Kapitalismens tidsalder

Presentasjon om: "Kapitalismens tidsalder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapitalismens tidsalder
Samfunnsutvikling ca – ca. 1900 Vekt på Vest-Europa som kapitalismens historiske sentrum Kapitalismen som historisk fenomen Stands- og klassesamfunn Kunnskapens historiske betydning

2 Fra tributtsamfunn til kapitalisme
Jordbrukssamfunnet varer ved, men organiseringen endres Fra tributt til profitt Vertikale og horisontale bånd Lokalt og globalt Konsum og reinvestering

3 Kapitalisme Økonomi basert på kapital
Eierne av kapitalen investerer i produksjonsmidler og reinvesterer overskuddet En økonomi basert på vekst Ikke-eiere av kapital blir arbeidere og selger sin arbeidskraft Arbeidet skaper en merverdi som kommer til kapitalistene som profitt

4 Kapitalismens tidsalder
Handelskapitalisme 1500 – 1770 Industrikapitalisme 1770 – 1940 Høyteknologisk kapitalisme 1940 –

5 Handelskapitalismen 1500 - 1770
Kapital investeres i handel Ekspansjon til nye verdensdeler Etablering av et ”verdenssystem” med Vest-Europa som sentrum, omgitt av semi-periferi og periferi (Immanuel Wallerstein)

6 Handelskapitalismen 1500 - 1770
Max Weber: Protestantismens etikk og kapitalismens ånd (1904) Klassisk historisk idealtype Kapitalismens røtter i protestantisk puritanisme Predestinasjon og tegn på frelse Ikke konsum, men metodisk arbeid og askese

7 John Bunyan, Pilgrim’s Progress (1678 – 84)

8 Borgerskapet Kapitalistisk
Uten egen klar plass i det klassiske standssamfunnet Brudd med gamle tabuer mot fortjeneste og rente En egen rasjonalitet?

9 Albrecht Dürer (1471 – 1528), Åger

10 Standssamfunnet De som kriger: Adelen De som ber: Geistligheten
De som arbeider: Tredjestanden. Bønder, håndverkere, borgere

11 Giovanni Paolo Pannini, Musikalsk fest i Roma 1747

12 Standssamfunnet Eneveldets tidsalder: ca. 1450 – 1789
Kongen overordnet alle stender Stendene definert gjennom konsum og livsstil Ærens og idealenes betydning: ”Verdirasjonalitet” og forakt Borgerskapet som bærer av en ny ”målrasjonalitet”

13 Fra stands- til klassesamfunn?
Vertikale og horisontale bånd Lokale, nasjonale og globale økonomier Sammensmelting av teori og praksis Kapitalens og arbeidskraftens mobilitet

14 Merkantilisme Nasjonalstaten som økonomisk enhet
Akkumulering av kapital eller rikdom Eksportoverskudd Markedet som gitt og statisk Krig som forlengelse av økonomisk politikk

15 Den europeiske ekspansjonen
Amerika som den nye verden Rikdom til den gamle verden, død til den nye: Våpenmakt og sykdom Fiendebilder og ”edle ville”

16 Kannibaler, Brasil 1557

17 Hernán Cortés, Mexico, 1500-t.

18 Den europeiske ekspansjonen
Afrika: Mindre sårbart, men ødelagt? Egen kontroll over slavehandelen Forvitringen av sosiale bånd 40 millioner tatt som slaver over 400 år

19 Anziques, tysk stikk 1597

20 Slavehandelen

21 Slaveannonse, South Carolina 1743

22 Den europeiske ekspansjonen
Asia: Overmakt til 1800-tallet Kinesisk og japansk ikke-ekspansjon Japan: ”Nanban”-periode fra 1543 til 1650 Gjensidig følelse av overlegenhet

23 Portugisere i Japan, tidlig 1600-t.

24 Gammel teori – nye virkeligheter
Hva gjorde møtene med ”de andre” med vest-europeisk tenkning? Innvirkning på klassiske tekster Hva gjorde den nye eksperimentelle vitenskapen med gamle sannheter? Anatomien som eksempel

25 Utviklingen i Vest-Europa
Enclosure-bevegelser i England: Jordbruket blir en kapitalistisk sektor Putting out-industri ”Frigjøring” av arbeidskraft til industri, emigrasjon og fattigdom

26 Enclosure-opptøyer, England 1600-t.

27 Industrikapitalisme ca. 1770 - 1940
Drastisk utvidelse og fortetting av internasjonale nettverk Hovedfaser: Ca – 1850: Tekstil, jern, kull, damp Ca – 1870: Jernbane, dampskip, kull Ca – 1940: Bil, elektrisitet, kommunikasjon, olje

28 Industrikapitalisme ca. 1770 - 1940
Darwin og sosialdarwinisme Oppbrudd fra religion og ”moralsk økonomi” Tekniske nyvinninger: Tekstilindustrien som eksempel

29 John Kays ”flying shuttle” 1733

30 James Hargreaves’ ”Spinning Jenny”

31 Richard Arkwrights ”water frame” 1771

32 James Watts dampmaskin, 1774

33 Gustave Doré, London 1872

34 Livslinjer Økologi: Miljøødeleggelser Drivhuseffekt og avskoging
Befolkningsøkning, emigrasjon

35 Amerikafarere fra Time, 1909

36 Norske innvandrere i USA, 17. mai 1877

37 Jordens befolkning, ca. 10 000 f.v.t. til 2000 v.t

38 Livslinjer Forholdet mellom kjønnene
Kvinnen i lønnsarbeid i industrialismens tidlige fase Arbeidslivets ulikheter Returen til hjemmet

39 Suffragettens ektemann, 1911

40 Livslinjer Sosiale relasjoner Krig Differensiering
Teknologi skaper mer arbeid, ikke mindre Krig Krigen som den teknologiske utviklingens drivkraft Krig i stadig større grad rettet mot sivile