Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Walter W. Rostow, ”The stages of economic growth” (1960). André Gunder Frank: ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America” (1967). Eric Hobsbawm:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Walter W. Rostow, ”The stages of economic growth” (1960). André Gunder Frank: ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America” (1967). Eric Hobsbawm:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Walter W. Rostow, ”The stages of economic growth” (1960). André Gunder Frank: ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America” (1967). Eric Hobsbawm: ”Industry and Empire” (1968).

2 Walter R. Rostow ”The stages of economic growth”.

3 Rostows fem utviklingsstadier The traditional society. Preconditions for take-off. Take-off. The drive to maturity. The age of high mass-consumption.

4 Stadium 1: Tradisjonelle samfunn Hoveddelen av befolkningen sysselsatt i jordbruket (75 % eller mer). Naturalhushold og selvforsyning. Lavt teknologisk nivå. Lav produktivitet. Føydal eiendomsstruktur (konge, vasaller, jordløse, stavnsbundne arbeidere). Hierarkisk sosial struktur og lav sosial mobilitet. Markedet underordnet betydning.

5 Føydalismen som samfunnssystem En samfunnsform preget av lojalitetsbånd mellom ulike nivåer av over- og underordnede. –Fyrsten. –Godseieren. –Bøndene.

6 Stengsler for økonomisk vekst i tradisjonelle samfunn Fravær av et marked for arbeidskraft. Billig arbeidskraft førte til lite fokus på effektivisering og innovasjon. Overskuddet brukt til luksusforbruk. Sosiale normer kunne stå i motsetning til en kapitalistisk tenkemåte.

7 Norge i før-industriell tid Føydalstrukturer mindre fremtredende. På og 1600-tallet flere selveiende bønder enn i de fleste europeiske land. Bonden en friere stilling. En svak adel, sammenlignet f. eks. med Sverige og Danmark. Mange bønder drev med fiske, og trukket inn i et internasjonalt markedssystem (eks. Hansabyen Bergen). Men: markedet også i Norge en svært beskjeden rolle som koordineringsform.

8 Stadium 2: Forutsetningene for take-off. Teknologisk utvikling (vitenskapsrevolusjonen). Økt produktivitet i jordbruket. Begynnende fremvekst av en kapitalistisk tankegang (reinvestering, sparing, etc). Enkelte nye sektorer med høyere avkastning og produktivitet vokser frem, som øker tilgangen på kapital til ytterligere nyinvestering. Ideen om nasjonalstaten vinner gradvis frem. Utbygging av infrastruktur (jernbane, finansvesen, etc.). Etableringen av større markeder.

9 Markedets betydning Rostow legger stor vekt på markedet som kilde til økonomisk vekst, jmf Adam Smith. Store markeder danner grunnlaget for: –Utnyttelse av komparative fordeler. –Etablering av større og mer effektive produksjonsenheter.

10 Eksemplet Storbritannia og 1700-tallet: Effektivisering av jordbruket tallet: Ny, effektivitetsfremmende teknologi (”Spinning Jenny”, dampmaskinen) danner grunnlaget for nye vekstsektorer (bomullsindustrien, gruveindustrien etc.) 1700-tallet: Et moderniseringsorientert og nasjonalt orientert politisk lederskap (proteksjonisme-politikk, avvikling av innenlandske tollbarrierer etc.) og 1700-tallet: Etableringen av et finansvesen tallet: Utbygging av ”social overhead capital”, i første rekke transportsystemer (kanaler, jernbane), fortrinnsvis i offentlig regi. Større markeder.

11 Stadium 3: Take-off-stadiet Fasen der den økonomiske veksten blir vedvarende og selvforsterkende. Kjennetegnet av kontinuerlig høy investeringsrate (10 prosent eller mer av nasjonalinntekten). Ny teknologi tas i bruk over bred front, ikke bare i enkelte sektorer. Et moderniseringsorientert og nasjonalt orientert lederskap. Ytterligere effektivisering av jordbruket. En strøm av nye produksjonsområder med høy effektivitet, som bidrar vesentlig til den samlede økonomiske vekst.

12 Betydningen av ”leading sectors” som drivkrefter i en take-off-fase. –”Leading sectors”, eller primære vekstsektorer: Sektorer med særlig høy vekstrate, som virker positivt inn på andre sektorer –Sekundære vekstsektorer: Sektorer som stimuleres direkte som følge av veksten i den primære vekstsektoren –Tertiære vekstsektorer: Sektorer som påvirkes av den mer generelle positive utvikling skapt i primær- og sekundærsektorene.

13 Betydningen av ”leading sectors”: Eksemplet Norge under industrialiseringen fra 1850-tallet –Treforedlingen en ”leading sector” allerede på tallet. –Eksporten av trelast gir grunnlag for oppbyggingen av en stor handelsflåte, og til utviklingen av Norge som sjøfartsnasjon (Norge allerede i 1880 den tredje største sjøfartsnasjon i verden!). –Utbyggingen av flåten danner i sin tur grunnlaget for en omfattende verftsindustri. –Primær- og sekundærsektorene ga mange arbeidsplasser, som igjen førte til økt kjøpekraft samt kapital til investering i andre sektorer.

