Økonomi- og planavdelingen, april 2008 Intern finansieringsmodell.

Presentasjon om: "Økonomi- og planavdelingen, april 2008 Intern finansieringsmodell."— Utskrift av presentasjonen:

1 Økonomi- og planavdelingen, april 2008 Intern finansieringsmodell

2 Status ny finansieringsmodell Styret vedtok prinsippene i modellen i juni 2007 Modellen skal tas i bruk for 2009 -Styremøtebehandling i juni 2008 -Noen endringer/tilpasninger ift. styrevedtak juni 2007 Internhusleie: større lokal handlefrihet Biblioteket: mer forutsigbar finansiering Eksperimentell infrastruktur: justering av utilstrekkeligheter i nasjonal modell DB fra eksternt finansierte prosjekter: riktigere regnskapsføring – krav og mulighet Fordeling for 2008 er lagt inn i modellen

3 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning Tildelings- måte Hovedaktivitet Ikke-definert Studiepoeng Vit. utstyr Rekr.stillinger Studieplasser Utveksl.studenter NFR-/EU-midler IT / sentrale tjenester Publikasjonspoeng Doktorgrader Museene Bibliotek Realfagsrekruttering Norskkurs Tematiske forskn.satsinger REVITA SFF-støtte Småforsk PO-bygningen IT-systemer Drift av bygninger

4 Endringene i ny modell sett fra fakultetene Modellen synliggjør grunnlaget for fordelingen for en mye større del av bevilgningen enn tidligere –Studieplasser + eksperimentell infrastruktur –Bedre grunnlag for føringer/prioriteringer både ved reduksjon og tillegg Resultater –Mer forutsigbarhet pga. tre-årige gjennomsnitt og regelstyrt uttelling –Hver enhet sammenliknes med seg selv over tid –Innføring av insentiv for tildelte EU/NFR-midler –Samlet sett noe mindre vekt på resultater (utdanning – mye mindre, forskning – litt mer) Infrastruktur og sentrale tjenester –Enhetene får tildelt midler til og må betale for sentrale tjenester og infrastruktur for eksterne prosjekter –Ingen øremerket tildeling til husleie og enhetene kan selv påvirke kostnadene til dette

5 Politikk eller automatikk? Finansieringsmodellen et strategisk hjelpemiddel -Synliggjør konsekvenser av dimensjoneringsvedtak og faktiske resultater -Dimensjonering og konkrete tiltak kan gjøres når som helst -De økonomiske konsekvensene skal vurderes Øremerkede tildelinger (f.eks. stipendiater) og resultater har stort sett automatisk effekt Basisendringer (f.eks. studieplasser) gjøres på grunnlag av politiske vurderinger Modellen refordeler/omfordeler i seg selv ingenting -Tilpasningskomponenten (det uforklarte elementet / ”annen aktivitet”) blir stor eller liten avhengig av hvor mye annet av fordelingen som er forklart Mye automatikk er uegnet for et heterogent universitet som UiO -Mye automatikk vil redusere det strategiske handlingsrommet

6 Finansiering eller budsjettering? Finansieringsmodellen er ikke et budsjetteringsverktøy -Modellen synliggjør noen overordnede kriterier (kjerneområder) som grunnlag for fordelingen -Midlene som tildeles, kommer som én pott Ingen endringer ift. ansvarsforhold Enhetene planlegger og budsjetterer aktiviteter innenfor tildelt ramme Ingen flere øremerkinger

7 Basis Forskningsbasert utdanning –Studieplasser beregnet ut fra KDs studieplassvolum og KDs priser på studieplasser. –1 studieplass er en helårsekvivalent –Studieplasser er pr i dag ikke strategisk vurdert og sammenheng mellom studieplasser og studiepoengproduksjon varierer mye og det er er ingen klar kobling til opptaksrammer bør vurderes i forbindelse med faglige prioriteringer –Viktig element for dimensjonering både for utdanning og forskning –Ved endring av studieplasser bør man også ha en egen vurdering hvilken økonomisk effekt endringen skal ha –Språkfag (faglig bredde), tannklinikk og sykehus synliggjøres Forskning –Tildeling av stipendiatstillinger og vitenskapelig utstyr er flyttet hit. Vekting av stipendiatstillinger faller bort. Ingen nye fordelingsprinsipper. –Styretilknyttede sentre er flyttet hit – ingen nye fordelingsprinsipper –Det foreslås egen faktor for eksperimentell infrastruktur

