A KUTTE SYKDOMMER HOS ELDRE J OHAN B RO S UNDIN G ERIATRISK /M EDISINSK AVD B ÆRUM S YKEHUS.

Presentasjon om: "A KUTTE SYKDOMMER HOS ELDRE J OHAN B RO S UNDIN G ERIATRISK /M EDISINSK AVD B ÆRUM S YKEHUS."— Utskrift av presentasjonen:

1 A KUTTE SYKDOMMER HOS ELDRE J OHAN B RO S UNDIN G ERIATRISK /M EDISINSK AVD B ÆRUM S YKEHUS

2 I NFEKSJON HOS ELDRE

3 K ASUISTIKK DEL 1 Agnes på 90 år og har nylig fått fast plass på sykehjem etter et hjerneslag med motorisk utfall i høyre arm, økt ustøhet og noe utydelig tale. Agnes er litt glemsk, men oppfattes ikke sikkert dement. En morgen er hun tydelig forandret. Hun er mer desorientert en vanlig, virker slapp og blek, orker ikke å stå opp og har enda svakere og mer utydelig tale enn hun pleier. Temp 37.7 Puls 84 BT 154/84 RF 28. Ved inspeksjon av munnhulen ses tørre slimhinner. Det er ingen hoste eller katarralia. St.pulm: basale krepitasjoner bilateralt. Hb 15,4 CRP 54 Glukose 7,2 U-stix: gir fult utslag på Leu, Bld og nitritt.

4 Ny kunnskap om immunsystemets aldring. Noen deler av immunsystemet ser ut til å være oppregulert (IL-6 og CRP). Noen hevder at aldringsprosessen i seg selv er et resultat av kronisk lavgradig inflammasjon. Samtidig som betennelsesresponsen er kronisk lavgradig aktivert, så har ofte eldre mennesker et svekket spesifikt immunrespons ved akutte infeksjoner. Manglende aktivering av neutrofile granulocytter, og naturlige dreperceller (NK-celler) er direkte svekket.

5 K OMORBIDE TILSTANDER …som diabetes, nyresvikt, underernæring og autoimmune tilstander, har direkte hemmende effekt på immunsystemet og øker mottakeligheten for infeksjoner. -Nedsatt cilliær funksjon i bronkiene ved KOLS. -Perifer aterosklerose med redusert sirkulasjon og sårtilheling. -Redusert svelgfunksjon gir økt fare for aspirasjon. -Urinretensjon, diabetes og tørre slimhinner øker risiko for UVI. -Bruk av immundempende legemidler. -Kognitiv svikt.

6 V AGE SYMPTOMER Symptomer og funn ved infeksjoner er ofte mer uspesifikke. Symptombildet er ofte preget av sviktende funksjon. De hyppigste infeksjoner (luftveier, urinveier, hud) er de vanligste årsakene til akutt funksjonssvikt og delir hos eldre. Men… Akutt funksjonssvikt kan også ha mange andre årsaker. Samtidig er det mange med «klassiske» symptomer på infeksjon som i virkeligheten feiler noe annet. Dette er også et typisk fenomen som øker med alderen.

7 Feber: Kan skyldes infeksjon, men kan også skyldes polimyalgia reumatika, autoimmune sykdommer, lymfomer, kreftsykdommer, tromboembolisme, legemiddelbivirkninger. CRP: Kan skyldes infeksjon, men ses også forhøyet ved f.eks kreft, traume, kirurgi, eller autoimmune tilstander. CRP responset henger ofte etter hos eldre. Manglende CRP respons behøver derfor ikke å bety at pasienten ikke er i ferd med å utvikle en alvorlig bakteriell infeksjon.

8 Utvidede diagnostiske tester er som regel alltid indisert ved mistanke om infeksjon hos eldre. Det er indisert med bredere og mer omfattende diagnostisk utredning hos eldre enn hos yngre. Leukocytter ofte bedre parameter en CRP. Men… en økt leukocyttrespons kan ha andre årsaker en infeksjon.

