Skriving for Web, NTNU •Nina Furu •18. november 2003.

Presentasjon om: "Skriving for Web, NTNU •Nina Furu •18. november 2003."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriving for Web, NTNU •Nina Furu •18. november 2003

2 Nina Furu •Partner, Unik:tid og innehaver, Nettredaktørene 2003 - •Kommunikasjonsrådgiver i Gazette 2001 – 2003 •Redaktør HjemmeNett 1996 – 2001 •Nettredaktør DET NYE 1995 – 1997 •Trent mange nettredaktører i Hjemmet Mortensen og Orkla Media •Spaltist på digi.no siden 1997 •Leder for Dataforeningens faggruppe for Web-kommunikasjon •Medlem av Rosing-akademiet •Utgav ”Redigering for Web” i 2001

3 Noen punkter for kurset: •Web som medium og kommunikasjonskanal •Hyperlinking og hypertekst •Brukeradferd på web •Hvordan skrive for et interaktivt medium? •Hvordan tilpasse og tilrettelegge innhold for web? •Forskjellige typer innhold – hva egner seg når? •Brukervennlighet

4 Redigering for web •Hva er redigering for web? •Hva er innhold på web? •Mandat •Grensesnitt •Økonomiske modeller •Nettredaksjonen i organisasjonen

5 Fra print til web …

6 Endring i → Bruk → Bruker → Muligheter → Begrensninger

7 Endring i bruk •Fra hygge til nytte •Fra tålmodighet til utålmodighet •Fra sofakrok til skrivebord •Fra tidtrøyte til hjelpemiddel

8 Endring i bruk •Fra hygge til nytte •Fra tålmodighet til utålmodighet •Fra sofakrok til skrivebord •Fra tidtrøyte til hjelpemiddel •Effektivitet •Målrettethet •Verktøy

9 Endring i brukeradferd •Fra passiv til aktiv •Fra rolig til rastløs •Fra kontekstuell til løsrevet •Fra tillitsfull til skeptisk

10 Endring i brukeradferd •Fra passiv til aktiv •Fra rolig til rastløs •Fra kontekstuell til løsrevet •Fra tillitsfull til skeptisk •Kort tidsvindu for bekreftelse •”Tre-klikks regelen” •Etablere identitet og troverdighet

11 Nye muligheter •Hyperlinking •Ikke-linearitet •Ikke stedbundet •Ikke tidsavgrenset •Pull-kommunikasjon

12 Nye begrensninger •Må ha maskin •Må beherske webnavigasjon •Tekniske rammer

13 Fra print til web … Gjensidig utfyllende kommunikasjonskanaler

14 Fra print til web … Gjensidig utfyllende kommunikasjonskanaler → Med hvert sitt distinkte formspråk!

15 Skriving for web

16 Viktig å huske på: •Å skrive for web er ikke det samme som å skrive for papir •Det er lett å lage ”print på web” – det bare fungerer ikke.

17 Utfordringene: •Det er slitsomt å lese på skjerm; det tar 25% lenger tid •Hele 79% bare skanner ny tekst •Bare 16% leser hele teksten •Svært få gidder å scrolle •Brukerne er utålmodige og rastløse •Informasjonstilfanget er enormt •Nye sider utvikles og oppdateres i et voldsomt tempo

18 Men det er håp! •Brukeren har tross alt oppsøkt deg fordi han er ute etter innholdet ditt •Han ønsker å finne ut av det – du må bare hjelpe ham å få det til

19 Hva er brukeren ute etter? •Finne informasjon hurtig •Finne korrekt, objektiv og oppdatert informasjon •Eventuelt utføre en transaksjon •Spør seg hele tiden: Hvorfor bør jeg være her og ikke et annet sted?

