Statsbudsjettet 2010 Hovedforedrag Forside

Presentasjon om: "Statsbudsjettet 2010 Hovedforedrag Forside"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statsbudsjettet 2010 Hovedforedrag Forside
Regjeringen satser på lokal velferd Driftsresultat i 2008 Kommuneøkonomien i 2009 Statsbudsjettet 2010 Kommuneopplegget 2010 Vekst i frie inntekter Vekst i frie inntekter Enkeltsaker Satsing på skolen Barnehager Helse og omsorg Integrering Ressurskrevende tjenester Forvaltningsreformen Samferdsel Innlemming av øremerkede tilskudd Fylkesfordelinger Statsbudsjettet 2010

2 Regjeringen satser på lokal velferd
Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter om lag 333 mrd. kr Reell inntektsvekst 40,9 mrd. kr fra og med 2006 til og med 2010 Bedre kommuneøkonomi, bedre tjenester til innbyggerne Kommunesektoren har en helt sentral rolle i utbygging av grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere, bl.a. innen barnehage, barnevern, skole, helse og pleie og omsorg. I 2010 vil kommunesektorens samlede inntekter være om lag 333 mrd. kr. Dette utgjør om lag 17 pst. av BNP for fastlands-Norge. Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i denne stortingsperioden. Inntektsveksten fortsetter i Fra og med 2006 til og med 2010 kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 40,9 mrd. kr, av dette er 19,9 vekst i frie inntekter.

3 Driftsresultatet i 2008 Det svake netto driftsresultatet i 2008 skyldes Sterk aktivitetsvekst Sterk kostnadsvekst Kurstap på finansplasseringer 2008 ble et krevende år for kommunesektoren med svakt netto driftsresultat. Den kraftige veksten i 2009 sammen med en videre vekst i 2010 vil sette kommunene i stand til å bedre sin økonomiske balanse samtidig som tjenestetilbudet kan utvikles videre. Kommunene bygde ut velferdstjenestene i høyt tempo, noe som betyr flere og bedre tjenester til innbyggerne. Sysselsettingen (antall personer) økte eksempelvis med 3½ pst., noe som er meget høyt og langt høyere enn noe år under Bondevik II. Høsten 2007 ble kostnadsveksten i 2008 anslått til å bli 4,2 pst., mens fasiten nå viser at den faktisk ble 6,4 pst. Spesielle omstendigheter i finansmarkedet gjør at mange kommuner hadde store fall i verdien på finansplasseringene, noe som slår direkte inn i kommuneregnskapene. KS har tidligere anslått at tap på aksjeplasseringene i 2008 utgjorde i størrelsesorden 2-2,5 mrd. kr. 3

4 Kommuneøkonomien i 2009 Endringer etter revidert nasjonalbudsjett:
Økte skatteinntekter på 1,2 mrd. kr Økning i utbetaling til ressurskrevende tjenester Samlet vekst 11,4 mrd. kr hvorav 6,1 mrd. kr i frie inntekter Reell inntektsvekst 33,8 mrd. kr f.o.m t.o.m. 2009 Konsolidering av økonomien og økt tjenestetilbud i mange kommuner Sammenliknet med RNB er anslåtte skatteinntekter i 2009 oppjustert med 1,2 mrd. kr. Anslaget for kostnadsvekst i 2009 er uendret, så skatteveksten medfører en reell styrking av kommuneøkonomien. Dette innebærer at den reelle inntektsveksten i 2009 blir sterkere enn lagt til grunn i RNB. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslås i nasjonalbudsjettet for 2010 til 11,4 mrd. kr eller 4,0 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 6,1 mrd. kr, tilsvarende 3,0 pst. Av den samlede realveksten f.o.m t.o.m på 33,8 mrd. kroner er 16,4 mrd. vekst i frie inntekter. Det samlede kommuneopplegget for 2009 legger til rette for en konsolidering av den økonomiske balansen og fortsatt utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

5 Statsbudsjettet 2010 Strukturelt, oljekorrigert underskudd: 148,5 mrd. kr Reell, underliggende utgiftsvekst 1¾ pst. BNP fastlands-Norge: 2 pst. Vekst i sysselsetting: -0,4 pst. Arbeidsledighet: 3,7 pst. Regjeringens budsjettforslag for 2010 innebærer et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 148,5 milliarder kroner, som er 44,6 milliarder kroner høyere enn forventet fondsavkastning i 2010. Et strukturelt underskudd i 2010 på 148,5 mrd. kroner innebærer at bruken av oljeinntekter overstiger 4-prosentbanen for bruk av oljepenger. Det er åpning for at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år kan avvike fra 4-prosentbanen, for å bidra til å jevne ut svingninger i økonomien. Finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget har gjort det nødvendig å benytte denne handlefriheten, slik at finanspolitikken har kunnet bidra til å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Statsbudsjettets underliggende utgiftsvekst anslås til om lag 1¾ prosent i 2010. For 2010 anslås det en vekst i BNP for Fastlands-Norge på vel 2 prosent, etter en nedgang på 1 prosent i 2009. Finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien ble møtt med omfattende tiltak fra myndighetene i mange land. Det ligger likevel an til at 2009 blir det svakeste året for Norges handelspartnere siden andre verdenskrig. Situasjonen har imidlertid bedret seg de siste månedene, og nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos våre handelspartnere kan bli snudd til oppgang tidligere enn antatt. Så langt har den internasjonale finanskrisen og tilbakeslaget i verdensøkonomien slått klart mindre ut i Norge enn i de fleste andre land. Arbeidsledigheten er fortsatt på et moderat nivå, og nedgangen i produksjonen har vært klart mer begrenset i Norge enn hos våre handelspartnere. Gjennomsnittlig ledighet for 2009 anslås nå til 3,2 prosent. Med vekst under trendvekst ligger det an til en viss økning i arbeidsledigheten neste år, og gjennomsnittlig ledighet for 2010 anslås til 3,7 prosent. Antall sysselsatte anslås å synke med 0,4 pst både i 2009 og 2010. 

