Realismen (Europa ) NB: Linkene i dok

Presentasjon om: "Realismen (Europa ) NB: Linkene i dok"— Utskrift av presentasjonen:

1 Realismen 1875-1885 (Europa 1830-1870) NB: Linkene i dok
Realismen (Europa ) NB: Linkene i dok. fungerer bare i lysbildemodus

2 Realismen Reaksjon mot romantikkens fokus på følelser, abstrakte ideer (det sanne/ skjønne/gode, jfr. Platon), og deres fokus på genidyrking og genier (i ”direktekontakt” med Gud, jfr. Wergeland). Realismen: fokus mot tingene (lat. res = ting) og samfunnet Gjengi virkeligheten så nøyaktig som mulig (mimesis) og etterstrebe størst mulig grad av sannsynlighet Sette problemer under debatt (Georg Brandes) Å avsløre hykleri, usannhet og svindel

3 De historiske forutsetningene for realismen
Det er fem-seks sentrale samfunnsstrømninger på 1800-tallet: Sterk industrialisering og vekst (men dårlig økonomi frem til 1830 pga. gjeld til Danmark etter 1814, og krakk i 1870-åra) Folk organiserer seg i det ”frie” landet, arbeider, bønder, borgere, mange religiøse lekmannsbevegelser, aviser, folkebibliotek Urbanisering (byene vokser) Sterk befolkningsvekst (fra 1 mill. til 2 mill) Fraflytting fra landsbygda og inn til byene (jfr. ”det store hamskiftet” – ”poteten viktigere enn romantikken”) Utvandring til Amerika (1 mill – og ”de beste” dro)

4 Maktforholdene endrer seg
Under press: Kongen (arvelig svensk), regjering (valgt av kongen), embetsmenn (liten elite m/høyere utdanning, litt kjøp og salg av embeter? – norsk adel ble avskaffet i 1814) Disse ønsker mer makt: Bedriftseiere, rike borgere, intellektuelle og kunstnere m/høyere utdanning, selveiende bønder (i flertall), arbeiderklassen (jfr. Marcus Thrane, dømt i 1851, 4 års tukthus for organisering av arbeidere) 1884: Parlamentarismen innført i Norge. Regjeringen utgår fra et flertall i Stortinget. Stortinget består av representanter for politiske partier. Johan Sverdrup, Venstre, ble vår første folkevalgte statsminister – en skuffelse for mange

5 Hvem kan stemme på 1800-tallet?
1814: Stemmeretten er forbeholdt embedsmenn, byborgerne og bønder m/matrikulert jord (40%) – 25 år : Bare 7,5% har stemmerett pga. et økende antall husmenn og eiendomsløse 1898: Allmenn stemmerett for voksne menn over 25 år 1905: Kvinner hadde altså ikke stemmerett når vi stemte over unionsoppløsingen i 1905 – kvinnene arrangerte sin egen avstemming – alle for oppløsing 1913: Allmenn stemmerett for voksne kvinner over 25 år

6 Slagord Staten må vekk! Sannheten fremfor alt! Gud er død!
Frihet for individet! Litteraturen skal sette problemer under debatt! (dvs. tendensdiktning, politisk diktning, vise ”typer” og oppildne til handling og reformer og fremskritt) Frihet, fornuft, fremskritt!

7 Sentrale saker Kritikk av fornuftsekteskapet (kvinnens stilling – gjaldt mest borgerskapets kvinner) Kritikk mot skolen (ut med latin, inn med norrønt, engelsk, geografi) Kritikk av kirken og prestene (massiv kirkebygging, pietisme, prestemakt, kirken var motstander av parlamentarisme og arbeiderorganisering og kvinnesak, troen ble brukt til å holde folk nede så de selv kunne beholde makten) Kapitalismen, liberalismen (økende fattigdom, klasseskiller) Kamp mot offentlig prostitusjon (opphevet i 1886) ”Handske”-debatten (sedelighetsdebatten i 1880-åra): Bohemene, Hans Jæger osv., var for fritt seksualliv Bjørnson sammen med kvinnesakskvinnene mente at begge kjønn skulle være avholdende før ekteskap (samme krav til kvinner og menn) Mange av kirkens menn mente at menn måtte få utløp for sin seksualitet fordi den var så sterk (utenfor og før ekteskapet), mens kvinnene skulle være avholdende til de giftet seg – altså ikke samme krav til kvinner og menn fra kirkens side Tankelivets frigjørelse (Ibsen)

