19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk1 Konkurransepolitikk for integrerte energimarkeder: Potensielle konfliktforhold? Lars Sørgard Norges Handelshøyskole.

Presentasjon om: "19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk1 Konkurransepolitikk for integrerte energimarkeder: Potensielle konfliktforhold? Lars Sørgard Norges Handelshøyskole."— Utskrift av presentasjonen:

1 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk1 Konkurransepolitikk for integrerte energimarkeder: Potensielle konfliktforhold? Lars Sørgard Norges Handelshøyskole og SNF

2 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk2 En disposisjon Bakgrunn og motivasjon –Liberalisering av kraftmarkedet –Hva er spesielt ved kraftmarkedet? Vann og kraft – en modell –Fleksibilitet og flytting av vann –Oppkjøp og prisforskjeller Konkurranse, handel og velferd –Er grensen for konsentrasjon nådd? –Eksporterer vi for mye? Avsluttende kommentarer

3 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk3 Bakgrunn Liberalisering av kraftmarkedet Unik markedsdesign –Separasjon av produksjon og nett –Lavere konsentrasjon enn i mange andre markeder –Etablerte institusjoner som overvåker markedet Statnett, NVE, Nord pool, Konkurransetilsynet Store strukturelle endringer –Utvidelse av markedet – fra Norge til Norden –Fusjoner, oppkjøp og krysseierskap Fagøkonomisk debatt om Statkraft-Agder –Er grensen for konsentrasjon nådd?

4 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk4 Konkurranse eller …? Vi observerer store svingninger i kraftprisene, og til tider svært høye priser –Misbruk av markedsmakt? –Prissvingninger for å klarere markedet? Hvordan kan de eventuelt utnytte markedsmakt? –Sende vann på havet (spill) Få eksempler på det etter 1991 Ikke noen som hevder det er et stort problem –Flytte vann til andre perioder Dumpe vann om sommeren, for å oppnå høy pris om vinteren? Høy pris i Sør-Norge, bak en temporær flaskehals?

5 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk5 Stor eksport om sommeren Høye priser om vinteren

6 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk6 Manipulerte priser? Det finnes ikke empirisk dokumentasjon for at prisene er systematisk manipulerte –Studie av flaskehalser i Norge –Studie av den norsk-svenske kraftbørsen –Spesifikke undersøkelser i Sverige Men er det allikevel grunn til bekymring? –Kan skje, selv om det ikke avdekkes –Kan tenkes at det skjer i fremtiden Vi må ha en prinsipiell forståelse for hvordan konkurransen fungerer i dette markedet –Ekstra grunn til bekymring i dette markedet?

7 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk7 Hva er spesielt med kraftmarkedet? Prisuelastisk etterspørsel på kort sikt –Kan øke pris mye uten å miste mye salg –Incentiv for store prisøkninger? Transparent (oversiktlig) marked –Svært god informasjon om priser m.m. –Potensiale for stilltiende samarbeide? Vannkraft av stor betydning –Tilsiget bestemmer total produksjon fra vann –Må fordele vann over tid og rom

8 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk8 Tilsiget av stor betydning for prisdannelsen

9 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk9 Velferdstap som følge av prisforskjeller Vann og kraft: Prisforskjeller gir velferdstap Total mengde vann som er tilgjengelig Pris i Periode 1 Etterspørsel i periode 1 Pris i Periode 2 Etterspørsel i periode 2 P2P2 P1P1 P1P1

10 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk10 Fleksibilitet – en fordel? Bushnell (2001): En dominerende vannkraft- produsent kan lede til et alvorlig problem –Hvis andre produsenter ikke fullt ut kan erstatte all den produksjon den eventuelt trekker ut –Utnytter den lave priselastisiteten til å oppnå høy pris Men hva dersom en situasjon med oligopol? –Imperfekt konkurranse både før og etter et eventuelt oppkjøp? Vil da høyere konsentrasjon føre til større eller mindre prisforskjeller?

11 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk11 Grunnmodell – Skaar og Sørgard Region W Region E Tids- periode 1 2 = Flytte produksjon gjennom overføringsledninger = Flytte produksjon ved å lagre i magasiner

12 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk12 Modellens forutsetninger Fire ulike vannkraftprodusenter X: Magasiner i begge regioner Y: Magasiner i region E U: Haleheng i region W Z: Haleheng i region E Hver produsent er begrenset av tilsig eksogen –Total produksjon eksogen –Produsentene kan fordele vann mellom de fire delmarkedene

13 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk13 Forutsetninger forts. Overføringsledninger styrt av uavhengig systemoperatør –De facto arbitrasjeagent mellom regionene –Strøm mot høyprisregionen Flaskehalsrente tilfaller systemoperatøren Hvis eksport, får produsenten den prisen som er i dens egen region

14 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk14 Hovedfokus: Flaskehals Fullstendig flaskehals uten interesse –Flaskehals i periode 1 og 2 –Da ikke noe samspill mellom regioner, og flaskehals uten betydning for strategisk interaksjon Ingen flaskehalser heller ikke av interesse –Hvis ingen flaskehalser, ett integrert marked Men mellomtilfellet av interesse –Potensielle flaskehalser i en av to tidsperioder –Da har vi en temporær flaskehals

15 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk15 Temporær flaskehals Region W Region E Tids- periode 1 2 Overføringsledningen i periode 2 er ingen potensiell flaskehals –Kan forklares med asymmetrier i etterspørsel og/eller tilbud

16 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk16 X som en fleksibel spiller Region W Region E Tids- periode 1 2 utenX kan flytte produksjon i periode 1 fra E til W uten å bruke overføringslinjen i periode 1