6 Kommuneopplegget 2010 Vekst i samlede inntekter på 8 mrd. kr til bl.a.
Samhandlingsreformen Samferdsel Barnevern Skole Pleie og omsorg Barnehage Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på om lag 8 mrd. kr. Dette tilsvarer 2,6 pst. Veksten er i tråd med vanlig praksis, regnet fra anslått inntektsnivå i 2009 i RNB 2009. Regjeringens budsjettopplegg innebærer at veksten i samlede inntekter blir 2 mrd. kr høyere enn den maksimalt/høyeste veksten varslet i kommuneproposisjonen i vår. Da varslet vi at veksten i samlede inntekter ville bli på mellom 5 og 6 mrd. kr. I tillegg til 230 mill til samhandlingsreformen og 1 mrd kroner i forbindelse med fylkenes økte ansvar på samferdselsområdet legger budsjettet til rette for at kommunene kan forbedre den økonomiske balansen og fortsette utbyggingen av de kommunale tjenestene blant annet innen barnehage, barnevern, skole og pleie og omsorg.

7 Vekst i frie inntekter 4,2 mrd. kr
230 mill. kr til samhandlingsreformen 1 mrd. knyttet til samferdsel Dekker demografikostnader i 2010 Oppfølging av omsorgsplan 2015 400 nye årsverk i kommunalt barnevern Styrking av skolen Regjeringen øker de frie inntektene i 2010 med vel 4,2 mrd. kr. Dette er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2010 på 3,1 pst. Av veksten på 4,2 mrd. kr er 230 mill. kr begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen, og 1 mrd. kr er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene knyttet til demigrafi for kommunesektoren til 1½ mrd. kr i 2010. Regjeringen har nådd målet om nye årsverk i pleie og omsorg fra 2004 til I Omsorgsplan 2015 har regjeringen satt et nytt mål om nye årsverk fra 2008 til De frie inntektene i 2010 gir rom for flere årsverk i pleie og omsorg. Veksten i de frie inntektene i 2010 legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og en styrking av skoletilbudet. Til orientering: For 2010 er pensjonskostnadene for kommunene anslått å øke med om lag 600 mill. kroner, noe som må dekkes innenfor veksten.

8 Vekst i frie inntekter 2009 til 2010
Nivå tiltakspakken Nivå RNB Nivå saldert 2009 4,2 mrd. kr 1,2 mrd. kr Anslag på regnskap Figuren illustrerer veksten i frie inntekter fra 2009 til 2010 målt fra henholdsvis RNB nivå og anslag på regnskap. Regnet fra RNB er veksten i frie inntekter på 4,23 mrd. kr. Sammenliknet med revidert nasjonalbudsjett er anslåtte skatteinntekter i 2009 oppjustert med 1,2 mrd. kr. Ved beregning av vekst fra anslag på regnskap vil man dermed få et lavere veksttall enn beregnet fra RNB. Merskatteveksten i 2009 får kommunesektoren beholde i 2009 men videreføres ikke til 2010. Målt fra anslag på regnskap er veksten i frie inntekter derfor om lag 3 mrd. kr.

9 Grunnskole/videregående opplæring
235,8 mill. kr til 1 time utvidet timetall og 8 timer gratis leksehjelp i 2010. 2 mrd. i økt investeringsramme for rentekompensasjonsordningen i 2010. 190 mill. kr til videreføring av midlene i tiltakspakken til lærlingtilskuddet. 620,6 mill. kr og 68,9 mill. kr til hhv. tidlig innsats trinn og 2 timer fysisk aktivitet. Undervisningstimetallet utvides fra høsten 2010 med 1 time per uke fordelt på 1. til 7. trinn for å sikre bedre læring og utvikle grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats vil regjeringen fra høsten 2010 innføre et tilbud om 8 timer gratis leksehjelp per uke, fordelt på 1. til 4. trinn. Investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for skolebygg og svømmeanlegg i 2010 økes med 2 mrd. kr for Tiltaket har en budsjetteffekt på 28 mill. kr i 2010. For å bidra til at flere bedrifter tar inn nye lærlinger i en periode med nedgangskonjunkturer og å stimulere til at bedrifter holder på lærlingene som allerede er i bedriftene foreslår regjeringen å videreføre det midlertidige tillegget til lærlingtilskuddet i tiltakspakken med 190 mill. kr over fylkeskommunens rammetilskudd. Tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1.-4.trinn og 2 timer fysisk aktivitet på 5.-7.trinn ble innført høsten De 620,6 mill. kr og 68,9 mill. kr som er foreslått bevilget over rammetilskuddet til kommunene i 2010 utgjør kompensasjon for helårseffekten av tiltakene. 9

10 Barnehager 82 mill. kr til likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. 203,5 mill. kr til videreføring av makspris på samme nominelle nivå som i 2009. 463,5 mill. kr til utbygging og drift av nye barnehageplasser i 2010. I dag mottar ikke-kommunale barnehager minimum 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i tilskudd. For å legge til rette for bedre lønns- og arbeidsforhold i ikke-kommunale barnehager, tar regjeringen sikte på å innføre likeverdig behandling gjennom en femårig opptrappingsplan for tilskuddet. Bevilgningen i 2010 på 82 mill kr utgjør første steg i denne opptrappingen. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å øke minimumsforpliktelsen i forskriften for hva kommunen må gi ikke-kommunale barnehager fra 85 til 88 pst. fra 1. august 2010. Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud videreføres nominelt og vil i 2010 maksimalt utgjøre kr per mnd (kr per år). Regjeringens mål er å videreføre maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme nominelle nivå fram til målet i Soria Moria-erklæringen om en maksimalpris for foreldrebetalinga på 1750 kr per mnd (2005-kr) blir nådd. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av totalt om lag nye barnehageplasser i midlertidige og faste barnehagelokaler. Det er anslått at disse plassene skal gi rom til flere barn. Dette vil si at det i 2010 er lagt bevilgningsmessig til rette for at om lag barn skal kunne ha plass i barnehage ved utgangen av 2010. 10

