Fakultetsoppgave-gjennomgang

Presentasjon om: "Fakultetsoppgave-gjennomgang"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fakultetsoppgave-gjennomgang
Advokat Bjørn Dale

2 Oppgaveteksten Analysér, vurdér og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt 1991 s 220 Rettskilde eller materiell analyse? Vurdering av oppgavens ordlyd

3 Analysér Analysen skal identifisere Høyesteretts vurderinger og dissekere hva vurderingene bygger på. Det grunnleggende spørsmålet analysen skal legge til rette for å besvare er: Hvorfor vurderer Høyesterett slik de gjør? En analyse er ikke en gjengivelse eller gjenfortelling.

4 Hva skal analyseres? Rettskildebruken: Hvordan Høyesterett kommer frem til den relevante rettsregelen Relevans, slutning og vekt Sml Eckhoff: I rettskildelæren gjøres det rede for hva man bygger på, og hvordan man resonnerer når man tar standpunkt til rettsspørsmål de lege lata. Det materielle: Innholdet av rettsregelen Høyesterett kommer til. Rettskildeperspektivet skal trekkes inn i en materiell analyse der det er relevant og omvendt.

5 Eksempel på analyse Rettskildeanalyse jf HR A (Mobiltelefon) Identifiser rettskildefaktorer: ordlyden i fkjl § 27, Ot.prp.nr.44 ( ), Innst.O.nr.69 ( ), teori (Selvig/Hagstrøm), avgjørelser fra Forbrukertvistutvalget Identifiser HRs vurderinger av disse: ”Jeg finner etter dette ikke å kunne legge særlig vekt på komiteens uttalelse” “Jeg legger også en viss vekt på at Forbrukertvistutvalget siden 1999 i en rekke avgjørelser har lagt til grunn en fem års reklamasjonstid for mobiltelefoner “ Hva bygger disse vurderingene på? Hvorfor finner HR at det ikke skal legges særlig vekt på komiteens uttalelse? ”Uttalelsen beror i så fall på en misforståelse”. Hvorfor beror den på en misforståelse? “Det kan se ut som om komiteen har forstått regelen slik at den gir adgang til å påberope som mangel feil som er oppstått etter utløpet av varens normale holdbarhetstid, forutsatt at dette skjer innen reklamasjonsfristen på fem år. “ Hvorfor legger HR en viss vekt på Forbrukertvistutvalgets avgjørelser? Fremgår ikke direkte. En mulig innfallsvinkel er likebehandlingshensyn, etablert praksis, undersøk nærmere Forbrukertvistutvalgets mandat og sammensetning etc.

6 Eksempel på analyse Materiell analyse jf Rt 1999 s 922 (Salhusflytebro) Identifiser rettsregelen: Læren om bristende forutsetninger Identifiser vurderingen: ”Nærværende sak har vært prosedert for Høyesterett som et spørsmål om bristende forutsetninger, noe også jeg finner mest nærliggende“ Hvorfor er saken mest nærliggende til å bli vurdert under læren om bristende forutsetninger? (Hva bygger vurderingen på?) ”Jeg ser det slik at en avtalerevisjon etter §36 ofte vil være båret av mer generelle rimelighetsbetraktninger, som det er liten plass for i et kontraktsforhold som det vi her står overfor” Hva menes med generelle rimelighetsbetraktninger? Hvorfor vil § 36 være knyttet til slike? Hvilken type kontraktsforhold er det tale om? (Entreprisekontrakt) Hvorfor er det ikke plass til generelle rimelighetsbetraktninger i slike kontrakter. Vurder hva som er særegent for entreprisekontrakter. Mindretallet hevder at § 36 konsumerer læren om bristende forutsetninger. Som grunnlag for dette viser mindretallet til ordlyden og forarbeidene. Flertallet begrunner ikke rettskildemessig nærmere sitt standpunkt.

7 Vurdér Vurderingsnormen er
Rettskildeanalyse: Gjeldende rettskildelære Materiell analyse: De lege lata Vurderingen bør foretas fortløpende i tilknytning til analysen.

8 Hva skal vurderes? Rettskildelære: Materielt:
Kan HR sette til side uttalelser i forarbeidene? Hva følger av alminnelig rettskildelære. Andre eksempler på det samme. Materielt: Passer § 36 dårlig i entreprisekontrakter mellom to profesjonelle parter? Har § 36 konsumert læren om bristende forutsetninger? (Obs rettskildemessig fokus) Benyttes § 36 som en tolkingsstandard?

