Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TISA og TTIP – Åtaket på demokrati og velferdsstat Liv Signe Navarsete.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TISA og TTIP – Åtaket på demokrati og velferdsstat Liv Signe Navarsete."— Utskrift av presentasjonen:

1 TISA og TTIP – Åtaket på demokrati og velferdsstat Liv Signe Navarsete

2 Det store biletet: Velferdsstaten – eit unikt godt samfunn Knapt noko samfunn i mennesket si historie har vore betre i stand til å gje: – Sosial tryggleik – Sosial mobilitet – Konkurransedyktig næringsliv

3 Globalisering og veksande ulikskap Press mot veksande ulikskap – Deregulering – Privatisering – Større investeringsmulegheiter – Hardare konkurranse om jobbar Hva er løysinga? – Fellesskapen i nasjonalstaten

4 Gro Harlem Brundtland, Stortingets EU- debatt 30. september 1994: «Rundt om i landet er det mange som har investeringsplanene klare om det blir ja. Men jeg har ikke hørt om en eneste bedrift som ligger i startgropen med nye investeringsplaner om det skulle bli nei i november.» Torbjørn Jagland, 21. november 1994: «Noe veldig galt kan skje med Norge». Noe veldig galt kan skje med Norge!

5 Dagens Næringsliv, 22. mai 1995: «Ja-sidens dommedagsprofetier er gjort til skamme. Alt har gått bedre i norsk økonomi siden Norge sa nei til EU 28. november i fjor. Renten har falt, veksten har økt, budsjettunderskuddet er forduftet og investeringene skyter i været». Kor gale gjekk det?

6 Kva lova dei oss i 1992? EØS-avtala ville ikkje påverke: Norske arbeidslivsreglar Eigarskapen til norsk vasskraft Differensiert arbeidsgjevaravgift Importmonopolet til vinmonopolet Utenlandsk eigarskap i finansnæringa i Noreg

7

8 Regjeringa om offentlege tenester «Regjeringen mener i utgangspunktet at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskapning, bedre tjenester og effektivisering. Det er derfor helt nødvendig at konkurranse blir et gjennomgående element i offentlig virksomhet» Sundvollenerklæringa

9 Hva ynskjer regjeringa? Linda Hofstad Helleland: «Skvis så mye tannkrem ut av tuben at det ikke er mulig å få den inn igjen». Fabian Stang om konkurranseutsetting: «Vi har ingen sperrer».

10 Moderne handelsavtaler «Moderne handelsavtaler speiler en global økonomi som er mer sammensatt og tettere integrert enn tidligere. Kjerneområdene for forhandlingene forflytter seg fra tollspørsmål og grensehåndtering til forhold innenfor grensene, inkludert reguleringer, standarder og støtteordninger.» – Regjeringa si stortingsmelding om globalisering og handel.

11 Kva er TISA Trade In Services Agreement Skal auke handelen med tenester, kan vere alt frå helsetenester og høgare utdanning til telekommunikasjon og varehandel Skal sikre utanlandske selskap får minst like gode vilkår som deltakarlanda sine eigne selskap For tenesteområda som inngår vil det ikkje vere muleg seinar å innføre endringar som avgrensar internasjonal kunkurranse

12 Forhandlingsmandat? EU sitt forhandlingsmandat - Stadfestar mykje av det vi frykta Norge la fram såkalla forhandlingsposisjon etter EU si offentleggjering – Ikke eit mandat, kun ein nyskriven tekst i 2015, ikkje 2013 Byråkratane vert gitt all makt.

13 Noreg sitt opningstilbod 15. november 2013 (1 mnd etter ny regjering tok over) 35 sider med CPC-koder (Central Product Classification) Lite tilgjengeleg dokument Svært få opplysningar om vidare forhandlingar

14 Regjeringa sitt opningstilbod ud/id746660/

15 Blir kommunane påverka Ja! TISA skal avgrense styresmaktene sin rett til regulering, både på kommunalt, regionalt eller nasjonalt nivå. Alle forpliktingar staten tek på seg gjennom TISA gjeld og for fylkeskommunar og kommunar. Lokaldemokratiet vert altså ramma akkurat like mykje som staten!