9 V IKTIG Å SIKRE BAKTERIOLOGISK DIAGNOSE. Ta alltid: Urinbakt Dyp neseprøve Puss fra sårsekret Blodkulturer Smalest mulig antibiotikabehandling da eldre er mer sårbare for antibiotikaens «bivirkninger» i form av resistensutvikling, diare og nyresvikt.

10 SIRS KRITERIER : Feber > 38,0°C eller hypotermi < 36°C. Hjertefrekvens > 90/min. Takypné med respirasjonsfrekvens > 20/min. Leukocytose (LPK > 12x10 9 /L), leukopeni (<4x10 9 /L) Eldre oppfyller relativt ofte SIRS kriteriene, men validiteten av målingene er mer usikre en hos yngre.

11 Hvis to eller flere SIRS kriterier er oppfylt, og det samtidig foreligger en infeksjon, anses pasienten å ha en alvorlig systemisk inflamasjonsrepons. Mortaliteten øker med økende antall kriterier som er oppfylt. Eldre har et svakere feberrespons ved infeksjon en det yngre har, og oppfyller derfor ofte ikke dette kriteriet. De reagerer derimot relativt ofte med hypotermi og takypné.

12 Takykardi kan mangle hos de som bruker rytmedempende medisiner som Betablokkere (selo-zok/Metroprolol) Tolkningen av SIRS kriteriene kan derfor være annerledes hos de eldste. Man må derfor ha med i betraktningen at komorbiditet og medikamenter kan spille inn.

13 L UNGEBETENNELSE : Luftveisinfeksjoner utvikler seg raskere til bakteriell pneumoni hos eldre. Risiko særlig økt ved komorbiditet. Grundig vurdering både auskultasjon, dempning, svake respirasjonslyder og ikke minst takypné. Takypné, takykardi og mental påvirkning er mer alvorlige prognostiske tegn ved pneumoni hos eldre. HUSK: Dyp nesprøve av ALLE som startes i antibiotika.

14 SKÅRINGSVERKTØY FOR VURDERINGEN AV ALVORLIGHETSGRADEN AV PNEUMONI HOS ELDRE Respirasjonsfrekvens > 30 pust/min 2 Pulsfrekvens > 125 slag/min 1 Endret mental status 1 Demens 1 En skår på ≤ 2 tilsier at det er forsvarlig å beholde pasienter med pneumoni på sykehjem. Denne vurderingen gjelder for de pasienter som skal ha full behandling ved akutt sykdom.

15 U RINVEISINFEKSJON UVI er den vanligste bakterielle infeksjonen hos eldre. Skillet mellom infeksjon og asymptomatisk bakterieuri kan være vanskelig. En rekke forhold hos eldre som øker risikoen for UVI: Genitial descens Postmenopausal Slimhinneatrofi Urinretensjon/tømmingsvansker Sten i urinveiene

16 Asymptomatisk bakterieuri hos kvinner utgjør ca. 50 % og krever i utgangspunktet ingen behandling. Antibiotika i slike tilfeller fører ofte kun til diaré og resistensutvikling uten å være til nytte for pasienten. Sjablongmessig behandling av urin som lukter vondt medfører derfor en betydelig overbehandling. Hos menn derimot, skal alle urinveisinfeksjoner behandles enten de er symptomgivende eller ikke.

17 Det er imidlertid vanskelig å vite helt sikkert om en bakterieuri er helt asymptomatisk eller ikke. Typiske UVI symptomer kan mangle. Grader av funksjonssvikt kan være det eneste symptom. Derfor startes det ofte behandling for UVI, når man er usikker på hva funksjonssvikten skyldes og det eneste funn pos. U-stix. Hos eldre kvinner med stabil klinisk tilstand uten tegn til infeksjon eller funksjonssvikt, skal ikke ha AB. HUSK!!! Alltid urin til dyrkning og resistensbestemmelse FØR oppstart i antibiotika !!!

