Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Statsbudsjett, pensjon og trygdeoppgjør Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonistledere og fylkesstyrekontakter i Utdanningsforbundet Hurdalssjøen,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Statsbudsjett, pensjon og trygdeoppgjør Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonistledere og fylkesstyrekontakter i Utdanningsforbundet Hurdalssjøen,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Statsbudsjett, pensjon og trygdeoppgjør Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonistledere og fylkesstyrekontakter i Utdanningsforbundet Hurdalssjøen, 24. november 2015

2 Bobler og ubalanser? 8 pst årlig vekst gir 10-ganger’n på 30 år, sammenliknet med 2,1 pst («normal») og 1 pst (svak) IMF med svakere vekstanslag, og ujamnt 2 Kilde: IMF World Economic Outlook 7. oktober 2015

3 Motbakke og omstillinger Svak vekst internasjonalt, også i norsk økonomi, tar seg opp mot trendvekst først i 2017, og fortsatt svakt målt per capita Oljeprisfallet bremser, ledigheten opp i vest, oljetoppen nådd, omstillingene begynner Petroleumsrenta, faktormarkedseffekt og inntektseffekt Mer normal lønnsvekst (opp ute, ned hjemme), etter tiår med kraftigste reallønnsvekst noen gang i Norge (ikke ute) Hovedkursen og frontfagsmodellen Svakere krone siden i fjor sommer har rettet opp mye av konkurranseevnetapet siste tiår Mindre arbeidsinnvandring, men flere flyktninger 3

4 4 Befolkningsvekst og økonomisk vekst Arbeidsinnvandringen har økt befolkningen med i gjennomsnitt personer hvert år siden 2004 (et vanlig fødselskull er ) Høy befolkningsvekst krever høyere vekst for å gi samme tilbud til befolkningen, krever mer i investeringer og driftsutgifter Målt per capita er veksten i Norge lav: Gj.sn : 2,8 - 1,1 = 1,7 pst 2015: 1,3 pst - 1,1 pst = 0,2 pst Tyskland, Spania og Polen har ingen befolkningsvekst! Arbeidsinnvandring, polakker blir, svensker drar hjem (etter hvert) Tidligere ga polakkene arbeidstilbudet et skift, økonomien tålte mer trøkk, «likevektsledigheten» ble presset ned Nå blir polakkene, selv uten jobb, ledigheten ikke så lett å få ned

5 Arbeidsledighet og ordinære tiltak i pst av arbeidsstyrken 5 Sprik AKU NAV «sluttpakkeledige» og ungdom og studenter Regj.-Solberg startet med å kutte ordinære tiltaksplasser med 4000 i 2014 til 13000, i 2015 planlagt plasser, økes til i tiltaksplasser nedsatt arbeidsevne

6 Personer (1000), sysselsatte (1000) og sysselsettingsandel (pst, høyre akse) 6 Det er flere sysselsatt nå enn før finanskrisa Men med samme sysselsettings- andel som før finanskrisa måtte ytterligere personer vært i arbeid

7 Hovedgrepene 2016-budsjettet Lite drahjelp ute, svakt hjemme, tar seg opp til trend i 2017 Budsjettet stimulerer 0,7 pst av trend-BNP (0,5 i år) Sysselsetting øker 0,5 pst, AKU-ledigheten opp til 4,5 pst 1,8 pst vekst i F-BNP gir 20 mrd i ”friske kroner” på stats- budsjettet, i tillegg hentes 23 mrd mer fra oljefondet enn i år Bruker 2,8 pst av fondet (194 mrd), 87 mrd under «4 pst» Underliggende utgiftsvekst 2,6 pst (2015 2,6 og ,1) Skattelettelser 9,1 mrd, Skattelette 2014 og mrd Konsekvensjustering, automatisk utgiftsvekst, befolkningsvekst, folketrygden øker med 7,5 mrd 7

8 Årlig økning i folketrygdens utgifter, mrd kr Kilde: Gul bok 2016 (statsbudsjettet) 8 Gjennomsnitt ,67,512,010,29,7 «Automatiske utgiftsøkninger og regelstyrte ordninger»

9 9

10 Unio om rammene for 2016-budsjettet For mye av handlingsrommet brukes på skattelettelser med usikker effekt for sysselsettingen Over tre år er skattegrunnlaget svekket med 22 mrd Regjeringen lar pengepolitikken få for stor plass Økte utgifter over budsjettet rettet mot privat og offentlig etterspørsel ville gitt en sikrere, mer treffsikker og kraftigere sysselsettingsvekst Unio med tiltakspakke for omstilling og sysselsetting som gir inntil flere arbeidsplasser Kommunenes frie inntekter må økes med 2 mrd 10

11 Oljepengebruk mrd. kroner 11

12 Strukturelt underskudd i pst av trend-BNP og fondskapitalen 12

13 Strukturelt underskudd høyt i lang tid 13

14 Petroleumsrenta Avkastning ut over normal avkastning til arbeid og kapital Marx: grunnrenta ”Petroleumsrenta er folkets eiendom” (St.meld. nr 25, feb 1974) Høstingsbruk: jakt, fiske, jordbruk, vannkraft, olje og gass Oljepenger er valutainntekt, øker importmulighetene, mindre bruk for industrien (K-sektor), frigjør ressurser til velferd og konsum (S-sektor) Faktormarkedseffekt: oljeselskapene etterspør arbeidskraft, kapital, tjenester og varer, byr opp lønna, tradisjonell industri taper Inntektseffekten: økt etterspørselen etter varer og tjenester fra S- sektor som byr opp lønningene, konkurranseevnen svekkes Sparing ute for å fase inn oljepengebruken, unngå raske omstillinger Lavere investeringer og reversering 14

15 Mye av grunnrenta går til oljeselskapene 15

16 Kilde: SSB Nasjonalregnskap Andel av sysselsatte årsverk, pst Landbruk10,71,8 Industri23,09,8 Privat tjenesteyting32,240,2 Offentlig forvaltning16,728,8 Sysselsatte (1000 årsverk) Endring i årsverk siden 1970 i prosent og gjennomsnitt per år: Landbruk -73 pst (-2.700) Industri -32 pst (-2.700) Privat tjenesteyting +101 pst ( ) Offentlig forvaltning +176 pst ( ) Årsverk i industrien ned 32 pst, verdiskapingen reelt opp 52 pst

17 Hvorfor svak p-vekst etter 2005? Svakere vekst , f.o.f. svakere kapasitetsutnyttelse Erna og Siv la skylda på lønnstakerne, pekte på at reallønnsveksten var høyere enn produktivitetsveksten Store bytteforholdsgevinster før og etter 2000 ga høy inntekts- og lønnsvekst, alternativet hadde vært høyere kapitalinntekter og økte inntektsforskjeller (ref: Holden III) Kraftig vekst i timeverk i 2006 og 2007 ga lav produktivitetsvekst Finanskrise 2008, bedriftene holder på arbeidskrafta, lønnsomhet og produktivitetsvekst går ned 2013 og 2014 industriens produktivitetsvekst på normalen 17

18 Bruttoprodukt per timeverk 1971 = 1 Arbeidsproduktivitet industri: 2013: 2,1 pst 2014: 2,4 pst Kilde: SSB NR 18 Alternativt mål: BNP per innbygger justert for petroleumsrente økt jamt siden 1970, ligger 31 pst over OECD-snittet i 2012 (TBU)

19 Unio i høringen til Produktivitetskommisjonen: Forutsetninger for den norske modellen Høy organisasjonsgrad, landsomfattende tariffavtaler, små inntektsforskjeller og høy tillit er sider ved den norske arbeidslivsmodellen som er undervurdert når det høye produktivitetsnivået skal forklares Små forskjeller skaper tillit og effektivt samarbeid Lønningene må følge veksten i produktivitet i industrien (frontfagsmodellen) Den økonomiske politikken, herunder sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikken, må sikre arbeid til alle Fordelingspolitikken må sikre små forskjeller Høy organisasjonsgrad og likhet støtter modellen 19

20 Handlingsregelen Høste forventet realavkastningen satt til 4 pst Øker fondet kan vi øke oljepengebruken, stimulere økonomien (og svekke konkurranseutsatt virksomhet) Selv uten økning i fondet vil vi være evige rentenister 2009 og 2010: 4,7 pst, diskusjon om «tilbakevending» Solberg 2016: 2,8 pst, «unnlater» å bruke 87 mrd. Hvordan skal økt oljepengebruk anvendes? Stoltenberg I: Øke offentlige utgifter og skattelette/bedre næringslivets konkurranseevne Bondevik II: Det meste til skattelette Stoltenberg II: Det meste til økte offentlige forbruk og inv. Solberg: Skattelette, investeringer, offentlig forbruk 20

21 Thøgersen-utvalget Bruken er blitt for høy Rask økning gir behov for innstramming om få år Vanskeligere å trappe opp enn ned, aldring kommer Oljeinntektene bør framover fases mer gradvis inn 21

22 Skatteopplegget

23 Scheel, regjeringen og skattereform Regjeringen dekker kun en liten del av reduksjonen i selskapsskatten med andre skatteøkninger i næringsbeskatningen Scheel-utvalget: Både det provenynøytrale alternativet og i alternativet med 15 mrd. kr i skattelette, dekker inn reduksjonen i selskapsskatten med andre innstramminger i bedriftsbeskatningen, økt skatt på finansielle tjenester eller gjennom økt eierskatt Regjeringen med nye lettelser i formuesskatten, til tross for at rapport sier nær null effekt på investeringer Scheel-utvalget foreslo videreføring av formuesskatten med noe lavere satser, men med utvidet grunnlag og mer lik verdsetting slik at provenyet ikke gikk ned 23

24 24 Realvekst , mrd kr Frie inntekter og økonomisk handlingsrom i kommunesektoren 2005=100, faste priser, korrigert for oppgaveendring, regjeringens nye deflatorer

25 Kommunesektorens handlingsrom 2016 Unio krever 2 mrd ut over regjeringens forslag 25 *Sett i forhold til anslag på inntekter i RNB 2015 ** Regjeringen tar ikke med disse postene i sin «oppstilling»

26 Rentens betydning for kommunesektorens gjeld og pensjonsforpliktelser Bruttogjeld fratrukket gjeld hvor staten dekker avdrag og renter og fratrukket bankinnskudd mv. utgjør kommune- sektorens netto rentebærende gjeld. Denne anslås i 2014 til 126 mrd. kroner eller 28 pst av inntektene. Ett prosentpoeng økning i renta utgjør da nær 1,3 mrd. kroner i økte utgifter Kommunesektorens fonderte pensjonsmidler anslås til om lag 332 mrd. kroner i Økt rente på pensjonsfondenes rente- og obligasjonsplasseringer gir reduserte pensjonskostnader 26

27 27 Unios innspill til statsbudsjettet 2016 vedrørende pensjonister LOP egen drøftingsrett Fortsatt samarbeid, men LOP vil nok profilere sterkere «typiske» pensjonistkrav som underreguleringen av løpende pensjoner Unio vil fortsatt ha konsistens mellom generelle statsbudsjettkrav og krav i forbindelse med pensjonistdrøftingene Kommuneøkonomi viktig for kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten Hjemmetjenester og sykehjem Forebyggende helsetjenester og rehabilitering, velferdsteknologi Tannhelse Sammenhengen mellom svart økonomi og velferd Justeringer i pensjonistbeskatningen, redusere avkortingssatsen for inntekter over kr. fra 6 til 3 pst (2014-nivå)

28 28 Trygdedrøftingene og reguleringsforskriften Trygdedrøftingene ser kun på hvilken lønnsvekst som skal legges til grunn for regulering av grunnbeløp, minstepensjon og alderspensjon LOP med egen delegasjon, Pensjoniststyret i Udf i Unios Selve reguleringen fastsettes av regjeringen i en kongelig resolusjon, følger reguleringsforskriften Forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden Se Unios notatserie nr. 3/2014