14 Stadium 4: Veien til en ”moden” økonomi Storbritannia fra og med 1850-tallet, USA og Tyskland fra og med tallet. Etablerte teknologier suppleres eller erstattes av nye (stål, elektrisitet, kjemi) Industrien blir den ledende sektor Økt internasjonalisering og fremveksten av storbedriften.

15 Norges vei til en moden økonomi Utbyggingen av fossekraften etter 1900 gir grunnlag for modernisering over bred front. Etableringen av kraftkrevende, eksportorientert storindustri. Urbanisering og byvekst (24 prosent bosatt i byer i 1875, mot nesten 50 prosent i 1920). Stor forskyvning av arbeidere fra jordbruk til industri og tjenesteyting (Nærmere 60 prosent knyttet til primærnæringene i 1875, mot drøyt 35 prosent i 1930.

16 Stadium 5: Det moderne forbrukersamfunn. Sterkt økt kjøpekraft for store grupper av befolkningen. Forbruksvare- og servicesektorene overtar som ledende sektorer. Velferdsstaten vokser frem (redistribusjon, staten tar større ansvar for sosiale forhold og innbyggernes ve og vel).

17 Drivkrefter bak økonomisk utvikling i følge Rostow. Nasjonalisme og behov for selvhevdelse. Endringer i verdimønstre og tenkesett (Jmf. Weber og den kapitalistiske ånd). Ny teknologi. Endringer i internasjonale handelsforhold, f. eks. i form av økte priser på visse typer råvarer (som trelast i Storbr. som følge av avskoging, som skapte et nytt marked for norske trelasthandlere).

18 Noen kritiske merknader til Rostows stadieteori Mange land har hatt stor kapitaltilgang, uten at dette har ført disse landene inn i en take-off- prosess (gjelder mange av dagens u-land). En del land har hatt betydelig vekst i perioder, men senere opplevd tilbakegang (Argentina og en del andre latinamerikanske land, etc.). Legger for stor vekt på indre forhold og forutsetninger i de enkelte land, og for liten vekt på ytre (imperialisme, koloniproblematikk, økonomisk avhengighet, globalisering og multinasjonale selskapers dominans.

19 André Gunder Frank ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America.” (1967)

20 Avhengighetsskolen: Utgangspunkt og basis Sterk gjennomslagskraft fra og med siste del av 1960-årene. Utgangspunkt: kritikk av kapitalismen og den internasjonale handel. Hovedpunkt: Avhengighetsforhold mellom sterke og svake land og regioner har en tendens til å opprettholdes og bli selvforsterkende. Bygde mye av sitt empiriske fundament på studier av den økonomiske utviklingen i Latin- Amerika.

21 Avhengighetsskolen: en marxistisk tilnærming til utviklingsproblemet Følger Marx’ doktrine om tiltagende utbytting. Avviklingen av kolonistyret førte til små økonomiske endringer i Latin-Amerika. Årsak: det kapitalistiske systemet har bidratt til å opprettholde utbyttingsforholdene. Sentrale begreper: Metropoler og satteliter / sentrum og periferi. Metropolene beslaglegger produksjonsoverskuddet i periferien. Metropol-sattelit-relasjoner både internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

22 Multinasjonale selskapers rolle i Latin-Amerika. Multinasjonale selskaper en dominerende rolle i mange land (eks: nordamerikanske bananprodusenter i Sentral-Amerika). Har øvd betydelig politisk makt (United Fruit Company i Sentral-Amerika og International Telephone and Telegraph i Chile). Har gjerne gitt begrensede ringvirkninger til resten av økonomien (økonomiske enklaver).

23 Avhengighetsskolens svar på utviklingsproblemet Det kapitalistiske systemet, og produksjonsapparatet, må underlegges samfunnsmessig kontroll. Det økonomiske overskuddet, ”merverdien”, må komme det enkelte land og individ til gode, gjennom statlig kontroll og redistribusjon. De nasjonale økonomiene må frikobles fra det internasjonale økonomiske systemet.

24 Noen kritiske kommentarer til avhengighetsskolen Importsubstitusjonsstrategier etter 1945 mislyktes (jmf. Argentina). Intern politisk og sosial uro. Men enkelte understreker at de multinasjonale selskapene også har spilt en positiv rolle mange steder. Mange land har opplevd sterk økonomisk utvikling nettopp på grunnlag av eksport og deltagelse i den internasjonale handel jmf. Norge). Utfordringen ligger snarere internt enn eksternt, i måten man klarer å balansere utenlandske og hjemlige interesser på (jmf. Norge og konsesjonslovene).


Laste ned ppt "Walter W. Rostow, ”The stages of economic growth” (1960). André Gunder Frank: ”Capitalism and Underdevelopment in Latin America” (1967). Eric Hobsbawm:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google