18 Identifiser resturin! Resturin > 200 er signifikant. Råd om sittestilling og tømmeteknikk evt. intermitterende kateterisering slik at man unngår permanent kolonisering med permanent kateter. Minst mulig bruk av permanent blærekateter. Hvis en pasient med permanent kateter får feber, nedsatt allmenntilstand, magesmerter, kvalme eller frostanfall MÅ man strakts bytte kateter, ta bakterieprøve og starte antibiotika.

19 A NDRE FOREBYGGENDE TILTAK MOT UVI: Lokal behandling med østrogen kan hjelpe, men brukes i utgangspunktet ved lokale underlivsbesvær. Hiprex skal ikke brukes til pasienter med permanent kateter da urinen må stå en stund i blæren for at urinen skal bli surnet av dette medikamentet. Tranebærkapsler eller saft fungerer da den også gjør urinen mer sur.

20 K ASUISTIKK DEL 1 Agnes på 90 år, har nylig fått fast plass på sykehjem etter et hjerneslag med motorisk utfall i høyre arm, økt ustøhet og noe tydelig tale. Agnes er litt glemsk, men oppfattes ikke sikkert dement. En morgen er hun tydelig forandret. Hun er mer desorientert en vanlig, virker slapp og blek, orker ikke å stå opp og har enda svakere og mer utydelig tale en hun pleier. Temp 37.7 Puls 84 BT 154/84 RF 28. Ved inspeksjon av munnhulen ses tørre slimhinner. Det er ingen hoste eller katarralia. Krepitasjoner ved auskultasjon. Hb 15,4 CRP 54 Glukose 7,2 U-stix: gir fult utslag på Leu, Bld og nitritt.

21 K ASUISTIKK DEL 2. Funksjonssvikt; forvirring, slapphet. Pasienter med dysartri har ofte dysfagi  Aspirasjonspneumoni. RF 28  pneumoni? eller metabolske forstyrrelser, smerter og angst. CRP kun 54. Responsen kan være svakere og henge lengre etter hos akutt syke eldre. U-stix er positiv. Dette kan skyldes en urinveisinfeksjon, men hun kan også ha en asymptomatisk bakterieuri uten relasjon til det aktuelle. Tørr slimhinne i munnen og ↑Hb taler for dehydrering. Auskultasjon av lungene avdekker noe surkling basalt på begge sidene. Perkusjon tyder på mulig dempning. Akutt slapphet og tungpust kan skyldes pneumoni eller mulig et akutt hjerteinfarkt. Hva sier EKG? Det er ingen halsvenestuvning, og ingen forstørret lever ved undersøkelse av magen. Dette taler i mot hjertesvikt.

22 B EHANDLING ? Pneumoni er mest sannsynlig diagnose. Dyp nese, Urin til dyrkning, Starte antibiotika som dekker både urin og luftveier. Gi væske i.v. Innleggelse på sykehus gir sikrere diagnostikk med mer målrettet behandling, men gir større risiko for forvirring av delir. Skårer 2 poeng = kan starte behandling i sykehjem.

23 I NFEKSJON HOS ELDRE

24

25 H JERTESYKDOMMER

26 K ASUISTIKK DEL 1: Reidar Nilsen 79 år gammel. Bor på med ektefelle i omsorgsbolig. Mangeårig behandlet for høyt blodtrykk. Han er noe overvektig og er lite aktiv i hverdagen. Han er stort sett selvhjulpen. De siste dagene har han følt seg i litt dårlig form, uten at han helt kan peke på hva det er. Han blir fortere sliten, har en generell matthet i kroppen, men har ingen særlig tungpust. Ingen smerter, men er plaget med litt svimmelhet. En morgen mens han steller seg hører ektefellen et kraftig dunk fra badet. Hun finner sin mann liggende livløs på gulvet mens han blør fra et kutt i pannen. Hun ringer 113 og når ambulansen kommer etter 10 min har han delvis kommet til seg selv, men er omtåket, forvirret og virker litt tung i pusten.