8 Basis Samfunnskontakt og samlinger –Tildelinger til museene og biblioteket er flyttet hit. –Ingen nye fordelingsprinsipper når det gjelder museene, for biblioteket foreslås det å avslutte to-sporsmodellen for finansiering av mediekjøp. Infrastruktur –Tildeling IT og sentraladministrasjon er flyttet hit. Ingen nye fordelingsprinsipper. –Internhusleie: Ingen endringer er vedtatt, men vil bli foreslått. –Det foreslås å hente inn økt dekningsbidrag for eksternt finansierte prosjekter som kompenseres gjennom en tilsvarende økning i grunnbevilgningen for fakultetene/museene/sentrene (post 50-52)

9 Resultater Tidligere modell –Studiepoeng 70 % av KD-priser Ettårige resultater –Publiseringspoeng Fast pott Variable priser Ettårige resultater –Doktorgradskandidater Faste priser Treårige resultater –NFR-/EU-midler Ingen uttelling Ny modell –Studiepoeng 61 % av KD-priser Treårige resultater –Publiseringspoeng Ca. 61 % av KD–priser Faste priser (fryses på 2008-nivå) Treårige resultater –Doktorgradskandidater Ca. 61 % av KD–priser Faste priser (fryses på 2008-nivå) Treårige resultater –NFR-/EU-midler Ca. 61 % av KD-priser Faste priser (fryses på 2008-nivå) Treårige resultater

10 Hovedendringer i resultattildeling Faste priser og 3-årige gjennomsnitt : gir større forutsigbarhet for enhetene, men gir samtidig større risiko for UiO samlet. Dvs. det enkelte fakultets risiko spres på flere Faste priser og innføring uten økonomisk effekt: gjør at hver enhet sammenlignes med seg selv og ikke med andre enheter Resultater vektlegges litt mindre enn tidligere, men med noe mer vekt på forskning og en del mindre vekt på utdanning

11 Satsinger Fullstendig synliggjøring av alle satsinger, innenfor alle aktivitetsområder Ingen nye fordelingsprinsipper

12 Tilpasningsdelen (udefinert tildeling) Hva er tilpasningsdelen? –Den del av bevilgningen som ikke er forklart i modellen (udefinert). Det er ikke det samme som at dette illustrerer hvor mye en enhet har for mye eller for lite av midler. Blant annet fordi: Prisene ikke direkte gjenspeiler kostnaden knyttet til de ulike aktiviteter Enheter kan ha aktiviteter som ikke synliggjøres –Ikke det samme som styrets handlingsrom Hele modellen er et hjelpemiddel for styret Hvordan brukes tilpasningsdelen –Innføring av modellen uten refordelingseffekt –Nye forklarende elementer i modellen uten refordelingseffekt –Aktiv vurdering av økonomiske konsekvenser ved endringer i basiskomponentene Understreker at strategiske vurderinger gjøres løpende ved enhver fordeling

13 Vurderinger ved den årlige fordelingsprosessen Endringer av studieplasser –Det vil si at det ikke gjøres en omfattende 0-punkts vurdering av fordeling av studieplasser ved innføring av modellen Eventuell justering av priser i modellen Eventuell forklaring av flere aktiviteter i modellen Innføring av eventuelle nye elementer som for eksempel parametre for museene

14 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning 7% Tildelings- måte Hovedaktivitet 277 483 701 821 254 310 UiO 2008 = 3 788 millioner kroner (inkl internhusleie og laboratoriesats) 643 22 35 156 65 %8 %20 % 87