11 Helse og omsorg 230 mill. kr i frie inntekter til forebyggende helsetiltak Investeringstilskudd til ytterligere 2500 nye omsorgsplasser Opptrappingsplan for rusfeltet styrkes med 150 mill. kr Samhandlingsreformen Det foreslås samlet 369 mill. kr til samhandlingstiltak i Av dette er 273 mill. kr en styrking (230 mill. kr i frie inntekter, 10 mill. kr til Hdir, 33 mill. kr til forskning) 230 mill. kr av veksten i frie inntekter er begrunnet i arbeidet med å bidra til bedre helse i befolkningen, forebygge sykdom og sykdomsutvikling, begrense unødvendige innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. 96 mill. kr fra 2009 videreføres til: samhandlingstiltak som utvikling av lokalmedisinske sentra og samarbeid mellom kommuner/ mellom kommuner og helseforetak (33 mill.) og til sykestueprosjektet mv. (8 mill.) samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre og til samhandlingstiltak rusfeltet. (55 mill.) Investeringstilskudd Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye omsorgsplasser i 2010, dvs. samme nivå som for inneværende år. Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for rusfeltet med tiltak innen både forebygging, behandling og rehabilitering varer ut 2010. For 2010 foreslås en styrking av opptrappingsplanen for rusfeltet med150 mill. kr. Av dette er 67 mill. kr øremerket til kommunale rustiltak (herunder etablering av kommunale rusforebyggings-koordinatorer (8 mill.)). 11

12 Integrering Integreringstilskuddssatsene er økt betydelig i 2008 og 2009 I 2010 – satser for voksne og barn på hhv kr og kr Utbetaling av integreringstilskudd øker betydelig Utbetaling av tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap legges om fra å være 5-årig til å bli 3-årig I saldert budsjett for 2008 var satsene for samlet utbetaling over fem år kr for voksne og kr for barn. Satsene for 2010 innebærer en nominell økning på i størrelsesorden 16 pst. fra nivået i saldert budsjett 2008. Integreringstilskuddet hadde i saldert budsjett 2009 en ramme på 3,46 mrd. kr. For 2010 er budsjettrammen 4,23 mrd. kr, dvs. en økning på 22 pst. Dette skyldes i hovedsak en stor økning i antallet som skal bosettes fra 2009 til Tilskuddet ble også styrket ved at satsene ble økt med kr både for voksne og barn i RNB 2009. Tilbakemelding fra kommunene har vist at utgiftene knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap påløper de første 2-3 årene en person er i landet. Regjeringen følger opp kommunenes ønsker, og legger om til 3-årig utbetaling. 12

13 Ressurskrevende tjenester
Utgiftsvekst fra 2008 til 2009 på 1 mrd. kr Øker anslagene for antallet mottakere og utgifter per mottaker i 2010 Reduksjon av kompensasjonsgraden fra 85 pst. til 80 pst. i 2010 Øker innslagspunktet fra kr til kr i 2010 Påvirker kommunene allerede i 2009 Samlet gir dette en realvekst på 5,4 pst. Kostnadene i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester økte fra ca 3 mrd. kr i 2008 til 4 mrd. kr i 2009. Antallet mottakere i ordningen økte med 17,6 pst. og utgiftene per tjenestemottaker utover innslagspunktet økte nominelt med 14,6 pst (reelt ca 10 pst.). Den sterke utgiftsveksten fra 2008 til 2009 har ført til at regjeringen har måttet iversette tiltak for å få bedre kontroll med utgiftene i ordningen. Anslagene for økningen i antallet tjenestemottakere i 2010 er satt til 8,1 pst. Anslagene for realøkningen av utgiftene per tjenestemottaker er satt til 3,9 pst i Disse anslagene er basert på gjennomsnittet av veksten for perioden 2004 til 2008. I tillegg vil kommunenes kompensasjon for utgifter utover innslagspunktet bli redusert fra 85 pst. til 80 pst. Innslagspunktet er foreslått justert opp med 3,6 pst. til kr. Dette er noe mer enn anslått prisvekst som er på 3,1 pst. Siden kommunene fører regnskap etter andre prinsipper enn staten, vil endringer i utgiftsanslagene for ordningen i statsbudsjettet for 2010 få virkning på kommunenes budsjetter allerede fra 2009. Kommunene skal inntektsføre midlene det året utgiftene oppstår, altså i Videre vil kommunene få etterskuddsvis refusjon fra staten i 2010. Samlet sett vil disse tiltakene føre til at det budsjetteres med en real-økning av utbetalingene til kommunene fra 2009 til 2010 med 5,4 pst. 13

14 Forvaltningsreformen – økonomi
Vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon: Flytting av midler fra staten: 6,5 mrd. kr Styrking av områdene med vel 1,1 mrd. kr Samlet er det lagt inn 117,5 mill. kr til årsverk Enkelte tilskudd på områdene til KD, MD, LMD, HOD og SD øremerkes Det økonomiske opplegget ble presentert i kommuneproposisjonen Fylkeskommunene tilføres vel 7,6 mrd. kr gjennom rammetilskudd og momskompensasjon. Opplegget består av to elementer: 1) Utgangspunktet for reformen er at ressurser følger oppgaver. Samlet flyttes knapt 6,5 mrd. kr: Knapt 6,1 mrd. kr (6058 mill. kr) er knyttet til samferdselsområdet (dekomp. på neste lysark). 17,5 mill. kr til årsverk som statlige aktører brukte i 2009. Tilskudd til fagskoler (KD) og folkehelse (HOD) innlemmes. 2) Videre styrker vi områdene ytterligere med vel 1,1 mrd. kr sammenliknet med saldert budsjett 2009: 1 mrd. kr er en del av veksten i frie inntekter og er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet 100 mill. kr til årsverk kommer i tillegg til veksten i frie inntekter) Fagskoletilskuddene økes med 30,4 mill. kr (til 389) og folkehelsemidler med 5,2 mill. kr (til 41,3) I tillegg vil enkelte tilskudd som varslet i k-prp øremerkes: KD: Regionale forskningsfond (210 mill. kr i 2010) MD: Vilt- og friluftsformål LMD: 20 mill. kr til rekruttering/kompetanseheving i landbruket HOD: 75 mill. kr til helsefagskoler SD: (omtales på neste ark)

15 Forvaltningsreformen - samferdsel
FINs budsjett: momskompensasjon 400 mill. KRDs budsjett: Drift vedlikehold: mill. Investeringer: mill. Ferjer: mill. Styrking frie inntekter: mill. SDs budsjett: Rentekompensasjonsordning: mill. Midler til rassikring: mill. Regjeringen følger opp signalene i kommuneproposisjonen med noen justeringer, dvs. tilnærmet samme nivå på bevilgningene gjennom rammetilskudd og momskompensasjon. Det er gjort noen nedjusteringer av rammene bl.a. knyttet til Stortingets vedtak om vegklassifisering, fratrekk knyttet til inntekter fra forsikringsrefusjoner, reduksjon i NOx-kompensasjon og mindre justeringer som følge av kvalitetssikring av tall og fordelinger. Samferdselsopplegget utgjør samlet i underkant av 7,6 mrd. kr, inklusiv øremerkede midler på SDs budsjett og refusjon for merverdiavgift. Refusjon for merverdiavgift er anslått til 400 mill. kr. Kompensasjonen er foreslått bevilget over FIN sitt budsjett. Det foreslås en samlet bevilgning over KRDs og FINs budsjett på i underkant av 7,1 mrd. kr. Av dette er 1 mrd. kr vekst i frie inntekter begrunnet med fylkeskommunenes økte samferdselsansvar. Over SDs budsjett er det som varslet foreslått en rentekompensasjonsordning med en samlet investeringsramme på 2 mrd. kr (dvs. 28 mill. kr i rentekomp.) og 500 mill. kr til rassikring på fylkesvegnettet. MERK: Nærmere forklaringer på endringer etter kommuneproposisjonen er gitt i Grønt hefte og i håndnotat. 15

16 Innlemming av øremerkede tilskudd
Forslaget i kommuneproposisjonen følges opp i 2010 Stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse 41,3 mill. kr Tilskudd til tekniske fagskoler 389 mill. kr Krisetiltak 1,5 mill. kr Tilskudd til lokale vilttiltak avvikles Stimuleringstilskudd til partnerskap for folkehelse (Kap.718, post 60) : Samtidig med gjennomføringen av forvaltningsreformen lovfestes fylkeskommunenes ansvar for folkehelse i egen tjenesteyting, forvaltning og planlegging mv. Det innlemmes 41, 3 mill. kr i rammetilskuddet til fylkeskommunene i 2010. Tilskudd til fagskoler (Kap. 276, post 70 og post 71) : Tilskuddene til tekniske fagskoler og annen fagskoleutdanning blir foreslått innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd fra Det innlemmes 389 mill. kr i rammetilskuddet. Krisetiltak (Kap. 840, post 21) : Som ett ledd i arbeidet med å forebygge kjønnslemlestelse foreslås det å innlemme 1, 5 mill. kr i rammetilskuddet til kommunene fra Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten. Tilskudd til lokale vilttiltak (Kap. 1425, post 61 ): Tilskuddet til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning. I K-prp. for 2008 ble det derfor vist til at bevilgningen skal trappes gradvis ned fram mot I tråd med dette foreslås posten avviklet i 2010. 16

17 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0211 Vestby 22 411 5,4 19 685 4,7 0213 Ski 42 010 5,0 36 402 4,3 0214 Ås 26 055 5,5 23 002 4,8 0215 Frogn 20 297 4,4 17 252 3,7 0216 Nesodden 22 823 19 462 3,8 0217 Oppegård 40 263 5,1 34 911 0219 Bærum 0220 Asker 90 944 78 150 4,1 0221 Aurskog-Høland 18 365 15 754 3,5 0226 Sørum 24 992 22 120 0227 Fet 13 502 11 490 0228 Rælingen 20 363 17 361 4,0 0229 Enebakk 18 029 6,0 16 137 0230 Lørenskog 52 791 46 226 0231 Skedsmo 63 933 4,5 54 723 0233 Nittedal 43 195 6,9 39 129 6,2 0234 Gjerdrum 8 978 7 857 0235 Ullensaker 46 397 5,7 40 956 0236 Nes 29 337 25 881 0237 Eidsvoll 37 051 33 290 5,3 0238 Nannestad 18 167 16 161 4,9 0239 Hurdal 4 368 4,2 3 885 Fordeles gjennom året Akershus Akershus fylkeskommune 5,6 Akershus Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene. 17

18 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0901 Risør 11 021 4,4 9 753 3,9 0904 Grimstad 30 650 5,0 26 797 4,3 0906 Arendal 66 791 5,2 59 119 4,6 0911 Gjerstad 3 881 3,6 3 423 3,2 0912 Vegårshei 83 316 3 847 4,8 3 503 0914 Tvedestrand 9 642 8 543 4,2 0919 Froland 7 914 5,1 7 016 4,5 0926 Lillesand 15 877 5,3 14 053 0928 Birkenes 7 598 6 751 0929 Åmli 94 592 5 917 6,7 5 577 6,3 0935 Iveland 60 103 3 076 5,4 2 852 0937 Evje og Hornnes 9 440 8,1 8 810 7,5 0938 Bygland 68 264 3 296 3 069 4,7 0940 Valle 66 492 1 796 2,8 1 554 2,4 0941 Bykle 62 965 1 759 2,9 1 507 2,5 Fordeles gjennom året 3 223 Aust-Agder 4,9 Aust-Agder fylkeskommune 69 059 6,8 63 605 6,2 Aust-Agder Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

19 Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009 til 2010 på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0602 Drammen 98 604 5,2 86 693 4,5 0604 Kongsberg 47 114 5,8 42 187 0605 Ringerike 46 473 5,1 41 152 0612 Hole 11 143 4,8 9 565 4,1 0615 Flå 56 829 2 537 4,7 2 342 4,3 0616 Nes 6 485 5,0 5 841 0617 Gol 2 209 1,3 1 346 0,8 0618 Hemsedal 80 545 2 637 3,4 2 216 2,8 0619 Ål 6 646 3,6 5 797 3,2 0620 Hol 5 496 3,1 4 544 2,6 0621 Sigdal 8 443 7 758 5,3 0622 Krødsherad 88 853 3 751 4,4 3 346 3,9 0623 Modum 21 451 19 063 0624 Øvre Eiker 28 675 5,5 25 633 4,9 0625 Nedre Eiker 40 733 6,1 36 595 0626 Lier 38 001 33 313 0627 Røyken 31 360 27 645 0628 Hurum 15 004 13 305 0631 Flesberg 5 621 5,6 5 147 0632 Rollag 78 694 2 733 2 468 0633 Nore og Uvdal 5 225 4 778 Fordeles gjennom året 11 730 Buskerud Buskerud fylkeskommune 5,4 Buskerud Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

