriressurser og kystbefolkningen og andre hensyn heller ikke ga tilstrekkelig begrunnelse for kravet». Nei til EU, Bodø 9 april 2016

23 Etter EØS (10): Ny utlendingslov Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av nr. 35 § 25. Oppholdstillatelse for å drive selvstendig næringsvirksomhet En utlending 1 som er fylt 18 år, og som skal drive varig selvstendig næringsvirksomhet i Norge, kan få oppholdstillatelse dersom det godtgjøres at det er økonomisk grunnlag for driften. Kongen kan gi utfyllende bestemmelser i forskrift, herunder om vilkårene for oppholdstillatelse etter første ledd, innholdet av oppholdstillatelsen, retten til permanent oppholdstillatelse 2 og tilbakekall av oppholdstillatelsen. 3 Nei til EU, Bodø 9 april 2016

24 Etter EØS (11): Ny utlendingslov (2) Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av nr. 35 § 17. Bortvisning En utlending 1 som er født i riket, og som senere uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke bortvises. Det samme gjelder utlendinger som har midlertidig eller permanent oppholdstillatelse, 6 og nordiske borgere som er bosatt i riket. § 62. Permanent oppholdstillatelse En utlending 1 som de siste tre årene har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, 2 har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse [på fire angitte vilkår]. Nei til EU, Bodø 9 april 2016

25 Hvorfor er det tillatt for utlending å eie norske fiskefartøy under 15 meter? (1) Ot.prp.nr.67 ( ) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) «I utgangspunktet knyttes definisjonen av hvilke fartøy som skal omfattes av loven til definisjonen av norsk fartøy i sjøloven av 24 juni 1994 nr 39 §§ 1-4. I tillegg omfatter loven også fartøy som eies av utlending bosatt i Norge, når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Slike fartøy har adgang til å fiske innenfor fiskerigrensen i henhold til fiskerigrenseloven § 2 tredje ledd og dermed også i Norges økonomiske sone, jf lov 17. desember 1976 nr 91 om Norges økonomiske sone § 3 første ledd annet punktum» (s. 42).24 juni 1994 nr 39 §§ 1-4lov 17. desember 1976 nr 91 om Norges økonomiske sone § 3 «I tillegg er det nødvendig å la loven omfatte også fartøy som eies av utlending bosatt i Norge, når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter, idet slike fartøy har adgang til å fiske innenfor fiskerigrensen i henhold til § 2 tredje ledd i fiskerigrenseloven og dermed også i norsk økonomisk sone, jf soneloven § 3 første ledd annet punktum» (s.11) Nei til EU, Bodø 9 april 2016

26 Hvorfor er det tillatt for utlending å eie norske fiskefartøy under 15 meter? (2) Prop. 59 L (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv. «For utlendinger bosatt i Norge er det i tillegg en reell begrensing at deltakerlovens virkeområde er snevrere for disse enn for norske statsborgere, jf. deltakerloven § 2. Deltakerloven er begrenset til å gjelde fartøy som er norske etter reglene i sjøloven §§ 1-4, og til fartøy som eies av utlendinger bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norske etter sjøloven § 1 tredje ledd, dvs. fartøy som er norske fordi de er eid av person, selskap eller virksomhet som er omfattet av EØS-avtalen, er ikke omfattet av deltakerloven med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og har en største lengde mindre enn 15 meter. Dette innebærer i praksis at utlendinger bosatt i Norge ikke kan få ervervstillatelse for fartøy med største lengde på 15 meter eller mer» (s. 14). Nei til EU, Bodø 9 april 2016

27 Hvorfor er det tillatt for utlending å eie norske fiskefartøy under 15 meter? (3) Prop. 59 L (2012–2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i deltakerloven, fiskeriforbudsloven mv. «Fiskeriforbudsloven § 2 tredje ledd definerer hva som etter loven er å anse som norsk fartøy. Definisjonen er sammenfallende med virkeområdet til deltakerloven som omfatter fartøy som anses som norske i henhold til sjøloven §§1-4, jf. deltakerloven § 2. Fartøy som eies av person, selskap eller virksomhet som er omfattet av bestemmelser i EØS-avtalen, er norske i henhold til sjøloven § 1 tredje ledd, men anses likevel ikke som norske i henhold til fiskeriforbudsloven eller deltakerloven med mindre største lengde er mindre enn 15 meter, jf. deltakerloven § 2 siste punktum» (s. 28). Nei til EU, Bodø 9 april 2016

28 Konklusjon: “Fisket eies av det europeiske folk i fellesskap” Nei til EU, Bodø 9 april 2016


Laste ned ppt "«Fra folkets eiendomsrett til fiske, via kvoter og til kvotebaroner – veien inn i EU uten å gå omveien om EU- medlemskap» Nordland ​ Nei til EU, Årsmøtet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google