Kapittel 2 Grunnbegreper

Presentasjon om: "Kapittel 2 Grunnbegreper"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 2 Grunnbegreper
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 2 Grunnbegreper BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

2 Kostnad / Utbetaling Kostnad er verdien av forbrukte ressurser.
Utbetaling er reduksjon i kontantbeholdningen. Kostnad = Utbetaling bare hvis: Ingen endring i lager av ressurser Ingen endring i utestående gjeld Eksempel – Spleise på bensin: Dele utbetalingen ved å fylle hele tanken bare hvis hele tanken er brukt opp. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

3 Inntekt / Innbetaling Inntekt er verdien av solgte ressurser.
Innbetaling er økning i kontantbeholdningen. Inntekt = Innbetaling kun hvis: Ingen endring i utestående fordringer Innbetalingene i perioden kan beregnes som: IB kundefordringer + Salgsinntekter i perioden - UB kundefordringer BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

4 Resultat / Likviditet Inntekter og kostnader måler verdien av de varer og tjenester som går hhv ut av og inn i bedriften. Inntekter – kostnader = resultatet i perioden Innbetalinger og utbetalinger angir derimot hvordan penger strømmer inn og ut. Innbetaling – utbetaling = likviditetsendring Kan bli både rikere og blakkere samtidig! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

5 Dekningsbidrag / Selvkost
Salgspris pr enhet - Variable enhetskostnader = Dekningsbidrag Faste kostnader pr enhet Selvkost Fordeling av faste kostnader pr enhet forutsetter en gitt mengde. Kan ikke brukes ved varierende menge! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

6 Marginalkostnad / Gjennomsnittskostnad
Marginalkostnaden angir hva det koster å produsere en enhet ekstra. Marginalkostnad = ∆Totalkostnad når ∆ mengde = +1. Gjennomsnittskostnad = Totalkostnad / Total mengde Variable kostnader ≈ marginalkostnad Selvkost ≈ gjennomsnittskostnad BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

7 Resultatregnskap / Balanse
Driftsinntekter - Driftskostnader = Driftsresultat + Finansinntekter Finanskostnader Resultat før skatt Skatt Resultat Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

8 Arbeidskapital Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld
Ofte % av omsetning Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler – Arbeidskapital = Omløpsmidler – Kortsiktig gjeld Det er ikke nok å finansiere anleggsmidler, må også finansiere arbeidskapitalen. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

9 Regnskap / Budsjett Regnskap = økonomisk historie
Budsjett = økonomiske framtidsplaner Dagens situasjon (regnskapet) er utgangspunkt for framtidsplanene (budsjettet) Budsjettarbeidet er ikke avsluttet før avviksanalyse av budsjett og regnskap gjøres Eksempel – Budsjettoverskridelser: Bør arbeidet avbrytes? Kun framtiden relevant! Bør ledelsen skiftes ut? Etterpåklokskap uklokt! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

10 Alternativprinsippet
Enhver beslutning innebærer et valg mellom flere alternativer. (Ellers ingen beslutning.) Det bør presiseres hvilke alternativer man ikke velger (for derved å gjøre implisitte antagelser eksplisitte). Alternativkostnad = merkostnad i forhold til beste alternativ Kalkulatorisk kostnad = kostnad uten utbetaling BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

11 Beslutningshierarki Må presisere at en ikke har vurdert løssalg!
Ikke abonnere Abonnere Kvartalsvis Halvårlig Årlig Aviskjøp Må presisere at en ikke har vurdert løssalg! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

12 Investeringstyper Realinvestering = investering i fysiske objekter
Finansinvestering = investering i verdipapirer Immateriell investering = investering i patenter, kunnskap, etc. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

13 Nominelle og reelle beløp
Nominelle kroner = ”løpende” kroner, dvs. faktiske beløp på angjeldende tidspunkt. Reelle beløp = ”faste” kroner, dvs. alle beløp er gjort om til kjøpekraften på et gitt tidspunkt. Konsumprisindeks 1998 = 100 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

14 Konsumprisindeks År Indeks 1980 40,2 1981 45,6 1982 50,8 1983 55,1 1984 58,6 1985 61,9 1986 66,3 1987 72,1 1988 76,9 1989 80,4 1990 83,7 1991 86,6 1992 88,6 1993 90,6 1994 91,9 1995 94,2 1996 95,3 1997 97,8 1998 100 1999 102,3 2000 105,5 2001 108,7 2002 110,1 2003 112,8 Konsumprisindeksen måler gjennomsnittsprisen på en utvalgt varekurv i et gitt år. En slik varekurv kostet kr. 40,20 i 1980, når prisen for samme varekurv er normalisert til kr. 100,- i 1998. Prisen på samme varekurv er steget til kr. 112,80 i 2003. Indeks år t = (Pris år t / Pris år 1998)∙100 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

15 Prisstigning Indeks 2000: 105,5 Indeks 2001: 108,7
Prisstigning 2001: (Ikke 3,2%!!) 105,5(1+j) =108,7  j ≈ 3,03% Indeks 2003: 112,8 Gjennomsnittlig prisstigning 2000 – 2003: 105,5(1+j)3 = 112,8  (1+j) = (112,8/105,5)⅓  j = 1,02255 – 1 ≈ 2,26% BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

16 Nominelle beløp p0 = pris tidspunkt 0 pt = pris tidspunkt t
j = gjennomsnittlig inflasjon pr. periode BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

17 Reelle beløp pt = nominell pris tidspunkt t It = Indeks tidspunkt t
Ih = Indeks referansetidspunkt h qt;h = realverdi av beløp på tidspunkt t, målt i kronverdi tidspunkt h BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