29 29 Trygdeoppgjøret 2015 (Unios notatserie nr. 4/2015)

30 Vekst i lønn per normalårsverk (nasjonalregnskapet), konsumprisvekst og vekst i grunnbeløpet/alderspensjonene, , prosent fra året før

31 Akkumulert prosentvis vekst i lønn per normalårsverk, konsumpris og grunnbeløp/alderspensjon, , 1967 = 100

32 32 Historisk utvikling i lønn og pensjon (Unios notatserie nr. 4/2015) September-anslag lønn og pris fra SSB og Norges Bank Lønn 2015: 2,8 (SSB), 2 ¾ (Norges Bank) Lønn 2016: 2,9 (SSB), 2 ¾ (Norges Bank) KPI 2015: 2,1 (SSB), 2 ¼ (Norges Bank) KPI 2016: 2,9 (SSB), 2 ¾ (Norgfes Bank)

33 33 Realvekst i lønn og pensjon Aktualiserer behovet for gjennomgang!

34 34 Regjeringens tilbud i trygdeoppgjøret 2015 Ingen sikringsmekanisme, men «gjennomgang» «Formålet er å unngå en utvikling over flere pågående år hvor pensjonistene får redusert kjøpekraft, samtidig som lønnsoppgjørene gir økt kjøpekraft til arbeidstakerne. Gjennomgangen skal bygge på følgende: Eventuelle endringer skal ikke svekke bærekraften i pensjonssystemet Det skal ikke gi noen innebygd garanti mot redusert kjøpekraft i enkeltår Justeringer for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de siste to årene opprettholdes En eventuell endring kan først tre i kraft i Det skal likevel vurderes om eventuelle endringer skal gjelde fra og med 2016, eller om en i 2016 også skal ta hensyn til eventuell redusert kjøpekraft i 2015.»

35 35 Skatt lønn og pensjon 2015 NB2016 LønnPensjonLønnPensjon Trygdeavgift8,2 pst5,1 pst8,1 pst5,1 pst Kommune- og fellesskatt (nettoskatt)27,0 pst 25,0 pst Personfradrag klasse kr kr Minstefradrag, sats43,0 pst29,0 pst43,0 pst29,0 pst Minstefradrag øvre grense89 050kr kr kr kr Maks skattefradrag pensjonister kr kr - innslagspunkt trinn kr kr - nedtrappingssats trinn 115,3 pst - innslagspunkt trinn kr kr - nedtrappingssats trinn 26 pst6,0 pst 1. trinn ny bruttoskatt ,8 pst 2. trinn ny bruttoskatt ,6 pst 3. trinn i ny bruttoskatt (trinnskatt) begynner der 1. trinn i toppskatten ville begynt ( ) Enslig pensjonist nullskatt opp til ca kr (litt over 2G) Skattefradraget fases ut ved en pensjonsinntekt på om lag kr

36 36 Skatt for lønn og pensjon 2015 Kilde: Prop. 1 LS Skatter, avgifter og toll 2016

37 37 Skatt for lønn og pensjon 2015

38 38 Kompensasjon etter skatt for lønn og pensjon 2015

39 39 Ny offentlig tjenestepensjon Prinsippskisse med ny folketrygd, ny TP og ny AFP (før levealdersjustering)

40 Viktige krav til ny OfTP 40 God AFP-ordning også for de som må gå tidlig Tjenestepensjons-AFP, AFP som oppsatt rett, AFP til uføre Livsvarig nivå for de som går tidlig Grunnlovsvern av opptjente rettigheter Ingen levealdersjustering av rettigheter opptjent før 2011 Nivå ved 65 år som i dag, 66 pst Verdien av samordningsfordelene må videreføres Kompensasjon for sluttlønn

41 Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Skatterevisorenes forening Over medlemmer! 41


Laste ned ppt "1 Statsbudsjett, pensjon og trygdeoppgjør Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonistledere og fylkesstyrekontakter i Utdanningsforbundet Hurdalssjøen,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google