Brød og miljø 13. november 2013. Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard.

Presentasjon om: "Brød og miljø 13. november 2013. Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard."— Utskrift av presentasjonen:

1 Brød og miljø 13. november 2013

2 Evaluering av boliger med lavt energibehov EBLE er et norsk forskningsprosjekt som skal evaluere boliger med passivhusstandard eller bedre. Pilotprosjektene i EBLE blir sammenlignet med boliger bygget etter dagens forskriftskrav (TEK 10). Prosjektet er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd, Lavenergiprogrammet, Direktoratet for byggkvalitet og Enova, samt ved egeninnsats fra partnerne i EBLE

3 Forskningstemaer i EBLE Inneklima og fukt Energibruk Byggeprosess Kostnader Beboernes erfaringer

4 Forskningsspørsmål i EBLE 1.Hva karakteriserer gode, trygge og robuste konstruksjoner i bolighus på passivhus- og nesten nullenerginivå? 2.Hvordan er og oppleves innetemperatur og inneklimaforhold i slike boliger? 3.Hva er forutsetningene for gjennomføring av en vellykket byggeprosess av passivhus og nesten nullenergiboliger? 4.Hvilke byggetekniske løsninger fører til høy bygningskvalitet sett i sammenheng med kostnader? 5.Hvordan kan vi forbedre samspillet mellom beboernes daglige bruk av boligene, boligens fysiske utforming og dagens teknologi?

5 Pilotprosjekter i EBLE Snåsa i Nord Trøndelag To eneboliger prosjektert som passivhus fra Mesterhus Mortensrud i Oslo Borettslag med 33 rekkehus (lavenergi) og en frittliggende enebolig (passivhus) fra OBOS Rossåsen i Sandnes kommune, Rogaland Ni eneboliger fra Fjogstad-Hus Fire eneboliger fra Jadarhus Fem eneboliger med passivhusstandard fra Block Watne Skarpnes boligfelt i Arendal i Aust-Agder 17 eneboliger, 20 leiligheter og 3 rekkehus med nullenerginivå fra Skanska

6 Fjogstad-Hus Ni passivhus på Rossåsen i Sandnes kommune

7 Fjogstad-Hus

8 1 HusAreal Hus 1 - 4173 m 2 Hus 5238 m 2 Hus 6 - 9161 m 2 Ni eneboliger Ferdigstilt 2012 Bygget i tråd med NS 3700 Oppvarmingssystem: Varmepumpe luft – væske Radiatorer og gulvvarme

9 1 Klima Årsmiddel- temperatur Dimensjonert for utetemperatur DUT Sandnes (Sola)+7,4 °C-14,7 °C Oslo+6,3 °C-20,0 °C Karasjok-2,5 °C-48,0 °C

10 1

11 1 Fasadetegning Fjogstad-Hus

12 1 Snitt- og plantegning Fjogstad-Hus

13 1 KonstruksjonVerdi Yttervegger0,12 W/m 2 K Tak0,11 W/m 2 K Gulv0,08 W/m 2 K Vindu/dør0,73 W/m 2 K Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/m 2 K Areal vindu/dør per BRA19,3 % Lekkasjetall0,32 h-1 Varmegjenvinningsgrad82 % SFP1,5 kW/m 3 /s

14 1 Oppbygning av yttervegg

15 1 I-stendere

16 1 Overgang tak - yttervegg

17 2 Energibruk Anna Svensson – SINTEF Byggforsk

18 2 Energiberegninger Energiberegningsprogram: SIMIEN Klima: reelle klimadata Standardiserte verdier fra NS3031 Målinger Ett år med målinger av energibruk per time Total energibruk Innetemperatur Metode

19 2 Total energibruk Hus 1-4: 173 m 2 Hus 5: 238 m 2 Hus 6-9: 161 m 2

20 2 Energibruk og innetemperatur Figur. Total energibruk (søyler) og innetemperatur i hus 1 (blå) og hus 2 (rød).

21 2 Energibruk og utetemperatur

22 2 Energibruk over døgnet

23 2 Oppsummering Energibruk Stort sprik i energibruk Beregnet og målt energibruk De fleste boligene ligger over beregnet energibruk –høy innetemperatur (23 °C i snitt) –Høy energibruk for oppvarming kan være en årsak Brukerpåvirkning Brukerens roll er essensiell for energibruket i en bolig

24 3 Fukt og inneklima Lars Gullbrekken, SINTEF Byggforsk

25 3 Bakgrunn Laboratorieforsøk og beregninger Ikke behov for spesielle tiltak mot økt relativ fuktighet Økt lufttetthet og bedre ventilasjon reduserer risiko for muggvekst

