«Ranet av allmenningen» til havs – i moderne versjon: «Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier»  I. Juridisk grunnlag: Hvilke rettigheter har kystfolket?

Presentasjon om: "«Ranet av allmenningen» til havs – i moderne versjon: «Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier»  I. Juridisk grunnlag: Hvilke rettigheter har kystfolket?"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Ranet av allmenningen» til havs – i moderne versjon: «Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier»  I. Juridisk grunnlag: Hvilke rettigheter har kystfolket?  II. Forvaltningens lovbrudd: Må ikke Nærings- og Fiskeridepartementet følge loven – eller kan de gjøre som de vil?  III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner : nøkkel til børs eller fiske?  IV. Konklusjon: Problemet er ikke manglende rettslig vern for kystfolket – men departementets rettstridige praktisering av lovverket? Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 1

2 «NPM» – nå også til sjøs Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 2

3 I. Rettigheter i den ytre allmenningen (1)  Lov av 6 juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova)   § 2. Retten til ressursane «Dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 3

4 I. Rettigheter i den ytre allmenningen (2) Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 4 "Komiteen viste då til fellesmerknaden i Innst.O.nr.38 (1998-1999) der det heiter at: «Komiteen vil påpeke at fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Det er derfor i utgangspunktet ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket». Komiteen meiner dette skal liggja til grunn også i framtida".[1]Innst.O.nr.38 (1998-1999)[1] [1] Innst.O.nr.73 (2000-2001). Innstilling frå næringskomiteen om lov om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. (spesielle kvoteordninger) s.2 sp. 2. [1]

5 I. Rettigheter i den ytre allmenningen (3)  ”Sjøfarts- og fiskerikomiteen sa seg enig i at en fiskereid flåte fortsatt skal være et bærende prinsipp i norsk fiskeripolitikk”.[1] [1]  [1] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 8. [1]  "Komiteflertallet gav uttrykk for at det er viktig at utviklingen styres slik at de mest fiskeriavhengige distriktene blir i stand til å ta del i den ventede oppgangen i fiske".[2] [2]  [2] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 7 (med henvisning til St.meld.nr.58 (1991-1992) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen) [2] Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 5

6 II. Forvaltningen må følge loven (1) 1999- Deltakerloven  Kongen [vil] kunne fastsette nærmere regler for tildeling av spesielle tillatelser… I henhold til tredje ledd annet punktum skal det legges vekt på fiskets betydning for råstofftilførselen til bestemte distrikt … Ved vurdering av hvorvidt en søknad om spesiell tillatelse skal innvilges eller avslås vil det måtte trekkes inn almene hensyn. Tildeling av tillatelser må i det hele baseres på et skjønn, hvor det foretas helhetsvurdering av alle relevante omstendigheter.[1] [1]  [1] Ot prp nr 67 (1997-98). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 49 sp. 1. [1] Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 6

7 II. Forvaltningen må følge loven (2) 1999- Deltakerloven  "Ved en distriktspolitisk vurdering av hvem som skal tillates å delta i fisket, kan en også søke å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret bevares” (s. 41-42).  ”Det er også viktig å legge til rette for at den økonomiske virksomhet som skapes av høstingen av de marine ressurser, kommer den lokalbefolkning til gode som tradisjonelt har basert sin levevei på ressursene i havet. Denne motivasjon ligger bak distriktsbinding av konsesjoner og leveringsforpliktelser for eksempel i ferskfisktrålerflåten. Etter Fiskeridepartementets oppfatning er en slik tankegang grunnleggende i forhold til å realisere de oppstilte målsettinger for fiskeripolitikken, og slike ordninger som dette bør ikke bare opprettholdes, men også utvikles videre." (s. 41) [1].  [1] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) [1] Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 7

