Hovedside.

Presentasjon om: "Hovedside."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hovedside

2 Karin Kroon Boxaspen og Lars Asplin
Spredning av lakselus aqKva? 2008 Stord 17 januar Karin Kroon Boxaspen og Lars Asplin Tittelside

3 Lakselus I sjøen På laksen Eggstabler “Kilde til spredning” “Jegeren”
Starten på en ny runde Jakten har vært vellykket

4 Mer enn en type lus også…

5 Spredning Passiv drift Egenbevegelse Strøm Respons på ytre stimuli
Hastighet Retning Vind Oppkonsentrering ”Livslengde”

6 Livslengde og spredning
Tiden lakselusa lever vil bestemme hvor langt den kan komme.. Fysiske faktorer som påvirker dette Temperatur Saltholdighet ”aktivitet” – vind, bølger

7 Overlevelse = infeksjon?
Se på copepoditt Bevegelse? Tarmbevegelse? Hvis jeg finner en laks vil jeg være i stand til å feste meg? Får aldri 100 % påslag

8 Infeksjonspress Varierer med Temperatur i sjøen
Antall reproduktive lus i systemet

9 Tid til klekking og copepoditt
80 Første klekking Første copepoditter 70 y = 1,0236x 2 - 19,129x + 101,5 R 2 Poly. (Første copepoditter) = 0,9954 Poly. (Første klekking) 60 50 40 Tid (dager) 30 20 10 y = 0,6255x 2 - 11,993x + 66,039 2 R = 0,9904 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Temperatur (°C)

10 Påslagssuksess på 6 og 12°C
Første infeksjon Siste infeksjon Påslag

11 Sammenstilling Eks: 8 grader Nauplie til copepoditt – 5 -7 dager

12 Saltholdighet og temperatur
hva skjer med eggstrenger i brakkvannsområder? 24 ppt og 5°C senker klekkesuksess og overlevelse til copepoditt

13 Mengden av lakselus i en fjord avhenger av
1. Produksjon av larver på matfisk 2. Produksjon av larver på vill fisk 3. Vanntemperatur (vekst) 4. Saltholdighet (unnvikelse) 5. Spredning av vannet (strøm)

14 Hvordan studerer vi fysisk spredning?
1. Observerer hydrografi 2. Observerer strøm 3. Modellerer hydrografi og strøm 4. Observerer lakselus indirekte (smoltmerder) 5. Modellerer spredning av lakselus Trenger tidsserier!

15 Numerisk modellering av fjorden
Basert på hydrodynamiske ligninger kan vi regne ut hvordan endringer i strøm og hydrografi vil være fra et utgangspunkt ved gitte drivkrefter. Drivkreftene er: vind, ferskvannsavrenning, tidevann, solinnstråling.

16 Modellering av strøm og hydrografi
Fjordmodellen er ”nøstet” inne i to grovere havmodeller Den grønne firkanten er Sognefjordmodellen. Hardangerfjordmodellen ligger syd for denne.

17 Modellert saltholdighet i Hardangerfjorden

18 Hardanger, smoltmerder

19 Indirekte observasjon av lakselus
Smoltmerder: Volum 1 m3 30 smolt i hver merd 2-3 ukers varighet Plassering ca. 1 m under overflaten Brukt i Sognefjorden, Hardangerfjorden og Osterfjordsystemet.

20 Utsett av laksesmolt

21 Laksen er oppdrettsfisk
60 to 90 g fisk

22 Hardangerfjorden

23 Påslag av lakselus i Hardanger

24 Påslag av lakselus i Osterfjorden
9 10 12 3 5 6 7 8 11 2 4

25 døgngrader (tid * omgivelsestemperatur)
Modell for lakselus Det er endel antagelser bak denne modellen vi ikke har begynt å teste ut skikkelig ennå. Strategikonsekvenser etc... Veksten estimeres som døgngrader (tid * omgivelsestemperatur)

26 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km Eksempel på modellert spredning av lakselus. Tatt fra en periode med rask spredning inn fjorden. I den røde ringen er det sluppet ut en batch (>500) partikler i en sleng. Deretter driver de med strømmen og under de forutsetningene som er vist tidligere (lakselusmodell). May 8th, hours.

27 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km May 8th, hours.

28 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km May 8th, hours.

29 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km May 8th, hours.

30 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km May 9th, hours.

31 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km May 9th, hours.

32 Spredning av lakselus kan skje raskt
20 km Maks hastighet 2km/timen (ikke alle partiklene går så fort, og ikke hele tiden – det varierer) May 9th, hours. Partikkelhastighet: ~0.5 m/s (~2km/t).

