Finansiering av sykkelbyprosjektene i RØ Nettverksamling Lillestrøm 20. Mai 2014 Trude Schistad.

Presentasjon om: "Finansiering av sykkelbyprosjektene i RØ Nettverksamling Lillestrøm 20. Mai 2014 Trude Schistad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Finansiering av sykkelbyprosjektene i RØ Nettverksamling Lillestrøm 20. Mai 2014 Trude Schistad

2 Men først litt om helse:

3

4 Sykkelbyer i RØ 2010-2013 ● Oppland: Gjøvik og Lillehammer ● Hedmark: Hamar og (Kongsvinger) ● Akershus: Oppegård, Asker, Skedsmo og Ullensaker ● Østfold: Sarpsborg/Fredrikstad ● Oslo Må avklare formelt hvilke nye som skal med!

5 Sykkelbyarbeidet skal videreføres ● Investeringsmidler fra rv skal kun benyttes til investeringstiltak langs rv (inkl alternativt vegnett) ● Drift av sykkelbyene, info, tellinger etc skal dekkes over driftsbudsjettet (rv-midler) ● Opptrapping i 10-årsperioden – planer en utfordring ● Handlingsprogrammet gir et solid grunnlag for det videre arbeidet med sykkelbyene. ● Fylkeskommunenes prioriteringer er viktig og i noen byer avgjørende NTP - Stortingsmeldinga

6 Fylkesfordelt – mill. kroner Riksvegmidler til gang - sykkel 2014-172018- ● Østfold 134145 ● Akershus 152 (+85) 75 ● Oslo 149 (+260) 99 (+70) ● Hedmark 113 61 ● Oppland 243190

7 Utvalgte sykkelbyer i RØ 2010-2013 ● Østfold – Sarpsborg og Fredrikstad ● Akershus – Skedsmo, Ullensaker, Oppegård og Asker ● Hedmark – Hamar ● Oppland – Lillehammer og Gjøvik Nye sykkelbyer i 2014-17? ● Østfold – Askim/Mysen, Moss, Halden ● Hedmark – Kongsvinger, Brumunddal, Elverum

8 Riksvegmidler til Sykkelbyene i RØ ● Østfold 116 mill ● Akershus 90 mill ● Hedmark 85 mill ● Oppland 66 mil ● Totalt 356 mill kroner + 291 mill binding ● I perioden 2010-13 ble det bevilget ca 73 mill. kroner til sykkelbyene i RØ Handlingsprogrammet 2014-17:

9 D/v-midler til utvalgte sykkelbyer i RØ Post 23 riksvegmidler Ordinære midler fra drift/vedlikeholdsbudsjettet benyttes til tiltak på riksveganlegg. (Gjelder alle byer.) Det er øremerket noe midler som kan brukes til kampanjer generelt og til skilting. (Sykkelbyene.)

10 Tilskuddsordning ● 3.7 Tilskotsordning for gang- og sykkelvegar ● I samband med behandlinga av statsbudsjettet for 2014 blei regjeringa bedt om å etablere ei belønningsordning for gang- og sykkelvegar og komme tilbake til Stortinget med ei eiga sak om dette i samband med revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 13 S (2013–2014). ● Samferdselsdepartementet tek sikte på å sette i gang ordninga i 2015, og Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget med saka i samband med statsbudsjettet for 2015. ● Førebels er det lagt opp til at ordninga vil bli retta mot fylkeskommunalt og kommunalt vegnett i kommunar og fylkeskommunar som har inngått forpliktande avtale om auka sykkelsatsing (sykkelbyavtalar). Dette er avtalar som er inngått mellom Statens vegvesen, fylkeskommunane og kommunane om målretta satsing for å auke sykkelbruken. For at tilskot skal kunne bli gitt, må det ligge føre vedteken plan for samanhengande hovudnett for sykkeltrafikk. Det blir vidare lagt opp til at tilskotmottakar skal betale ein eigendel på 50 pst. av kostnaden ved prosjektet. Kostnader til reguleringsplanarbeid og prosjektering vil kunne inngå i eigendelen. ● Prosjekta som ein kan søkje om tilskot til, skal ha vedteken reguleringsplan på søknadstidspunktet. Det kan søkjast om tilskot til infrastrukturtiltak, inkludert sykkelparkering og skilting. Dei prosjekta som inngår i eit samanhengande gang- og sykkelvegnett, vil bli prioriterte. Prosjekt i sykkelbyar som har ein plan for samla innsats for investeringar, drift, vedlikehald og informasjonstiltak, vil òg bli prioriterte, dvs. prosjekt der verknaden blir størst. Tiltak som fremmar sykling hos barn og unge, særleg sykling til og frå skule vil prioriterast. ● Samferdselsdepartementet legg opp til at tilskotmottakaren skal ha ansvaret for å gjennomføre prosjektet. Dette inneber at tilskotmottakaren vil bere det økonomiske ansvaret ved auka kostnader. På den andre sida blir det lagt opp til at mottakaren kan få behalde heile tilskotet dersom tiltaket blir billegare enn lagt til grunn ved tildelinga. Føresetnaden er at midlane blir nytta til andre infrastrukturtiltak for syklande og gåande. ● Departementet vil komme tilbake til utforminga av ordninga i samband med statsbudsjettet for 2015. Statsbudsjettet

11 Planer for hovednett i byer og tettsteder > 5000 innb. KommuneNavn på tettstedStart planlegging Ferdig plan (adm.) Planen behandlet i kommunen Halden Høst 2011Vår 20132013 Askim 2009Høst 20102012 Sarpsborg Mars 2009 Fredrikstad Okt 2009 Moss/RyggeMoss2009Høst 20102013 EidsbergMysenHøst 2011Vår 20132013 Oslo 1998 SkiSki sentrum/Langhus FrognDrøbak NesoddenNesoddtangen ÅsÅs sentrum VestbyVestby sentrum OppegårdKolbotnVår 2009Vinter 2010Høst 2010 AskerHele kommunen 2008/2009 BærumHele kommunen Høst 2008Vår 2011 SkedsmoLillestrøm/Strømmen Vår 2006 Lørenskog Mars 2009Vår 2010 EidsvoldRåholt UllensakerKløfta Jan 2009 FetFetsund 2011 UllensakerJessheim 2005 Hamar/StangeHamar m/Bekkelaget Sept 2009 Elverum Mai 2008 RingsakerBrumunddal 20132014? Kongsvinger April 2008 Lillehammer 2011 Gjøvik 2011 Vestre TotenRaufossVår 20092011?

12 Hva skjer framover – statlige inv.midler ● Hp 2014-17: – 2.380 millioner kroner + 700 mill. (annen finansiering) til tilrettelegging for gående og syklende i Norge (ca. 600 mill./år) – Mange gs-tiltak i store vegprosjekter ● 2018-23: – Forslag om å bevilge ca. 1 mrd. pr år