26 3 Bakgrunn Laboratorieforsøk Risikoen for muggvekst er høy for bunnsviller og stendere som er utsatt for regn og/eller vannbad Kortvarig regn og vann som tørker opp i løpet av en dag gir lavere risiko for muggvekst

27 3 Undersøkelser av fukt i vegger og tak Vegg: Trefuktloggere plassert 10 mm fra vindsperren i bunnsvill og stender. Trefuktlogger i stender plassert 200 mm under UK toppsvill Tak: Loggere plassert 10 mm fra undertak samt 10 mm fra dampsperren, på kald side. Plassert ved takfot og møne

28 3 Målinger

29 3

30 3

31 3 Konklusjon Målingene viser verdier som gir liten fare for muggvekst Fuktreduserende tiltak fra utbyggernes side tilstrekkelig: –To uker uttørking før konstruksjonen ble lukket –Utbyggeren målte fuktverdier i treverket

32 Hvordan er det å bo i passivhus? Judith Thomsen, SINTEF Byggforsk

33 4 Hvorfor beboernes perspektiv? Energibruk er avhengig av dem som bor i huset Boligen som hjem Bilde: J.Thomsen

34 4 Metode Dybdeintervjuer med beboerne i fem av ni Fjogstad-Hus’ boliger på Rossåsen Ønsker å gjennomføre kvantitativ spørreundersøkelse blant beboere i passivhus i samarbeid med ZEB

35 4 Tema Brukernes holdninger Opplevelse av inneklima Tekniske løsninger Generell tilfredshet

36 4 Holdninger Ikke spesielt opptatt av miljø Energisparing, ja, men det skal ikke gå utover komforten Høye forventninger til passivhus / nytt hus Flyttet dit pga utforming og beliggenhet

37 4 Beboernes opplevelser Intervju 1Intervju 2Intervju 3Intervju 4Intervju 5 Innetemperatur sommer  Innetemperatur vinter  Luftkvalitet Reguleringsmuligheter varme / luft  Utforming, planløsning og design  Informasjon ----

38 4 Intervju 1 To voksne i 40-årene og to tenåringer behagelig innetemperatur sommer litt kaldt om vinteren, spesielt stua installert ekstra varmekilde "fyrer" med stearinlys tettet igjen dør og tilluftsventil på soverommet lufter på soverommet døgnet rundt Intervju 1 Innetemperatur sommer Innetemperatur vinter  Luftkvalitet Reguleringsmuligheter Varme / luft  Utforming, planløsning og design Informasjon

39 4 Intervju 2 To voksne i 30-årene alltid behagelig innetemperatur varmes fort opp lufter ut fikk regulering med termostat fikk endret planløsningen veldig fornøyde beboere Intervju 2 Innetemperatur sommer Innetemperatur vinter Luftkvalitet Reguleringsmuligheter Varme / luft  Utforming, planløsning og design Informasjon

40 4 Intervju 3 To voksne i 60-årene -behagelig innetemperatur -lufter ut når sola skinner -regulerer ingenting -har ikke satt seg inn i de tekniske løsningene Intervju 3 Innetemperatur sommer Innetemperatur vinter Luftkvalitet Reguleringsmuligheter varme / luft Utforming, planløsning og design Informasjon

41 4 Intervju 4 To voksne i 40-årene kritiske til innetemperatur fryser om vinteren to personer ikke nok for å varme opp? vil ikke installere varmekilde tror det ordner seg etter innkjøringsfasen Intervju 4 Innetemperatur sommer Innetemperatur vinter  Luftkvalitet Reguleringsmuligheter varme / luft  Utforming, planløsning og design Informasjon

42 4 Intervju 5 To voksne i 60-årene -kritiske til innetemperatur -fryser om vinteren -kaldras fra vinduene -for dårlige varmeløsninger? Intervju 4 Innetemperatur sommer  Innetemperatur vinter  Luftkvalitet Reguleringsmuligheter varme / luft  Utforming, planløsning og design  Informasjon---

43 4 Sammenheng ute- og inntemperatur Intervju 1 Intervju 3 Intervju 5 Intervju 4 Intervju 2 Utetemperatur

44 4 Oppsummering -mange fornøyde beboere -har tro på at "det ordner seg” -innkjøringsfase -positiv til planløsning, detaljer, design -beliggenhet og utforming viktigst -energieffektivitet med på kjøpet = bonus

45 4 Hva kan gjøres bedre i fremtiden? Større fokus på individuell kontroll Fokus på robusthet: –bygninger vil alltid brukes av forskjellige brukere på forskjellige måter Kan beregninger ta bedre høyde for forskjellige typer bruk og bruker?

46 4 Takk for oppmerksomheten! Kontakt: solveig@lavenergiprogrammet.no anna.svensson@sintef.no lars.gullbrekken@sintef.no judith.thomsen@sintef.no