16 Kva er spesielt med TISA? Negative lister Frysklausul Skralleklausul Paraplyklausul

17 Negative lister I WTO: positive lister, dvs du listar opp sektorar du vil avregulere I TISA: negative lister, dvs du listar opp alt du ikkje ynskjer å avregulere – Vanskelegheiter til dømes når ei offentleg teneste består av eit utal undertenester. – Eks vatn: Vatn med produksjon, reinsing, transport, distribusjon, infrastruktur, fakturering, bygging av infrastruktur etc.

18 Frys- og skralleklausulane Dei to klausulane verkar saman og medfører at landa ikkje kan innføre større unntak frå likehandsamingsprinsippet enn det som følgjer av – regelverket som var gjeldande ved inngåing av avtalen – frys – regelverk som er vedteke seinare og som reduserer forskjellsbehandlinga i høve til det regelverket som var gjeldande ved inngåing av avtalen – skralle Med andre ord: ein kan ikkje reversere konkurranseutsetjing og privatisering!

19 TISA – kva er offentleg sektor? Definisjonen av offentleg sektor følgjer GATS-avtalens §1.3: 1-3 c: Ei teneste levert i forbindelse med offentleg styresmakt tyder ei kvar tjeneste som ikkje er levert på kommersiell basis, eller i konkurranse med ein eller fleire tilbydarar.

20 Hemmeleghald Ut over opningstilbodet har vi lite informasjon Har nokon stilt krav til Noreg? Ulik tolking av ulike klausular frå ulike land EU har offentleggjort forhandlingsmandatet - Noreg har ikkje ein gong skrive noko mandat!

21 Handelshindringar Kva er handelshindringar? – Merking – Forbrukarrettar – Arbeidstakarrettar – Lokaliseringspålegg – Språk- og busettingskrav – Miljøkrav – Lisensar etc

22 Rekommunalisering Dersom eit utanlandsk firma har drive verksemd som det offentlege vil ta over, kva skjer då? Vil det vere ei diskriminering av utanlandske aktørar? Diskriminering mellom utanlandske og innenlanske aktørar er eit brot på TISA-avtala. Kan ein kommune ta attende forsyninga av vatn eller tidlegare konkurranseutsette tenester innan eldre, skule eller helse?

23 TISA og kommunesamanslåing Kommunesamanslåingar skaper større marknader for private aktørar innan barnehagar, eldreomsorg, helse, barnevern, osv. Dette vil kunne gå som hand i hanske med TISA- avtalen, som vil presse frem meir liberalisering og konkurranse Jo fleire tenester ein kommune har konkurranseutsett, jo meir kan TISA-avtala kome til å avgrense komande kommunester sitt handlingsrom.

24 Zürich erklærer seg TISA-fri sone THE Swiss city of Zurich has voted to declare itself a Trade In Services Agreement (Tisa)-free zone, the Public Services International union federation reported yesterday. A proposal to the Zurich Communal Council by the Green Party was passed by a large majority, potentially setting a precedent for other cities and regions across Europe. Unions and civil organisations oppose the proposed agreement — negotiated in secret — for the adverse effect it will have on universal access to public services. Corporations are pushing for deregulation and privatisation to be prioritised in the agreement, which will restrict governments’ ability to regulate public services. Zurich joins a growing number of Swiss cities, including Lausanne and Geneva, to declare themselves Tisa-free. Swiss Public Services Union general secretary Stephen Giger said: “The Swiss population cares about its public sector and this is what is mobilising people.”

25 Uruguay og Paragual trekker seg fra TISA Kvifor trakk Uruguay seg: Helsedepartementet: TiSA vil gjere det vanskeleg å opprette nye offentlege helsetenester. Arbeidsdepartementet: “TISA vil bryte ILO-konvensjonar, som blir sett på som nasjonalt lovverk.” Departementet for industri, energi og gruver: TISA kan ta frå oss kontrollen over telenettverk, oljeraffineri, vassdistribusjon og banksektoren Uruguay har i dag fiberkablar over heile landet, og gratis tilgang til interenett for alle ungar i landet.