9 Rekkevidden Hva innebærer HRs rettskildebruk eller forståelse av den materielle regel? I Rt 2004 s 675 (Agurkpinne) finner flertallet at tidligere HR-dommer knyttet til den forrige kjøpslov ikke er relevante for den aktuelle bestemmelsen i kjøpsloven 1988. I hvilke tilfeller kommer § 36 til anvendelse fremfor læren om bristende forutsetninger Prejudikatsformaliteter Plenum, disens, alder på dom etc.

10 Vanlige feil i domsanalyser
Ren gjenfortelling eller oppramsing av hvordan Høyesterett går frem. Statisk relevans, slutning og vekt-modell i rettskildeanalyser For mye teori uten relevans For knappe vurderinger Rekkevidde er begrenset til prejudikatsformalia

11 Rt 1991 s 220 (Sollia) Saken gjelder tolking eller revisjon av en avtale om levering av fjernvarme Saken har for byretten og lagmannsretten vært prosedert ifht avtl § 36 For HR prosederes saken på grunnlag av avtaletolking Saken er i litteraturen omtalt som et eksempel på forholdet mellom rimelighetstolking og avtale-loven § 36

12 Hva skal analyseres? Tema for analysen er HRs tolking av kontrakten mellom Risvollan og Sollia, herunder hvilke tolkingsmomenter HR legger vekt på. HR presiserer tolkingsspørsmålet til om avtalen gir Risvollan grunnlag for å kreve Sollia for det faktiske forbruket.

13 Om avtaletolking Prinsippene for avtaletolking, tolkingsmomentene og tolkingsreglene er utviklet i rettspraksis, se Woxholth s 435. HR begrunner ikke nærmere anvendelsen av disse i Sollia.

14 Analysér - tolkingsmomentene
Identifiser tolkingsmonentene og HRs vurderinger i tilknytning til disse. Disseker vurderingen – hva er det HR grunnleggende bygger på? Som det fremgår nedenfor sirkler tolkningsmomentene rundt det samme grunnleggende tema: partenes forutsetninger og intensjoner som får utslag i både formålet med avtalen og den konkrete ordlyden. Selve bevisvurderingen skal det ikke gås inn på. Ordlyden: ” Etter min oppfatning må avtalen forstås slik at den tar sikte på å hindre at slike ulikheter oppstår Dette har for det første støtte i avtalens ordlyd”, “Selv om hensynet til å unngå merverdiavgift har stått sentralt ved utformingen av kontrakten, gir denne ikke desto mindre uttrykk for realiteten i partenes rettsforhold”. Særlige forutsetninger: ”Varmesentralen ble planlagt som et felles anlegg for mottakerne, herunder Sollia. Den skulle dessuten drives uten fortjeneste, med fordeling av utgiftene på samtlige mottakere uten gevinst eller tap for noen“ Partenes stilling: ” Forutsetningen om at ingen skulle tjene eller tape i forbindelse med levering av fjernvarme, harmonerer nettopp med hva som under alle omstendigheter må anses rimelig og naturlig i forholdet mellom de to borettslag, som begge representerer en form for sosial boligbygging. “ Overordnet hensyn (formålet)/partenes intensjoner: ” Slik rettsforholdet mellom partene er fastlagt i kontrakten, må det etter min oppfatning være et overordnet hensyn å unngå at det oppstår skjevheter av betydning. Som jeg kommer til, fremgår dette også av partenes intensjoner under kontraktsforhandlingene, med henblikk på å finne en pålitelig metode for å fastslå det faktiske forbruk av fjernvarme”. Kontraktstypen: ”har karakter av å være et felles foretak hvor mottakerne og leverandøren av fjernvarme i økonomisk henseende står på like fot, ingen skal tjene eller tape penger “

15 Analysér - rimelig og naturlig
Den skriftlige avtalen regulerer ikke adgangen til å endre beregningsmetode. Tvert om inneholder kontrakten en konkret regulering av beregningsmetoden (90%) jf protokollen til avtl pkt 2. “Når det så viser seg at forutsetningene ikke slår til, kan bestemmelsen ikke stenge for overgang til andre og mer pålitelige metoder å fordele utgiftene etter“ HR finner derfor at den skriftlige kontrakten må suppleres med en adgang til å endre beregningsmetoden. Dette følger av ”realiteten i partens rettsforhold” og anses i alle tilfeller ”rimelig og naturlig”. Forutsetningen er således en del av kontraktsforholdet og revisjonsadgangen følger direkte av dette. Bestemmelsen om 90% kan derfor ikke gjøres gjeldende etter ordlyden fordi forutsetningen den bygger på ikke slår til (at det er den mest pålitelige beregningsmetoden for bruk av strøm).