20 Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009 til 2010 på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 2002 Vardø 4 057 3,6 3 665 3,3 2003 Vadsø 7 564 3,2 6 435 2,7 2004 Hammerfest 15 692 4,1 13 573 3,5 2011 Kautokeino 5 836 4,2 5 300 3,8 2012 Alta 42 831 6,1 39 434 5,6 2014 Loppa 81 135 1 580 2,0 1 381 1,7 2015 Hasvik 66 724 2 851 4,5 2 673 2017 Kvalsund 70 232 1 431 2,1 1 241 1,8 2018 Måsøy 82 018 2 096 2,6 1 854 2,3 2019 Nordkapp 16 871 11,9 16 285 11,5 2020 Porsanger 8 061 4,8 7 326 4,4 2021 Karasjok 6 059 4,6 5 552 2022 Lebesby 91 761 6 167 7,2 5 924 6,9 2023 Gamvik 70 991 2 388 2 200 2024 Berlevåg 72 016 2 863 2 669 2025 Tana 6 339 5 798 2027 Nesseby 65 696 3 584 5,8 3 424 5,5 2028 Båtsfjord 3 709 3 328 2030 Sør-Varanger 18 263 4,7 16 489 Fordeles gjennom året 3 600 Finnmark 4,9 Finnmark fylkeskommune 72 405 6,8 68 709 6,4 Finnmark Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

21 Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009 til 2010 på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0402 Kongsvinger 26 631 4,7 23 435 4,1 0403 Hamar 56 123 6,3 50 866 5,7 0412 Ringsaker 45 847 4,4 39 888 3,8 0415 Løten 14 609 6,2 13 278 5,6 0417 Stange 29 110 4,8 25 619 4,2 0418 Nord-Odal 10 030 5,1 9 097 4,6 0419 Sør-Odal 10 563 4,0 9 126 3,4 0420 Eidskog 11 278 10 112 3,9 0423 Grue 6 364 2,9 5 431 2,5 0425 Åsnes 14 694 13 298 4,3 0426 Våler 9 046 5,9 8 337 5,4 0427 Elverum 38 267 34 634 0428 Trysil 9 762 3,5 8 511 3,0 0429 Åmot 2 859 1,6 2 075 1,2 0430 Stor-Elvdal 4 918 4 424 0432 Rendalen 98 732 2 946 3,1 2 579 2,7 0434 Engerdal 74 029 3 322 3 061 0436 Tolga 78 459 3 513 3 209 0437 Tynset 13 140 12 148 0438 Alvdal 6 277 5 837 0439 Folldal 78 134 2 050 1 745 2,3 0441 Os 99 816 5 797 5 424 Fordeles gjennom året 7 000 Hedmark Hedmark fylkeskommune 7,6 7,0 Hedmark Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

22 Hordaland 22 Tabellen fortsetter på neste lysark
Anslag på Vekst fra RNB Vekst fra anslag frie på regnskap inntekter Nominelle Prosent Kommune 2010 kroner (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1201 Bergen 4.6 317254 3.9 1211 Etne 9 435 6.2 8707 5.7 1216 Sveio 10 468 6.0 9555 5.4 1219 Bømlo 15 940 4.0 13 822 3.5 1221 Stord 27 437 5.2 24 124 4.5 1222 Fitjar 8 278 7.3 7 718 6.8 1223 Tysnes 5 982 4.7 5 462 4.3 1224 Kvinnherad 22 994 20 592 4.2 1227 Jondal 57 854 1 475 2.6 1 291 2.3 1228 Odda 9 221 3.2 7 895 2.7 1231 Ullensvang 4 352 2.9 3 731 2.5 1232 Eidfjord 48 813 746 1.6 571 1.2 1233 Ulvik 64 239 9 182 16.7 8 985 16.3 1234 Granvin 51 430 1 966 1 790 3.6 1235 Voss 23 947 4.8 21 375 1238 Kvam 14 392 4.4 12 841 1241 Fusa 7 459 4.9 6 726 1242 Samnanger 96 206 5 085 5.6 4 645 5.1 Tabellen fortsetter på neste lysark Hordaland Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene. 22

23 Hordaland forts. Anslag på Vekst fra RNB Vekst fra anslag frie
på regnskap inntekter Nominelle Prosent Kommune 2010 kroner (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1243 Os 23 150 4.7 19 962 4.0 1244 Austevoll 9 120 4.8 8 075 4.2 1245 Sund 11 286 6.2 10 189 5.6 1246 Fjell 35 608 31 498 4.9 1247 Askøy 39 837 5.4 35 303 1251 Vaksdal 6 549 3.9 5 795 3.4 1252 Modalen 26 452 729 2.8 667 2.6 1253 Osterøy 14 828 5.8 13 470 5.2 1256 Meland 10 846 5.3 9 643 1259 Øygarden 9 454 6.8 8 679 1260 Radøy 10 411 6.1 9 520 1263 Lindås 18 809 16 146 3.5 1264 Austrheim 3 558 3.3 3 030 1265 Fedje 40 386 2 058 1 946 5.1 1266 Masfjorden 83 233 3 781 3 482 4.4 Fordeles gjennom året 11736 Hordaland Hordaland fylkeskommune 5.9 Hordaland forts.

24 Møre og Romsdal 24 Tabellen fortsetter på neste lysark
Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1502 Molde 40 418 5.1 35 610 4.5 1504 Ålesund 65 348 5.0 56 967 4.3 1505 Kristiansund 37 840 33 529 1511 Vanylven 6 676 4.4 6 026 3.9 1514 Sande 6 322 5.5 5 837 1515 Herøy 16 635 5.6 14 965 1516 Ulstein 12 185 4.8 10 685 4.2 1517 Hareid 7 083 4.6 6 185 4.0 1519 Volda 13 697 4.7 12 121 1520 Ørsta 20 081 5.9 18 190 5.3 1523 Ørskog 89 494 2 528 2.9 2 127 2.4 1524 Norddal 91 480 3 843 3 526 1525 Stranda 11 762 6.9 10 918 6.3 1526 Stordal 51 993 3 731 7.7 3 545 7.3 1528 Sykkylven 15 811 6.4 14 401 5.8 1529 Skodje 7 482 5.7 6 739 1531 Sula 12 768 11 328 1532 Giske 15 743 7.1 14 468 6.5 1534 Haram 14 921 13 186 1535 Vestnes 8 003 3.6 6 795 3.0 1539 Rauma 14 442 5.2 13 069 1543 Nesset 3 672 2.8 3 138 1545 Midsund 92 571 5 964 5 596 Tabellen fortsetter på neste lysark Møre og Romsdal Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene. 24