26 Vegen vidare med TISA Avtaleforhandlingane går trått, sjølv om dei ikkje har stoppa opp.. Uvisst når avtala vert lagt fram Når den blir lagt fram er det «take it or leave it»

27 TTIP Transatlantic Trade and Investment Partnership

28 Kva vert det forhandla om? Marknadstilgang – Varehandelen, tenester, investeringar og offentleg innkjøp Regelverk og tekniske handelshinder – Samordne og utforme komplette tekniske standardar som miljøstandardar og tryggleiksstandardar på produkt slik at dette ikkje vert ein handelsbarriere – Dette inkluderer helse- og hygienestandardar på matvarer Generelle handelsrelaterte reglar – Intellektuelle opphavsrettar, tvisteløysing for investor–stat, handel og berekraftig utvikling

29 Kva har samtlige av Noreg sine 428 kommunar til felles? Svar: Alle har arbeidsplassar knytta til norsk matproduksjon!

30 I TTIP-forhandlingane vil jordbruket bli pressa «Det som er heilt sikkert, er at USA vil starte med å krevje full tollfridom på landbruksområdet, og at det ikkje vil bli nokon avtale med USA utan ei merkbar liberalisering». Arne Mechilor, NUPI

31 Kost/nytte av TTIP NUPI: Noreg kan tape mellom 300 og 400 millionar kroner i eksport både i den europeiske og den amerikanske marknaden, dersom Noreg ikkje blir knytta til ei TTIP-avtale. Dette må seiast å vere relativt lite, samanlikna med Noreg si totale eksport på over 906 milliardar. Vinsten med ei norsk TTIP-avtale er altså estimert til å vere mindre enn 0,1 promille av Noreg sin samla eksport. Samstundes risikerer Noreg å miste mange av dei over arbeidsplassane over heile landet og ei verdikjede på over 140 milliardar kroner innan jordbruket og næringsmiddelindustrien.

32 Sveitsiske åtvaringar mot TTIP Mathias Binswanger, sveitsisk økonomiprofessor: «Sveitisk landbruk kan bli lagt øde dersom landbruket blir en del av en TTIP-avtale»(Tages Anzeiger ). Landbruket er avhengig av matjord, og bønder kan ikkje flytte eller utvide produksjonen utover kva det er areal til i Sveits, noko som andre verksemder ikkje er avgrensa av på same måte.

33 TTIP og mattryggleik Business Europe – dette forstyrrer handel med USA: US Food Safety modernization Act Forbud mot oksekjøtt ( kugalskab) Definisjon av grade A melk US industri mener at EU har handelsbarrierer: Forbud mod klorinert kylling Forbud mod Ractopamin – vekstkjemikalie i kjøtt Pesticidgrenser i frukt Problemer med begrensninger på GMO import, vekst og merking Krav til leker

34 US-GMO-lobby Jurist og superlobbyist i EU, Andreas Geiger (partner i Alber og Geiger): “TTIP er det perfekte redskap til å bryte ned motstand mot GMO I EU” Det amerikanske senatet, finanskomiteen: “Enhver avtale skal redusere EUs begrensninger blant annet innen GMO. Dette er avgjørende for enighet om TTIP.”

35 Konflikter EU-USA – mattryggleik GMO Kloning Antibiotika, veksthormon og andre veksfremjande kjemikaliar (80% av all seld antibiotika i USA brukast på dyr) Geografiske indikasjonar (GI) Økologisk produksjon Dyrevelferd Klorvaska kylling

36 Investor State Dispute Settlement ISDS Tvisteløysingsmekanisme som tillet selskap å gå til rettsak mot statar Kan ikkje saksøke landet der selskapet er registrert, men kan gjere det gjennom eit dotterselskap i utlandet Investor-søksmål mot statar er i ferd med å bli ein lukrativ industri Tribunal av forretningsadvokatar tek seg godt betalt for å føre sakene

37 TTIP og ISDS Egypt er saksøkt for å ha innført minsteløn Australia saksøkt for å ha innført åtvaring mot røyking Tyskland saksøkt for forbod mot atomkraftverk. Quebeck saksøkt for forbod mot fracking. I 2009 vart Tyskland saksøkt av Vattenfall fordi ein innførte strengare krav for utslepp frå kolkraftverk. Tyskland trekte regelverket.

