HUMIT1731 Hypermedier Hovedpunkter og kommentarer til Michael Barner-Rasmussen: ”En model for analyse og produktion av hypertekst” Uke 41.

Presentasjon om: "HUMIT1731 Hypermedier Hovedpunkter og kommentarer til Michael Barner-Rasmussen: ”En model for analyse og produktion av hypertekst” Uke 41."— Utskrift av presentasjonen:

1 HUMIT1731 Hypermedier Hovedpunkter og kommentarer til Michael Barner-Rasmussen: ”En model for analyse og produktion av hypertekst” Uke 41

2 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 2 Innledning Dette er kanskje den artikkel i kompendiet som på det nåværende tidspunkt er mest relevant for HUMIT1731, i den forstand at den forholdsvis systematisk og prinsipielt behandler sentrale sider av arbeidet med hypertekst. Artikkelforfatteren mener at hans modell skal dekke både analyse og produksjon av hypertekst. Modellen skal være et verktøy til en mål/middel-analyse av en påtenkt hypertekst.

3 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 3 Modellen

4 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 4 Modellen opererer med seks nivå: 1. Emne og formål 2. Ressurs ---- Miljø 3. Hypertekst-topografi 4. Lenke-metodologi 5. Markering av lenketyper 6. Tekstdel

5 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 5 1. Emne og formål Det viktigste punktet er den "kommunikasjonssituasjonen" hyperteksten skal inngå i, dvs. hva er prosjektets formål? Hvilket (hoved)emne skal belyses?

6 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 6 1. Emne og formål (forts.) Her tenker forfatteren a) dels på den virkelighet som hypertekstens emne er ment å utgjøre/beskrive, b) dels den sammenhengen selve hyperteksten er tenkt brukt i. a) er altså temaet, mens b) inneholder elementer som målgruppe, hensikt, installert på en spesiell plass (på et museum, skole) osv. Spørsmål det er naturlig å stille er derfor: Hvem skriver man for, om hva og hvorfor?

7 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 7 2. Ressurs <> Miljø På andre nivå behandles graden av interaktivitet. Med det tenker ikke forfatteren på den naturlige interaktiviteten som jo alle hypertekster har (følge lenker), men i hvor stor grad brukeren skal kunne påvirke selve utformingen av hyperteksten. Uten brukerstyring snakkes det om hyperteksten som ressurs, mens full brukerinnflytelse gis i "miljø-hypertekster"

8 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 8 Ressurs-hypertekster Ressurs-hypertekster er statiske systemer i den forstand at brukeren sjelden kan legge til nytt stoff - kun lese tekst og følge lenker. Slike hypertekster egner seg naturlig nok best til emne-/problemområder med liten utvikling over tid – i det minste hvis brukeren er tiltenkt en aktiv rolle i utviklingen av hyperteksten

9 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 9 Miljø-hypertekster Miljø-hypertekster tillater ulik grad av brukermedvirkning. Selv om forfatteren (i 1998) synes å mene at internett/www på sikt vil kunne tilby full interaktivitet, er det vel mest hensiktsmessig å skille mellom dediserte hypertekstsystemer og de muligheter som vi i dag ser på web. I den ene enden har vi websider hvor leser kan sende e-post til eieren av siden. Interaktiviteten er ikke stor, og særlig ikke når man sjelden får svar på slike e-postmeldinger.

10 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 10 Miljø-hypertekster (forts.) I en mellomstilling kommer systemer hvor det er lagt opp til kommentarer og diskusjoner rundt en mer statisk hoveddel (f.eks. nettavisenes ulike rankinger/meningsmålinger). Maksimal interaktivitet er i dag ikke først og fremst et teknisk problem – mer et spørsmål om intensjon, krav til kvalitet på innhold, redaksjonsansvar osv. Wiki-teknologi er et eksempel på løsninger som setter fokus på slike aspekter. Video om wiki: http://www.youtube.com/watch?v=- dnL00TdmLYhttp://www.youtube.com/watch?v=- dnL00TdmLY

11 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 11 Utviklingen på web I forhold til web har det alltid vært et problem å forutsi utviklingen. Under planleggingen av en (større) hypertekst kan en derfor lett komme til å bygge på forutsetninger som endres ganske raskt. Forfatteren har et mer optimistisk syn på denne delen: planlegg for framtida - de tekniske sidene vil antakelig være på plass når man har kommet til dette punkt i implementasjonen...