25 Møre og Romsdal forts. Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009-2010
på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1546 Sandøy 70 624 3 315 4.9 3 042 4.5 1547 Aukra 1 692 1.3 958 0.7 1548 Fræna 20 593 6.7 18 880 6.1 1551 Eide 6 297 5.0 5 685 1554 Averøy 9 837 5.2 8 828 4.7 1557 Gjemnes 6 600 6.0 6 117 5.6 1560 Tingvoll 8 565 6.5 8 005 1563 Sunndal 16 525 6.3 15 153 5.7 1566 Surnadal 10 313 4.4 9 212 4.0 1567 Rindal 96 846 3 469 3.7 3 094 3.3 1571 Halsa 85 301 1 824 2.2 1 480 1.8 1573 Smøla 99 380 3 439 3.6 3 047 3.2 1576 Aure 7 570 4.6 6 921 4.2 Fordeles gjennom året 12 010 Møre og Romsdal 5.1 Møre- og Romsdal fylke 6.8 Møre og Romsdal forts.

26 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1804 Bodø 79 833 5.5 71 170 4.9 1805 Narvik 21 697 3.5 18 310 2.9 1811 Bindal 86 396 5 240 6.5 4 945 6.1 1812 Sømna 93 315 3 183 2 810 3.1 1813 Brønnøy 13 923 12 529 4.4 1815 Vega 65 141 2 698 4.3 2 463 3.9 1816 Vevelstad 36 280 2 288 6.7 2 197 6.4 1818 Herøy 80 407 2 230 1 927 2.5 1820 Alstahaug 7 966 3.2 6 638 2.6 1822 Leirfjord 96 509 2 435 2 055 2.2 1824 Vefsn 22 744 4.8 20 268 1825 Grane 75 143 4 988 7.1 4 714 1826 Hattfjelldal 76 360 2 193 3.0 1 931 1827 Dønna 79 906 4 864 4 602 1828 Nesna 85 831 1 963 2.3 1 638 1.9 1832 Hemnes 7 644 4.1 6 890 3.7 1833 Rana 48 759 5.8 44 098 5.2 1834 Lurøy 2 224 1 876 1.6 1835 Træna 32 923 -2 518 -7.1 -2 603 -7.3 1836 Rødøy 83 990 1 688 2.1 1 452 1.8 1837 Meløy 11 656 10 431 3.8 1838 Gildeskål 4 531 4 154 4.0 1839 Beiarn 60 877 2 865 2 659 4.6 1840 Saltdal 6 810 5 942 3.3 1841 Fauske 13 903 4.2 12 160 1845 Sørfold 2 340 1 995 2.0 1848 Steigen 2 028 1 542 1.2 Tabellen fortsetter på neste ark Nordland Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene. 26

27 Nordland forts. Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009-2010
på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1849 Hamarøy 93 782 3 478 3.9 3 156 3.5 1850 Tysfjord 4 688 4.6 4 309 4.2 1851 Lødingen 2 767 2.7 2 355 2.3 1852 Tjeldsund 75 377 3 743 5.2 3 500 4.9 1853 Evenes 73 615 4 330 6.2 4 083 5.9 1854 Ballangen 4 102 3.6 3 626 3.1 1856 Røst 36 586 912 2.6 799 2.2 1857 Værøy 44 762 1 873 4.4 1 736 4.0 1859 Flakstad 73 400 2 989 2 727 1860 Vestvågøy 19 262 17 302 1865 Vågan 13 730 12 081 3.8 1866 Hadsel 18 206 16 745 5.7 1867 Bø 7 739 7 224 5.3 1868 Øksnes 12 101 7.2 11 292 6.6 1870 Sortland 16 526 4.8 14 739 4.3 1871 Andøy 7 965 7 040 3.4 1874 Moskenes 57 867 1 208 2.1 1 001 1.8 Fordeles gjennom året 39 787 Nordland 4.7 Nordland fylkeskommune 7.6 Nordland forts.

28 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1702 Steinkjer 34 089 4,9 30 254 4,3 1703 Namsos 27 304 6,2 24 965 5,7 1711 Meråker 4 189 4,0 3 737 3,5 1714 Stjørdal 36 286 5,4 32 413 4,8 1717 Frosta 6 087 5,9 5 630 1718 Leksvik 6 110 4,1 5 465 3,6 1719 Levanger 30 424 5,2 27 026 4,6 1721 Verdal 31 039 6,6 28 440 6,1 1723 Mosvik 47 824 1 831 1 679 1724 Verran 5 953 5,1 5 417 1725 Namdalseid 86 411 2 547 3,0 2 235 2,7 1729 Inderøy 11 942 5,8 10 868 5,3 1736 Snåsa 5 982 6,0 5 584 5,6 1738 Lierne 82 511 3 665 3 398 1739 Røyrvik 34 622 770 2,3 680 2,0 1740 Namsskogan 57 331 1 503 1 351 2,4 1742 Grong 6 707 6 276 1743 Høylandet 71 937 2 717 3,9 2 484 1744 Overhalla 4,2 4 975 3,7 1748 Fosnes 43 320 1 450 1 326 3,2 1749 Flatanger 64 370 1 292 1 085 1,7 1750 Vikna 8 264 7 511 1751 Nærøy 11 481 10 569 1755 Leka 38 054 1 240 3,4 1 134 3,1 Fordeles gjennom året 15 500 Nord-Trøndelag 4,7 Nord-Trøndelag fylkeskommune 7,0 6,5 Nord-Trøndelag Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

29 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0501 Lillehammer 43 801 5,3 38 934 4,7 0502 Gjøvik 44 017 4,9 38 725 4,3 0511 Dovre 3 390 3,0 2 880 2,5 0512 Lesja 99 204 5 854 6,3 5 455 5,8 0513 Skjåk 95 976 5 819 6,5 5 395 6,0 0514 Lom 99 291 6 022 5 583 0515 Vågå 9 083 5,9 8 407 5,5 0516 Nord-Fron 11 418 5,4 10 348 0517 Sel 11 450 5,0 10 350 4,5 0519 Sør-Fron 5 346 4 763 3,8 0520 Ringebu 5 643 3,2 4 804 2,7 0521 Øyer 9 106 8 192 0522 Gausdal 10 729 4,8 9 609 0528 Østre Toten 25 640 5,2 22 975 4,6 0529 Vestre Toten 18 377 16 031 3,9 0532 Jevnaker 10 376 9 224 0533 Lunner 18 090 6,9 16 501 6,2 0534 Gran 22 966 5,1 20 520 0536 Søndre Land 8 541 7 480 3,3 0538 Nordre Land 9 829 8 605 3,4 0540 Sør-Aurdal 4 418 3,1 3 829 2,6 0541 Etnedal 72 721 2 856 4,1 2 603 3,7 0542 Nord-Aurdal 10 702 9 506 4,2 0543 Vestre Slidre 89 874 3 966 3 559 0544 Øystre Slidre 6 636 6 040 0545 Vang 76 539 4 081 5,6 3 806 Fordeles gjennom året 9 850 Oppland Oppland fylkeskommune 6,6 Oppland Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

