Fritid med bistand gir muligheter

Presentasjon om: "Fritid med bistand gir muligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fritid med bistand gir muligheter
Utdanning, videreutdanning. Jobbet med mennesker med fysisk og psykisk funksjonshemming på ulike arenaer. Bakgrunnen for min interesse er at jeg selv er aktiv på fritiden. Jeg er opptatt av at alle skal kunne ha ei aktiv fritid og reelle valgmuligheter. Koordinator for det nordligste nettverk- Fritid med bistand, som er 1 av 6 nettverk knyttet opp mot det nasjonale knutepunktet Fritid for alle. I dag fungerer nettverkene som landsomfattende faglige nettverk for fagpersoner knyttet opp mot området fritid og støttekontakt, samt referansegruppe for nettstedet Fritidforalle.no. Fritid med bistand gir muligheter Anita Romsdal, nettverkskoordinator i Fritid med bistand- nettverk Nord- Norge og fagkonsulent i Barn- og ungetjenesten/ habilitering Alta kommune Konferanse om politikken for mennesker med utviklingshemming 24. september 2012 i Tromsø

2 Hvordan kan vi oppnå full deltakelse og likestilling på fritidsarenaen?
Normalisering Selvbestemmelse Norsk sosialpolitikk -> ”full deltakelse og likestilling” siden >ønskede retningen for hvordan offentlige tjenester overfor befolkningen skal tilrettelegges. Finne konkrete virkemidler som kan virkeliggjøre idealene. I Norge har vi i over 40 år-> likestilling mellom utviklingshemmede og andre. Gi tilbudet til alle! I informasjons- og utviklingsprogrammet ( ) ”Mennesker med utvhemming skal heller ikke diskrimineres!” (BLD) tas Helse- og omsorgsdep- rundskriv I-5/2007, Aktiv omsorg med -> Kommunal plikt til aktiv og meningsfylt tilværelse. Normalisering, empowerment, inkludering og selvbestemmelse -> retning for politikken overfor de utviklingshemmede. Gir ikke praktikere kunnskap omhvordan en oppnår deltakelse i fritidsorganisasjon sammen med andre. Fritid med bistand -> systematisk måte hvordan en kan støtte andre mennesker til sosial deltakelse i en selvvalgt fritidsorganisasjon. Metoden -> empowermentperspektiv Inkludering Empowerment

3 Fritid med bistand Presentert første gang i 1998
Anders Midtsundstad- Kristiansand kommune Forankret i støttekontakttjenesten Satsning fra Helsedirektoratet fra 2008 Videreutdanning Fylkesvis faglige nettverk Knutepunktet fritidforalle.no 65 norske kommuner Danmark og Sverige Presentert i kontinuerlig utviklingsarbeid. Den gode starten start. Anders Midtsundstad- prosjektleder. Sønnen Ole Jørgen- svømmeklubb mestring-> andre livsområder. Kick! -> opplever at andre mennesker får glede og mestring i sitt liv. Metoden-> forankret til den lovpålagte støttekontakttjenesten, og Kristiansand kommune har vært prosjekt- og foregangskommune for Fritid med bistand. Utviklet i fht utviklingshemmede. Fylkesmennenes tilsyn med støtte- og avlastningstjenestene i 2007, ->store avvik i tilbudet i 63 av 67 tilsynskommuner. Helsedirektoretet-> treårig prosjekt der alle kommunene i Norge ble invitert til å delta i Fylkesvis faglige nettverk knyttet til fritid med bistand. nettverkene har vært å utvikle støttekontakt- og fritidsarbeidet i kommunene, samt skape et sterkt faglig nettverk for fagpersoner. Nettverkskoordinatorer-> videreføring. Disse fungerer som referansegruppe for nettstedet Fritidforalle.no. Videreutdanning-> Organisering og veiledning av støttekontakter, avlastere og frivillige -> videreføres til 2015 (Bergen og Oslo) 65 norske kommuner og bydeler som bruker metoden, og rundt 25 danske kommuner bruker metoden eller lar seg inspirere av teorigrunnlaget den bygger på. I Sverige er det også vært gjennomført prosjekter som har latt seg inspirere av metoden og stadig flere kommuner også her viser nå interesse. Fritidsguideprosjektet i Danmark-> boligpersonale hindrer prosessen. Nordisk nettversksamarbeid- møte i Stockholm nå-> Norge (ca 10 repr) Sverige, Danmark, Island, Færøyene

