Høstkonferansen Internasjonale regnskapsstandarder

Presentasjon om: "Høstkonferansen Internasjonale regnskapsstandarder"— Utskrift av presentasjonen:

1 Høstkonferansen 2008 - Internasjonale regnskapsstandarder
v/ statsautorisert revisor Anfinn B. Fardal

2 IFRS – Internasjonale regnskapsstandarder
Hva innebærer IFRS for mindre og mellomstore banker Hvordan gjennomføre en overgang til IFRS Praktiske utfordringer med IFRS og overgangen til IFRS Generelt om de viktigste forskjellene mellom IFRS og GRS Gjennomgang av de enkeltpostene som er viktigst for små- og mellomstore banker egne erfaringer gjennomgang av overgangsdokumenter

3 Bakgrunn IFRS-forordning => alle børsnoterte foretak i EU og EØS må rapportere etter IFRS Konsernregnskap Børsnoterte selskaper som ikke er konsern (?) Utgangspunkt Fra og med 2005 Unntak Børsnoterte foretak som primært utarbeider konsernregnskapet etter US GAAP Foretak med børsnoterte obligasjonslån Kunne vente til 2007, dvs fra og med 2007 IFRS-forordningen som pålegger alle børsnoterte foretak i EU og EØS-området å rapportere etter IFRS fra og med 2005 ble gjort gjeldende i norsk lov ved en endring i regnskapsloven §3-9 i desember 2004. Forordningen gjelder bare for konsernregnskapet for børsnoterte foretak. Det gjelder i utg pkt ikke for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap. Det er imidlertid forventet at nasjonale myndigheter eller de ulike børsene vil kreve at også disse selskapene må utarbeide selskapsregnskapsregnskapet etter IFRS. Fordrningen inneholder valgmuligheter som det enkelte medlemsland kan velge å benytte og som er benyttet i Norge: de børsnoterte foretakene som primært utarbeider konsernregnskapet etter US GAAP kan vente til 2007 med å implementere IFRS Foretak med børsnoterte obligasjonslån kan vente med å implementere IFRS til 2007 Forenklet IFRS Forenklet IFRS skal være i samsvar med IFRS, men kravene til tilleggsopplysninger skal være mindre omfattende Børsnoterte selskaper som ikke er konsern Kredittilsynet har vurdert om det skal innføres plikt til å anvende IFRS KT foreslår slik plikt til å anvende IFRS Finansdepartementet har sendt på høring Høringsfristen var FNH og Sparebankforeningen var imot forslaget Fortsatt under behandling i Finansdepartementet

4 Bakgrunn forts Forenklet IFRS Hovedprinsipp To forskrifter
Vurderingsregler i samsvar med IFRS Krav til noteopplysninger i samsvar med GRS To forskrifter Gammel (2006) Selskaper som inngikk i IFRS-rapporterende konsern Ny (2008) Selskapsregnskap => alle Konsernregnskap => ikke børsnoterte foretak Banker og finansieringsforetak som inngår i konsern som har lovpålagt plikt til å avlegge konsernregnskapet etter IFRS Full eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet Gammel eller ny forskrift? Forenklet IFRS i banker mv Jeg har også undersøkt om datterselskapet til Sparebanken Hedmark som er underlagt regulering fra Kredittilsynet som finansforetak, kan avlegge årsregnskapet etter den nye eller den gamle forskriften om forenklet IFRS. Signe Moen i PwC uttaler i en artikkel i Revisjon og Regnskap nr at banker og finansieringsforetak som inngår i konsern med lovpålagt bruk av full IFRS i sitt konsernregnskap, skal bruke full eller forenklet IFRS i selskapsregnskapet, og hun skiller ikke mellom ny og gammel forskrift. I rundskriv 17/2007 uttaler Kredittilsynet i avsnitt 2.3 om forenklet IFRS at bestemmelsen om forenklet anvendelse av IFRS i selskapsregnskapet er utformet med utgangspunkt i den gamle forskriften, men de oppstiller ikke noe eksplisitt forbud mot å anvende den nye forskriften. Siden det ser ut til at det er en viss usikkerhet om dette, har jeg tatt kontakt med Kredittilsynet og på generelt grunnlag stilt spørsmål om hvordan denne bestemmelsen skal forstås. De mente at det i utgangspunktet ikke burde være noe i veien for å anvende den nye forskriften, men at de ikke kunne gi noe helt sikkert svar på stående fot. Vedkommende skulle undersøke nærmere og skal gi en tilbakemelding. Jeg videreformilder dette svaret så snart jeg får det. De sier at det foreløpig kun er anledning til å anvende den gamle forskriften om forenklet IFRS. Begrunnelsen for at de mener at det ikke er anledning til å anvende den nye forskriften om forenklet IFRS er at årsregnskapsforskriften ikke er endret enda.

5 Norsk regnskapsregulering
Tosporsløsningen God regnskapsskikk GRS, GRS for små foretak, GRS for regnskapspliktige uten økonomisk formål IFRS Full IFRS eller forenklet IFRS Selskapsregnskap vs konsernregnskap Norsk RegnskapsStiftelse Innenfor IAS-forordningen Proaktiv påvirkning og deltakelse i prosjekter Utenfor IAS-forordningen - Øvrige foretak Konvergering mellom GRS og IFRS Videreutvikling av eksisterende standarder Fjerne ubegrunnede avvik Ønskelige og forsvarlige forenklinger Strateginotat NRS 29. Utviklingen av en SME-standard i regi av IASB vil følges nøye, og løsningene i denne vil tas i betraktning ved utvikling av GRS. Vedtakelse av en IFRS SME-standard som imøtekommer behovene til gruppen øvrige foretak, vil på noe lengre sikt være grunnlaget for norske regnskapsstandarder enten gjennom konvergering, ren oversettelse eller annen implementering. Denne vurderingen må ta hensyn til utbredelsen av IFRS SME i andre land. 30. Konvergeringen mellom de norske standardene og IFRS/IFRS SME vil være en prosess som tar noe tid. I mellomperioden må eksisterende standarder vedlikeholdes, og det må vurderes om det må gjøres endringer i regnskapsstandardene som følge av lovendringer. 31. Videreutvikling av eksisterende standarder vil følge to overordnede målsettinger: i) fjerne ubegrunnede avvik mot IFRS/ IFRS SME, og ii) gjennomføre ønskelige og forsvarlige forenklinger. Når de to målsettingene er motstridende, bør forenklingsmålsettingen ha forrang. Utviklingen av norske regnskapsstandarder skal ta hensyn til de belastninger som endringer i regelverk betyr for foretakene som skal følge det. Utviklingen skal også tilpasses de ressurser NRS har til rådighet. Dagens praksis vil tillegges vekt ut fra at en kostnad/nyttevurdering og vil kunne gi andre regnskapsmessige løsninger for gruppen øvrige foretak enn for de børsnoterte foretakene. I tillegg til videreutvikling av eksisterende standarder vil stiftelsen vurdere om det bør utvikles nye standarder på områder som ikke er regulert i eksisterende standarder.

6 Viktigste karakteristika ved IFRS
Balanseorientert Omfang av regler – detaljregler Krav til noteopplysninger Markedsverdi/virkelig verdi I tillegg Kredittilsynets regnskapstilsyn GRS Prinsippbasert regnskapslovens kapittel 4 Skjønn Resultatorientert Opptjening og sammenstilling Jus - Viktig å lese standardene grundig, inkl forarbeider, rettledning og uttalelser fra IASB/IFRIC

7 Virkelig verdi – GRS vs IFRS
Utg pkt: transaksjonsbasert og tillater ikke verdiregnskap ”blandingsmodell” laveste verdis prinsipp (laveste av historisk kost og estimert virkelig verdi) Betinget nedskrivningsplikt for anleggsmidler (”ikke forbigående) unntak for enkelte finansielle instrumenter og varederivater (regnl §5-8) pengeposter i utenlandsk valuta IFRS Introduserer virkelig verdi på mange flere områder Finansielle instrumenter, immaterielle eiendeler, aksjebasert betaling, varige driftsmidler, investeringseiendommer, biologiske eiendeler mv GRS Hovedregel i GRS: verdiregnskap tillates ikke Laveste verdis prinsipp Betinget nedskrivningsplikt Unntak for finansielle instrumenter begrunnet med at det gav mer beslutningsrelevant informasjon Regnskapsloven er basert på periodiseringsprinsipper opptjening, sammenstilling, forsiktighet, resultatorientering Pga estimatusikkerhet og beskyttelse av brukerne mot overvurderte regnskaper: estimerte urealiserte tap resultatføres urealisert verdistigning resultatføres ikke § 5-8. Finansielle instrumenter og varederivater Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og har god eierspredning og likviditet. IFRS IASB mener at virkelig verdi gir mest beslutningsrelevant informasjon

8 Definisjon av virkelig verdi
Ikke omtalt i rammeverket til IASB En (tilnærmet) felles definisjon i alle nyere standarder ”Det beløp en eiendel kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter” Generell og markedsorientert Aktivt marked Noterte priser er raskt og regelmessig tilgjengelig F eks børs Når markedsprisen ikke er direkte observerbar => estimater Redusert pålitelighet Dokumentasjon og intern forankring IASBs rammeverk Fundament for standardsettere og produsenter/regnskapspraksis Virkelig verdi ikke omtalt IASBs rammeverk omtaler historisk kost, gjenanskaffelseskost, realisasjonsverdi, nåverdi Kritikk mot definisjonen: Generell og markedsorientert som gir liten praktisk nytteverdi for produsenter og brukere. IASB anser markedsverdien til en eiendel som dens virkelige verdi. Virkelig verdi fremkommer ikke nødvendigvis gjennom en transaksjon, men via modeller eller uttalelser fra eksperter.

9 Utfordringer med virkelig verdi
Ulik operasjonalisering i forskjellige standarder Verdibegrep Vurderingsenheter Unntakene for bruk av virkelig verdi på grunn av manglende pålitelighet Volatile resultater Vanskeligere å vurdere drift + Hva med lånebetingelser mv? Motstridende kvalitetskrav Relevans vs pålitelighet, forståelighet eller sammenlignbarhet Virkelig verdi på områder hvor det ikke finnes observerbare markedspriser Relevans ”vinner” Kritikerne mener IASB er for ideologiske i bruken av virkelig verdi. IASB mener virkelig verdi gir mest relevant informasjon. VV reflekterer den mest oppdaterte og fullstendige informasjon om en eiendels verdi, særlig for investorer som av IASB utpekes som regnskapets primære brukergruppe. Investorer fatter beslutninger basert på anslått virkelig verdi av kontantstrømmer, og i lys av dette anses opprinnelig anskaffelseskost å være av langt mindre betydning enn hva eiendelen er verdt i dag. IASB mener at all verdiendring fra en balansedag til den neste er å betrakte som et resultat av foretakets prestasjoner Hva med pålitelighet? Informasjonskvaliteten avhenger av både relevans og pålitelighet Virkelig verdi på områder hvor det ikke finnes observerbare markedspriser Skjønn/usikre estimater Markedsverdi anvendes ikke likt på de ulike områdene verdibegrepene er ulike – spesielt skiller nedskrivningsreglene seg i IAS 36 fra de øvrige med verdibegrepene netto salgsverdi/bruksverdi vurderingsenhetene er ulike unntakene for bruk av markedsverdi basert på manglende pålitelighet er ulikt utformet klart avhengig av ikke målbare variabler

