Habiliteringskonferansen Bodø Juni 2010 Jonny Mækelæ

Presentasjon om: "Habiliteringskonferansen Bodø Juni 2010 Jonny Mækelæ"— Utskrift av presentasjonen:

1 Habiliteringskonferansen Bodø Juni 2010 Jonny Mækelæ
Hva kan skape god helse? Habiliteringskonferansen Bodø Juni 2010 Jonny Mækelæ

2 MOT I BRYSTET Mot i brystet vett i pannen stål i ben og armer, ryggen tak og blikket fritt, se det er bra. Tåle slit og tåle sludd, og tåle frost og varme, slike gutter det vil gamle Norge ha. Hold nå takten der, intet mudder her, la dem se vi er av rette slag. Bare lek, ja men av den skal fremtidskrefter vokse, derfor er det alvor i vår lek i dag.

3 Helse i Norge Over halvparten av voksne har en sykdom eller skade. Til tross for sykdom, skavanker og funksjonsproblemer sier 8 av 10 at de har god helse. Siden midten av 1980-tallet er det færre eldre som har funksjonsvansker og helsen til godt voksne menn har bedret seg. En del sykdommer øker i utbredelse. Det gjelder i hovedsak muskel- og skjelettlidelser, noen kreftformer, og psykisk betingede plager særlig blant unge. De nevnte lidelsene er blant hovedårsakene til sykefravær blant arbeidstakere og uføretrygding. (Statistisk sentralbyrå) Levekårsundersøkelsen om helse viser at fire av fem vurderer egen helse som god. Den egenvurderte helsen, slik den fanges opp i nasjonale befolkningsundersøkelser, endres langsomt. Svarfordelingen for spørsmålet "Hvordan vurderer du helsen din sånn i alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig" har vært stabil siden Om lag 6 prosent sier at helsen er dårlig, 12 prosent blant eldre og 1 prosent blant helt unge. Det er imidlertid svært mange som sier at de har en varig sykdom, skade eller funksjonshemming. 58 prosent av den voksne befolkningen har et varig helseproblem. Andelen har vært stabilt høy siden midten av 1990 tallet. At prosenttallet er så vidt høyt viser trolig at det å ha et varig helseproblem, av en eller annen art, er nærmere normalen enn det å ikke ha noen. (Statistisk sentralbyrå)

4 Helsens grunnstoffer Hva er helse – i grunnen? Helse er mer enn fravær av pine. Helse er også nærvær av goder. Størst blant dem er: Likevekt, verdighet, å bevege seg mot egne mål, livslyst og selvtrygghet. Å føle at livet er i orden, at det hersker noenlunde ro i sjelen, er en del av helsens vesen. Å bli sett og godtatt som seg, er et tungt grunnstoff i helsen. Styringskraft i livet, makt og vilje til å bevege seg mot egne mål, er med i Den edle helsen. Å tenne på livet, å oppleve mening og glede ved å være menneske på Jorden, er helsens fjerde grunnstoff. Mot til å være deg selv er helsens siste og fornemste grunnstoff. Maslow sa det også: Ingen helse uten selvrealisering. Helsen er vevd inn i Den store veven. Helsen er bygget inn i livet selv, ikke bare i kroppen, men i sjelen, i hele vår eksistens som Vandrelys på Jorden.(Per Fugeli) Healt is not bought with a chemists pill, nor saved by the surgeons knife. Healt is not only the absense of ills, but a fight for the fullnes of life.(Piet Heine i prologen til WHOs 40 års jubileum i 1986)

5 Helse En selvlært hypokonder i 40 årene sier om helse:
” Jobb jeg får til , er helse. Bøker er helse. Musikk er helse. God vin er helse. I aller høyeste grad. God helse er sol, fint vær. God helse er en dag hvor alle diss dødelige sykdommene har forlatt meg, og jeg bare kjenner sånn så vidt til en eim av kreft, noe aids – kreft eller noe sånt som jeg har denne uken.”

