Lese for å lære. Arbeid med læringsstrategier og leseforståelse

Presentasjon om: "Lese for å lære. Arbeid med læringsstrategier og leseforståelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lese for å lære. Arbeid med læringsstrategier og leseforståelse
Alta og Gerd Fredheim. 2007

2 Bakgrunnskunnskap Ny kunnskap blir lettere å forstå, gir mer mening og blir lettere å huske når den knyttes til tidligere kunnskapsstrukturer Skålvik & Skålvik. 2005 Gerd Fredheim. 2007

3 Læringsforberedende samtale
--- når samtalen brukes som mental forberedelse til en læringsaktivitet, dvs. framkaller relevante kunnskapsstrukturer hos den enkelte elev Skålvik & Skålvik. 2005 Gerd Fredheim. 2007

4 Skriving Frequently we may think we understand something when we only recognize it; We confuse familiarity with understanding. This becomes obvious when we have to explain it in writing Fra: Zeit (199..). Writing for Educational Objectives in a Calculus Course. MAA notes no. 16 Gerd Fredheim. 2007

5 Lesing = avkoding X forståelse
Gerd Fredheim. 2007

6 Lese Avkoding Den tekniske siden ved lesingen
Avkoding vil si å kunne gå fra en rekke skrevne symboler (ord/bokstaver) til noe lydelig (uttalt ord) Forståelse Dette er en høyere kognitiv prosess og betyr at leseren henter ut informasjon i teksten Litteral forståelse - Odforståelse - Setningsforståelse - Forståelse av større tekstavsnitt Inferal forståelse Den leseforståelse som er resultat av interaksjon mellom informasjon i teksten og leserens bakgrunnskunnskap Kritisk og kreativ lesing Den høyeste form for lesing Bygger på inferal forståelse Leserens bakgrunnskunnskap og kognitive ressurser spiller en viktig rolle for forståelsen Gerd Fredheim. 2007

7 Hva er lesekompetanse? The ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers, and for enjoyment. Reading literacy, IEA, PIRLS 2000 Gi om for lesing, side 11 Gerd Fredheim. 2007

8 Rett spor eller ville veier?
Målet er at en faglærer i et hvilket som helst fag skal lege vekt på at elevene forstår det de leser om faget, at de forstår og selv kan bruke matematiske framstillinger knyttet til faget, at de kan uttrykke sin fagforståelse skriftlig og muntlig, og at de kan utnytte IKT både til å lære og til å vise hva de har lært. Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA side 19 Gerd Fredheim. 2007

9 PISA 2000 37 tekster og 141 oppgaver
Kontinuerlige tekster Argumenterende Fortellende Veiledende Forklarende Beskrivende Skjønnlitteratur Avisartikler Brev m.m. Ikkekontinuerlige tekster Grafer Diagrammer Kart Tabeller Skjemaer Gerd Fredheim. 2007

10 I I følge Kunnskapsløftet skal elevene:
Kunne velge hensiktsmessige lesestrategier Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekster i ulikt tempo Stimuleres til å velge egne læringsstrategier Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring Gerd Fredheim. 2007

11 Læreplanverket for Kunnskapsløftet
Generell del (Del I) Prinsipper for opplæringen (Del II) Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Læreplaner for fag (Del IlI) Gerd Fredheim. 2007

12 Motivasjon for læring og læringsstrategier
Motiverte elever HVA Lyst til å lære Utholdende Arbeider målrettet HVORDAN Erfaring med mestring Fysisk aktivitet Elevene har kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier Gerd Fredheim. 2007

13 Motivasjon for læring og læringsstrategier
HVA Framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring Strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål Refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner HVORDAN Opplæringen skal gi elevene kunnskap om: - betydningen av egen innsats - bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier Gerd Fredheim. 2007

14 Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter
Kjennetegn Variasjon i bruk av Lærestoff Arbeidsmåter Læremidler Variasjon i Organisering av opplæringen Intensiteten i opplæringen Resultatet av læringen henger nøye sammen med læringsprosessen og graden av elevmedvirkning Gerd Fredheim. 2007

15 Læreres og instruktørers kompetanse og rolle
Lærerne /instruktørene må ha. Faglig kyndighet Evne til å formidle faget Evne til å organisere læringsarbeidet Kunnskap om veiledning og vurdering Flerkulturell kompetanse Kunnskap om Elevers ulike utgangspunkt Læringsstrategier Gerd Fredheim. 2007

16 CReating Independence through Student-owned Strategies
Prosjekt CRISS CReating Independence through Student-owned Strategies Carol M. Santa Gerd Fredheim. 2007

17 CRISS - strategienes pedagogiske prinsipper
Bakgrunnskunnskap Å integrere nye opplysninger med tidligere kunnskap er noe av det viktigste for å forstå Aktivitet Lese Tenke Snakke/diskutere Skrive Metakognisjon Tenking om tenking Bevissthet om egen læring Organisering og læring Læring og minne er avhengig av at kunnskaper organiseres Gerd Fredheim. 2007

18 Læringsstrategier Framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring Strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål Refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2006 Evne til å lære fagstoff og løse en oppgave OECD Gerd Fredheim. 2007

19 Innlæring av ny strategi
Presentere Modellere Lærerstyrt veiledning På egen hånd Gerd Fredheim. 2007

20 VØL-skjemaet Dette tror jeg at jeg vet Dette ønsker jeg å lære mer om
Slik vil jeg lære Har lært Evaluering/egenvurdering Gerd Fredheim. 2007