10 Utfordringer med virkelig verdi forts
Usikkerhet i verdsettelsen Markedene er ofte ikke likvide eller aktive Beregnet markedsverdi Bedriftsspesifikke forutsetninger Subjektive vurderinger Små justeringer => store utslag på resultat og egenkapital Manipulasjon av regnskapet Et selskap bruker en metodikk basert på egne forutsetninger => større rom for feil og misbruk Opplysningskrav Mer selskapsspesifikk informasjon => Større behov for tilleggsopplysninger Krevende for produsentene

11 Nærmere om utvalgte poster
Finansielle instrumenter Utlån til kunder og gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikater, obligasjoner og verdipapirgjeld Derivater Aksjer – børsnoterte og ikke-børsnoterte Varige driftsmidler Investeringseiendommer Regnskapsføring av oppkjøp Utbytte og gaver

12 Finansielle instrumenter
Regelverk IAS 32 Finansielle instrumenter – presentasjon IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling IFRS 7 Finansielle instrumenter – opplysninger Finansielt instrument Enhver kontrakt som fører både til en finansiell eiendel for ett foretak og en finansiell forpliktelse eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak Detaljerte regler for måling og klassifisering av finansielle instrumenter Krav om å måle en rekke finansielle instrumenter til virkelig verdi, herunder derivater Detaljerte regler for hvordan virkelig verdi skal bestemmes Krav om bruk av amortisert kost med effektiv rentemetode for behandling av eiendeler klassifisert som lån og fordringer Stringente regler og krav til dokumentasjon og testing av effektivitet for å benytte sikringsvurdering Detaljerte regler for når finansielle instrumenter kan føres ut av balansen Krav om å skille ut og virkelig verdi-måle innebygde derivater som ikke er nært relatert til en vertskontrakt Detaljerte regler for nedskrivning og reversering av nedskrivning Omfattende krav til tilleggsopplysninger Krav om at alle finansielle instrumenter skal regnskapsføres til virkelig verdi ved første gangs regnskapsføring

13 Finansiell eiendel Enhver eiendel i form av Kontanter
Et egenkapitalinstrument i et annet foretak En kontraktsmessig rett til å Motta kontanter eller en annen finansiell eiendel fra et annet foretak, eller Bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være gunstige for foretaket, eller En kontrakt som vil eller kan bli gjort opp i foretakets egne egenkapitalinstrumenter og som er Et ikke-derivat som foretaket er eller kan bli forpliktet til å motta et variabelt antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter for, eller Et derivat som vil eller kan bli gjort opp på en annen måte enn ved bytte av et fast kontantbeløp eller annen finansiell eiendel mot et fast antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter Kontanter, kundefordringer, aksjer, utlån, obligasjonslån, ordinære banklån

14 Finansiell forpliktelse
Enhver forpliktelse som er En kontraktsmessig plikt til å Levere kontanter eller en annen finansiell eiendel til et annet foretak, eller Bytte finansielle eiendeler eller finansielle forpliktelser med et annet foretak på vilkår som kan være ugunstige for foretaket, eller En kontrakt som vil eller kan bli gjort opp i foretakets egne egenkapitalinstrumenter og som er Et ikke-derivativt finansielt instrument som foretaket er eller kan bli forpliktet til å levere et variabelt antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter for, eller Et derivat som vil eller kan bli gjort opp på en annen måte enn ved et bytte av et fast kontantbeløp eller en annen finansiell eiendel mot et fast antall av foretakets egne egenkapitalinstrumenter Kontanter, kundefordringer, aksjer, utlån, obligasjonslån, ordinære banklån

15 Derivat Finansielt instrument eller en annen kontrakt som er omfattet av IAS 39, og som har følgende kjennetegn Derivatets verdi endres som en reaksjon på endringer i en nærmere angitt rentesats, pris på finansielle instrumenter, råvarepris, valutakurs, en indeks for priser, eller en annen variabel som ikke er spesifikk for en kontraktspart Det kreves ingen innledende nettoinvestering eller en innledende nettoinvestering som mer mindre enn det som ville kreves for andre typer kontrakter som forventes å ha en tilsvarende reaksjon på endringer i markedsfaktorene, og Det skal gjøres opp på et fremtidig tidspunkt Renteswap, valutatermin, finansielle forwardkontrakter