15 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning Tildelings- måte Hovedaktivitet 277 479 605 815 Fakultetene samlet i 2008 = 2 542 millioner kroner HF i 2008 = 471 millioner kroner 101 56 %5 %28 % 173 HFFak. 54 % Fak. HF 27 %6 % 83 61 100 2422723 11 %13 % 315 81

16 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning Tildelings- måte Hovedaktivitet 277 479 605 815 Fakultetene samlet i 2008 = 2 542 millioner kroner MED i 2008 = 488 millioner kroner 101 56 %5 %28 % 159 MEDFak. 55 % Fak. MED 33 %5 % 111 32 91 2427220 11 %7 % 15 82

17 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning Tildelings- måte Hovedaktivitet 277 479 605 815 Fakultetene samlet i 2008 = 2 542 millioner kroner TF i 2008 = 29 millioner kroner 101 56 %5 %28 % 7 TFFak. 51 % Fak. TF 25 %4 % 8 6 5 2422 11 %20 % 115 8

18 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning Tildelings- måte Hovedaktivitet 277 479 605 815 Fakultetene samlet i 2008 = 2 542 millioner kroner OD i 2008 = 179 millioner kroner 101 56 %5 %28 % 66 ODFak. 52 % Fak. OD 15 %5 % 28 48 22 2425 11 %27 % 715 8 3

19 Forskningsbasert utdanning Forskning og forskerutdanning Samfunnskontakt og samlinger Infrastruktur og sentrale tjenester BasisResultaterSatsinger Tilpasning Tildelings- måte Hovedaktivitet -31 62 28 115 JUR og UV 2008 = ca. 185 millioner kroner hver (inkl internhusleie) 2 76 %2 %39 % 64 UVJUR 55 % JUR UV 29 %3 % 35 23 38 10153 -17 %13 % 22 11

20 Oppsummering – hvilke endringer foreslås i modellen TemaNåværende fordelingsmodellNy fordelingsmodell Basis Historisk bestemt (uforklart innhold) Justeres marginalt 44% Utg.pkt. i faglige prioriteringer (studieplasser/forskning) Justeres strategisk Uforklart rest 7% Resultater Basert på 1 år Som KD minus NFR/EU 70% av KDs priser Automatisk og relativ uttelling 32% Treårig gjennomsnitt Som KD 61% av KDs priser Bare automatisk uttelling 20% Andre endringer -Internhusleie -Biblioteket -Eksp. infrastruktur Øremerket tildeling Delt finansieringsansvar Usynlig Ingen øremerket tildeling Universitetsstyrets fin.ansvar Synlig TilpasningspottenIkke-eksisterendeDen udefinerte delen av tildelingsgrunnlaget, brukes for å gjøre innføringen fordelingsnøytral

21 Intern modell – bedre enn den nasjonale Synliggjøring - Nasjonalt er mer enn halvparten (dvs. basiskomponenten) en ”svart sekk” - Ved UiO har vi langt på vei synliggjort grunnlaget for basistildelingene Resultater - Nasjonale problemer Ettårig uttelling Insentivvirkning avhengig av andre (forskningsdelen) Utgjør etter manges oppfatning en for stor del av den totale bevilgningen - Intern forbedring Treårige gjennomsnitt Regelstyrte ordninger for alle elementer = hver enhet sammenliknes med seg selv Nedskalering av resultatelementene (og oppskalering av basiskomponentene)

22 Eksempel bruk Scenario 1: Styret ønsker å satse på et nytt permanent område med studietilbud A.For enheten som skal opprettes 1.Antall studieplasser fastsettes og legges inn i basis. Prises etter fagtype og nivå 2.Antall studiepoeng ved full produksjon beregnes og legges inn i resultater 3.Antall publikasjonspoeng ved full produksjon beregnes og legges inn i resultater 4.Gir pkt 1-3 en rimelig finansiering av ønsket aktivitet? Hvis nei legge til øremerket basis eller tilpasning hvis det er fast finansiering og til satsing hvis midlertidig finansiering 5.Evt tildele enheten stipendiatstillinger B. For å finansiere det nye tilbudet 1.Skal studieplassene og stipendiatstillinger tas fra et annet fakultet eller fra flere? 2.Øvrig ramme må også finansieres (scenario 5)