12 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 12 3. Hypertekst-topografi Her tenkes på hypertekstens hovedstruktur, dvs. en slags topografi som brukeren forholdsvis lett kan gjenkjenne og navigere innenfor. Hovedhensikten er altså å lette navigeringen mellom noder. Forfatteren snakker om uselvstendige tekster i denne sammenheng. Hvis hver node består av en selvstendig tekst, vil hypertekstsystemet mer likne et avansert filhåndteringssystem.

13 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 13 3. Hypertekst-topografi (forts.) Hypertekst-topografien skal tjene to hovedmål: a) gi leserne en pekepinn om hvor i teksten han befinner seg b) signalisere hvor de enkelte lenkene fører hen Topografien refererer til vår evne til å lage oss indre oversiktskart/bilder over strukturen i f.eks. hypertekst. Jo bedre samsvar det er mellom struktur og vårt bilde av den, jo lettere er det selvfølgelig å foreta de valg som best oppfyller våre ønsker til teksten.

14 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 14 3. Hypertekst-topografi (forts.) Forfatteren skiller mellom tre hovedtyper: a) Tre-topografi b) Hjuleiker-topografi c) Nettverks-topografi

15 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 15 Tre-topografi

16 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 16 Tre-topografi Figuren i artikkelen viser et (balansert) binær-tre, dvs at hver node har to "barn" og at det splittes symmetrisk til høyre og venstre. I virkeligheten er det snakk om en eller flere noder på hvert nivå - og at ikke alle nodene nødvendigvis har under-noder. Eksempler på trestruktur kan være kataloger over f.eks. bildeler, menyer med flere undermenyer, som igjen peker til tekst-noder.

17 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 17 Hjuleiker-topografi

18 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 18 Hjuleiker-topografi Forfatteren bruker også betegnelsen nær-lineær på denne type topografi. Den ligger da også normalt svært nær en vanlg lineær tekst i struktur og leserute: En hovedtekst med fot-/sluttnoter og evt. andre referanser, men hvor hensikten alltid er å komme tilbake til "den løpende tekst". Denne struktur egner seg godt når man har en større sentral tekst som man ønsker at leseren skal følge, men hvor små avstikkere tillates for å utdype og forklare sammenhenger etter hvert som det blir relevant - og at slike henvisninger er lett tilgjengelige.

19 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 19 Nettverks-topografi

20 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 20 Nettverks-topografi Dette er, mener mange, struktur for en "skikkelig" hypertekst. Den har ingen begynnelse og slutt, intet senter og "alt" er i utgangspunktet like viktig. I et slikt perspektiv er det leseren selv som bestemmer hvor han vil begynne, hvilke ting som er viktige og hvilke ruter som skal følges... I praksis er man nok mer styrt av emne/formål og av forfatterens lenker. Surfing på Veven dekker vel best en slik framgangsmåte/struktur? Med mindre man surfer uten mål og mening, vil det etter hvert oppstå et behov for å vite hvor man er. Som regel har man ikke annet å navigere etter enn opplysninger i den aktuelle noden, men hjem-knappen og diverse bokmerker lagt inn underveis kan hjelpe. Det samme gjelder direkte valg fra en (historie)liste over "steder" en har besøkt. Er man forfatter av en slik hypertekst, bør man tenke på at det ofte kan være til stor hjelp for leserne å konsultere grafer/kart over (de nærmeste) nodene.

21 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 21 3. Hypertekst-topografi (forts.) I praksis vil en litt større hypertekst ha innslag av alle tre topografiene.