16 Klassifisering og måling
En finansiell eiendel eller en finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet – omsetning eller VVO Holde til forfall Amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode Utlån og fordringer Tilgjengelig for salg Virkelig verdi Andre forpliktelser Finansielle garantikontrakter og lånetilsagn Virkelig verdi – med enkelte unntak Klassifisering ved første gangs regnskapsføring Måler instrumentet i samsvar med reglene i IAS 39 for den aktuelle klassen frem til instrumentet blir ført ut av balansen Virkelig verdi over resultatet Klassifisert som holdt for omsetning Mål å selge den på kort sikt, eller Del av en portefølje som blir styrt sammen med et nylig faktisk mønster for kortsiktig realisering av overskudd, eller er et Derivat Virkelig verdi opsjon Eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en inkonsistens i måling eller innregning (vesentlig fortolkes ”reasonably liberally) En gruppe av finansielle eiendeler, finansielle forpliktelser eller begge deler forvaltes, og inntjeningen vurderes på grunnlag av virkelig verdi, i samsvar med en dokumentert risikohåndterings- eller investeringsstrategi, og informasjon gis internt på dette grunnlag til foretakets nøkkelpersoner i ledelsen (dokumentasjon ikke like detaljert som eks sikringsdok og kan være på porteføljenivå) Holde til forfall ikke-derivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette samt et fast forfall, og som et foretak har en positiv intensjon om og evne til å holde til forfall, med unntak for a) de som foretaket ved førstegangsinnregning øremerker til virkelig verdi over resultatet, b) de som foretaket øremerker som tilgjengelige for salg, og c) de som oppfyller definisjonen av utlån og fordringer. Utlån og fordringer ikke-derivative finansielle eiendeler med betalinger som er faste eller lar seg fastsette, og som ikke blir notert i et aktivt marked Tilgjengelig for salg ikke-derivative finansielle eiendeler som er øremerket som tilgjengelige for salg eller ikke er klassifisert som a) utlån og fordringer, b) investeringer som holdes til forfall, eller c) finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet. Andre forpliktelser finansielle forpliktelser som ikke er klassifisert som finansielt instrument til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Verdimåling av finansielle instrumenter Innlån og utlån: amortisert kost eller VVO. Amortisert kost: ingen dramatisk effekt på EK eller resultater. Systemmessige utfordringer. Finansielle instrumenter holdt til forfall: lite anvendt Tilgjengelig for salg: Anvendt av de fleste + positive resultateffekter Virkelig verdi over resultatet: aktuell for enhver bank. Til dels betydelige resultateffekter. VVO anvendt av de fleste (alternativ til sikringsvurdering + strukturerte produkter med betydelige innebygde derivater). Verdsettelsesteknikker => tilleggsopplysninger Sikringsvurdering => anvendt i en eller annen form, men i mindre grad nå – velger VVO

17 Utlån til kunder (og innlån)
Utlån klassifisert som amortisert kost Ny utlånsforskrift av Krav om å regnskapsføre utlån i samsvar med kravene i IAS 39 Effektiv rentemetode Store deler av utlånsporteføljen er klassifisert som utlån og fordringer => vurderes til amortisert kost Amortisert kost Det beløp som utlånet ble målt til ved førstegangsregnskapsføring (initielt beløp) Med fradrag for betalte avdrag Med tillegg eller fradrag for akkumulert amortisering Med fradrag for enhver nedskrivning Implementert med regnskapsmessig virkning pr 1. januar 2006

18 Utlån til kunder forts Effektiv rentemetode Effektiv rente
den renten som ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer frem til forfall eller neste reprisingsdato eksakt tilsvarer balanseført verdi av instrumentet Internrenten Må ta hensyn til alle kontantelementer Etableringsgebyr Transaksjonskostnader Termingebyrer

19 Amortisert kost - Eksempel

20 Nærmere om fastrenteutlån (og innlån)
Utgangspunkt Amortisert kost Inngår ofte rentebytteavtaler for å ”bytte” rentene fra faste til flytende GRS Sikringskontraktene utenfor balansen IFRS Rentebytteavtalene = derivater => Virkelig verdi med verdiendringene over resultatet Verdiendringene på rentebytteavtalene motsvares av verdiendringene på fastrenteutlånene Men regnskapsmessig inkonsistens => Volatile resultater

21 Fastrenteutlån (forts
Alternativer for å forhindre ”regnskapsmessig misforhold” Virkelig verdi opsjon (VVO) Fastrentelånene vurderes til virkelig verdi Sikringsvurdering Bruk av sikringsvurdering eller virkelig verdi opsjon Mot VVO Kan ikke angre Alle verdiendringer mot resultat – uavhengig av årsak Mot sikringsvurdering Kompleksitet og administrative/systemmessige kostnader Operasjonell risiko knyttet til sikringsvurdering Teknisk krevende verdivurderinger Virkelig verdi må uansett beregnes Valg - hva andre har sett som hensiktsmessig - bransjestandard - hva analytikere forventer å finne anvendt

22 Verdsettelse av utlån Ikke observerbare markedsverdier fra aktive markeder => må estimeres Fem faktorer som må tas hensyn til Markedsrenten eller endringer i denne Kredittrisikopremien eller endringer i denne Endringer i kredittrisikoen, dvs bevegelse mellom ulike risikoklasser Bankenes rentemargin på det aktuelle lån og endringer i markedets krav til rentemargin Verdi av underliggende pant/sikkerhetsstillelse og andre lånebetingelser

23 Verdsettelse av utlån - praksis
Porteføljer av utlån vurderes IAS 39 tar utg pkt i enkeltkontrakter Tar ikke hensyn til kredittrisiko Lån som ikke er gitt på standardvilkår vurderes mot standardvilkårene, selv om i realiteten markedsvilkår Dag 1 gevinst eller tap – forbudt Endringer i standardmarginen

24 Ikke børsnoterte aksjer
Tilgjengelig for salg Verdsettelse Krevende Pålitelighetsunntak, men det skal mye til før man kan påberope seg dette Alltid usikkerhet, men etablerte verdsettelsesteknikker og omfattende data fra kapitalmarkedet Opplyse om verdsettelse (IFRS 7) og om evt estimatusikkerhet (IAS 1)

25 Bankinnskudd med aksjeavkastning
Ikke tillatt å føre dag 1 gevinst Aksjeindeksavkastning = innebygd derivat Skilles ut fra innskuddet og regnskapsføres separat - Dersom innskuddet vurderes til amortisert kost Innskuddet til VVO => verdsettes samlet Regnskapsmessig behandling av innskudd Amortisert kost VVO Dag 1 gevinsten skal aldri regnskapsføres => må justere for den i etterfølgende perioder Tilgjengelig for salg