38 Australia og årvaring mot røyk Australia er saksøkt for å ha innført åtvaring mot røyking New Zealand torer ikkje Ville Noreg kunne innført røykelov? Framtidige lovforslag må på førehand «konsulterast» med den andre part.

39 Investeringsavtalar angrip lokaldemokratiet 1. Etter at byen/kommunen Buenos Aires tok tilbake forsyninga av vann i kommunal regi, blei Argentina dømt til å betale 405 millionar dollar i erstatning til det franske selskapet Suez. 2. Ein delstat i Mexico nekta å tillate avfallsselskapet Metalclad Corp. å dumpe avfall i eit område som ein mente var ein viktig økologisk sone for bevaring av biologisk mangfald. Dermed blei delstaten saksøkt, og måtte betale eit beløp tilsvarande drygt 130 millionar norske kroner i erstatning. 3. Selskapet Abitibi Bowater bestemte seg for å leggje ned ein papirfabrikk, og dermed si opp 800 arbeidstakarar i delstaten Newfoundland i Canada. Då kom delstaten fram til at ein ville trekkje tilbake rettighetane selskapet hadde fått til tømmer og vann i området. Disse rettighetane hadde blitt gitt selskapet for å sikre arbeidsplassane på fabrikken. Dermed blei delstaten saksøkt, og måtte betale ein sum tilsvarande om lag 1 milliard norske kroner i erstatning.

40 Investeringsavtaler med ISDS diskrimerer norske selskap i Noreg Ved norske avtale med ISDS-klausul vil utanlandske firma få konkurransefortrinn som består i at disse kan saksøke staten for nye reguleringar i ein overnasjonal domstol. Norske selskap kan berre nytte norske domstolar. Det betyr at for eksempel at en utanlandsk operatør kan saksøke staten for nye, strengare miljølovgjeving på norsk sokkel, mens et norsk selskap ikkje kan gjøre dette. Norske aktørar kan unngå denne diskrimineringa ved å flagge ut

41 Er investeringsavtalar med ISDS naudsynt? Ikkje i følgje the Economist: “Brazil continues to receive lots of foreign investment, despite its long-standing refusal to sign any treaty with an ISDS mechanism». «Other countries are beginning to follow Brazil’s lead: South Africa says it will withdraw from treaties with ISDS clauses and India is considering doing the same. Indonesia plans to let such treaties lapse when they come up for renewal” (11 oktober 2014)

42 Hvem tener på TTIP? TUFTS University: jobbar vil gå tapt i Europa. NUPI: 800 millionar kroner i gevinst for Noreg Norge eksporterer i dag for meir enn900 milliardar arbeidsplassar i jordbruk og næringsmiddelindustrien i spel

43 Hemmeleghald, kvifor? Ron Kirk, leiande handelsbyråkrat i USA, i eit intervju om TPP-avtalen: «Hemmeleghald er naudsynt for «å bevare forhandlingsstyrke og å oppmuntre våre partnere til å være villig til å sette saker på bordet de ellers ikke ville» «Når vi offentliggjorde utkastet til forhandlingstekst ble det ikke mulig å få avtalen vedtatt (om frihandelsavtalen som aldri ble noe av mellom Nord- og Sør-Amerika»

44 Lærdomar fra EØS-kampen. Start tidleg – skap debatt Garantiar er farlege – tru ikkje alt du høyrer! Klarar ein å føresjå konsekvensane, før det er for seint?

45 Sunt folkevett! “Det er veldig lett å overvurdere noen menneskers kunnskap, men enda lettere å undervurdere folk flests medfødte klokskap” Per Edgar Kokkvold


Laste ned ppt "TISA og TTIP – Åtaket på demokrati og velferdsstat Liv Signe Navarsete."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google