8 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner  "I dagens regelverk er det lagt vekt på å regulere deltakelsen i fiske på en måte som kan trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene. I Strukturmeldingen er det lagt vekt på at reguleringene i fiske må ta tilstrekkelig hensyn til de mest fiskeriavhengige delene av kysten. En oppfølging av dette innebærer at det i ordningene som iverksettes for å regulere kapasiteten i flåten, må legges inn bestemmelser som sikrer at både strukturen i flåten og den distriktsmessige fordelingen av flåten så godt som mulig balanserer de bedriftsøkonomiske lønnsomhetshensyn og de samfunnsøkonomiske målsettinger om sysselsetting og bosetting" (s. 10)  Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) med henvisning til St.meld.nr.58 (1991- 1992) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen) Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 8

9 II. Forvaltningen må følge loven (3) 1999- Deltakerloven  "Til § 9: I henhold til denne paragraf skal tillatelse til å gå ut på fiske bare gis til bestemt person eller selskap og for et bestemt fartøy. Det vil således ikke være adgang til å overføre en tillatelse til en annen person eller selskap".[1]  "Paragrafens første ledd viderefører § 9 i deltakerloven av 1972, bortsett fra at denne begrenser seg til fartøy over 30 fot".[2]  [1] Ot.prp.nr.22 (1971-1972) Om regulering av deltagelsen i fisket s. 7. sp. 2.  [2] Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 50. Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 9

10 II. Forvaltningen må følge loven (4) 1999- Deltakerloven  ”En gitt tillatelse kan som den store hovedregel ikke overføres. For det første gir dette seg uttrykk derved at når fartøyet skifter eier, så må den nye eieren søke om en selvstendig tillatelse og må selv oppfylle vilkårene for å få en slik tillatelse for å få denne tillatelsen innvilget. Den tidligere eiers tillatelse faller bort når vedkommende taper eiendomsretten til fartøyet. Det er således ikke den gamle tillatelsen som overføres i og med dette vedtaket”. [1] [1] [1] Ot prp nr 67 (1997-98). Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) s. 21 sp. 2. [1] Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 10

11 II. Forvaltningen må følge loven (5) 1999- Deltakerloven  “Ei privatisering av ressursane, slik fiskarlaget synest å meine har skjedd på grunnlag av dei økonomiske transaksjonane mellom private partar, ville krevje eit lovvedtak. Argumentet om at transaksjonar mellom private partar skal danne grunnlag for ein juridisk posisjon som går ut over det som eksplisitt følgjer av regelverket, har ikkje rettsleg forankring”.  Ot.prp. nr. 20 (2007– 2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) s. 42 sp. 2. Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 11

12 II. Forvaltningen må følge loven (6) 1999- Deltakerloven  "Gjennom regler fastsatt i og i medhold av deltakerloven, er adgangen til å delta i ulike fartøygrupper begrenset i forskriftsbestemmelser. Det er denne type adgangsbegrensninger som skaper en lukket gruppe, og dermed legger grunnlaget for at selve adgangen til å delta i en slik gruppe får en økonomisk verdi … Det at det betales et vederlag for kvoteverdien ved kjøp av et fiskefartøy som skal drives videre, er ikke noe nytt. En påstand om at dette endrer tillatelsenes rettslige status, har imidlertid ingen rettslig forankring. Vederlaget mellom de private partene gir ikke et nytt innhold i tillatelsene, som det uansett er myndighetene som tildeler etter en vurdering av om søkeren (kjøperen) fyller de krav som gjelder i det enkelte tilfellet.".[1] [1]  [1] St.meld. nr. 21 (2006-07) pkt. 5.4.3.2 s. 88. [1] Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 12

13 Volstad-saken Høyesteretts plenumsdom i Rt. 2013 s. 1345   «Etter deltakerloven § 12 kan fiske med trål bare utøves etter spesiell tillatelse i samsvar med de bestemmelser som til enhver tid er fastsatt i eller i medhold av lov. Dette er uttrykk for det grunnleggende prinsippet at utøving av fiske ikke er en rettighet, men er avhengig av tillatelse fra offentlig myndighet» (avsnitt 67). – –dommer Bård Tønder, talsmann for flertallet Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 13