4 Fritid med bistand – trinn for trinn
Første møte Ønsker, behov og drømmer Kartlegging av aktuelle fritidsaktiviter Valg av aktivitet Finne tilrettelegger Inkludering Oppfølgning og evaluering Min erfaring fra å bruke metoden Fritid med bistand, spenner over flere brukergrupper. Arbeid med enslig mindreårige flyktninger og barn- og unge med ulike bistandsbehov ihabiliteringstjenesten. Paul på 15 år. Autismespekteret. Forsøkt å finne en støttekontakt. Paul formidlet i fjor høst et ønske om å starte å trene Taekwon- Do. Pkt 1-3 Grundig kartlegging av interesseområder, samt å bli kjent og trygg. Lokalkunnskap- frivillige organisasjoner og aktiviteter i nærmiljøet. Første trening alene- behov for tilrettelegging. Han fikk en tilrettelegger i klubben, og valget falt på hovedinstruktøren. Tilrettelegger-> benytte kompetansen knyttet til aktiviteten, naturlig hjelper. Geir, fra avlenheten, ønsket også å begynne i klubben. Inkludering i klubben -> instruktører og hjelpeinstruktøre, ungdom som kjente han. Graderingsdagen. Selvstendighet, trygghet i instruktørene, store treningssamlinger og gradering alene. Reelt inkludert i klubben? Opplevelse av mestring og et treningsfellesskap. Og hvordan endte historien?? Inkludering av nytt medlem-> kompis Vise aktivitetsbrosjyren!

5 Mer informasjon om metoden finner dere på nettstedet www
Mer informasjon om metoden finner dere på nettstedet . Aktivitetsvelgeren

6 Fritid med bistand- gir det muligheter for alle?
Nye målgrupper-> folkehelse, rus og kriminalitetsforebyggende arbeid, frivilligsentraler og utekontaktarbeid. Har gitt retning for en ny forståelse av støttekontakttjenesten ikke benyttes av eller tilbys til utviklingshemmede i kommuner. Metoden er utviklet i fohold til utviklingshemmede-> benyttes på andre brukergrupper FmB og Arbeid med bistand Alta -> boenhet for enslig mindreårige flyktninger. Inkluderingsarbeid. Prosjektmidler (Bekjempelse av barnefattigdom), Flyktningetjenesten NAV -barn i flyktningefamilier. BU/ Hab og Bistandsavd tilbyr, men ikke mange mennesker med utviklingshemming som benytter dette. Prosjekt i regi av Helsedirektoratet -> Inkludering i lag og organisasjoner for utviklingshemmede, Anders prosjektkoordinator -> Hvor langt kan man komme i inkluderingsprosessen? – Oslo, Kristiansand, Asker og Gjøvik.

7 Helse- og omsorgstjenesteloven - ny forståelse
Støttekontakt er en måte å gi personlig assistanse på, til deltagelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon (s. 186 – 187) Prop 91 L ( ) Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunene (Helse- og omsorgstjenesteloven) Ingen forskrift til Khol-> lete i forarbeider for å finne betydningen/ tanken bak-> I den nye Helse- og omsorgstjenesteloven gis en ny og utvidet forståelse av den lovpålagte støttekontakttjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet beskriver dette slik: ” Støttekontakt er en måte å gi personlig assistanse på, til deltagelse i fritidsaktiviteter. Personlig assistanse kan også organiseres som bistand til organisert deltagelse i aktivitetsgrupper og individuelt tilrettelagt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon” Fritidforalle-> nytt perspektiv til ny lov, Hdir aksepterte en ny praksis i kommunene. Omsprgsplan 2015-> aktiv omsorg er hovedstrategi- dvs dette er perspektiver som vedvarer.

8 Støttekontakt – tre hovedløsninger.
Et individuelt tilbud i samarbeid med en frivillig organisasjon Deltakelse i en aktivitetsgruppe Individuell støttekontakt Den nye loven gir valgmuligheter. I mange kommuner tilbys i dag personer med en utviklingshemning både individuell støttekontakt og deltakelse i aktivitetsgrupper ofte sammen med andre utviklingshemmede. Dette er gode tilbud for flere tusen mennesker med utviklingshemning, men dette er ikke inkludering. Mange er fornøyde, men det er ikke et tilbud om å delta i det ordinære. Oppstart av to tilbud for mennesker med utviklingshemming-> klubb, fotball dansegruppe for barn med spesielle behov. Landsbasis ->Flere og flere gruppetilbud (Fritidsklubb i Kvæfjord, tilbud i Gjøvik for mennesker med psykisk sykdom) MEN er det denne veien vi ønsker å gå?? Tilbakemeldinger hos oss i Alta kommune tilsier at dette er noe av det brukerne ønsker å ha, et. Hvorfor er det slik?? Hvor stopper prosessen? Stiller feks idretten så store krav til å kunne konkurrere at de konkurrerer ut potensielle deltakere?

9 Fritidforalle.no regnes i dag som knutepunktet for fagpersoner som jobber etter metoden Fritid med bistand, eller generelt med utvikling av støtte og fritidstjeneste. Nettverkskoordinatorene for fylkesvis faglige nettverk-> referansegruppe, og prosjektleder Anders Midtsundstad, styrer nettstedet. Aktuelle nyheter tema for brukere, fagpersoner og andre som har interesse av å tilrettelegge for ei positiv fritid. Avslutningsvis->