26 Tap på utlån Objektive indikatorer Avsetning for pådratte tap
Kun nedskrivning hvis det har inntruffet en eller flere hendelser Innvirkning på fremtidige kontantstrømmer Kan estimeres pålitelig Individuelt signifikante lån Samlet vurdering av lån som ikke er signifikante og/eller som ble vurdert individuelt, men ikke nedskrevet Konsekvens Tap inntreffer senere Diskonteringsrentene medfører at avsetningen likevel kan bli høyere Dagens økonomiske omgivelser og konjunkturer

27 Verdsettingshierarki
Noterte priser i et aktivt marked Ikke tilgjengelig på verdsettingstidspunktet => Siste transaksjonen => men må justere for vesentlige endringer Underliggende komponenter Dersom markedet for et finansielt instrument ikke er aktivt => verdsettingsmetode nylig foretatte markedstransaksjoner på armlengdes avstand mellom velinformerte og frivillige parter, dersom slike er tilgjengelige henvisning til løpende virkelig verdi av et annet instrument som er praktisk talt det samme diskontert kontantstrømsberegning og opsjonsprisingsmodeller. Verdsettingsmetode som er i vanlig bruk av deltakerne i markedet for å prissette instrumentet, og som har vist seg å gi pålitelige estimater av priser oppnådd i faktiske markedstransaksjoner Formålet med å benytte en verdsettingsmetode er å fastsette hva transaksjonskursen ville ha vært på måletidspunktet i et bytte på armlengdes avstand motivert av normale forretningsmessige vurderinger. Den utvalgte verdsettingsmetoden gjør størst mulig bruk av markedsdata, og legger minst mulig vekt på foretaksspesifikke data. Den inkorporerer alle faktorer som deltakerne i markedet vil ta i betraktning ved prisfastsettelse, og er konsistent med aksepterte økonomiske metoder for prissetting av finansielle instrumenter. Et foretak vil jevnlig justere verdsettingsmetoden og teste dens gyldighet ved hjelp av priser fra alle observerbare løpende markedstransaksjoner i det samme instrumentet (dvs. uten å endre instrumentet eller endre sammensetningen av det) eller basert på all tilgjengelig observerbar markedsinformasjon.

28 IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr
Krav til dekomponering Vesentlige komponenter skal vurderes separat ifht avskrivning Ulike delkomponenter med samme levetid – avskrives samlet Vindu, tak, ventilasjon, maling Årlig revurdering av restverdi Årlig revurdering av utnyttbar levetid Finansieringsutgifter skal balanseføres Regnskapsmessig behandling av vedlikehold og påkostning Fremtidige økonomiske fordeler og måles pålitelig Fraregning av balanseført verdi av det som skiftes ut Løpende vedlikehold (day-to-day) Verdireguleringsmodell

29 IAS 40 Investeringseiendom
Def av investeringseiendom, IAS 40 pkt 5 Eiendom som benyttes for å opptjene leieinntekter og/eller for verdistigning på kapital Avgrenses mot Eierbenyttet Produksjon, levering av varer eller tjenester eller administrasjon IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr Salg som del av ordinær virksomhet IAS 2 Beholdninger IAS 11 Anleggskontrakter ”Kombinerte bygg” Eksempler: Hotell, kjøpesenter IFRS: egen standard for investeringseiendommer GRS: Klassifisert som varige driftsmidler og regnskapsført til historisk kost. Avskrives ihht sammenstillingsprinsippet. ikke et eget begrep og ikke en egen klasse. IFRS egen standard presenteres på egen linje i balanse kan velge å regnskapsføre til virkelig verdi bruk av virkelig verdi på dette området er kontroversielt da det ikke finnes noe aktivt marked som priser eiendommene og verdsettelsen vil derfor i større grad måtte basere seg på skjønn.

30 Vurderinger Klassifisering Påkostninger og vedlikehold Måling
Alle kostnader knyttet til driftsmidler skal aktiveres, så lenge påkostningen er egnet til å gi selskapet økte inntekter i fremtiden Større rehabiliteringsjobber og ombygging Kostnader som forhindrer reduksjon i fremtidige inntekter Daglig vedlikehold Resultatføres Måling Førstegangs regnskapsføring (dag 1 vs dag 2 gevinster) Etterfølgende måling Førstegangs regnskapsføring godt kjøp (betalt 80 for en eiendom som har verdi lik 100) => gevinst på 20 på dag 2 Finansielle instrumenter (IAS 39) => innregner til virkelig verdi => gevinst på dag 1 Etterfølgende måling virkelig verdi-modellen – endringer i virkelig verdi resultatføres => resultatet vil inneholde en blanding av realiserte og urealiserte gevinster og tap anskaffelseskostmodellen

31 Etterfølgende måling Valgt modell må anvendes for alle investeringseiendommene, jfr IAS 40 pkt 30 Unntak Hvis selskapet har gjeld som finansierer investeringseiendom, og der renten er knyttet direkte til virkelig verdi eller avkastning Valgt modell for disse binder ikke de øvrige eiendommene Hvis valgt virkelig verdi-modellen, lite sannsynlig at man kan gå over til anskaffelseskostmodellen, jfr IAS 40 pkt 31 Opplyse om virkelig verdi i note hvis anskaffelseskostmodellen, jfr IAS 40 pkt 32 Ikke krav om uavhengig verdsettelse, jfr IAS 40 pkt 32 Men det oppfordres til det Kan velge kostmodellen eller virkelig verdimodellen, og modellen må brukes for alle investeringseiendommene, jfr IAS 40 pkt 30. unntak: hvis selskapet har gjeld som finansierer investeringseiendom der renten er knyttet direkte til virkelig verdi eller avkastning på, spesifiserte eiendeler inkludert den investeringseiendom, så kan foretaket velge mellom kostmodellen eller virkelig verdi modellen for disse, og velge mellom kostmodellen eller virkelig verdi modellen for alle andre investeringseiendommer uavhengig av ovennevnte valg Uavhengig verdsettelse for å øke påliteligheten av verdiene som rapporteres? IASB => uavhengig verdsettelse ikke alltid nødvendig. Oppfordrer til å bruke uavhengig verdsetter, jfr IAS 40 pkt 32. intern: kjenner selskapet best ekstern: objektivitet