20 Tekster på trykk •Lineære fortellinger med definert begynnelse og slutt •Tekstens elementer er avhengig av sammenhengen de står i •Forfatteren styrer leseren gjennom teksten •Tilgjengelige innholdsfortegnelser og registre •Eksempler: Romaner, noveller, dikt, reportasjer, rapporter

21 Hypertekst •Ikke-lineær tekst •Tekstelementer som ”lever sitt eget liv” •Leserne kan selv styre i hvilken rekkefølge de ulike tekstelementene skal leses •Eksempler: Leksika, aviser, ordbøker, web-tekster

22 Undersøkelse om lesbarhet Jakob Nielsen/John Morkes

23 Hva ble testet? •Hvor mye leserne husker •Hvor mange feil de gjør •Hvor lang tid de bruker •Hvor lett det er å finne innholdet

24 Utgangspunktet •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge (86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park.

25 Utgangspunktet •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge (86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park. •Pr. def: 0%

26 1. Objektivt språk •Nebraska has several attractions. In1996, some of the most-visited places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge(86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park (28,446).

27 1. Objektivt språk •Nebraska has several attractions. In1996, some of the most-visited places were Fort Robinson State Park (355,000 visitors), Scotts Bluff National Monument (132,166), Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000), Carhenge(86,598), Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002), and Buffalo Bill Ranch State Historical Park (28,446). •27% forbedring

28 2. Lett å skumlese •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were: •Fort Robinson State Park (355,000 visitors) •Scotts Bluff National Monument (132,166) •Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) •Carhenge (86,598) •Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) •Buffalo Bill Ranch State Historical Park

29 2. Lett å skumlese •Nebraska is filled with internationally recognized attractions that draw large crowds of people every year, without fail. In 1996, some of the most popular places were: •Fort Robinson State Park (355,000 visitors) •Scotts Bluff National Monument (132,166) •Arbor Lodge State Historical Park & Museum (100,000) •Carhenge (86,598) •Stuhr Museum of the Prairie Pioneer (60,002) •Buffalo Bill Ranch State Historical Park •47% forbedring

30 3. Kort og konsist (halvert ordmengde) •In 1996, six of the best-attended attractions in Nebraska were Fort Robinson State Park, Scotts Bluff National Monument, Arbor Lodge State Historical Park & Museum, Carhenge, Stuhr Museum of the Prairie Pioneer, and Buffalo Bill Ranch State Historical Park.

31 3. Kort og konsist (halvert ordmengde) •In 1996, six of the best-attended attractions in Nebraska were Fort Robinson State Park, Scotts Bluff National Monument, Arbor Lodge State Historical Park & Museum, Carhenge, Stuhr Museum of the Prairie Pioneer, and Buffalo Bill Ranch State Historical Park. •58% forbedring

32 4. Kombinasjonstekst (alle 3 forbedringer) In 1996, six of the most-visited places in Nebraska were: •Fort Robinson State Park •Scotts Bluff National Monument •Arbor Lodge State Historical Park & Museum •Carhenge •Stuhr Museum of the Prairie Pioneer •Buffalo Bill Ranch State Historical Park

33 4. Kombinasjonstekst (alle 3 forbedringer) In 1996, six of the most-visited places in Nebraska were: •Fort Robinson State Park •Scotts Bluff National Monument •Arbor Lodge State Historical Park & Museum •Carhenge •Stuhr Museum of the Prairie Pioneer •Buffalo Bill Ranch State Historical Park 124% forbedring

34 Eksempel fra teknisk tekst •Kunde: Sun Microsystems, omarbeidet av Jacob Nielsen

35

36

37 159% forbedring

38 Hvorfor fungerer dette? •Kognitiv belastning (”cognitive load”) reduseres ved →At teksten forkortes →At teksten gjøres saklig (reklametekst får leseren til å bruke tankekraft på å tenke ”nei, dette er jo ikke sant …”) •Det blir mulig å tilegne seg hovedpunktene ved å skumlese

39 Hvorfor fungerer dette? •Kognitiv belastning (”cognitive load”) reduseres ved →At teksten forkortes →At teksten gjøres saklig (reklametekst får leseren til å bruke tankekraft på å tenke ”nei, dette er jo ikke sant …”) •Det blir mulig å tilegne seg hovedpunktene ved å skumlese •Brukerne opplever forkortet tekst som MER innholdsrik enn ubehandlet fulltekst

40 Konklusjon: •3 vinnerstrategier for webskriving: KOS – Kort, Objektivt og Skumlesbart •http://www.useit.com/papers/webwriting/http://www.useit.com/papers/webwriting/

41 10 regler for å skrive for web •(Formulert av Hanne Bauer, Gazette as, basert på Jakob Nielsen og John Morkes)

42 1. Tenk på målgruppen •Hvem er ditt publikum? •Dann deg et bilde av hvem du skal kommunisere med, og skriv teksten deretter.

