1 Seminar med programrådslederne HF 27.09.10 KRAV i september: Hvor langt har vi kommet, og hvordan jobber vi i neste etappe?

Presentasjon om: "1 Seminar med programrådslederne HF 27.09.10 KRAV i september: Hvor langt har vi kommet, og hvordan jobber vi i neste etappe?"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Seminar med programrådslederne HF 27.09.10 KRAV i september: Hvor langt har vi kommet, og hvordan jobber vi i neste etappe?

2 2 Oppsummering pilot og emner ALLE HAR GJORT EN KJEMPEJOBB! Pilotene har arbeidet ulikt. –Nordisk: Utenbys seminar for alle ansatte med deltaker fra Uniped. –Drama og teater: Stor aktivitet med møter og seminarer. Mye delegert etter hvert, kan skape noe usikkerhet. Behov for statusrunde med kontroll!

3 3 Problemstillinger Spørsmål til utforming og innhold ved emnebeskrivelsene: –Skal alle tre kategorier ned på emnenivå? –Fungerer det med generell kompetanse på emnenivå? –Forholdet mellom programbeskrivelse og emnebeskrivelse, hvordan har dette blitt arbeidet med underveis? –Hvem har deltatt i prosessen – hva med studenter, adm. ansatte, eksterne, hvordan har disse bidratt? –Tekstmengde – ble omfanget av beskrivelsene diskutert? –Hva med abstraksjonsnivået – ble det tenkt på hvordan materialet skal brukes? –Har undervisningsformer og –metoder blitt tenkt i sammenheng med målene som er satt opp for emnene, og har dette ført til endringer? –Er vurderingsformer tenkt inn? Skal alle stå fritt til å velge, eller bør vi gjøre det mest mulig likt på HF?

4 4 Nordisk litteratur – emnebeskrivelser (eksempler) NORD 1104 Sjanger, teori og retorikk Etter emnet skal studentene kunne: uttrykke grunnleggende forståelse for vitenskapelig arbeid med litterære tekster på norsk og svensk anvende teoretisk-metodisk begrep og tilnærminger til ulike sjangre og perioder analysere enkelttekster og greie ut om ulike teksttyper og retoriske strategier reflektere over premissene for og formålet med det analytiske arbeidet få innsikt i hvordan skiftende metoder og interesser kan prege litteraturforståelsen presentere og drøfte en litteraturvitenskapelig problemstilling muntlig og skriftlig beherske korrekt språkføring og bibliografiske normer beherske begge målformer reflektere over litteraturens funksjon i samfunnet

5 5 2209 Språklig variasjon og endring Kunnskaper: har kunnskap om et bredt spekter av språksituasjoner preget av variasjon og endring har kunnskap om ulike sosiale og kulturelle faktorer som er relevante for forståelsen av språklige variasjons- og endringsfenomener har kunnskap om ulike vitenskapelige tilnærminger til språkendringsprosesser har innsikt i sentrale metodiske problemstillinger knyttet til datainnsamling og arbeid med informanter Ferdigheter: kan identifisere og diskutere variasjonsfenomener i både talt og skrevet språk kan anvende (sentrale) sosiolingvistiske teorier og metoder i utforskningen av ulike språksituasjoner kan utøve kritisk og selvstendig refleksjon over samfunnsmessige utfall av språkendringsprosesser kan anvende et fyldig begrepsapparat innenfor sosiolingvistiske fagområder kan presentere fagstoffet muntlig og skriftlig

6 6 NORD 2201 Kunnskap Kandidaten i NORD 2201 har kunnskap om norrøn språkstruktur ut over basisnivået har kunnskap om geografisk og kronologisk variasjon innenfor det norrøne språkområdet har kjennskap til ulike norrøne teksttyper har kjennskap til hovedtrekk i norrøn paleografi har kjennskap til hovedprinsippene for normalisering av norrøne tekster Ferdighet Kandidaten i NORD 2201 kan forstå, oversette og gjøre grammatisk rede for ulike norrøne tekster på normalisert og unormalisert norrønt kan argumentere for tidfesting og geografisk plassering av unormaliserte norrøne tekster kan presentere fagstoffet muntlig og skriftlig

7 7 DRA3003 Kunnskaper Kandidaten i drama og teater har kunnskap om nyere faglig-teoretiske perspektiver på fenomener i drama - og teaterfeltet kunnskap om drama- og teaterfagets plass i estetiske kunnskapsmessige og samfunnsmessige sammenhenger kunnskap om sammenhengen mellom eget faglig interessefelt og feltets nyere teoristrømninger Ferdigheter Kandidaten i drama og teater kan forholde seg selvkritisk, analytisk og selvstendig til drama- og teaterfaglige fenomener og diskurser anvende kulturfaglige perspektiver og teorier i drøfting av drama- og teaterfenomener anvende fagfeltets basisbegreper selvstendig på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor fagfeltet i muntlig og skriftlig form presentere og diskutere drama - og teaterfaglige problemstillinger på ulike faglige arenaer på akademisk nivå