27 H JERTESYKDOM HOS ELDRE. Svært vanlig og økende med alder. Utgjør største delen av medikamentlisten hos den geriatriske pasient. Skal i hovedregelen behandles på samme måte som hos yngre pasienter. Men… symptombildet kan også her variere og avvike, særlig ved mye komorbiditet, polyfarmasi og generell sårbarhet.

28 K ORONAR HJERTESYKDOM Sjeldnere klassiske brystsmerter med eller uten utstråling både ved angina og ved akutt hjerteinfarkt. Vag følelse av dyspné, magesmerter, utmattelse, dårlig matlyst, arytmier eller synkope. Særlig de pasientene som har diabetes kan forsterke denne tendensen til stumme infarkter. Koronarsykdom bør derfor mistenkes og utredes hos pasienter med kardiovaskulær risikoprofil.

29 Men…Det er stor risiko for både over og underdiagnostisering. Eldre med ”ubehag ”i brystet kan ofte utrettmessig få diagnosen angina. Ubehag i brystet kan også være: øsofagitt, gastritt, pleurale smerter, muskelskjelettsmerter, gallestensproblematikk eller angst. Overdiagnostisering og overbehandling kan være like alvorlig som underdiagnostisering. Gamle pasienter får oftere akutt hjerteinfarkt i løpet av annen akutt sykdom.

30 N ORMAL ALDRING AV HJERTET Opphopning av kalk, avleiringer. Kalknedslag i aortaklaff og mitralring. Avleiringer i karvegger, endring i elastisitet Hjertet øker i størrelse, fortykning av myokard, redusert kontraktilitet, økt stivhet og redusert fyllingskapasitet. Degenerative forandringer i ledningssystemet.

31 N ORMAL ALDRING AV HJERTET Økt risiko for aneurismer, rupturer, stenoser, infarkter og blodpropper. Stivere kar og pumping mot økt motstand Systolisk BT øker med alder. Evnen til frekvensøkning ved belastning avtar. Det er derfor nødvendig å øke slagvolum for å opprettholde flow.

32

33 H JERTESVIKT

34 H JERTESVIKT Å RSAKER Koronarsykdom Hypertensjon Klaffefeil Infeksjoner: Bakterier og virus Skadelige stoffer som Alkohol, medikamenter. Atrieflimmer Medfødte hjertesykdommer Idiopatiske kardiomyopatier.

35 H JERTESVIKT Hyppigere hos eldre. Hjerteinfarkt og klaffefeil (stenoser eller lekkasje) Normalt at ventriklene blir stivere  Diastolisk svikt (hjertesvikt med bevart systolisk funksjon). Mange har kombinasjon av systolisk og diastolisk svikt. Økt stivhet i venstre ventrikkel medfører større følsomhet for volumendringer og større følesomhet ved tachykardi.

36 S YMPTOMER PÅ HJERTESVIKT Tungpust, ødemer, halsvenestuvning, forstørret lever. Diffuse symptomer: Asteni (kraftløshet, matthet), Økt søvnbehov, mentale symptomer, nattlig økt urinproduksjon, ortopné.

37 F UNKSJONSKLASSIFISERING - NYHA Klasse I – ingen symptomer ved vanlig aktivitet. Klasse II – Symptomer ved moderat fysisk aktivitet. Klasse III – Symptomer ved lett fysisk aktivitet Klasse IV – symptomer i hvile og økende symptomer ved all fysisk aktivitet.

38 K LINISK DIAGNOSTIKK AV HJERTESVIKT HOS ELDRE ER VANSKELIG. KOLS, pneumoni, lungeemboli og dårlig kondisjon. Knatrelyder basalt er ofte normalt hos eldre. Ødemer i bena kan skyldes svikt i venøst tilbakeløp. Moderne hjertesvikts behandling er meget potent og feildiagnostikk med behandling  Stor risiko ved uønskede bivirkninger. Dehydrering  nyresvikt Forverring av kognitive funksjoner Ortostatisme Blødninger