43

44

45 Å kaste babyen ut med badevannet …

46 2. Skriv kort og konsist •Skriv bare halvparten så langt som du ellers ville gjort •Tekster som er lenger enn én skjermside blir ofte skrevet ut. •Hvis du er nødt til å skrive langt, så lag et sammendrag av teksten i starten.

47

48

49 Ta ”heis-testen” •Hvordan avgjøre hva som er virkelig viktig i en historie du skal fortelle

50 3. Den omvendte pyramiden •Plasser det du ønsker at brukerne skal få med seg helt i starten av teksten. Siden presenterer du detaljer og bakgrunnsinformasjon. •Tenk tabloidavis – der skrives det alltid på denne måten. •Bruk ingresser for å oppsummere hovedpoenget på toppen av siden.

51

52

53

54 4. Del opp teksten i avsnitt •Del opp teksten i avsnitt med jevne mellomrom. •Et avsnitt bør helst ikke være mer enn 100 ord. •Presenter bare ett poeng i hvert avsnitt.

55 100 ord Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100 ord når man skal sette seg ned og skrive det for papir eller skjerm? Hvor mye er egentlig 100

56

57

58 5. Bruk titler og mellomtitler •Viktig for at teksten skal være enkel å skumlese. •Tittelen skal fortelle hva teksten handler om. •Mellomtitlene skal hjelpe brukerne å finne frem til det de er ute etter. •Første ord i tittelen skal være viktig. •Titlene dukker opp i søkemotorer.

59

60

61

62 6. Uthev viktige ord og setninger •Uthevinger gjør det enklere å skumlese teksten. Bruk fet skrift. •Ikke bruk understreking, som kan forveksles med lenker. •Ikke bruk versaler til utheving. Store bokstaver er tunge å lese – dessuten ser det ut som om du SKRIKER

63

64

65

66

67

68

69 7. Bruk lister og punkter •Presenter viktig faktainformasjon ved hjelp av lister. •Ikke pakk det du ønsker å si inn i en masse unødvendige ord.

70

71

72 8. Begrens bruken av lenker •Bruk lenker med måte •Samle nyttige lenker på ett sted på siden •Skriv meningsbærende lenketitler, slik at brukerne skjønner hvor de peker •Si fra hvis en lenke fører til en ekstern side

73 Lenker er distraherende for brukerne. Det er derfor ikke lurt å skrive et avsnitt, for så å fylle det med en mengde invitasjoner til brukeren om å besøke andre nettjenester. Da vil brukeren forsvinne andre steder før du vet ord av det. Eksempler •Ikke slik: Klikk her for å lese min CV •Men slik: Les min CV •Ikke slik: Klikk her for å se på bilder fra ferien. •Men slik: Bilder fra Marokko.

74

75

76 9. Lange dokumenter som vedlegg •Brukerne leser sjelden lange dokumenter rett fra skjermen. •Presenter derfor lange referater, rapporter osv. som vedlegg i Word som brukerne kan printe ut. •Skriv et kort sammendrag som kan leses av dem som ikke skriver ut dokumentet.

77

78

79 10. Les korrektur •Det er lettere å lese korrektur før du har publisert teksten på web. •Få en utenforstående til å lese gjennom teksten du har skrevet. •Samarbeid: Lag skriveregler om nødvendig.

80

81 Oppgave 1 - Omskriving •Velg en tekst du selv (eller noen i din avdeling) har arbeidet med. Omarbeid den i tråd med KOS og reglene for god webskriving.