30 Nominell vekst i frie inntekter for Oslo som kommune og fylkeskommune
Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 Fylke 03 Oslo 5,0 4,3 Kommune 0301 Oslo 4,6 3,9 Oslo samlet 4,7 Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

31 Rogaland 31 Tabellen fortsetter på neste lysark
Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1101 Eigersund 18 016 3.9 15 294 3.3 1102 Sandnes 82 702 4.2 69 649 3.5 1103 Stavanger 4.1 3.4 1106 Haugesund 53 493 4.9 46 796 1111 Sokndal 4 149 3 546 2.8 1112 Lund 4 028 3 451 2.9 1114 Bjerkreim 5 224 5.5 4 743 1119 Hå 22 768 4.6 19 726 4.0 1120 Klepp 22 117 4.3 18 888 3.7 1121 Time 18 674 3.8 15 555 3.2 1122 Gjesdal 13 145 11 230 3.6 1124 Sola 31 858 26 790 Tabellen fortsetter på neste lysark Rogaland Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene. 31

32 Rogaland forts. Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009-2010
på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1127 Randaberg 12 029 3.7 9 903 3.0 1129 Forsand 62 196 2 026 3.4 1 814 1130 Strand 26 605 7.5 24 506 6.9 1133 Hjelmeland 7 100 6.4 6 578 5.9 1134 Suldal 7 123 4.1 6 395 1135 Sauda 8 493 4.5 7 636 1141 Finnøy 5 817 4.7 5 299 4.2 1142 Rennesøy 5 398 4 586 3.1 1144 Kvitsøy 32 610 1 141 3.6 1 040 3.3 1145 Bokn 43 647 2 292 5.5 2 142 5.2 1146 Tysvær 17 257 5.3 15 449 4.8 1149 Karmøy 67 009 59 606 4.9 1151 Utsira 24 583 -5 165 -17.4 -5 206 -17.5 1160 Vindafjord 19 113 6.1 17 537 Fordeles gjennom året 13 208 Rogaland 4.4 3.8 Rogaland fylkeskommune 5.6 5.0 Rogaland forts.

33 Sogn og Fjordane 33 Tabellen fortsetter på neste lysark
Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1401 Flora 19 307 4.9 17 173 4.3 1411 Gulen 3 664 3.2 3 239 2.8 1412 Solund 51 233 980 2.0 818 1.6 1413 Hyllestad 75 948 4 472 6.3 4 198 5.9 1416 Høyanger 7 990 4.5 7 202 4.1 1417 Vik 4 648 3.8 4 141 3.4 1418 Balestrand 71 675 1 962 1 714 2.4 1419 Leikanger 82 555 3 470 4.4 3 068 3.9 1420 Sogndal 11 866 5.4 10 573 4.7 1421 Aurland 77 975 2 727 3.6 2 409 1422 Lærdal 98 631 4 248 3 838 4.0 1424 Årdal 13 338 6.6 12 235 6.0 Tabellen fortsetter på neste lysark Sogn og Fjordane Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene. 33

34 Sogn og Fjordane forts. Vekst fra RNB Vekst fra anslag 2009-2010
på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1426 Luster 9 003 4.6 8 147 4.1 1428 Askvoll 7 148 5.3 6 590 4.9 1429 Fjaler 4 405 3.5 3 884 3.1 1430 Gaular 5 269 4 759 1431 Jølster 4 460 3.7 3 915 3.2 1432 Førde 17 688 15 450 4.3 1433 Naustdal 3 267 3.0 2 778 2.6 1438 Bremanger 8 933 5.1 8 235 4.7 1439 Vågsøy 9 520 8 403 3.8 1441 Selje 5 216 4.4 4 687 3.9 1443 Eid 7 638 6 553 3.3 1444 Hornindal 61 149 3 030 5.2 2 807 4.8 1445 Gloppen 10 058 9 007 4.0 1449 Stryn 11 527 10 261 Fordeles gjennom året 12 200 Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune 10.8 10.5 Sogn og Fjordane forts.

35 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1601 Trondheim 4,1 3,4 1612 Hemne 8 883 5,9 8 106 5,3 1613 Snillfjord 59 281 19 0,0 -162 -0,3 1617 Hitra 3 451 2,1 2 689 1,6 1620 Frøya 10 391 6,2 9 609 5,7 1621 Ørland 12 113 7,0 11 186 6,4 1622 Agdenes 92 466 3 883 4,4 3 566 4,0 1624 Rissa 12 289 5,0 11 115 4,5 1627 Bjugn 7 861 7 032 1630 Åfjord 6 486 4,8 5 895 4,3 1632 Roan 58 116 185 0,3 1633 Osen 57 677 2 214 2 025 3,6 1634 Oppdal 12 516 5,5 11 294 4,9 1635 Rennebu 6 013 5,4 5 532 1636 Meldal 6 963 6 247 3,8 1638 Orkdal 19 680 17 622 1640 Røros 8 900 7 871 1644 Holtålen 92 527 2 676 3,0 2 298 2,5 1648 Midtre Gauldal 8 852 3,9 7 761 1653 Melhus 30 897 6,8 28 192 6,1 1657 Skaun 9 181 4,6 7 998 1662 Klæbu 6 818 5 779 1663 Malvik 22 971 20 654 1664 Selbu 5 929 3,7 5 196 3,2 1665 Tydal 45 364 2 387 5,6 2 237 5,2 Fordeles gjennom året 45 800 Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune 7,4 Sør-Trøndelag Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