39 S IKKER DIAGNOSTIKK Krever innleggelse i sykehus: Ekko cor Rtg Thorax Utvidede blodprøver Spirometri Belastnings ekg/myokardiescintigrafi. EKG og Holter

40 A RYTMI Takyarytmi og bradyarytmi øker med alderen grunnet: Aldring i ledningssystemet Avtagende paceceller Strekk i myokard Bivirkninger av hjertemedisiner

41 A RYTMIER

42 N ORMAL ØKNING AV HJERTERYTMEN Normal sinusrytme er regelmessig med en frekvens 60-100/min. Sinustakykardi >100 er normalt under anstrengelse og ved fysiologisk stress som f.eks Feber Lavt blodtrykk, Lavt blodvolum Anemi Hjertesvikt. Lungeemboli Hypertyreose Høy sympatikustonus.

43 S YMPTOMER PÅ ARYTMIER Svimmelhet Ustøhet og falltendens Tungpust Brystsmerter Kognitiv svikt. Synkope eller nærsynkope Kan være asymptomatisk.

44 S YNKOPE Forbigående tap av bevissthet og postural tonus p.g.a. reduser perfusjon til hjernen. Hjerneslag og TIA gir ikke synkope (kun svært skjedene tilfeller i bakre kretsløp- Vertebrobasilarisinsufisiens). To hoved årsaker til synkope: 1. Forstyrrelser i vaskulær tonus eller blodvolum. 2. Kardiel synkope.

45 1. F ORSTYRRELSER I VASKULÆR TONUS ELLER BLODVOLUM A. Refleksmedierte synkoper: 1. Vasovagal synkope 2. Situasjonsutløst synkope (hoste, vannlatning, avføring, valsalvamanøver). 3. Karotishyersensitivitet. B. Ortostatisk hypotensjon: 1. Legemiddelutløst. 2. Autonom svikt. 3. Perifer autonom nevropati (f.eks. Diabetes) 4. Etter langvarig sengeleie. 5. Hypovolemi (dehydrering, blødning, addison)

46 2. K ARDIAL SYNKOPE A). Strukturell hjertesykdom eller utløpshinder 1. Lungeemboli eller kronisk pulmonal hypertensjon. 2. Myksom i venstre atrium. 3. Klaffestenoser eller obstuktiv kardiomyopati. 4. Konstruktiv perikarditt eller hjertetamponade. B). Arytmier 1. Bradyarytmier; sinusbradykardi, sinoatrial blokk, sinusarrest, AV-blokk 2. Takyarytmier; Supraventrikulær takykardi, Atrielflimmer/flutter, VT.

47 K ASUISTIKK DEL 1: Reidar Nilsen 79 år gammel. Bor på med ektefelle i omsorgsbolig. Mangeårig behandlet for høyt blodtrykk. Han er noe overvektig og er lite aktiv i hverdagen. Han er stort sett selvhjulpen i daglige gjøremål. De siste dagene har han følt seg i litt dårlig form, uten at han helt kan peke på hva det er. Han blir fortere sliten en han pleier, har en generell matthet i kroppen, men har ingen særlig tungpust. Ingen smerter, men er plaget med litt svimmelhet. En morgen etter at han har gått på badet for å stelle seg hører konen et kraftig dunk fra badet. Hun finner sin mann liggende livløs på gulvet mens han blør fra et kutt i pannen. Hun ringer 113 og når ambulansen kommer etter 10 min har han delvis kommet til seg selv, men er omtåket, forvirret og virker litt tung i pusten.

48 H JERTE K ASUISTIKK DEL 2 I akuttmottaket: Våken, klar. BT 138/74, P 48, RF 16, Troponin T 25, CRP 28. Neg. Ortostatisk BT test. St.cor: systolisk bilyd. Ingen halsvenestuvning, ingen knattring på lunger, minimalt med deklive ødemer, normal leverstørrelse. Ekko cor: Reduser systolisk funksjon, kalk i aortaringen. EKG: AV-blokk II type 2. Sannsynlig årsak til synkope er redusert av-overledning i hjertet. Og det gjøres legemiddelgjennomgang. Observeres over natten med telemetri. Ses også episoder med AV-blokk grad III. B-blokker reduseres og det innopereres Pacemaker dagen etter.