82 Oppgave 2 - utheving

83 Bedre lavenergihus Vanlige hus bruker mye energi både til ventilasjon, oppvarming og belysning. Ved NTNU forsker arkitekter og bygningsingeniører på framtidsrettede, miljøvennlige løsninger. Stor vindusåpning til dagslys, romslig takhøyde for mindre ventilasjon og planløsninger med midtkorridor og kontorrom mot hver fasade er stikkord for bedre offentlige bygg. Moderne teknologi gir bedre vinduer, superisolerende konstruksjoner og systemer som bringer dagslyset lenger inn.

84

85 Tre – mulighetenes materiale Tre er et levende materiale med en varm og vakker overflate. Tre er det eneste byggematerialet som er naturlig fornybart, og tre binder en klimagass som karbondioksid. Norge har lang tradisjon i å bruke trevirke. Bildet viser del av et norsk loft fra slutten av 1700-tallet. Fakultetet tilpasser den norske tradisjonen til dagens tekniske, funksjonelle og estetiske krav, og har som mål å bli et internasjonalt sentrum for forskning og undervisning om trearkitektur.

86

87 Bærekraftige byggverk – ikke bare spørsmål om statistikk De samlede verdiene av bygninger og anlegg utgjør ca. 2/3 av landets realkapital, og det investeres i Norge årlig ca 100 milliarder kroner. Bestandighet og levetid for materialer, komponenter, bygninger, konstruksjoner og anlegg er gjenstand for forskning ved NTNU. Blant annet utvikles statistiske metoder for å beregne levetiden, som avhenger av materialkvalitet, utførelse, klimapåkjenninger, bruksforhold og vedlikehold.

88

89 Fra print til web …

90 Innhold på web •Er mye, mye mer enn bare tekst

91 Innhold på web •Tekst •Informasjonsarkitektur •Funksjonalitet •Bilder •Linker •Video •Lyd •Forum for fellesskap •etc …

92 Informasjons- arkitektur

93 Funksjonalitet

94 Bilder

95 Linker

96 Video

97 Lyd

98 Forum

99 Innhold på web •Handler om KOMMUNIKASJON

100 … Så hva KOMMUNISERER godt? •Når brukeren finner det han leter etter •Når brukeren får svar på sine spørsmål •Når brukeren får foretatt den transaksjonen han ønsker •Kort sagt: Det handler om BRUKEREN

101 … Så hva KOMMUNISERER godt? •Enkelhet •Tydelighet •Intuitivitet •= Brukervennlighet

102 Enkelhet •Ikke bland målgrupper •Ikke bland vesensforskjellige webber •Gjør det så enkelt som mulig •Forsiden er webbens inngangsområde: →Bekrefte valg →Vise vei

103

104 Dette er minst 4 webber!

105

106 Tydelighet •Navigasjonsarkitektur og navngivning: Ikke vær fiks! •Bruk deskriptive betegnelser på linker og seksjoner •Vis vei på en utvetydig måte

107

108

109 Intuitivitet •Konvensjoner •Forutsigbarhet •(og enkelhet og tydelighet)

110 Noen konvensjoner •Linker er farget (gjerne blå) og understreket •Navigasjon ligger i topp og/eller i venstre marg •Innholdsfelt er i midten •Innholdsrelatert navigasjon i høyre marg •Navigasjonsfelter er statiske •Innholdsfelt og relatert navigasjon er dynamiske •Bilder er ikke navigasjon •Kolofon ligger nederst i midtfelt

111 Noen tommelfingerregler •Følg konvensjoner •Bruk innhold som øker verdien for brukeren •Bruk ikke innholdstyper som ikke tilfører noe •Løs alle oppgaver på enklest mulig måte •Test, test, test!!!

112 Oppgave 3 •Gå inn på et nettsted du kjenner. Noter alle innholdstypene som benyttes her.

113 Oppgave 4 •Bruk eget nettsted, og finn en artikkel eller en side du ønsker å arbeide med. Omarbeid hele teksten i tråd med KOS (leg vekt på overskrift, ingress, mellomtitler og eventuelt utheving). Finn andre innholdselementer som kunne vært benyttet for å øke verdien for brukeren. Tegn opp din ferdige side på papir eller på PC.

114 Spørsmål? •Takk for meg!