16 Vurder - tolking på bakgrunn av avtl § 36?
”Risvollan har ikke før Høyesteretts behandling av saken ment å kunne bygge sitt krav på en tolking av avtalen. Jeg legger imidlertid ingen vesentlig vekt på dette, da det først og fremst synes å ha sammenheng med at det kan være en flytende overgang mellom de tilfelle hvor avtalen selv gir grunnlag for et revisjonskrav og hvor dette må forankres i andre regler, først og fremst i avtaleloven §36”. Spørsmålet er om dette er en uttalelsen knyttet til den konkrete avtalen mellom partene, eller om den er mer generell. Uttalelsen må forstås på bakgrunn av avtalens egenart: langsiktig, uoppsigelig, fellesforetak, ingen skal tjene/tape penger HR uttalelse må forstås slik at terskelen for når det kan kreves revisjon på bakgrunn av avtalen (dvs det HR kommer til at ligger i avtaleforholdet mellom partene) ligger nært opp til urimelighetsvurderingen etter avtl § 36 Resultatet i dommen bygger på en konkret rimelighetstolking av kontrakten (sml Hagstrøm s 290). Uttalelsen kommer etter at HR har konkludert og er således et obiter dictum. Avtl § 36 benyttes ikke. Revisjonsadgangen følger av kontraktsforholdet selv. Derfor vanskelig å se uttalelsen som at avtl § 36 brukes som en tolkingsfaktor/retningslinje/indirekte bruk (sml Woxholt s 377, 414) En mulig grunn til at HR uttaler seg om avtl § 36 kan være at den tidligere er prosedert ifht denne bestemmelsen og at uttalelsen retter seg først og fremst mot partene for å vise at resultatet ville blitt det samme uansett ad tolkingsvei eller § 36. Et annet poeng er at de tolkingsmomentene HR drøfter i hovedsak samsvarer med vurderingstemaene etter § 36 jf ” Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig”.

17 Rekkevidden - rimelighetstolking
Utgangspunktet for avtaletolking er at det skal søkes et resultat som er rimelig og fornuftig, jf Hagstrøm s 43. Veiledning vil kunne hentes i deklaratoriske lovbestemmelser hvor lovgiver har foretatt avveininger og som en yttergrense, avtl § 36. Poenget er at det velges det tolkningsalternativ som er mest rimelig. Hvis avtalen etter tolkingen fremstår som urimelig blir det videre spørsmål om bestemmelsen kan settes til side eller revideres. Rimelighetsfortolkningen beror videre på partenes stilling og kontraktsforholdets art. I kommersielle forhold med jevnbyrdige parter hvor det tas en kalkulert risiko vil hensynes til forutberegnlighet kunne veie tyngre. Se feks Rt 1935 s 122 (Falconbridge): “.. var det helt i strid med god forretningsskikk og med tillitsforhold et mellem partene at ville gjøre bestemmelsen om de GBP 150 gjeldende. Jeg skjønner ikke rettere enn at man derigjennem vilde borteliminere det som er hele kontraktsforholdets hovedgrunnlag: plikten for Raffineringsverket til i Russlands-forretningene at handle paa begge parters vegne og til felles fordel og interesse”. Vanskelig å se Rt 1991 s 220 som en prinsipiell uttalelse om avtl § 36’s betydning for avtaletolking i en bredere kontekst. Uttalelsen er konkret forankret ifht avtaleforholdets egenart.

18 Oppsummering Rt 1991 s 220 er en ganske ordinær dom om avtaletolking basert på etablert praksis hva gjelder tolkingsprinsipper, tolkingsmomenter og tolkingsregler Revisjonsadgangen ifht beregningsmetoden følger av kontraktsforholdet selv. Det foretas ikke en revisjon på bakgrunn av avtl § 36. Uttalelsen om § 36 må sees på bakgrunn av avtaleforholdets egenart: langsiktig, uoppsigelig, fellesforetak, ingen skal tjene/tape penger. Poenget er at terskelen for revisjon etter den konkrete avtalen ligger nært opp til urimelighetsterskelen etter § 36 i den konkrete avtalen. Vanskelig for å se at dommen innebærer noen endring de lege lata. For å ta stilling til dommen kan følgende fremgangsmåte være et utgangspunkt: Identifiser hva som tolkingstema i saken Identifiser de ulike tolkingsmomentene og Høyesteretts vurdering ifbm disse Ta stilling til vurderingene – hva bygger disse på? Vurder er vurderingene/resultatet et utslag av at avtl § 36 benyttes som en retningslinje Ta stilling til hvilken rekkevidde bruken/ikke bruken av § 36 har