32 Virkelig verdi-modellen
Def av virkelig verdi, jfr IAS 40 pkt 5 og 36 Den virkelige verdien av investeringseiendom er den prisen eiendommen kan omsettes for i en transaksjon på armlengdes avstand mellom velinformerte, frivillige parter. Virkelig verdi utelukker spesifikt en estimert pris som er inflatert eller deflatert av særlige vilkår eller omstendigheter som atypisk finansiering, ordninger for salg og tilbakeleie, særlige vederlag eller ordninger fra alle som har tilknytning til salget. => Mål: den mest sannsynlige pris som kan oppnås i et åpent og effektivt marked Reflektere markedsforholdene på balansedagen Standarden legger til grunn at virkelig verdi kan fastsettes på en pålitelig måte unntakstilfeller – dokumenteres ved anskaffelse Definisjonen av virkelig verdi viser til ”velinformerte, frivillige parter”. I denne sammenhengen betyr ”velinformerte” at både den frivillige kjøperen og den frivillige selgeren er rimelig informert om investeringseiendommens art og egenskaper, dens faktiske og potensielle bruk og markedsforholdene på balansedagen. En frivillig kjøper er motivert, men ikke tvunget til å kjøpe. Denne kjøperen er verken overivrig eller fast bestemt på å kjøpe til enhver pris. Den antatte kjøperen vil ikke betale en høyere pris enn det et marked av velinformerte og frivillige kjøpere og selgere krever. En frivillig selger er verken overivrig eller tvunget til å selge, forberedt på å selge til enhver pris eller forberedt på vente på en pris som ikke anses som rimelig under de gjeldende forholdene i markedet. En frivillig selger er motivert til å selge investeringseiendommen på markedets vilkår for den beste prisen det er mulig å oppnå. De faktiske omstendighetene omkring eieren av den aktuelle investeringseiendommen er ikke en del av denne betraktningen fordi den frivillige selgeren er en hypotetisk eier (for eksempel vil en frivillig selger ikke ta i betraktning de særlige skattemessige omstendighetene til eieren av den aktuelle investeringseiendommen). Om ikke annet kan påvises, kan et foretak fastsette en investeringseiendoms virkelige verdi på en pålitelig måte framover i tid. I unntakstilfeller kan det imidlertid klart dokumenteres når et foretak først anskaffer en investeringseiendom (eller når en eksisterende eiendom først blir til en investeringseiendom etter at byggingen eller utviklingen av den er fullført, eller etter en bruksendring) at investeringseiendommens virkelige verdi framover ikke vil kunne fastsettes på en pålitelig måte. Slike tilfeller oppstår når, og bare når, sammenlignbare markedstransaksjoner er sjeldne, og alternative, pålitelige estimater av virkelig verdi (for eksempel basert på diskonterte kontantstrømprognoser) ikke er tilgjengelige. I disse tilfellene skal et foretak måle denne investeringseiendommen ved hjelp av anskaffelseskostmodellen i IAS 16. Restverdien av investeringseiendommen skal antas å være lik null. Foretaket skal anvende IAS 16 fram til investeringseiendommen avhendes.

33 Virkelig verdi-modellen forts
Virkelig verdi avhenger blant annet av Inntekter fra løpende leieavtaler Forventninger til fremtidige leieavtaler Tilsvarende for kostnader Dagens kostnadsstruktur Forventninger til fremtidige kostnader Rimelige og dokumenterbare forutsetninger Tar ikke hensyn til transaksjonskostnader Ikke bruksverdi, jfr IAS 36 Verdifall på eiendeler Tar ikke hensyn fremtidige forbedringer Verken kostnader eller inntekter Virkelig verdi skiller seg fra bruksverdi slik dette er definert i IAS 36: Verdifall på eiendeler. Virkelig verdi gjenspeiler kunnskapen og estimatene til velinformerte, frivillige kjøpere og selgere. Til sammenligning gjenspeiler bruksverdi foretakets estimater, herunder virkningene av faktorer som kan være særegne for foretaket og som ikke kan anvendes på foretak generelt. For eksempel vil virkelig verdi ikke gjenspeile følgende faktorer i den utstrekning de ikke vil være generelt tilgjengelige for velinformerte, frivillige kjøpere og selgere: a) tilleggsverdi som oppnås ved at skapes en portefølje av eiendommer på ulike steder, b) synergieffekter mellom investeringseiendom og andre eiendeler, c) juridiske rettigheter eller rettslige restriksjoner som bare gjelder for nåværende eier, og d) skattemessige fordeler eller skattemessige ulemper som bare gjelder for nåværende eier.