18 Reelle beløp Hva tilsvarer et TV kjøpt i 2003 til kr ,- målt i 2000 kroner? q2003;2000 = (9.300/112,8)105,5 = 8.698,14 En WalkMan ble i 1980 kjøpt til kr ,-. Hva tilsvarer det i 2000 kroner? q1980;2000 = (1.270/40,2)105,5 = 3.332,96 Realverdier: Alle kronebeløp har samme kjøpekraft – målt på et gitt referansetidspunkt. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

19 Nominell rente – Realrente
Banken gir 5% nominell rente på innskudd. År 2000 ble det 31/12 satt inn kr ,-. År 2001 gir det totalt kr ,- den 31/12. Prisstigningen år 2001 er lik 3,03%. Minus innskudd gir renteavkastningen Realverdi målt i år 2000 kroner Delt på innskudd gir relativ avkastning Ganger med 100 gir % BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

20 Nominell rente & Realrente
rR = realrente pr. periode rN = nominell rente pr. periode j = prisstigning pr. periode BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

21 Generell og spesiell prisstigning
Konsumprisindeksen beregner gjennomsnittlig prisutvikling for en varekurv representativ for en gjennomsnittsfamilie. Prisutviklingen for spesifikke produkter vil ofte avvike fra dette gjennomsnittet. Ikke bland nominelle og reelle beløp. Bruk: Enten bare nominelle beløp (løpende kroner) Eller bare reelle beløp (faste kroner) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

22 Generell og spesiell prisstigning
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

23 Avskrivinger og skatt Investeringer i utstyr som har en levetid på minst 3 år kan ikke kostnadsføres ved anskaffelsen. De må aktiveres i balansen. Avskrivingene skal tilsvare verdifallet i løpet av året, dvs. kostnaden. Avskrivingene kostnadsføres i regnskapet og reduserer verdien i balansen. Avskrivingene medfører ingen utbetalinger! BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

24 Avskrivingssatser Saldoavskrivinger 2003 2002 2001
Gruppe A - Kontormaskiner 30,00 % 25,00 % Gruppe B - Goodwill - Ervervet forretningsverdi 20,00 % Gruppe C - Vogntog, lastebiler etc Gruppe D - Personbiler 15,00 % Gruppe E - Skip, fartøyer, rigger etc 14,00 % Gruppe F - Fly, helikopter 12,00 % Gruppe G - Bygg og anlegg Anlegg for EL kraft 5,00 % 2,00 % Bygg og anlegg, hoteller etc 4,00 % Driftsbygg i landbruk Bygg med kort levetid 8,00 % 6,00 % Gruppe H - Forretningsbygg Forretningsbygg 0,00 % Forretningsbygg i distriktene 1,00 % BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

25 Saldoavskrivinger Avskriving = Bokført verdi IB * Saldosats
Bokført verdi UB = Bokført verdi IB – Avskriving Bokført verdi IB = Bokført verdi UB forrige år BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

26 Gruppeavskrivinger Investeringer i gruppe a - d skal aktiveres og avskrives felles med andre i samme gruppe. Når slike eiendeler selges skal gruppesaldoen reduseres med salgsbeløpet. Investeringer i gruppe e - h skal føres på separat konto for hver eiendel. Når slike eiendeler selges skal eventuell salgsgevinst eller salgstap beregnes. Enhver saldo < kan kostnadsføres. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

27 Salgsgevinst eller tap
Foreløpig forenkling: Salgsgevinster inntektsføres, Salgstap kostnadsføres Salgsverdien skal i prinsippet trekkes fra gruppesaldoen. Ved negativ saldo gjelder spesielle regler. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

28 Underskudd Hvis et prosjekt går med underskudd vil selskapets totalresultat reduseres. Skattereduksjonen som derved oppstår skal godskrives prosjektet som går med tap. Hvis selskapet totalt sett går med underskudd må dette framføres mot framtidige overskudd. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

29 Skattesatser Aksjeselskaper betaler 28% skatt på skattbart overskudd, uansett om det holdes tilbake i selskapet eller utbetales til eierne. Om delingsmodellen gjelder vil én del av overskuddet beskattes med 28%, mens resten beskattes med inntil 52,4%. Spesielle regler for rederier. (Ikke skatt på overskudd, men på utbytte og tonnasjeskatt.) Forenkling: Skatten betales samme år som den kommer til beskatning. (Egentlig etterskuddsvis.) BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

30 Personbeskatning Alminnelig inntekt beskattes med 28%:
Lønn, næringsinntekt, kapitalinntekt. Kapitalinntekt: Renter på bankinnskudd og obligasjoner, kursgevinst på aksjer. (Utbytte på aksjer er skattefrie for mottaker.) Personinntekt beskattes med inntil 24,4%: Omfatter ikke kapitalinntekt. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

31 Skatteberegning Personlig skatteyter i skatteposisjon blir beskattet med 28% av hver krone i kursgevinst eller renteinntekt. Tilsvarende gir hver krone i kurstap eller gjeldsrenter spart skatt med 28%. En krone i lønns- eller næringsinntekt vil gi en skatt på fra 28 øre (28% + 0%) til 52,4 øre (28% + 24,4%); avhengig av hvem som er mottakter. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen

32 Andre avgifter Bedrifter må betale arbeidsgiveravgift.
Geografisk betingede satser fra 0% til 14,1%. Investeringsavgift. Avgift 7%, men ikke på alle typer investeringer. MVA. Bedriftene innkrever merverdiavgift på vegne av det offentlige, men dette får ingen resultateffekt. Staten bidrar også med støtteordninger. BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen