Velkommen til kursserien ”TA-TAK”

Presentasjon om: "Velkommen til kursserien ”TA-TAK”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til kursserien ”TA-TAK”
Gjennomføres i et samarbeid med lærings- og mestringssenteret ved Nordmøre og Romsdal HF, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Molde kommune, Veksthuset Molde, Vestmo behandlingssenter, Kompetansesenter Rus-Midt-Norge, Landsforbundet mot Stoffmisbruk, Pårørendeorganisasjonen innen psykiatri og Selvhjelp Norge.

2 Rusmisbrukeren og den psykisk syke sin innvirking på familien
Ålesund 23. mars 2011 Einar R. Vonstad Seniorrådgiver

3 PTSD- Posttraumatisk Stress Disorder

4 Definisjon av begrepet pårørende
Alle familiemedlemmer som berøres av et annet familiemedlems rusmiddelmisbruk og/eller psykisk helseproblem Pårørende vil ut fra dette kunne være både partnere, foreldre,søsken,voksne barn og mindreårige barn til pasienter, jfr.pasientrettighetsloven.

5 Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen
Nærmeste pårørende er gitt rettigheter i forhold til informasjon og medvirkning i helselovgivningen. Helsepersonell har plikt til å innhente tilstrekkelig informasjon for å sikre forsvarlig helsehjelp. Dette kan også gjelde informasjon fra pårørende. Pårørendes rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen er drøftet inngående i et eget kapittel i veilederen. Helsepersonell må kjenne dette, og bl.a unntakene fra taushetsplikten som kan innebære en rett til å videreformidle opplysninger til pårørende, og i noen tilfeller også en plikt til å videreformidle opplysninger til pårørende Dette er et stort kapittel som har vært etterspurt. Her drøftes reglene inngående, med konkrete eksempler på hva som er riktig tolkning av lovverket. Dette er gjort fordi det stadig har vært oppe problematikk rundt at taushetsplikten hindrer samarbeid med pårørende. Da er det viktig å heve kunnskap om dette feltet. Det er også brukt eksempler fra klagesaker fra pårørende som er behandlet i Statens Helsetilsyn

6 Hvem er nærmeste pårørende
I utgangspunkt de og den som pasienten oppgir Oppgis ikke nærmeste pårørende skal det være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten (kan også være en god venn) I veilederen er det jevnlig slike oppsummeringer, for å gjøre dette lettere tilgjengelig. Men det er viktig å lese kapitlet foran, da det er mange nyanser og juridiske forbehold i ulike situasjoner – det gjør også vanskelig å skrive veldig korte oppsummeringer. Her vises bare eksempler på oppsummeringer. Hvis flere har nær kontakt med pasienten må det avklares om flere enn en skal være nærmeste pårørende Pasienten kan endre valget av nærmeste pårørende obs- Pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern I de tilfeller hvor pasienten er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, skal også den som i størst utstrekning har hatt varig og løpende kontakt med pasienten ha tilsvarende rettigheter og oppgaver som nærmeste pårørende etter pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven. Det betyr at dersom pasienten velger en annen som nærmeste pårørende enn den som vedkommende har hatt varig og løpende kontakt med, vil både den valgte og personen med varig og løpende kontakt regnes som nærmeste pårørende med de rettigheter og oppgaver som følger av helselovgivningen. Dette gjelder ikke dersom særlige grunner taler mot at den med varig og løpende kontakt gis slike rettigheter og oppgaver

7 Rus og psykisk helse Personer med alvorlige psykiske lidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, har i løpet av livet et forbruk av illegale rusmidler som er 44 % høyere enn i den generelle befolkningen. Ca 40 % av voksne pasienter med AD/HD utvikler misbruk/avhengighet (15-17% av alle rusmiddelmisbrukere) Stabilisering i forbruk av alkohol hos unge (15-20 år). Reaksjon på foreldregenerasjonens drikkemøster? Høyt forbruk av ulike typer legemidler, særlig hos kvinner. Større press i samfunns- og arbeidsliv fører til økning i psykiske lidelser. Økende bruk av alkohol blant kvinner (50 % flere kv. alkoholikere i Sverige i perioden !), men menn drikker fortsatt mest. Alkohol, et sentralt virkemiddel i arbeidslivet. Store deler av vårt alkoholkonsum er knyttet til arbeidslivet. Internasjonalt regner man med at en tredjedel av alt stoffbruk i verden er misbruk av reseptbelagte medikamenter. Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto større er forekomsten av psykisk lidelse.

8 Forskning viser: For hver person med psykiske vansker og/ eller rusvansker er det i gjennomsnitt minst tre personer som sliter med reaksjoner og symptomer direkte knyttet til brukerens atferd og problemer. Tidlig bistand eller behandling er meget viktig for videre forløp for både for den pårørende og den som er psykisk syk eller har rusproblem.

9 Pårørende og belastninger

10 Roller Ritualer Rutiner Sosialt liv Økonomi Kommunikasjon Konfliktnivå
Nøkkelaspekter i familielivet som påvirkes av problemer med psykisk helse og rusmisbruk Roller Ritualer Rutiner Sosialt liv Økonomi Kommunikasjon Konfliktnivå

11 Det eksisterer et rusproblem når:
Bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av en annens rusbruk 11

12 I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon
Og la det over på meg Dikt av : Sissel Stangenes, Fræna 2009

13 Ulike måter for familiemedlemmer å takle situasjonen
Beskytte Kontrollere Bebreide Ta over ansvar

14 Pårørendes belastninger
Pårørende – en overbelastet ressurs Risiko for egen helsesvikt Hardt arbeid, ofte uforutsigbart Skyld, skam, engstelse, tap og sorg Gjennomgår de vanlige stadiene i en krisereaksjon Ofte gjentatte kriser, herunder samlivsproblem Eget kapittel om Pårørendes belastninger og behov, De har som følge av vedvarende belastninger ofte selv behov for støtte og hjelp fra helsevesenet. Flere utvikler egen sykdom og faller ut av arbeidslivet. Belastninger Alvorlig sykdom vil påvirke livssituasjonen og den psykiske helsen til de som står nær den som blir syk. Pårørende vil ofte gjennomgå de vanlige stadiene i en krisereaksjon: Sjokk, benektning, sinne, depresjon, og etter hvert akseptering og varierende grad av tilpasning og mestring. Noen sykdomsforløp medfører at pårørende kan mangle overskudd til sosial kontakt. Det kan medføre periodevis eller varig nedprioritering av egne ønsker, planer og fritidsinteresser. Redusert sosialt nettverk er en vanlig følge av dette. I enkelte familier går sykdommen også utover familiens økonomi (Stimmel & Sharfstein, 2004), særlig når hovedforsørger er syk. Sykdom hos ett familiemedlem kan medføre begrensede muligheter for adekvat inntekt for andre familiemedlemmer (Milliken, 2001) fordi pasienten trenger mye tilsyn. Kombinasjonen av redusert produktivitet og tapt arbeidstid fører til redusert inntekt. I tillegg vil noen pårørende også måtte dekke utgifter til den som er syk. Ved selvmordsfare opplever pårørende en ekstra stor belastning (Firestone, 2003; Engmark et al. 2006; Thorn & Holte, 2006). Pårørende reagerer gjerne med sterk panikklignende angst, sorg, tristhet og skyldfølelse når den som er blitt syk ikke lenger ønsker å leve. For pårørende som mister en nærperson i selvmord er belastningene enorme. Å være pårørende til mennesker med langvarig og sammensatt psykisk sykdom, handler ofte ikke om en akutt krise, men om gjentatte kriser.

15 En langsiktig prosess Det er viktig at også de som står rundt den med psykiske vansker eller rusmisbruk får hjelp. Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine problemer, men psykiske vansker og rusavhengighet belaster og bekymrer de som står rundt. Som oftest ønsker brukeren at familien får støtte og hjelp underveis i prosessen. Du kan selv behøve ”krisetime” hos fastlege /psykolog.

16 Belastninger forts… Isolasjon og tap av nettverk Angst
Liten oppmerksomhet & tid til egne behov Følelsen av alltid å være på vakt – ikke kunne slappe av Utmattelse Skyld og skamfølelse Usikkerhet for framtiden Kronisk sorg Kan oppleve at de forventninger andre og en selv har blir overveldende

17 Foreldreintervjuer fra boka Forbannede, elskede barn
Foreldreintervjuer fra boka Forbannede, elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer, 2007 Fysiske plager: Hodepine, tretthet, muskelsmerter Psykiske plager: Søvnvansker og depressive plager Flere fortalte om magesmerter, kvalme og svimmelhet ved eksponering for bestemte situasjoner

18 Stress Å leve med et familiemedlem med rusvansker og/ eller psykiske vansker er svært stressende Stressfaktoren leder til spenninger og belastninger, som kan vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer hos familiemedlemmene

19 Kronisk stress Kontinuerlig tilstedeværelse av stress,
dvs. at man ikke kan flykte fra situasjonen.

20 Ta tid til seg selv Sette av tid
Være aktiv fysisk og mentalt. Også for å kunne slappe av Søvn

21 Hva kan familien gjøre? Opprettholde daglige rutiner Unngå isolasjon
Være åpen og ærlig om aktuell situasjon.

22 Sosial støtte Samtaler med andre mennesker kan være den enkleste og beste måten å redusere stress på. Trygge samtaler gir en indre ro. Ved å dele stressopplevelser med andre, kan vi lære at vi ikke er så annerledes og spesielle som vi kanskje har trodd.

23 Pårørendes rolle Er en del av brukerens nettverk
En oftest en ressurs for brukeren i dagliglivet og i behandlingssammenheng.

24 Har en drøm fra boka Forbannede, elskede barn
Har en drøm fra boka Forbannede, elskede barn. Narkotikamisbruk sett i lys av pårørendes erfaringer, 2007 Tenk om jeg kunne stå opp en morgen og det ikke var noe spesielt å bekymre seg for, annet enn vanlige ting, som hva en skal ha på seg, og hva en skal ha til middag, og hvorfor avisen ikke har kommet og slikt. En sånn dag… det hadde vært en drøm for meg. Og det er det det er. En drøm.

25 Reparasjonspotensialet er betydelig
Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. Viktig å gi familien ”tillatelse” til å snakke om det tabubelagte.

26 Pårørendeorganisasjonene
Som tilbud til pårørende innenfor rus og psykisk helse er særlig følgende organisasjoner aktive: Rus: Landsforbundet mot Stoffmisbruk, (pårørende til stoffmisbrukere) Al-Anon, (pårørende til alkoholmisbrukere) Psykisk helse: Landsforeningen for pårørende innenfor psykiatri Mental Helse ADHD- Norge Voksne for barn

27 Gjennom (Hentet fra LPPs veiledningshefte )
Jeg skal gjennom en barriere Jeg skal en ny dag bære Jeg skal leve litt til Det er det jeg vil Esben B-J Jaer

28 Å balansere håpet ” Fagfolks oppgave må være å holde fast i håpet for oss når vi mister det” Talsperson ”Voksne for barn” og mor til 2 gutter med ADHD

29 Takk for oppmerksomheten!