34 Verdsettelseshierarki, jfr IAS 40 pkt 45 - 46
Gjeldende priser i et aktivt marked for en tilsvarende eiendom samme sted, samme stand og tilsvarende leieavtaler og andre kontrakter Gjeldende priser i et aktivt marked for andre typer eiendommer justert for ulikhetene Priser nylig oppnådd for tilsvarende eiendommer i mindre aktive markeder justeringer for ulikhetene Diskonterte kontantstrømprognoser pålitelige estimater av framtidige kontantstrømmer støttet av vilkårene i eventuelle eksisterende leieavtaler og andre kontrakter ekstern kunnskap om gjeldende markedsleier diskonteringsrente som gjenspeiler gjeldende markedsvurderinger av usikkerheten i beløpet og tidsplanen for kontantstrømmene. Gjeldende priser i et aktivt marked for en tilsvarende eiendom på samme sted og i samme stand og underlagt tilsvarende leieavtaler og andre kontrakter. NB! Et foretak skal være påpasselig med å identifisere eventuelle ulikheter i eiendommens art, plassering eller tilstand, eller i de kontraktsmessige vilkårene i leieavtaler og andre kontrakter knyttet til eiendommen. gjeldende priser i et aktivt marked for andre typer eiendommer av en annen art, med andre betingelser eller med en annen plassering (eller underlagt andre leieavtaler eller andre kontrakter), justert for å vise disse ulikhetene, priser nylig oppnådd for tilsvarende eiendommer i mindre aktive markeder, med justeringer som gjenspeiler eventuelle endringer i økonomiske forhold etter tidspunktet for transaksjonene som skjedde til de nevnte prisene diskonterte kontantstrømprognoser basert på pålitelige estimater av framtidige kontantstrømmer, og støttet av vilkårene i eventuelle eksisterende leieavtaler og andre kontrakter, samt (der dette er mulig) av ekstern kunnskap som gjeldende markedsleier for tilsvarende eiendommer med samme plassering og under samme forhold, og bruk av diskontosatser som gjenspeiler gjeldende markedsvurderinger av usikkerheten i beløpet og tidsplanen for kontantstrømmene.

35 Valg av modell Argumenter for virkelig verdi-modellen
IAS 16 krevende – Krav om Dekomponering og separat avskrivning Krav om å føre utskiftninger som tilgang og avgang Uansett opplyse om virkelig verdi i note Ulemper med virkelig verdi-modellen Norske eiendomsmarkedet er lite og har lav likviditet Betydelig volatilitet Skjønn Økt ansvar for styre og administrasjon I praksis ikke mulig å angre

36 IFRS 3 Virksomhetssammenslutninger
Utgangspunkt: En transaksjon har ført til overgang av kontroll over en annen virksomhet Oppkjøpsmetoden, jfr IFRS 3 pkt 16 Anvendelse av oppkjøpsmetoden omfatter følgende trinn Det må identifiseres en overtakende part Anskaffelseskost må fastsettes Måling og hva som inngår i anskaffelseskost Allokering av anskaffelseskost til overtatte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser Eventuell restpost defineres som goodwill På overtakelsestidspunktet Basert på virkelig verdi på overtakelsestidspunktet Oppkjøpsmetoden bygger på at det har funnet sted en transaksjon hvor en regnskapspliktig har oppnådd kontroll over en annen virksomhet. Oppkjøpsmetoden regulerer hvordan vederlaget skal måles, fastsettelse av hva som inkluderes i anskaffelseskost, samt fordeling av anskaffelseskost på identifiserte eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser. Etter IFRS 3 er den part som oppnår kontroll over den andre part, definert som oppkjøper. IFRS 3 anvender definisjonen av kontroll slik den fremkommer i IAS 27 Consolidated adn Separate Financial Statements. Et sentralt spørsmål er om det er kontroll sett fra selskapets eller eiernes side som er avgjørende. IFRS 3 gir ikke klar veiledning på dette punktet, jfr pkt IFRS 3 understreker at alle relevante fakta må tas med i vurderingen. Sett fra en norsk virkelighet tyder lite på at IFRS 3 endrer særlig på definisjonen av oppkjøpende part. Der de ulike kriteriene peker i hver sin retning, vil det kunne være vanskeig å identifisere en oppkjøper. Det vil da være naturlig å falle tilbake på den formelle form som et utgangspunkt, nemlig at juridisk morselskap eller den aksjeutstedende part ved formell fusjon eller konserndannelse, er å anse som oppkjøper. IFRS 3 gir veiledning om omvendt overtakelse i et eget vedlegg. Også når sammenslåingen skjer ved etablering av et nytt selskap, skal identifikasjonen av overtakende part skje basert på de samme kriteriene. I slike tilfeller legges det ikke vekt på at det er det nye selskapet som utsteder eierinstrumenter. IFRIC har i sitt Update for desember 2005 slått fast at det likevel ikke er slik at et nystiftet selskap som kjøper et annet selskap, ikke kan være oppkjøper. Allokering av anskaffelseskost innebærer at det må foretas identifikasjon og verdsettelse av eiendelene, forpliktelsene og de betingede forpliktelsene i den oppkjøpte virksomheten. Når den oppkjøpte virksomheten ikke er en egen regnskapsmessig enhet, skjer allokeringen av anskaffelseskost direkte ved førstegangs innregning av de enkelte eiendelene og forpliktelsene i balansen. Hvis den oppkjøpte virksomheten er et datterselskap, gjennomføres allokeringen gjennom det som kalles en merverdianalyse. Dette fordi bokførte verdier videreføres i datterselskapets eget regnskap etter oppkjøpet, og forskjellen mellom virkelig verdi ved oppkjøpet og bokført verdi kun regnskapsføres i forbindelse med utarbeidelse av konsernregnskapet. Aksjene i datterselskapet elimineres og erstattes av bokførte verdier fra datterselskapet tillagt merverdiene som er identifisert. Anskaffelseskost = Virkelig verdi av vederlaget + Direkte henførbare kostnader Virkelig verdi av vederlaget = Virkelig verdi på byttetidspunktet av eiendeler som avgis forpliktelser som påløper eller overtas, og egenkapitalinstrumenter som utstedes av det overtakende foretaket i bytte mot kontroll over det overtatte foretaket