6 Helsedyrking Helse gjøres til en superverdi. Helse blir en metafor for alt som er godt i livet. Mange av menneskers tanker og handlinger innrettes på å maksimere helsen. Helse gjøres til et individuelt prosjekt. Du er din egn helsesmed. Det er du som gjennom personlig ansvar, helsevåkenhet, viljestyrke og sunne livsstilvalg må kvalitetssikre din egen helse.(Zola 1977 og Crawford 180) Dette har igjen ført til et helseformynderi eller helsisme – den rette lære om det gode liv og det gode samfunn og med formynderi og ensretting som konsekvens. Helstrøyen blir trangere og trangere og sykdomsbegrepene bare vokser og vokser.(Fugelli 2009)

7

8 Salutogenese Fagfeltene som arbeider med mennesker som har psykiske lidelser har store og omfattende kunnskaper om patogenese – læren om hva det er som er sykdommenes opprinnelse/ årsak. Vi har imidlertid for liten kunnskap om hvilke faktorer det er som gjør at mennesker holder seg friske. Flertallet av menneskene holder seg friske(klarer seg uten offentlig hjelp) – til tross for store livspåkjenninger. Det er mindretallet som får psykiske problemer på grunn av livskriser, påkjenninger og traumer. Salutogenese – Salus = helse. Genese = opprinnelse. Hvilke faktorer det er som skaper helse. Aaron Antonovsky. Interesserte seg for hvilke faktorer det var som gjorde at mennesker holder seg friske til tross for store livspåkjenninger. 29% av en gruppe kvinner som hadde overlevd opphold i konsentrasjonsleir viste seg å ha ganske god psykisk helse.

9 Opplevelse av sammenheng(OAS) .
Opplevelse av sammenheng en viktig determinant for bevaringen av ens plassering på det kontinuum som går fra godt til et dårlig helbred og for bevegelsen mot den sunne pol. Består av tre komponenter: Begripelighet: de stimuli man konfronteres med, enten i det indre eller ytre miljøet, som kognitivt forståelig, som ordnet, sammenhengende, strukturert og tydelig informasjon. Istedenfor støy, kaotisk, uordnet, tilfeldig uforklarlig. Kan sammenfattes som: ”en grunnleggende evne til å bedømme virkeligheten” eller det kognitive komponentet. Håndterbarhet: I den utstrekning man oppfatter at en har ressurser til rådighet, som er tilstrekkelig til å møte eller klare av de krav man blir stilt overfor av de stimuli man bombarderes med(Atferdskomponentet). Meningsfullhet:I hvilken grad en føler at livet er forståelig rent følelsesmessig, at i hvert fall visse av de problemer og krav, tilværelsen fører med seg, er verd å investere energi og engasjement i, at de er utfordringer som man gleder seg over, istedenfor for at de oppleves som byrder man vil leve foruten.(Motivasjonselementet)

10 Opplevelse av sammenheng 3
OAS kan defineres som: En global innstilling, som uttrykker den utstrekning, som man har en gjennomgående, varig, men også dynamisk følelse av tillit til at: De stimuli, som kommer fra ens indre og ytre miljø, er strukturert, forutsigelig og forståelig. Der en har tilstrekkelig med ressurser til rådighet for å klare de krav disse stimuli stiller. Disse krav er utfordringer som det er verd å engasjere seg i.

11 Salutogene faktorer i omgivelsene.
Å ha noen andre å hjelpe. Å ha en betydningsfull annen person Tillitsfulle og intime relasjoner Klart definerte grenser og sub. System Klare regler i hjemmet og i viktige systemer som barnehage, skole, psykiatriske institusjoner osv. Kulturelle sammenfallende verdier og vurderinger.

12 Pathogenic approach is the
only game in town; Salutogenic healthcare is the new kid in town. Keyes, 2007