Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SINTEF Byggforsk 1 Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - Tor Helge Dokka & Michael Klinski, SINTEF Byggforsk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SINTEF Byggforsk 1 Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - Tor Helge Dokka & Michael Klinski, SINTEF Byggforsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF Byggforsk 1 Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - Tor Helge Dokka & Michael Klinski, SINTEF Byggforsk

2 SINTEF Byggforsk 2 Utgangspunkt: Funksjonskrav i passivhus ”Tysk” internasjonal definisjon:  Komfortabelt inneklima kan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystem og uten kjøleanlegg  Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget Tanken bak norsk passivhusstandard NS 3700:  Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system

3 SINTEF Byggforsk Litteraturgjennomgang  Norske studier  Kun få prosjekter hittil omfattende evaluert  Ingen evaluering over lang tid, mye fra innkjøringsfasen  Ikke alle aspekter er like godt belyst  Utenlandske studier  Noen studier og artikler fra Sverige og Finland  Mange studier og artikler fra Tyskland og Østerrike  Noen sammenligningsstudier mellom prosjekter i ulike land eller passivhus og lavenergiboliger/ordinære hus i ett land  Langtidserfaring i en viss grad i Sverige, i stor grad i Tyskland og Østerrike 3

4 SINTEF Byggforsk Prosjektanalyser  4 dybdeanalyser med intervjuer og målinger:  Løvåshagen, blokkbebyggelse i Bergen  NorONE, enebolig med utleieenhet på Sørumsand  Rudshagen, eneboligfelt i Oslo (kun intervjuer)  Granås, feltutbygging i Trondheim (kun intervjuer)  3 prosjekter med kortere omtale  Oversikt over ferdigstilte og planlagte PH-prosjekter i Norge:  33 prosjekter: eneboliger, rekkehus, leiligheter, sosialboliger, studenthybler, omsorgsboliger  Totalt over 1000 boenheter 4

5 SINTEF Byggforsk Konklusjoner i rapporten 5

6 SINTEF Byggforsk Prosjektering og byggeprosess  Viktig: Oppfølging på byggeplassen  Presise krav, detaljerte tegninger og beskrivelser  Realistisk og nøyaktig energiberegning  Norge er fortsatt i introduksjonsfasen av passivhus  Tekniske løsninger og komponenter lite kjent eller ikke tilgjengelig  Byggevareprodusenter er viktige partnere  Ingen part bør tape økonomisk på å komme opp med innovative løsninger (eksempel: slankere vegg må ikke føre til at entreprenøren betaler for mer parkett på økt gulvareal) 6

7 SINTEF Byggforsk Helserisiko og byggskader  Mindre myggsopp i passivhus  Lavere radonbelastning  Færre andre forurensende stoffer  Beboere rapporterer om bedre helse enn i konvensjonelle hus eller at helsa ble bedre etter innflytting  Ingen spesielle byggskader rapportert  Forskningsbehov:  Gå i dybden om helserisiko og sammenligne med konvensjonelle referansebygg  Kan lavere luftskifte enn etter TEK være like bra? 7

8 SINTEF Byggforsk Energibruk  Mange avvik (+ og -) mellom beregnet og målt, men ikke mer enn i andre bygg  Passivhus har lavere energibruk enn lavenergibygg  I innkjøringsfasen har alle bygg høyere energibruk enn i påfølgende år  Beboervaner utgjør i alle bygg mye for reell energibruk  Beboere velger ofte noe høyere innetemperatur enn forutsatt i beregninger  Åpent vindu på soverom medfører ikke stor økning av energiforbruk 8

9 SINTEF Byggforsk Spredning innenfor store prosjekter er vanlig for alle energistandarder 9

10 SINTEF Byggforsk Kostnader  5-10 % merkostnader  Avhengig av sammen- likningsgrunnlag  Mindre merkostnader eller billigere enn lavenergiboliger med balansert ventilasjon  Løvåshagen: Innenfor vanlige variasjoner av kostnader i regionen  Store merkostnader blir mindre etter hvert som PH har større markedsandel og aktører har lært av prosjekter 10