37 Immaterielle eiendeler
Identifiseres og balanseføres atskilt fra goodwill dersom Eiendelen oppfyller definisjonen i IAS 38 av en immateriell eiendel, og Eiendelens virkelige verdi kan måles pålitelig Jfr IFRS 3 pkt 45 Identifikasjonskriteriet i def av en immateriell eiendel er oppfylt dersom Eiendelen er separabel, eller Eiendelen stammer fra en rettighet som er beskyttet gjennom kontrakt eller på annen rettslig måte, uavhengig av om disse rettigheter kan overføres eller separeres Jfr IFRS 3 pkt 46

38 Immaterielle eiendeler - Definisjon og kriterier for balanseføring
Definisjon, jfr IAS 38.8 En immateriell eiendel er en identifiserbar, ikke-monetær eiendel uten fysisk substans, jfr IAS 38.8 En eiendel er en ressurs Som kontrolleres av et foretak som et resultat av tidligere hendelser, og Som framtidige økonomiske fordeler forventes å tilflyte foretaket fra, jfr IAS 38.8 Kriterier for balanseføring, jfr IAS 38.21 En immateriell eiendel skal bare innregnes dersom Det er sannsynlig at de forventede økonomiske fordelene som kan henføres til eiendelen, vil tilflyte foretaket, og Eiendelens anskaffelseskost kan måles på en pålitelig måte Definisjonen av en IE forutsetter at det er tale om en eiendel. En kan ha immaterielle ressurser, dvs ressurser som er identifiserbare, ikke-monetære og uten fysisk substans, men som ikke kvalifiserer som eiendeler. Immaterielle eiendeler er således en undermengde til det videre begrepet immaterielle verdier/ressurser.

39 Identifiserbar, jfr IAS 38.12
Goodwill representerer eiendeler/ressurser som ikke kan identifiseres og balanseføres separat => IE må være identifiserbar En eiendel er identifiserbar dersom den er utskillbar eller dersom den oppstår av kontraktsmessige eller andre juridiske rettigheter Utskillbar Kan skilles ut fra eller deles fra foretaket Selges, overføres, lisensieres, leies ut, byttes Kundelister

40 Kontrollerbar, jfr IAS 38 pkt 13 flg
Kontroll når Selskapet får de fremtidige økonomiske fordelene fra eiendelen, og Kan begrense andres tilgang til disse fordelene Kontrollkriteriet er normalt tilfredsstilt når enheten har juridisk rett til eiendelen eller en kontraktsfestet rett til å bruke eiendelen F eks patent Men kontroll kan foreligge selv om rettigheten ikke kan håndheves juridisk Hvis selskapet kan kontrollere de fremtidige økon fordelene på andre måter

41 Eksempel – Kunder, jfr IAS 38.16 og BC pkt 11-14
Kontroll? Kan foretaket kontrollere kundene? Selskapet har en kundeportefølje og forventer at kundene vil fortsette å handle med selskapet pga kundeforholdene og –lojalitet Ofte ikke juridiske rettigheter til å beskytte eller på andre måter kontrollere forholdet til kundene eller kundenes lojalitet Ref ansatte Slike ressurser tilfredsstiller da i utgangspunktet ikke definisjonen av en immateriell eiendel Kundeportefølje, markedsandeler, kundeforhold, kundelojalitet

42 Eksempel – Kunder forts
Hva hvis transaksjoner for slike eller tilsvarende ikke kontraktsmessige eiendeler? Kjøp, utleie mv Selve transaksjonen underbygger at selskapet har kontroll, og at eiendelen er utskillbar Må være andre typer transaksjoner enn virksomhetssammenslutninger Konklusjon: Kontroll + Utskillbar => Separat IE hvis Byttetransaksjoner for like eller tilsvarende eiendeler

43 Kundeportefølje Balanseføres som separat immateriell eiendel hvis
Utskillbar Hvis utskillbar så Kontroll, og Identifiserbar

44 Eksempler på immaterielle eiendeler som kvalifiserer for separat balanseføring, jfr IFRS 3 Ill Ex
Markedsrelaterte IE Merkenavn, varemerke (kontraktsbasert) Internett-domene (kontraktsbasert) Kunderelaterte IE Kundelister (ikke kontraktsbasert, men blir regelmessig solgt mv) Ordre- eller produksjonsreserve (kontraktsbasert, selv om den kan kanselleres) Kundekontrakter og de tilknyttede kundeforholdene (kontraktsbasert) Praksis for å etablere kontrakt – uavhengig om det foreligger pt Oppstått fra kjøps- eller salgsordrer Ikke-kontraktsbasert kundeforhold (hvis separerbar)

45 Eksempler på IE forts Artist-relaterte IE Kontraktsbaserte IE
Bilder og fotografier Film, tv-programmer mv Kontraktsbaserte IE

46 Overgangen til IFRS Hovedregel Unntak Prosess

47 Overgangen forts Første rapporteringsdato Åpningsbalanse
Full tilbakevirkende kraft for alle standardene Frivillige unntak Virksomhetsoverdragelser – før åpningsbalansen Varige driftsmidler – estimert anskaffelseskost Pensjonsforpliktelser – nullstille estimatavvik Omregningsdifferanser valuta – nullstille eller videreføre som om IAS 21 alltid hadde vært benyttet Sammensatte finansielle instrumenter Eiendeler og gjeld i DS, FKV og TS

48 Overgangen forts Pliktige unntak Prosess
Fraregning av finansielle eiendeler og forpliktelser Sikringsvurdering Estimater Prosess Kartlegging Informasjonsinnhenting Kapasitet/kompetanse NB! Noter

49 Avslutning Oppsummering Hva med brukerne?