8 Sjangere under realismen (norsk gullalderdiktning)
Romantikken: Lyrikken (dikt) sto sentralt i romantikken (Wergeland og Welhaven) Realismen: Romanen og novellen sto sentralt (Garborg, Kielland, Lie og Skram) Dramaet (Bjørnson og Ibsen) Men både Ibsen og Bjørnson skrev også dikt Realisme/naturalisme omfatter ca. 50 sentrale verk (romaner og dramaer) i Norge, mye skrevet i utlandet (emigrantlitteratur) Opplagene kunne være på 8-10 tusen pr. bok Alt er skrevet på dansk (dansk-norsk) og utgitt i København

9 Realistisk fortellermåte
Teksten skulle ha en tendens Oppmerksomhet mot samfunnsmessige problemer Skildre virkeligheten slik den var – kritisk, ofte skyggesidene av samfunnet, ofte kvinner Realismen skildrer borgerskapet, naturalismen ofte underklassen/arbeiderklassen Detaljene skulle representere helheten og personene var ofte typer (Karen x 2 representerer den undertrykte og sviktede kvinnen) Den realistiske forteller forteller gjennom personene, ofte med en allvitende synsvinkel (men henvender seg ikke direkte til leseren slik Camilla Collett ofte gjør) Ofte lange tankereferat Skjult forteller med mye bruk av replikker, talen skulle være virkelighetstro, ofte avbrutt… (Skram var den første som brukte dialekt) Begynnende tendens til impresjonisme (virkeligheten løses opp og blir et flimmer, jfr. Jonas Lie)

10 Store europeiske forfattere (realisme/naturalisme)
Georg Sand (pseud. for Aurore Dudevant, fr. kvinnesaksforfatter) Honore de Balzac (fr., realismens far) Charles Dickens (eng., ”David Copperfield”) Leo Tolstoj (russisk., ”Krig og fred”) Fjodor Dostojevskij (russisk, ”Raskolnikov”) Emile Zola (fr., naturalismens far) Guy de Maupassant (fr., naturalist)

11 Filosofiske retninger på 1800-tallet
Auguste Comte ( ): Positivisme: Det virkelige (ikke innbilte), det nyttige (ikke tom spekulasjon), det sikre og presise (ikke det vage og uklare), det positive (oppbyggende, fremskritt), det relative (ikke absolutte sannheter med stor S) John Stuart Mill ( ): Utilitarisme (nyttefilosofi): Det gode er det som gir lykke til flest mulig mennesker Her i Norge kalte Aasta Hansteen han ”en Befrier og et Guds veir”. I Danmark oversatte Georg Brandes lynfort boken hans om undertrykkingen av kvinner: ”The Subjection of Women” (1869), en brannfakkel i kjønnsdebatten. Hva kuer kvinnene? Kirkens krav til moral og religion! Hans slagord: En idé dør om den ikke debatteres fritt, jevnlig og fryktløst – da blir den et dødt dogme (alle må tro på), jfr. forsøk på å kneble kritikk mot Islam i dag (”vi blir hånet! – forby det! – innfør plasfemiparagrafen igjen!”)

12 Liberalisme Staten har følgende oppdrag iht. liberalismen (kort sagt):
Å sikre et fritt næringsliv Ha kontroll på valuta Og unngå krig Sikre individets rettigheter Begrense kongemakt, statsmakt etc.

13 Forts. liberalisme Dei store tenkjarane i Opplysingstida, som t.d. John Locke og Charles de Montesquieu forsøkte å avgrense den politiske makta ved å nedfelle eit sett rettar som dei meinte alle menneske hadde frå naturen, og eit sett grenser ingen - ikkje ein gong kongen - kunne krysse utan å verte ein tyrann. Dette var ein del av grunnlaget for humanismen, som igjen vert rekna som ein del av grunnlaget for liberalismen. Seinare vart desse tankane kombinerte med idéen om at komersiell fridom ville føre til eit meir stabilt og effektivt samfunn og på det viset gjere samfunnet betre for alle aktørar. Dette kom seinare til å verte omtalt som kapitalismen, og få sine største ordførarar i Adam Smith og David Ricardo. Den siste av dei tre søylene som dannar grunnlaget for dei liberalistiske ideologiane er fridomen enkeltmenneska har til sjølve å ta store avgjerder som påverkar eigne liv; personleg fridom. Denne tanken er langt på veg ei vidareføring av humanismen frå Opplysingstida. Dei fleste liberalistar stør ein kombinasjon av desse tre ideala, men plasserar oftast ein eller to av dei framfor den/dei andre. Det er grunnlaget for utviklinga av dei skilde liberalistiske underretningane vi ser i dag. Kilde:

14 Den personlige kristendom
Søren Kierkegaard ( ): Den personlige kristendom: Mennesket står alene overfor Gud og må forholde seg til seg selv gjennom individuelle valg (eksistensialisme) Statskirken hadde lite med ekte kristendom å gjøre (fete stillinger, penger, store prestegårder, makt, altså spissborgere). Presten var også imot folkesuverenitetsprinsippet, altså frie valg med stemmerett til alle, folkevalgt parlament Stadier: spissborger, estetiker, ironiker, etiker, humorist, den religiøse (falske og ekte) Kilde:

15 Darwinisme Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Darwinisme
Charles Robert Darwin ( ): Romantikerne: Naturen er god, kulturen bederver. Darwin: Feil: Naturen kan være hard og nådeløs. Darwinismens startskudd falt med utgivelsen av Darwins bok Artenes opprinnelse i I dette verket argumenterte Darwin grundig og kritisk for et syn på evolusjon som fortsatt gjelder i dag. Teorien hans inneholdt flere elementer, som med fordel kan betraktes hver for seg: Det har funnet sted og finner sted evolusjon (gradvise endringer), dvs. arter er foranderlige. Dagens arter har utviklet seg fra en felles stamform. Dette er mulig fordi arter kan dele seg i to. Evolusjonen skjer gradvis, ikke ved sprang. Den drivende kraften i denne evolusjonen er naturlig seleksjon (de mest tilpassede får flest avkom, og disse genene overlever i større grad). En annen viktig evolusjonsfaktor er seksuell seleksjon (de som er flinkest til å kurtisere, får flest parringer/sex og mest avkom). Kilde:

16 Marxisme Karl Marx (1818-1883):
Marxisme er en betegnelse for en rekke politiske og filosofiske teorier utarbeidet av den tyske filosofen Karl Marx ( ) sammen med den mindre kjente tyske filosofen Friedrich Engels, og senere tolkninger og videreføringer av disse teoriene. Grunnstenen i marxismen slik den er formulert i Det kommunistiske manifest fra 1848, er at det til enhver tid finnes to stridende samfunnsklasser, der den dominerte klassen prøver å kaste den dominerende klassen og den dominerende klassen prøver å beholde makten. Denne typen tenkning har vært grunnlaget for samfunnssystemer som kommunisme og sosialisme, og har i større eller mindre grad preget nær sagt alle teoretiske fag, særlig sosiologi, samfunnsvitenskap og medievitenskap, og påvirket den politiske samfunnsforståelse og moderne historie de siste hundre år. Kilde:

17 Dialektikk Georg Wilhelm Friedrich Hegel ( ) er regnet som den største tyske historikeren. Han formulerte et system for historisk og ekspressiv forståelse av mennesket. Hegel mente nøkkelen til å forstå verden var gjennom hans system som han kalte dialektikk. Dette innebar at man dannet en dialektisk forståelse av verden gjennom teser som måtte sees opp mot antiteser. Om man kunne se begge disse motpartene kunne man komme opp på et nytt nivå i forståelse: syntese. Finner man så en antitese til denne syntesen kan man komme enda nærmere sannheten i en ny syntese. Kilde:

18 Fransk påvirkning Holberg, Wergeland, Lie, Bjørnson, Kielland, Hamsun, Strindberg. Alle disse nordiske dikterne var i Paris i kortere eller lengre perioder i sitt liv - og fikk vesentlige impulser fra fransk åndsliv og litteratur – Holberg sier ”helt avgjørende” Fransk påvirkning på den nordiske diktningen, er altså betydelig Den franske ”impresjonismen” er også et gjennomgående stiltrekk i norsk romanskriving både på slutten av 1800-tallet og hele 1900-tallet (les ”Lillelord”) Derfor litt om fransk historie og fransk ”tenkning” slik den ligger som en understrøm i all vestlig kultur…?

19 Den franske revolusjon 1789 ”frihet, likhet, brorskap” (borgere og bønder gjør opprør mot konge, adel og geistlighet - Frankrike blir republikk, for en kort stund, så keiserdømme, så kongedømme igjen)

