Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -

Presentasjon om: "Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -
Tor Helge Dokka & Michael Klinski, SINTEF Byggforsk

2 Utgangspunkt: Funksjonskrav i passivhus
”Tysk” internasjonal definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystem og uten kjøleanlegg Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget Tanken bak norsk passivhusstandard NS 3700: Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system

3 Litteraturgjennomgang
Norske studier Kun få prosjekter hittil omfattende evaluert Ingen evaluering over lang tid, mye fra innkjøringsfasen Ikke alle aspekter er like godt belyst Utenlandske studier Noen studier og artikler fra Sverige og Finland Mange studier og artikler fra Tyskland og Østerrike Noen sammenligningsstudier mellom prosjekter i ulike land eller passivhus og lavenergiboliger/ordinære hus i ett land Langtidserfaring i en viss grad i Sverige, i stor grad i Tyskland og Østerrike

4 Prosjektanalyser 4 dybdeanalyser med intervjuer og målinger:
Løvåshagen, blokkbebyggelse i Bergen NorONE, enebolig med utleieenhet på Sørumsand Rudshagen, eneboligfelt i Oslo (kun intervjuer) Granås, feltutbygging i Trondheim (kun intervjuer) 3 prosjekter med kortere omtale Oversikt over ferdigstilte og planlagte PH-prosjekter i Norge: 33 prosjekter: eneboliger, rekkehus, leiligheter, sosialboliger, studenthybler, omsorgsboliger Totalt over 1000 boenheter

5 Konklusjoner i rapporten

6 Prosjektering og byggeprosess
Viktig: Oppfølging på byggeplassen Presise krav, detaljerte tegninger og beskrivelser Realistisk og nøyaktig energiberegning Norge er fortsatt i introduksjonsfasen av passivhus Tekniske løsninger og komponenter lite kjent eller ikke tilgjengelig Byggevareprodusenter er viktige partnere Ingen part bør tape økonomisk på å komme opp med innovative løsninger (eksempel: slankere vegg må ikke føre til at entreprenøren betaler for mer parkett på økt gulvareal)

7 Helserisiko og byggskader
Mindre myggsopp i passivhus Lavere radonbelastning Færre andre forurensende stoffer Beboere rapporterer om bedre helse enn i konvensjonelle hus eller at helsa ble bedre etter innflytting Ingen spesielle byggskader rapportert Forskningsbehov: Gå i dybden om helserisiko og sammenligne med konvensjonelle referansebygg Kan lavere luftskifte enn etter TEK være like bra?

8 Energibruk Mange avvik (+ og -) mellom beregnet og målt, men ikke mer enn i andre bygg Passivhus har lavere energibruk enn lavenergibygg I innkjøringsfasen har alle bygg høyere energibruk enn i påfølgende år Beboervaner utgjør i alle bygg mye for reell energibruk Beboere velger ofte noe høyere innetemperatur enn forutsatt i beregninger Åpent vindu på soverom medfører ikke stor økning av energiforbruk

9 Spredning innenfor store prosjekter er vanlig for alle energistandarder

10 Kostnader 5-10 % merkostnader
Avhengig av sammen- likningsgrunnlag Mindre merkostnader eller billigere enn lavenergiboliger med balansert ventilasjon Løvåshagen: Innenfor vanlige variasjoner av kostnader i regionen Store merkostnader blir mindre etter hvert som PH har større markedsandel og aktører har lært av prosjekter

11 Kort oppsummert: PH og nyere ordinære boliger har i hovedsak de samme utfordringene PH har bedre forutsetninger for å takle utfordringene Bedre prosjektering og oppfølging Mindre risiko for byggskader Mindre avhengig av oppvarmingssystemet Balansert ventilasjon er en større utfordring i andre land hvor dette er betydelig mindre utbredt I Norge har PH ikke vesentlig andre eller større utfordringer enn boliger bygd etter TEK 10

12 EKSEMPEL PÅ PASSIVHUS MED OVEROPPVARMINGSPROBLEMER
Komforthusene i Vejle: Store glassflater med solrik orientering Mye ”fast solavskjerming” Mulighet for gjennomlufting ? Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

13 KOMFORTHUSENE Helt uakseptable temperatur-
forhold i både stue og soverom. (Har ikke opplysninger om naturlig ventilasjon). Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

14 Villa Malmborg, Lidköping.
Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

15 Villa Malmborg Ingen solskjerming mot øst (utilstrekkelig mot syd?) Ikke mulighet for utlufting i 2. etasje (fastvinuer) Lett bygnings-konstruksjon “The tenants also express a feeling of being shut in when the windows could not be opened, which promotes both operable windows and these in combination with a solar shading system.” Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

16 EKSEMPEL PÅ GOD SOLKONTROLL: OXTORGET I VÄRNAMO
Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

17 OXTORGET I VÄRNAMO God solkontroll
Vindusløsning og planløsning med mulighet for gjennomlufting Bæresystem i betong: Bra med termisk masse Utetemperatur Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University Temperaturforløp sommerhalvåret

18 Case: 2 etasjers enebolig på 160 m² BRA (TEK-modellen)
Vindusfordeling: 15 m² mot syd 5 m² mot nord 6 m² mot øst 6 m² mot vest S

19 Simulering med vinduslufting & solskjerming og mellomtungt bygg
Tegning: Fra Passivhuskurs NTNU 2011, Gruppe 6: Tina Mikalsen, Robert Paul Martinez, Benedicte Langseth, Eivind Kolstad, Arvid Kolloen og Randi Slåtten. Enebolig, Nesbru, Asker. Termisk masse øket fra 17 til 65 Wh/m²K, dvs. fra et meget lett til et mellomtungt bygg.

20 OPPSUMMERT SOMERKOMFORT
SUPERISOLERING, MEGET GOD LUFTTETTHET og HØYEFFEKTIV VARMEGJENVINNING (Passivhuskonseptet) har i praksis INGEN innvirking på sommerkomfort i norsk klima. Følgende faktorer er viktigst for sommerkomforten: EFFEKTIV VINDUSLUFTING SOLKONTROLL HELST LITT TERMISK MASSE (VARMELAGRENDE KONSTRUKSJONER) Kontroll på interne varmekilder er også viktig. MEN: Våren kommer tidligere i Passivhus, og høsten varer lengre. Dvs. sommersesongen er lengre enn i vanlig hus (og fyringssesongen er kortere).

21 EBLE –Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov -
Fungerer det ? Hvordan er det å bo i et passivhus ? Blir det for varmt? Er det vanskelig å bygge ? Er det økt fuktrisiko ? Bruker de så lite energi som forutsatt ? Hvor dyrt er det å bygge passivhus/NZEB* ? Vi ønsker i EBLE å få gode svar på disse spørsmålene – og formidle de videre.

22 Formålsdelt energibruk i passivhusskole

23 Nordisk passivhuskonferanse 21-23 Oktober