33 Stor potensiell spredning av lakselus
20 km Samme simulering som forrige, men er nå kjørt lenger. Strømmen har snudd og spredt paratikler utover fjorden igjen. Det ligger igjen en hel del inne (ca. 30 km innenfor utslippet). Vi ser at noen partikler har spredt seg veldig langt (fjorden nordfor, fjorden sør for) Spredning etter 9 dager fra posisjonen MAX = 79 km (begrenset av modellområdets utstrekning) MIN = 0.7 km (begrenset av gitteroppløsningen (800 m))

34 2001 2003 Mellomårlig variasjon
(modellresultater, 20 dagers spredning) Signifikante forskjeller mellom våren 2001 og 2003 Resultater fra en ny simulering. Utslipp fra rød ring, 50 partikler hvert døgn (ca partikler totalt). Figuren viser et snapshot etter 20 dager, men i løpet av denne tiden har det variert en hel del... 2001 Lus mot sør og innover 2003 Lus mot nord og utover

35 2001 2003 Modellresultatene overenstemmer godt med
observasjonene fra smoltmerdene Resultater fra smoltmerdene. Vi har endel (~12) plassert ut og denne figuren viser vel bare grovt hvordan det fordeler seg (der det er hvitt er det fortsatt lus, men mindre enn hhv 1000 og 150 pr. merd. Vind angis som retningen vinden kommer fra: 2001 – north-westerly, 2003 – south-westerly Husk at vi i denne sammenligningen ikke har noen informasjon om mengden lus i utgangspunktet. Dvs. simuleringen vet ikke hvor mye lus som er hvor når den starter (men for enkelhets skyld antar vi et fiksert utslipp, noe som gir en relativ fordeling og altså forskjellene mellom år fra miljøet). 2001 Lus mot sør og innover 2003 Lus mot nord og utover

36 CTD: Langs fjorden - Hardanger
Laget med lite klorofyll (grønn farge) betyr at det ligger et lag med ferskvann. CHL-a, Envisat, april 2003 NERSC

37 CTD: Over tid i snitt H4 Tidsserien er fra stasjonen lengst mot vest i snitt H4. Dette bildet er kvalitativt likt for de fleste stasjonene. Sesongvariasjonen i overflaten av temperatur er forsinket nedover i dypet pga. at det tar tid for varmen å forplante seg ned (der nede på 30 m foregår det også endel horisontal utveksling med havet). Vær obs på at det er litt dårlig tidsoppløsning, særlig om høsten.

38 Validering av modell strøm vs. observasjoner (Sognefjord)
For å stole på modellen er det nødvendig at den i alle fall klarer å representerer variabiliteten i den observerte strømmen, og disse sammenligningene viser at det klarer den. Poenget med modellen da er at vi nå får informasjon fra 1000-vis flere punkter i forhold til observasjonene

39 Modelled spreading of a batch salmon lice in the
Hardangerfjord May 10 – May 16, 2001 2000 partikler er plassert ut i gitterpunkter side om side (5 m dyp), og deretter spredt med lakselusmodellen. 0HR (MAY 10, 2001)

40 4HR (MAY 10, 2001)

41 8HR (MAY 10, 2001)

42 12HR (MAY 10, 2001)

43 16HR (MAY 10, 2001)

44 20HR (MAY 10, 2001)

45 24HR (MAY 11, 2001)

46 28HR (MAY 11, 2001)

47 32HR (MAY 11, 2001)

48 36HR (MAY 11, 2001)

49 40HR (MAY 11, 2001)

50 44HR (MAY 11, 2001)

51 48HR (MAY 12, 2001)

52 52HR (MAY 12, 2001)

53 56HR (MAY 12, 2001)

54 60HR (MAY 12, 2001)

55 64HR (MAY 12, 2001)

56 68HR (MAY 12, 2001)

57 72HR (MAY 13, 2001)

58 76HR (MAY 13, 2001)

59 80HR (MAY 13, 2001)

60 84HR (MAY 13, 2001)

61 88HR (MAY 13, 2001)

62 92HR (MAY 13, 2001)

63 96HR (MAY 14, 2001)

64 100HR (MAY 14, 2001)

65 104HR (MAY 14, 2001)

66 108HR (MAY 14, 2001)

67 112HR (MAY 14, 2001)

68 116HR (MAY 14, 2001)

69 120HR (MAY 15, 2001)

70 124HR (MAY 15, 2001)

71 128HR (MAY 15, 2001)

72 132HR (MAY 15, 2001)

73 136HR (MAY 15, 2001)

74 140HR (MAY 15, 2001)

75 144HR (MAY 16, 2001)

76 148HR (MAY 16, 2001)

77 152HR (MAY 16, 2001)

78 156HR (MAY 16, 2001)

79 160HR (MAY 16, 2001)

80 164HR (MAY 16, 2001)

81 Modelled spreading of a batch salmon lice in the
Hardangerfjord May 10 – May 16, 2001 Kanskje kan vi se litt tendenser til retensjon i Etnefjordbassenget... det må vi undersøke mer. 168HR (MAY 16, 2001)

82 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth.
Daily values. Source Nytt modelleksempel, denne gang passivt drivende stoff. Vann som en gang har vært i kontakt med Source har farge. Lysere farge indikerer lavere fortynning (andel av dette vannet i forhold til det andre vannet i den boksen som ikke har vært der). Viser at vannet kan spres mye i løpet av kort tid. The tracer is diluted, darker color is higher concentration

83 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

84 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

85 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

86 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

87 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

88 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

89 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

90 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

91 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

92 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

93 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

94 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

95 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

96 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

97 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

98 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

99 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

100 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

101 Modelled spreading of a passive tracer at 10 m depth
Source The tracer is diluted, darker color is higher concentration

102 Resultater Spredningen av lakselus innen en fjord kan skje raskt
Den potensielle spredning kan være stor innen et fjordsystem og mellom fjorder Det kan være store forskjeller i lakselusfordeling i rom og tid