22 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 22 4. Lenke-metodologi Dreier seg om de overordnede prinsipper for lenking mellom tekstdeler: når skal det lenkes, fra hvor og til hvor?

23 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 23 4. Lenke-metodologi (forts.) Mens hypertekst-topografien til en viss grad baserer seg på menneskets evne til å oppfatte struktur og mønster, prøver vi i lenke-metodologien å utnytte vår evne til å oppfatte begrepsmessige sammenhenger.

24 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 24 4. Lenke-metodologi (forts.) En leser av en hypertekst vil alltid forsøke å danne seg et bilde av stoffet og hvordan det er disponert. Det er derfor viktig at leseren får tidlige signaler om disposisjon - på den måten bli det lettere å "forhåndstolke" lenkene og hvor de fører hen.

25 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 25 4. Lenke-metodologi (forts.) Sagt på en annen måte: Ideelt sett ønsker* man å splitte opp lange tekster i mer håndterlige biter, men dette resulterer i nye problemer når man i neste omgang skal formidle en (ny) mening gjennom måten en lenker de samme tekstbitene. *Til diskusjon: Er det dette man i dag ønsker/gjør på nettet?

26 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 26 Hierarkiske lenke-metodologier Man må i denne sammenheng skille mellom den overordnede (mer fysiske) struktur (=topografien) og forfatterens argumentstruktur. Ofte vil man oppleve at de hovedkategorier man lar være utgangspunktet for typografien, ikke like lett lar seg forene med de sammenhenger man forsøker å etablere på et lavere plan gjennom hierarkisk lenking.

27 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 27 Hierarkiske lenke-metodologier Studier har vist at brukere ofte ønsker å ty til fritekstsøk, når de ikke "finner fram" den strukturerte vei. Problemet er imidlertid ikke "å finne fram", men mer at informasjonen som presenteres i strukturen ikke gir kunnskap i forhold til leserens problemstilling. Jfr. diskusjonen om UiOs web-side: var tidligere preget av en struktur som svarer til sammensetning av fakulteter, institutter og fag, men har vel i dag et fokus på aktiviteter (studier, studentliv, forskning…)? Finner man ikke fram ved å følge strukturen, er (nød) løsningen ofte fritekstsøk...

28 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 28 Hierarkiske lenke-metodologier Forfatteren forklarer disse problemene med at topografien og lenke-metodologien opptar samme rom. Man må derfor som hypertekstforfatter være klar over at ulike typer info kan etterspørres - (jfr. forfatterens eks. ang. begrepet "kniping" i typograffaget/tekstbehandling) på de ulike nivå: a) Funksjonalitet: Kan det gjøres? b) Operasjonell betydning: Hva gjør denne kommandoen? c) Leksikalsk betydning: Hva betyr dette begrepet? d) Handlingsanvisninger: Hva skal jeg gjøre for å få det til å skje?

29 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 29 Hierarkiske lenke-metodologier Det er altså lett å finne fram når strukturen/topografien er klar og kjent, men en skal være klar over at på de ulike nivåene vil det være behov for info i mange retninger - avhengig av leserens problemstilling og forhåndskunnskap.

30 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 30 Psykologiske lenke-metodologier De fleste emner kan antakelig belyses ved hjelp av Hierarkiske lenke-metodologier, men det er også gjort forsøk med mer psykologiske innfallsvikler: Utgangspunktet er for så vidt mye likt det Bush anvendte: menneskets hjerne behandler ikke informasjon sekvensielt (som den tradisjonelle tekst) - vi tenker assosiativt med stadige hopp og skifte av synsvinkel.