14 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner  "Med hensyn til fordelingen av kapasiteten mellom regionene har departementet lagt vekt på historisk fordeling, at fiskeriavhengige områder får mulighet for å utnytte sine naturgitte fortrinn og at skjeve trekk ved utviklingen rettes opp både når det gjelder flåtekapasitet og ilandbrakt kvantum. Departementet mente dette kunne skje dels gjennom reguleringssystemet og dels gjennom bruk av distriktsrettede økonomiske virkemiddel. Nord-Norge, og særlig Finnmark, ble trukket fram som områder som bør gis prioritet" (s. 8).  Ot.prp.nr.67 (1997-1998) Om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) med henvisning til St.meld.nr.58 (1991-1992) om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten (Strukturmeldingen ) Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 14

15 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner  Forskrift om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse (2003):  § 2. Forskriftens virkeområde: Forskriften gjelder levering av fangst fra fartøy som eieren er tildelt torsketråltillatelse for, og som eies helt eller delvis av fiskeindustribedrifter på grunnlag av dispensasjon i medhold av deltakerloven § 6 tredje ledd. Forskriften gjelder også for levering av fangst fra andre fartøy som eieren er tildelt torsketråltillatelse for, og hvor det ved forskriftens ikrafttredelse er stilt vilkår om levering av hele eller deler av fangsten til visse fiskeindustribedrifter, til visse kommuner eller til større geografiske områder.  § 3.Leveringsplikten: Eier av fartøy som nevnt i § 2 skal tilby fartøyets fangst, jf. § 4, i overensstemmelse med de vilkår som er fastsatt i konsesjonen for fartøyet eller ved godkjenning av eiersammensetning, eller som er fastsatt i selskapsvedtekter godkjent av fiskerimyndighetene. Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 15

16 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner   Aktivitetsplikten nedfelt i ervervstillatelsen til Aker av 2005 for fartøy kjøpt i Finnmark:   «Konsesjonene for å drive de aktuelle trålere er knyttet til bestemt industrivirksomhet og vil ikke bli tillatt skilt fra denne virksomheten. Ved en eventuell nedleggelse eller reduksjon av industrivirksomheten som Aker Seafoods Finnmark As driver i Finnmark, vil ervervstillatelsene og torsketråltillatelsene for fartøyene som selskapet kontrollerer gjennom Hammerfest Industrifiske AS og Finnmark Havfiske AS, kunne bli trukket tilbake» Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 16

17 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner   Havfisk AS’ søknad av 28. februar 2014. Søknaden gjelder ervervstillatelse for et nybygg Gadus Neptun til utskiftning av ”Jergul” F-2-BD, LGEB… Til den enkelte tillatelse er det knyttet følgende spesielle vilkår om leveringsplikt m.v:   Torsketråltillatelse 2001003324 har leveringsplikt til Finnmark. Leveringspliktens omfang og nærmere regler for gjennomføring av leveringsplikten fremgår av forskrift 12. september 2003 om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse.  Leveringspliktige fangster skal leveres ferske.   Dertil settes som vilkår at Finnmark Havfiske AS hvert år rapporterer til Fiskeridirektoratet hvordan leveringsvilkårene er gjennomført for samtlige fartøy med leveringsforpliktelser, samt hvilke planer selskapet har når det gjelder leveringsopplegg for kommende år.   Leveringsvilkårene knyttet til konsernets fartøy som er registrert i Finnmark er utformet i ulike perioder ut fra daværende anleggs beliggenhet og eierskap, og reflekterer ikke fullt ut den faktiske situasjonen slik den i dag fremstår. Tillatelsene som gis i dette vedtaket er derfor gitt under den forutsetning at departementet kan komme til å endre leveringsvilkårene senere.   Ved et eventuelt salg av fartøyet ut av Finnmark fylke kan ny eier av fartøyet ikke påregne tilsagn om torsketråltillatelse. Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 17