21 Kognitive læringsstrategier kom som en reaksjon på den mekaniske innlæringen i behaviorismen
Læring blir vanedannende,dvs at øving gjør mester Læring skjer ved betinging; passende stimulus gir respons som forsterkes via belønning Det skapes assosiasjon mellom operasjon og resultat Konstruktivisme Hvert individ danner sin egen kunnskap; den blir ikke passivt overført fra lærer til omgivelsene Eleven konstruerer selv sin kunnskap i interaksjon med omgivelsene Kunnskapen organiseres i indre kognitive strukturer Handling og erfaring danner bakgrunn for elevens refleksjon og utvikling av kunnskap Gerd Fredheim. 2007

22 Det dialogiske klasserommet
I det tradisjonelle klasserom bygger undervisningen på ideen om at kunnskap kan ”overføres fra hode til hode”. I denne overføringen har ikke elevenes kulturelle bakgrunn noen sentral rolle. I dette klasserommet legges det avgjørende vekt på at elevene må ha en hovedrole i de prosessene der kunnskap konstrueres. Den mest sentrale premissen for de pedagogiske aktivitetene er elevenes bakgrunnskunnskaper. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, læring og klasserommet Bedre skole 2/99 Sten R. Ludvigsen Gerd Fredheim. 2007

23 Læringsstrategienes 4 hovedkategorier
Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier. Rohwer, 1980) Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo. 2006 Gerd Fredheim. 2007

24 Læringsstrategienes 4 hovedkategorier
Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Lille Grimme Arne Trenger Ris (Byene i Aust-Agder) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier. Rohwer, 1980) Utdyping innebærer at eleven konstruerer relasjoner mellom noe vedkommende kan fra før og det som skal læres, samt utbroderer relasjonene gjennom tenking Læringsstrategier. Søkelys på lærernes prsksis. Elstad og Turmo. 2006 Gerd Fredheim. 2007

25 Læringsstrategienes 4 hovedkategorier
Organiseringsstrategier Kunnskap må organiseres i vårt mentale system for at vi skal være i stand til å gjenkalle kunnskapen i passende situasjoner. Forståelsesovervåking og kontroll Forståelsesovervåking vil si å ha skjerpet oppmerksomhet om hvor godt man forstår det man forsøker å lese om eller skrive om. Å overvåke egen forståelse er en form for metakognisjon. Metakognisjon betyr tenking om tenking, noe som innebærer å tilegne seg erfariingsbasert kunnskap om hvordan man selv tenker og lærer. Kontroll kan knyttes til elevenes eget læringsarbeid, for eksempel kontroll etter at eleven har utført regneoperasjoner. Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo. 2006 Gerd Fredheim. 2007

26 Til eleven Lese for å LÆRE
Nå du skal les for å lære, er det greit å gjøre noe FØR selve lesingen tar til. Bla gjennom kapitlet og skriv ned hvor mange sider det er Lag et tankekart hvor kapitlets overskrift er sentrum Bla gjennom kapitlet en gang til. Skriv avsnittsoverskriftene som 2-ere i et tankekart Se på den enkelte 2-er. Hva tror du at du kan om dette fra før? Dersom kapitlet/eksamensheftet har bilder med tekst, margtekst, fotnoter, ordforklaringer eller en kort oppsummering, kan du notere stikkord fra disse. NÅ kan du begynne å lese for å lære Mens du leser - eller etter at du har lest - kan du organisere innholdet i kapitlet på den måten som passer bes for deg. Du kan velge mellom tankekart, styrkenotat, eller kolonnenotater. Kanskje du synes det ville være greit å tegne også? Gerd Fredheim. 2007

27 Til eleven Lese for å LØSE EN TEKSTOPPGAVE I MATEMATIKK Markere
Spørsmål Relevant informasjon Tegne Funksjonell tegning Overslagsregning Først NÅ kan selve utregningen ta til - Kontrollregne - Er svaret sannsynlig? - Skrive tekstsvar Gerd Fredheim. 2007

28 Til eleven Her setter du ned x antall påstander/argumenter/utsagn
Skrive SPOLETEKST skriving av fagtekst Innledning Her setter du ned x antall påstander/argumenter/utsagn Hoveddel Du drøfter den enkelte påstand/det enkelte argument/utsagn i et eget avsnitt Dersom du i innledningen har kommet med tre påstander/argumenter/utsagn, blir det tre avsnitt å skrive her. Konklusjon/avslutning Her oppsummerer du påstandene/argumentene/utsagnene fra innledningen. Det som er drøftet, må få en oppsummering eller konklusjon. Du gjentar hovedtemaet og de enkelte påstandene/argumentene/utsagnene. Gerd Fredheim. 2007

29 Undervisning i leseforståelse
Lese for å lære Få oversikt over lærestoffet Ny lærebok Nytt kapittel Koble på bakgrunnskunnskap - Fri assosiasjon - Læresamtalen - Strukturert tankekart - ”Læringslogg” - VØSLE Arbeide med forforståelsen - Å sammenholde det nye en skal lære, med det en tror en vet fra før Først NÅ kan selve lesingen ta til Da er det viktig å kunne organisere kunnskapene på en hensiktsmessig måte, for eksempel: Tankekart Styrkenotat Kolonnenotater Venn-diagram Lesestrategi i møte med tekstoppgaver i matematikk Markere Spørsmål Relevant informasjon Tegne Funksjonell tegning Overslagsregning Først NÅ kan selve utregningen ta til Kontrollregne Er svaret sannsynlig? Skrive tekstsvar Gerd Fredheim. 2007