36 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0805 Porsgrunn 53 997 5,0 47 521 4,3 0806 Skien 81 034 5,1 71 502 4,4 0807 Notodden 26 543 6,1 24 261 5,5 0811 Siljan 92 275 4 655 5,3 4 212 4,8 0814 Bamble 22 655 20 009 4,6 0815 Kragerø 18 841 5,2 16 881 0817 Drangedal 7 503 6 743 4,0 0819 Nome 13 079 5,4 11 868 0821 Bø 13 452 7,2 12 431 6,6 0822 Sauherad 8 968 5,7 8 180 0826 Tinn 14 208 5,9 13 107 0827 Hjartdal 83 100 3 431 3 144 3,9 0828 Seljord 6 889 6,4 6 348 0829 Kvitseid 4 760 4,2 4 264 3,8 0830 Nissedal 65 254 2 438 2 193 3,5 0831 Fyresdal 65 500 2 550 4,1 2 297 3,6 0833 Tokke 2 875 2,9 2 458 2,4 0834 Vinje 4 549 3 848 2,5 Fordeles gjennom året 7 446 Telemark Telemark fylkeskommune 94 198 6,3 85 600 Telemark Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

37 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1901 Harstad 38 890 5,0 34 611 4,5 1902 Tromsø 97 518 4,8 85 136 4,1 1911 Kvæfjord 3 722 2,6 3 167 2,2 1913 Skånland 4 551 3,5 4 030 3,1 1915 Bjarkøy 40 602 1 924 1 832 4,7 1917 Ibestad 86 373 2 656 3,2 2 393 2,8 1919 Gratangen 68 407 1 434 2,1 1 225 1,8 1920 Lavangen 62 941 1 933 1 747 2,9 1922 Bardu 8 619 5,8 7 897 5,3 1923 Salangen 3 913 3,9 3 508 1924 Målselv 9 230 3,7 8 026 1925 Sørreisa 5 774 5 156 4,0 1926 Dyrøy 72 426 4 041 5,9 3 820 5,6 1927 Tranøy 88 378 2 085 2,4 1 805 1928 Torsken 62 722 2 118 1 950 1929 Berg 53 255 1 790 1 616 1931 Lenvik 24 877 22 814 1933 Balsfjord 11 121 10 117 1936 Karlsøy 6 989 5,5 6 555 5,1 1938 Lyngen 18 241 12,7 17 665 12,3 1939 Storfjord 96 832 4 676 4 335 1940 Kåfjord 6 048 5,7 5 645 1941 Skjervøy 6 839 5,2 6 310 1942 Nordreisa 10 911 10 053 1943 Kvænangen 84 404 3 442 4,3 3 200 Fordeles gjennom året 10 501 Troms 4,9 4,4 Troms fylkeskommune 6,5 6,1 Troms Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

38 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 1001 Kristiansand 4,9 4,2 1002 Mandal 28 942 6,3 26 244 5,7 1003 Farsund 19 319 6,2 17 562 5,6 1004 Flekkefjord 14 389 4,4 12 698 3,9 1014 Vennesla 25 458 23 092 1017 Songdalen 8 839 4,8 7 765 1018 Søgne 16 379 5,2 14 378 4,6 1021 Marnardal 3 187 3,2 2 781 2,8 1026 Åseral 52 697 965 1,9 798 1,5 1027 Audnedal 77 423 2 963 4,0 2 663 3,6 1029 Lindesnes 7 726 6 875 1032 Lyngdal 12 674 5,1 11 265 4,5 1034 Hægebostad 74 670 3 292 2 992 1037 Kvinesdal 12 141 11 106 1046 Sirdal 97 150 2 433 2,6 2 076 2,2 Fordeles gjennom året 4 500 Vest-Agder 5,0 Vest-Agder fylkeskommune 6,5 92 906 5,9 Vest-Agder Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

39 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0701 Horten 42 981 5,4 38 251 4,8 0702 Holmestrand 15 949 5,1 14 100 4,5 0704 Tønsberg 50 255 4,0 42 754 3,4 0706 Sandefjord 69 353 5,0 61 293 4,4 0709 Larvik 68 002 60 177 0711 Svelvik 8 597 4,1 7 403 3,5 0713 Sande 13 482 11 952 0714 Hof 8 003 7,0 7 439 6,5 0716 Re 14 963 13 385 4,6 0719 Andebu 8 171 7 202 0720 Stokke 16 521 14 508 4,3 0722 Nøtterøy 37 095 5,6 33 056 0723 Tjøme 7 476 6 587 4,2 0728 Lardal 97 643 4 157 3 717 Fordeles gjennom året 6 000 Vestfold Vestfold fylkeskommune 5,8 94 292 5,2 Vestfold Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.

40 Vekst fra RNB Vekst fra anslag på regnskap Anslag på Nominelle Prosent frie kroner inntekter Kommune 2010 (1 000 kr) 1 2 3 4 5 0101 Halden 56 706 6,2 51 479 5,6 0104 Moss 44 109 4,9 38 606 4,3 0105 Sarpsborg 91 105 5,5 0106 Fredrikstad 4,8 97 548 4,2 0111 Hvaler 5 805 5 059 3,7 0118 Aremark 69 505 2 721 4,1 2 453 0119 Marker 4 643 3,6 4 005 3,1 0121 Rømskog 41 690 2 162 2 035 5,1 0122 Trøgstad 7 319 6 385 0123 Spydeberg 7 897 6 943 0124 Askim 20 628 4,6 17 907 4,0 0125 Eidsberg 18 751 5,3 16 766 4,7 0127 Skiptvet 5 624 4 984 0128 Rakkestad 20 081 7,5 18 694 7,0 0135 Råde 10 068 8 803 0136 Rygge 25 657 5,8 23 003 5,2 0137 Våler 7 564 5,4 6 739 0138 Hobøl 8 853 5,9 7 984 Fordeles gjennom året 10 000 Østfold 4,5 Østfold fylkeskommune Østfold Det viktige for kommunene i budsjettsammenheng er å få et anslag for deres faktiske inntekter for 2010 (nominelle tall). Tallene for 2010 inkluderer bevilgningsøkningen på grunnlag av pris- og lønnsvekst (3,1 prosent). Alle tall i budsjettet er i utgangspunktet i nominelle kroner. Dette gjelder budsjett for alle departementer. Det fremkommer klart i teksten i vårt budsjett at veksten skal dekke pris og lønnsvekst. Er den nominelle veksten over 3,1 prosent er det en realvekst i inntektene mens en vekst under 3,1 prosent tilsier en realnedgang i inntektene.