8 8 DRA3001 Kunnskaper Kandidaten i drama og teater har kunnskap om generell vitenskapsteori og hvordan fagfeltet drama og teater i FoU-sammenhenger forholder seg til historiske og samtidige posisjoner i vitenskapsteorien kunnskap om hvilke metodiske konsekvenser ulike vitenskapsteoretiske posisjoner i samfunnsvitenskap og humaniora* kunnskap om estetisk teori og hvordan drama og teater kan forstås i lys av ulike estetiske posisjoner Ferdigheter Kandidaten i drama og teater kan vurdere drama/teaterfaglige planer, fagtekster og praksiser i lys av vitenskapsteori og estetisk teori begrunne og vurdere valg av design og metode i drama - og teaterfaglige prosjekter rettet mot FoU

9 9 DRA3001 Vitenskapelig grunnlagsemne i drama og teater Research methods Faglig innhold Emnet gir en innføring i vitenskapsteori og estetisk grunnlagsteori. Dette knyttes videre opp mot og relateres til fagfeltet drama og teater. Emnet behandler fagfeltet drama og teater fra et forskningsperspektiv, og gir dagens fagforståelse en faghistorisk bakgrunn. Sammenhengen mellom teoretiske og metodologiske valg står i fokus som grunnlag for videre arbeid og analyse av drama- og teaterfaglige utforskningsfelt og problemstillinger. Læringsmål Studenten forberedes til forskerrollen. Studenten skal få en forståelse for hvordan man utvikler en problemstilling og en dertil hørende forskningsdesign. I essayform skal studenten anvende forskningsteori i forhold til en drama/teaterfaglig problemstilling og vise evne til kritisk og selvstendig refleksjon.

10 10 BA i Kulturminneforvaltning Bachelorutdannelsen i kulturminneforvaltning har to hovedmål: Kandidatene skal tilegne seg grunnleggende kvalifikasjoner for å kunne arbeide med forvaltning og formidling ved kulturminnefaglige institusjoner Kandidatene skal være kvalifisert for opptak til videre masterstudier ved studieprogrammer som er nærmere angitt i studieplanen.

11 11 KULMI1000, Introduksjon til kulturvern Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende kunnskap i kulturteori, kulturhistorie og kulturvernets historie har oversikt over ulike former for kulturminner og forvaltningen av disse Ferdigheter Kandidaten kan anvende kunnskapen til å reflektere over og drøfte sentrale kulturminnefaglige problemstillinger har grunnleggende kompetanse til å kunne orientere seg videre i fagfeltet Generell kompetanse Kandidaten har innsikt i grunnleggende fag-, yrkes- og samfunnsetiske problemstillinger kan utveksle synspunkt med andre med ulik bakgrunn innafor kulturminnefeltet har kjennskap til ulike sjangre og uttrykksformer har en viss trening i skriftlig framstilling av fagstoff gjennom egen rapportskriving

12 12 Generell kompetanse, KULMI2300, Innføring i museologi Generell kompetanse Kandidaten Har øvelse i å kommunisere om faglige spørsmål i flere sjangre, og har forståelse for viktigheten av kommunikativ kompetanse. Kan gå i dialog med mennesker med ulik fagbakgrunn om erfaringer og problemstillinger knyttet til eget fagfelt. Har en grunnleggende forståelse for samspillet mellom kritisk analyse og konstruktiv produksjon i kulturinstitusjoner.

13 13 Generell kompetanse, KULMI2400 Hospitering og prosjektarbeid i kulturvern Generell kompetanse Kandidaten Har fått erfaring i å være en del av et profesjonelt arbeidsmiljø. Har øving i bearbeide erfaring og kunnskaper til sammenhengende skriftlige resonnementer. Har erfaring i å ferdigstille et større skrivearbeid som tilfredsstiller kravene til en akademisk tekst.

14 14 Generell kompetanse, KULMI2700 Kulturminnerett Generell kompetanse Kandidaten Har tilegnet seg en grunnleggende allmenn forståelse for juridisk metode og rettssikkerhet. Har grunnleggende saksebehandlingskompetanse. Har erfaring med juridisk skriftlige framstillinger.

15 15 Fortsettelsen Det viktigste er at vi gjør et grundig arbeid som engasjerer fagmiljøene, og som motiverer for det kontinuerlige i arbeidet! Hvordan få inn plagiering og ”nyskaping”? Skal vi legge oss på et felles nivå ndgj tekstmengde og abstraksjonsnivå? Endelig kvalitetssikring: Bruke eksterne til å lese programbeskrivelsene? Hvordan? Hvem skal lese alle beskrivelsene? Fakultetet? En arbeidsgruppe? Fakultetet ser på –Fellesemnene (ex.fac., ex.phil.variant, eit-landsbyer), felles beskrivelse av støttefag + årsstudier som er i samsvar med KRV-malen –Perspektivemner. Endret system, som nødvendiggjør nye beskrivelser. Ferdige emnebeskrivelser første utkast – når? Innen midt januar? –Pilot Nordisk: Plan: Ferdig før jul, men svært tidkrevende prosess i et travelt semester. Viktig å bruke god tid på resten også, læringsformer, vurderingsformer osv.