31 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 31 Psykologiske lenke-metodologier Spørsmålet mange har stilt seg er derfor om hypertekststrukturen faktisk gjør at vi lettere tilegner oss kunnskap. Og i forlengelse av det: hvilken metode bør vi bruke når lenkene skal settes? Forfatteren nevner to tilnærmingsmåter for (psykologisk) lenke-metodologi: a) Information Processing Theory b) Konstruktivismen

32 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 32 Information Processing Theory (I.P.T) I. P. T. opererer ut fra at "mennesket-er-en-datanmaskin"- metafor. Det vil si at mennesket behandler "input" som en datamaskin, nemlig algoritmisk. Dette er en "ufrivillig" og stadig pågående prosess som gjør at vi hele tiden prøver å bygge (operasjonelle) mentale modeller av "systemer" vi møter på vår vei. Forstyrrende/uforklarlig input vi føre til "ubehag" ("cognitiv dissonans"), som igjen resulterer i tankevirksomhet med det som mål å redusere dette misforhold.

33 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 33 Information Processing Theory (I.P.T) I.P.T anvendt i hypertekstsammenheng beskrives da slik: "Hvilke associationer giver denne tekst? og hvilke elementer mangler eller er utilstrækkelig udbyggede til, at læseren kan opbygge en funktionel eller operativ mental model, der kan reducere den opståede kognitive dissonans i læseren?"

34 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 34 Konstruktivismen Opererer med en metafor om "mennesket som en vitenskapsmann" som systematisk utforsker sine omgivelser og derved bygger opp dynamiske tolkningsmønstre (konstruksjonssystemer) som setter personen i stand til å handle konstruktivt i lignende framtidige situasjoner. Denne prosessen er "lyst-styrt" og "frivillig". Det betyr at mennesket kan velge å ikke undersøke og eksperimentere med en situasjon eller hendelse: man mener å klare seg med allerede innlærte reaksjonsmønstre.

35 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 35 Konstruktivismen "Spørgsmålene, den konstruktivistisk inspirerede link-metodologi skal besvare, bliver da: Hvilke spørgsmål rejser denne tekst for læseren? truer den læserens nuværende konstruktion og hvordan? og hvilke udforskningsveje vil læseren forestille seg?"

36 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 36 Psykologiske lenke-metodologier Begge disse modellene er interessante i en hypertekstsammenheng – fra IPT-synsvinkelen kan man stille krav om at hyperteksten med sine lenker skal bygge en overskuelig og sammenhengende modell av det aktuelle emnet, mens man sett fra den konstruktivistiske side må kreve at tekst og lenker skal besvare spørsmål som "vitenskapsmannen" kan tenkes å stille.

37 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 37 Psykologiske lenke-metodologier I.P.T. kan derfor hjelpe hypertekstforfatteren til lage en hypertekst uten store huller innenfor hypertekstens eller leserens univers, mens konstruktivismen hjelper til med å finne den optimale oppbygningen av hyperteksten som en naturlig besvarelse på en rekke spørsmål/behov som kan tenkes å oppstå ved lesing av teksten.

38 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 38 5. Markering av lenketyper Her er det snakk om tilleggsstoff i forhold til selve lenkene. En slags metainformasjon som hjelper brukeren til å følge "riktig" lenke.

39 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 39 5. Markering av lenketyper (forts.) Som vi så i avsnittet over, kan det være situasjoner hvor det er behov fire typer lenker ut fra samme begrep/ord (bruke transittnode?). Men også forskjellige lenketyper spredt utover noden. I slike sammenhenger kan det være nyttig å knytte metainformasjon til lenkeankeret: klartekst, ikon, farge osv. Målet vil være å gi leseren nok info til å kunne avgjøre om lenken er relevant – uten å måtte følge lenken.

40 HUMIT1731 uke41 Kåre A. Andersen 40 6. Tekstdel Dvs. de enkelte nodene og deres innhold Dette er naturlig nok den viktigste delen, men like fullt lite diskutert i hypertekstsammenheng? Til diskusjon: Er det forskjell på det å skrive for web og for papir? Lange/korte tekster. Selvstendige/uselvstendige tekster. Tekster produsert med tanke på bruk i ulike sammenhenger/nivå.