23 Eksempel bruk Scenario 2: Styret ønsker å satse på et nytt forskningsområde uten studietilbud A.For enheten som skal opprettes 1.UiO finansiert økonomisk ramme for området fastsettes 2.RESULTATKOMPONENT: Antatt omfang publikasjonspoeng, doktorgrader NFR/EU midler ved full produksjon beregnes og legges inn som resultater 3.Tildele enheten stipendiatstillinger 4.Differanse mellom 1 og (2+3) legges inn i basis forskning hvis området skal være permanent og satsninger hvis midlertidig (evt. kombinasjon) B. Styret må finansiere satsningen 1.Skal stipendiatstillinger tas fra et annet fakultet eller fra flere? 2.Øvrig ramme må også finansieres (scenario 5)

24 Eksempel bruk Scenario 3: Styret ønsker å redusere antall studieplasser ved ett fakultet A.For enheten som mister studieplasser 1.Skal reduksjonen medføre at rammen skal reduseres => Reduser antall studieplasser => kan frigjøre midler ved UiO, størrelse på beløp avhenger av om UiO skal overføre studieplassene til et annet fakultet og om det fakultetet skal få økt ramme eller skal være en effektivisering (flere studenter pr lærer) 2.Skal reduksjonen medføre at fakultetet får bedre studiekvalitet => reduser antall studieplasser og kompenser økonomisk reduksjon i tilpasningsdel => midler ved UiO frigjøres ikke 3.Resultatdelen vil få full automatisk effekt etter tre år. Styret kan om ønskelig overstyre dette gjennom å kompensere økonomisk effekt i tilpasningsdel (ikke normalt) i så fall må styret finansiere dette

25 Eksempel bruk Scenario 4: Styret skal bygge ned et fakultet eller legge ned et fagområde A.Hva er ønsket volum på nedtrapping/ fagområdets ramme B.Lage en nedtrappingsplan A.Studieplasser B.Rekrutteringsstillinger C.Areal D.Etc C.Trekke midler ut av modellen i henhold til plan

26 Eksempel bruk Scenario 5: Styret skal finansiere nye satsninger, fagområder eller dekke opp kutt i ramme fra KD 1.Styret må diskutere hvilken effekt omfordelingen / kuttet skal ha 1.Redusere omfang studier => reduser studieplasser ved ett, flere eller alle fakulteter 2.Redusere studiekvaliteten => reduser pris på studieplasser og studiepoeng 3.Reduser annen definert aktivitet, satsninger, sentrale tjenester vit. utstyr, museer, internhusleie, bibliotek etc. 4.Reduser ett eller flere fakultet med et bestemt beløp => enheten får et øremerket kutt som reduserer tilpasningsdelen (effektivitetskutt) 5.Neddimensjoner et fakultet eller legg ned et fagområde (forrige foil) Krever mellomfinansiering 6.Ikke definert effekt: Flatt kutt => %kutt ved alle eller noen enheter (reduserer tilpasningsdel )

27 Eksempel bruk Scenario 6: Hvordan fungerer modellen for et stabilt fakultet A.Fakultetets muligheter til økt ramme 1.Forbedre resultater 2.UiO får tildelt mer midler fra KD som fordeles til fakultetene 3.Fakultetet får tildelt flere stipendiatstillinger eller mer utstyr 4.Redusere arealbruk B. Hva er risikoen for reduksjon v/fakultet 1.Dårligere resultater 2.Mindre midler fra KD eller at styret ønsker å prioritere andre områder Fakultetet risikerer å måtte bidra i finansieringen 3.Miste stipendiatstillinger 4.Husleie øker For et stabilt fakultet (et fakultet som ikke får særlig satsning eller særlig nedprioritering) har man om lag de samme muligheter og risiko som tidligere modell. Men det er bedre forutsigbarhet og mindre svingninger fordi resultater er i faste priser og treårig gjennomsnitt