49

50

51 L UNGESYKDOMMER

52 K ASUISTIKK DEL 1 74 år gammel kvinne. Økende passiv, sitter mye i godstolen. Ble enke for 3 år siden, bor alene. Behandles for hypertensjon eller tidligere frisk. Datteren synes hun virker deprimert. Gått ned 4 kg i vekt siste året. Økende tungpust ved forflytning og tendens til taledyspne. Røkt 5 sigaretter daglig frem til 55 års alder. Ved undersøkelse gir hun god kontakt, virker litt nedstemt, men ikke direkte depressiv. Høyde 165 vekt 53 Kg  BMI 19,5. Økt thorakal kyfose St.cor: svake hjertetoner. St. pulm: svake respirasjonslyder.

53 O VERSIKT OVER L UNGESYKDOMMER : Astma Astma Pusteproblemer og hvesende pust på grunn av innsnevringer i luftveiene. Bronkitt Bronkitt Bronkitt er akutt betennelse av bronkiene, de største grenene i luftveiene, som går fra luftrøret til lungene. KOLS KOLS Konisk betennelsesreaksjon i luftveier og lunger, som fører til nedsatt lungefunksjon. Vanligste årsak er røyking. Lungebetennelse Lungebetennelse Betennelse i lungevevet eller i forgreningene fra luftrøret. Forårsaket av bakterier og virus.

54 Tuberkulose Tuberkulose Infeksjonssykdom som har langvarig hoste som vanligste symptom. Lungekreft Lungekreft Langvarig hoste, hemoptyse, etterhvert brystsmerter, tungpust, lungebetennelser, tretthet og vekttap. Lungefibrose Lungefibrose Kronisk gradvis økende tungpust og hoste.

55 A LDERSRELATERTE FORANDRINGER I LUNGEFUNKSJONEN Lungenes elastisitet reduseres med alderen. Diameteren i de små luftveiene avtar  større motstand mot luftpassasjen. ↓ elastisitet fører til at alveolene blir strukket ut og selve gassutvekslingsarealet blir mindre. Dette ble tidligere kalt «senil emfysem», men er et ledd i en normal aldringsprosess og er ikke sykdom. Eldre friske mennesker kan således oppfylle diagnosekravene til KOLS uten at de har sykdommen/skaden som KOLS er forårsaket av. Ca 30% feildiagnostiseres med KOLS og feilbehandles deretter.

56 Hos eldre er lungene … Slappere (tap av elastisitet) -- Stivere (tilstivning i brystkasse) -- Svakere (svekkelse av respirasjonsmuskler) Dette betyr … mer luft der det ikke er blod, mindre luft der det er blod, -- mindre mulighet til å øke lungevolumet -- Generell svekkelse av respirasjonen.

57 KOLS Består egentlig av to (tre) ulike sykdomsbilder: 1. Bronkial hyperaktivitet  Astma. 2. Bronkial hypersekresjon  kronisk bronkitt. 3. Desktruksjon av alveolene  større bullae (emfysem).

58 E MFYSEM

59 P ASIENTER MED KOLS HAR OFTE MANGE AV DEN GERIATRISKE PASIENTENS KJENNETEGN. Mer sårbare og utsatte for infeksjon Hyppigere underernært Osteoporose Generell muskelsvakhet (sarkopeni) Depresjon Kognitiv svikt Svikt i ADL. Betydelig komorbiditet mhp hjerte og karsykdom Plaget av bivirkninger fra legemidler Polyfarmasi.

60 KOLS SYMPTOMER Hoste Slim fra lungene Tungpust ved anstrengelse Episodisk forverrelse av symptomer forekommer ofte særlig ved infeksjoner. Leppepustere.