20 Julirevolusjonen 1830 i Paris (borgerne gjør opprør mot kongen - nasjonalforsamlingen får makten)

21 Februarrevolusjonen 1848 i Paris (arbeiderne gjør opprør mot kongen og Frankrike blir republikk igjen)

22 Maktfordelingsprinsippet (grunnpilar i alle demokratier) (Charles Montesquieu 1689-1755)
Maktfordelingsprinsippet sikrer at maktutøvelse er delt på tre uavhengige myndigheter (for å unngå korrupsjon og opphopning av makt): En lovgivende myndighet – typisk en lovgivende forsamling – som vedtar lover. En utøvende myndighet – for eksempel en monark, president eller regjering – som sørger for at lovene blir iverksatt og gjennomført. En dømmende myndighet – typisk en høyesterett og andre domstoler – som tolker lovene og anvender dem på hver enkelt rettskonflikt. Mange muslimske land har ikke dette selv i dag, men blander religion, politikk og domstoler på en uheldig måte (jfr. sharia) – ingen utvikling i Arabiske land nå, de nærmer seg Afrika utviklingsmessig. Jfr. også to-læresystemet i Kristendommen: Gi keiseren det keiseren skal ha og Gud det Gud skal ha (Jesus). Kilde:

23 La Traviata La Traviata (omtrentlig: «den falne») er en opera i tre akter av Giuseppe Verdi. (Akt to består av to scener. En kan derfor finne operaen omtalt som fireakters). Librettoen av Francesco Maria Piave er basert på novellen La dame aux Camelias (Kameliadamen) av Alexandre Dumas den yngre. Den anerkjennes som en av operahistoriens fremste operaer, og har en enorm popularitet. Operaen ble først oppført den 6. mars 1853 i Teatro La Fenice i Venezia, men var først en fiasko. Etter hvert oppnådde den imidlertid en svært stor popularitet. Operaen handler kort og godt om selskapsdamen (prostituerte) Violetta Valery, og hvordan den fornemme faren (Giorgio Germont) til hennes kjæreste (Alfredo) forsøker å presse henne til å avslutte forholdet. Det vil skape skandale at sønnen er sammen med en selskapsdame. Violetta blir dødssyk, men alle rekker å tilgi hverandre før hun dør. For å forstå historien må man ha et visst overblikk over 1800-tallets seksualmoral og visse realiteter i datidens England og Frankrike; Det var ganske vanlig for overklassens menn å ha elskerinner fra lavere klasser som de støttet økonomisk. Virksomheten lar seg utvilsomt klassifisere som prostitusjon, dog var det ikke snakk om gateprostituerte. Dette var profesjonelle selskapsdamer. Ikke ulikt dagens eskorter som ledsager sine kunder på festligheter og andre anledninger. Alfredo Germont gjorde det som også i dag blir sett på som tabbe; å forelske seg i en man betaler for seksuelt samkvem. Kilde:

24 La Traviata er den historiske forutsetningen for Amalie Skrams ”Lucie” og filmen ”Pretty woman” Sjekk:

25 Naturalisme 1885-1900 (Europa 1870-1895)

26 Naturalismen som idé Å studere det naturlige mennesket
Mennesket er underkastet fysiske lover og bestemt av arv og miljø Litteratur blir en sosial vitenskap Gi en nøytral beskrivelse, ofte svært detaljert Skildre hele mennesket, også seksuallivet Skildret ofte mislykkede individ, sosiale skjevheter for å blottstille determinismen (løvetannbarn fantes ikke?) Det nytter ikke! Under realismen var det håp om endring, både for individet og for samfunnet Kalles ofte kvinnenes litterære retning (Skram den største i Norge – alle dør til slutt) Naturalismen regnes som en ekstrem form for realisme Sannheten skal frem, selv om den er ”grov, pessimistisk og usedelig” (A. Skram)

27 NB: Fremskrittsideene får et sammenbrudd etter 1884
1885: Venstre i Stortinget ville ikke gi Kielland forfatterstipend (hadde for radikale ideer) 1885/1886: Hans Jæger og Christian Krogh tiltalt for romanene ”Fra Kristiania-bohemen” og ”Albertine” 1886: Arne Garborg mister jobben som statsrevisor pga. uttalelser i sedelighetsdebatten, se link under (Jæger mistet jobben som Stortingsreferent) ”De liberale er de frie menns lumskeste fiender” (Ibsen) ”Når bonden våkner, våkner han til reaksjon” (Bjørnson) Sannheten fremfor alt gjelder ikke lenger. Det ideelle må vike for menneskelighet. Livsløgnen må godtas hvis den kan bevare lykken for vanlige folk (Ibsen). Flere av forfatterne begynte å tro på sosialismen (Marx) Kilde:

28 Kildeliste (ufullstendig)
Litteraturliste: Halvorsen, Ellen Beate o.a.: Tekst og Tanke, Norsk for VKI og VKII, Lærebok. Oslo: H. Aschehoug & Co 2000, 4. utgave, 1. opplag Nettsteder (ta med alle, alfabetisk): < ( ) < ( )