11 SINTEF Byggforsk Kort oppsummert:  PH og nyere ordinære boliger har i hovedsak de samme utfordringene  PH har bedre forutsetninger for å takle utfordringene  Bedre prosjektering og oppfølging  Mindre risiko for byggskader  Mindre avhengig av oppvarmingssystemet  Balansert ventilasjon er en større utfordring i andre land hvor dette er betydelig mindre utbredt  I Norge har PH ikke vesentlig andre eller større utfordringer enn boliger bygd etter TEK 10 11

12 SINTEF Byggforsk EKSEMPEL PÅ PASSIVHUS MED OVEROPPVARMINGSPROBLEMER 12 Komforthusene i Vejle: -Store glassflater med solrik orientering - Mye ”fast solavskjerming” - Mulighet for gjennomlufting ? Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

13 SINTEF Byggforsk KOMFORTHUSENE 13 Helt uakseptable temperatur- forhold i både stue og soverom. (Har ikke opplysninger om naturlig ventilasjon). Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

14 SINTEF Byggforsk Villa Malmborg, Lidköping. 14 Kilde: ”Passive houses in Sweden - From design to evaluation of four demonstration projects ”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

15 SINTEF Byggforsk Villa Malmborg  Ingen solskjerming mot øst (utilstrekkelig mot syd?)  Ikke mulighet for utlufting i 2. etasje (fastvinuer)  Lett bygnings- konstruksjon 15 “ The tenants also express a feeling of being shut in when the windows could not be opened, which promotes both operable windows and these in combination with a solar shading system.” Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

16 SINTEF Byggforsk EKSEMPEL PÅ GOD SOLKONTROLL: OXTORGET I VÄRNAMO 16 Kilde: ”Passive houses in Sweden - From design to evaluation of four demonstration projects ”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

17 SINTEF Byggforsk OXTORGET I VÄRNAMO  God solkontroll  Vindusløsning og planløsning med mulighet for gjennomlufting  Bæresystem i betong: Bra med termisk masse 17 Kilde: ”Passive houses in Sweden - From design to evaluation of four demonstration projects ”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University Utetemperatur Temperaturforløp sommerhalvåret

18 SINTEF Byggforsk Case: 2 etasjers enebolig på 160 m² BRA (TEK-modellen)  Vindusfordeling:  15 m² mot syd  5 m² mot nord  6 m² mot øst  6 m² mot vest 18 S

19 SINTEF Byggforsk Simulering med vinduslufting & solskjerming og mellomtungt bygg  Termisk masse øket fra 17 til 65 Wh/m²K, dvs. fra et meget lett til et mellomtungt bygg. 19 Tegning: Fra Passivhuskurs NTNU 2011, Gruppe 6: Tina Mikalsen, Robert Paul Martinez, Benedicte Langseth, Eivind Kolstad, Arvid Kolloen og Randi Slåtten. Enebolig, Nesbru, Asker.

20 SINTEF Byggforsk OPPSUMMERT SOMERKOMFORT  SUPERISOLERING, MEGET GOD LUFTTETTHET og HØYEFFEKTIV VARMEGJENVINNING (Passivhuskonseptet) har i praksis INGEN innvirking på sommerkomfort i norsk klima.  Følgende faktorer er viktigst for sommerkomforten:  EFFEKTIV VINDUSLUFTING  SOLKONTROLL  HELST LITT TERMISK MASSE (VARMELAGRENDE KONSTRUKSJONER)  Kontroll på interne varmekilder er også viktig.  MEN: Våren kommer tidligere i Passivhus, og høsten varer lengre. Dvs. sommersesongen er lengre enn i vanlig hus (og fyringssesongen er kortere). 20

21 SINTEF Byggforsk EBLE –Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov -  Fungerer det ?  Hvordan er det å bo i et passivhus ?  Blir det for varmt?  Er det vanskelig å bygge ?  Er det økt fuktrisiko ?  Bruker de så lite energi som forutsatt ?  Hvor dyrt er det å bygge passivhus/NZEB* ? 21 Vi ønsker i EBLE å få gode svar på disse spørsmålene – og formidle de videre.

22 SINTEF Byggforsk Formålsdelt energibruk i passivhusskole 22

23 SINTEF Byggforsk Nordisk passivhuskonferanse Oktober 23


Laste ned ppt "SINTEF Byggforsk 1 Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - Tor Helge Dokka & Michael Klinski, SINTEF Byggforsk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google