61 Grovt sett kan man si at en KOLS pasient i 60-70 års alder kan ha de samme utfordringene med helsen som gjennomsnittlig frisk 80 åring. Komorbiditet som f.eks. hjertesykdom og kreft kan være vanskelig å oppdage da KOLS symptomer kan være dominerende og overskygge andre symptomer.

62 D YSPNÉ Sammensatt av flere ulike tilstander og årsaker. Infeksjon Koronarsykdom Hjertesvikt KOLS Lungeemboli Lungekreft Grundig anamnese og systematisk målrettede undersøkelser er viktig. Som regel må pasienten til sykehus for sikker avklaring av diagnosen.

63 U TREDNING AV DYSPNÉ Grundig anamnese og objektiv undersøkelse Tegn til infeksjon? Rtg thorax  CT Thorax (bedre undersøkelse hos eldre) Spirometri Ekko cor Osteoporose, sammenfall i ryggen og økende kyfose. Blodprøver mhp nyresvikt, hjertesvikt

64 Pneumoni: Relativt akutt debut, redusert allmenntilstand, produktiv hoste, feber, CRP, leukocytter. Hjertesvikt: Kjent hjertesykdom, Hypertensjon, Ortopné, halsvenestuvning, fortørret lever, Patologisk EKG, høy ProBNP, Knatrelyder på lunger, ødemer. Koronarsykdom: Tidligere koronarsykdom, risikofaktorer, brystsmerter, patologisk ekg. KOLS: Røykeanamnese, tidligere astma, hoste, pipelyder, nedsatte respirasjonslyder, besværet utpust, leppepusting, cyanose, lav saturasjon.

65 Lungeemboli: Ensidig benødem, tidligere blodpropper, immobilisering, nylig operasjon, malign sykdom. Lungekreft: Røykeanamnese, hoste, blodig oppspytt, smerter i thorax, vekttap. Lungefibrose: Snikende debut, hviledyspné, takypné, tørrhoste, etterhvert cyanose, trommestikkfingre (clubbing), cor pulmonale.

66 K ASUISTIKK DEL 1 74 år gammel kvinne. Økende passiv, sitter mye i godstolen. Ble enke for 3 år siden, bor alene. Behandles for hypertensjon eller tidligere frisk. Datteren synes hun virker deprimert. Gått ned 4 kg i vekt siste året. Økende tungpust ved forflytning og tendens til taledyspne. Røkt 5 sigaretter daglig frem til 55 års alder. Ved undersøkelse gir hun god kontakt, virker litt nedstemt, men ikke direkte depressiv. Høyde 165 vekt 53 Kg  BMI 19,5. Økt thorakal kyfose St.cor: svake hjertetoner. St. pulm: svake respirasjonslyder.

67 K ASUISTIKK DEL 2 Lite spesifikke lungesymptomer, men funn kan gi mistenke om KOLS. Røykeanamnese. Spirometri bekrefter mistanken om KOLS. Settes på Atrovent inhalasjoner, som viser seg å hjelpe på pusten. Rtg thorax viser store hyperinflaterte lunger, ingen tumor og det ses kompresjonsfrakturer i colummina. Blodprøver: Lav D-vitamin, lav calsium, ingen tegn til infeksjon, hjerteinfarkt eller Hjertesvikt. Dexa scan bekrefter osteoporose. Settes på osteoporose medisiner. Råd om næringsberiket kost. Råd om eldresenter med tilbud om trening og sosial stimulering. Får vaksinasjon mot pneumokokker og influensa.

68 AVSLUTNING

69 T A MED HJEM BUDSKAP Symptombilde vagere og mer ukarakteristisk. Viktigste observasjonen er funksjonsendringen. Ved en markant funksjonsendring er det alltid en eller flere utløsende årsaker. Tidligere selvhjulpne og funksjonsfriske eldre med akutt funksjonsvikt skal ALLTID legges inn på sykehus hvis utløsende årsak er ukjent eller usikker. Multimorbide eldre med klart reduserte utsikter til varig bedring, skal tilbys god symptomlindrende behandling fortrinnsvis i kjente omgivelser.

70 T AKK FOR MEG !