18 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner   Samarbeidsavtale mellom Aker Seafoods ASA (Newco) og Gamvik kommune av 2005   «2. Aker Seafoods forpliktelser:   Dersom en endelig avtale med Innovasjon Norge og DnBNOR blir underskrevet (se ovenfor) forplikter Aker Seafoods seg til:   Å overholde de krav til leveringsplikt på leveringspliktig fangst til Mehamn som den til enhver tid gjeldende lovgivning pålegger selskapet.   Å innen utgangen av 1. halvår 2006 etablere fiskerirelatert virksomhet i Mehamn   Aker Seafoods kommer med en handlingsplan for anlegget for år 2006 innen november 2005.» Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 18

19 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner: Bortfall?  «§ 10. Bortfall av ervervstillatelse: En ervervstillatelse faller bort når eieren taper eiendomsretten til fartøyet, herunder ved tvangssalg, kondemnering og forlis».  «§ 11.Tilbakekall av ervervstillatelse: En ervervstillatelse 1 kan tilbakekalles når … e) fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller annen fiskerilovgivning» Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 19

20 III. Leveringsplikt, kvoter og konsesjoner: Bortfall?  Berghorndommen 1993:  ”Jeg kan ikke anse det tvilsomt at den reketrålkonsesjon som var knyttet til M/ S ”Berghorn", gikk tapt i september 1980. Fartøyet gikk da ut av norsk fiske og inn i den grønlandske fiskerflåte … Uansett om det skulle være så at de norske eiere i privatrettslig henseende fortsatt var eiere og foresto driften av fartøyet, kunne de under disse omstendigheter ikke beholde den norske reketrålkonsesjonen…  Jeg bemerker … at tilsagnet gjør det klart at konsesjonen går tapt ved overføringen til de grønlandske kjøpere, og at det som er aktuelt, er at selgerne kan få konsesjonen reetablert dersom det blir nødvendig å ta fartøyet tilbake. Tilsagnet tar etter sitt innhold tydeligvis sikte på å beskytte selgerne mot å komme i den situasjon at de må ta fartøyet tilbake til Norge uten lenger å kunne bruke det i slikt fiske som konsesjonene gjaldt (uth.her).[1] [1]  [1] Rt. 1993 s. 271-72. [1] Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 20

21 IV. Problemet er ikke manglende rettsvern for kystfolket – men rettsstridig praktisering av retten: Slutning (1) IV. Problemet er ikke manglende rettsvern for kystfolket – men rettsstridig praktisering av retten: Slutning (1)  Departementet har ikke kun en styringsrett – de har også en styringsplikt. Denne brytes: «New Public Management» har overtatt for den lovpålagte politiske vedtaksprosess.  Departementet unnlater håndheving av leveringsplikten. Sitter passivt og ser på at plikten ikke overholdes.  Brudd på leveringsplikten berettiger til inndragning av kvoter og trålkonsesjoner, noe som ikke praktiseres.  Dvs. at rettsstaten er satt ut av kraft og Norge som samfunn er satt over 1000 år tilbake:  «At lögum scal land várt byggia en eigi at úlögum eyða» -  «Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast»  Frostatingslova, Tingfarebolk § 6 (fra ca. 970) Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 21

22 IV. Problemet er ikke manglende rettsvern for kystfolket – men rettsstridig praktisering av retten: Slutning (2)  Så husk, moralen er ikke:  «Ikke gjør som jeg gjør, - gjør som jeg sier»  men  «ikke gjør som jeg gjør, - ikke gjør som jeg sier» Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 22

23 Slutning (3) - eller veien videre: «Dra på Lopphavet» Gjenreis Kyst-Norge Tromsø, 4. oktober 2014 Peter Ørebech peter.orebech@uit.no 23