17 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk17 En ytterligere forenkling Region W Region E Tids- periode 1 2 Halehenget i region E vil alltid utjevne eventuelle prisforskjeller Dermed kun to potensielle delmarkeder

18 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk18 XU; endogen flaskehals? X kjøper U; endogen flaskehals? X har produksjon i begge regioner U (halehenget) har produksjon kun i region 1 Likevekt før oppkjøpet –U opptrer som en arbitrasjeagent, og prisen er lik i alle delmarkeder Likevekten etter oppkjøpet –X kan skape flaksehals ved lav (eller høy) produksjon i region W i periode 1 Mulig likevekt: –Holder tilbake produksjon i W i periode 1, og dumper så i det integrerte markedet i neste periode –Gjenskaper Borenstein, Bushnell og Stoft (2000)

19 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk19 X kjøper U – numerisk eksempel P W1 > P 2 Produksjon i region W i periode 1 Profitt Høyprisregime i region W i periode 1

20 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk20 X kjøper U – numerisk eksempel Produksjon i region W i periode 1 P W1 > P 2 P W1 = P 2 Profits Inte- grasjons- regime Høyprisregime i region W i periode 1

21 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk21 X kjøper U – numerisk eksempel Produksjon i region W i periode 1 P W1 = P 2 P W1 > P 2 Profitt P W1 < P 2 Inte- grasjons- regime Høyprisregime i region W i periode 1 Lavprisregime i region W i periode 1

22 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk22 X kjøper Y: Asymmetri i lokalisering X har allerede kjøpt U Merk at det er en asymmetri i lokalisering –Mens X har produksjon i begge regioner, har Y kun produksjon i region E La oss anta: P W1 > P 2 opprinnelig –Flaskehals, med høy pris i region W i periode 1 relativ til det integrerte markedet Gitt en indre løsning, vil oppkjøpet lede til en reduksjon i prisforskjellen

23 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk23 X kjøper Y forts.: Hvorfor mindre prisforskjell? X har mindre incentiver til å selge et stort kvantum i lavprismarkedet –Det ville skadet Y’s inntekt hvis den gjorde det –Ønsker ikke å dumpe i et marked den har interesser i Endring i prisforskjell bestemt av –Den relative markedsstørrelse –Størrelsen på den oppkjøpte bedriften X’s størrelse og fordeling er uten betydning for prisendring som følge av oppkjøpet –Tatt allerede hensyn til i den opprinnelige prissettingen

24 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk24 Utvidelser 1.n produsenter med produksjon i begge regioner –Mer dempet effekt, men ellers uendret 2.Asymmetri vedrørende fleksibilitet –Kort sikt: en med mye effektkapasitet –Lang sikt: en med flerårsmagasiner –Kan også da ha at oppkjøp kan føre til mindre prisforskjeller 3.Termisk produksjon i en region –Oppkjøp av vannkraft kan fortsatt føre til mindre prisforskjeller –Men i tillegg endres total termisk produksjon

25 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk25 Oppsummering – så langt En dominerende vannkraftprodusents fleksibilitet kan lede til prisforskjeller –Utnytte en dominerende posisjon (marginal produsent) Men asymmetrier i oligopol kan lede til mindre prisforskjeller når konsentrasjonen øker –Asymmetrier i lokalisering –Asymmetrier i lagring og effekt kapasitet Det grunnleggende ’problemet’ er at vannet må selges et eller annet sted –I motsetning til tradisjonell markedsmakt, der den dominerende aktøren kan manipulere total produksjon Empirisk spørsmål om dumping er et problem

26 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk26 Statkraft+Agder: Stor fare for dumping? Statkraft+Agder kan føre til dumping ut av Sør- Norge –Statkraft+Agder nær 50% markedsandel i Sør-Norge –Dumpe i det felles norsk-svenske markedet til en lav pris for å oppnå høy pris i Sør-Norge? Men hva sier fakta om dette scenariet? –Asymmetrier mellom Statkraft og Agder? –Mye flaskehalser? –Høypris eller lavpris i Sør-Norge? –Statkraft+Agder marginal produsent?

27 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk27 Oppkjøp – vesentlig effekt? Vil Statkraft-Agder ha noen vesentlig konkurransebegrensende effekt? –Fra 12 til 14% i det Nordiske markedet –Sør-Norge oftere lavprismarked enn høyprismarked –Vesentlig reduksjon i samfunnsøkonomisk overskudd? Mer grunn til å være på vakt mot fusjon av vann og termisk produksjon? I slike tilfeller kan den fusjonerte enheten påvirke total produksjon –Endrede prisforskjeller og endret prisnivå

28 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk28

29 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk29 Hvis Norge del av et større og mer integrert kraftsystem Utenlandsk pris Gevinst ved å eksportere mer i våtår P VÅT Gevinst ved å importere mer i tørrår P TØRR Kvantum Pris Gevinst ved å eliminere evt. markedsmakt i tørrår P MON Etterspørsel

30 19.11.02, SAMSTEMTSørgard - Konkurransepolitikk30 Avsluttende merknader Hvis temporære flaskehalser er problemet, hva er da løsningen? –Ekstra grunn til å oppjustere kapasitet på overføringsledninger i Norden? Er for stor eksport et problem (jfr. Norman)? –Eller kanskje det er for lite eksport ut av Norden, og for lite import til Norden? Kostnaden med mer overføringskapasitet må veies opp mot to fordeler (dobbel dividende) –Utjevner prissvingninger –Bidrar til å eliminere eventuell markedsmakt