Korleis arbeide vidare med ei utvikling av lærarprofesjonen?

Presentasjon om: "Korleis arbeide vidare med ei utvikling av lærarprofesjonen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Korleis arbeide vidare med ei utvikling av lærarprofesjonen?
Frå sist ATV samling 11.mai 2017 til ny overordna del av læreplanen:. Korleis arbeide vidare med ei utvikling av lærarprofesjonen?

2 11.mai Hvordan kan samarbeidet mellom ledere og tillitsvalgte bli enda mer proaktivt for å stimulere til medskapende profesjonsutvikling? Hvordan kan arbeidsformene på de ulike møtearenaene i skole/kommune justeres for å bidra sterkere til profesjonsutvikling? Hvordan kan ny overordnet del av læreplanen hjelpe oss i arbeidet mot et sterkere og bedre profesjonsfelleskap på skolene? tilsette/atv/

3 Profesjonsutvikling Me må arbeida med overordna plan jamleg
Me må bruka tid i personalet. Leiinga og andre tilsette ATV er ikkje ein del av leiinga, men i profesjonsutviklinga har ein same mål Medskaping Overordna plan har forventingar om at me arbeidar kollektivt. Mandatet er klar. Me er rigga godt i Jærskulen. TID, TID, TID-

4 Profesjonsutvikling McKinsey & Company (2010):
How the world most improved school system keeps getting better? 1 Poor to fair 2 Fair to great 3 Good to great c Vektlegging av grunnleggende ferdigheter a Økonomi, læreplan, pålitelige data b Profesjonsutvikling, Lærere og ledere Great to excellent Profesjonsbyggende kulturer, lærende felleskap a Økonomi, læreplan, pålitelige data b Profesjonsutvikling, Lærere og ledere c Vektlegging av grunnleggende ferdigheter

5 Dimensions of Student-Centred Leadership

6 Profesjonell djupnelæring
«Kan forståast som ei gradvis utvikling og forståing av omgrep og samanhengar knytt til praksis Det betyr at me kan relatera ny kunnskap til tidlegare læring, erfaringar og praksis der refleksjonen kring eiga forståing skaper varig endring av praksis» Knut Roald

7 22-29.09: Rettleiing av skulane (2-3) med Knut Roald
Enkel kartlegging på skulane Djupnelæring i profesjonsfellesskapet Kva lukkast vi med? Kva er utfordrande for oss? : Rettleiing av skulane (2-3) med Knut Roald Seminardag for alle skuleleiarar og tillitsvalde i Jærskulen Erfaringsdeling & planlegging i nettverk i oktober for leiarar og ATV-ar januar 2018 desember 2016 januar 2017 innan 22. februar 9. mars innan 23. juni september oktober Skuleleiarmøta i kommunane Prosess som involverer alle lærarar på skulen Vegen vidare Dialog om skulen si kartlegging saman med skulerettleiar Leiargrupper +ATV på skulane oppsummerer Prosess som involverer alle lærarar på skulen

8 Jærskulen september 2017 13 møter med 34 skular
Alle skular har hatt utvikling Læringssløyfe Konkret – opp på praktisk nivå Stortingsmelding 21 Tilstandsrapport Jærskulen

9 Teorimodeller nytta i Jærskulen hausten 2017
Karakteristiske mønster i empirien: 1. Alle er førebudde til å levere medskapande innspel 2. Leiarane SPØR i staden for å …. (theory of inquiry ) 3. Vente med motførestilling 4. Alle ansvarlege for motførestilling 5. I G P, ”Rekkeframlegging”, og SMT 6. Vurdere systematisk for å bli systemisk 7. Prioritere framfor å ”stemme” 8. Homogene / heterogene arbeidsgrupper 9. Pauserommet ingen god arbeidsstad 10. Autoritær i ”fillesaker” Kvalifikasjon Kompetanse Kreativitet Kultur Knut Roald Lars Qvortrup Knut Roald P.Senge Irgens

10 Kombinere moralsk imperativ og oppløftene lederskap
Mestre innhold og prosess Lede og lære i like stort omfang Se elever som endringsagenter Mate og bli matet av systemet Være både viktige og unnværlige aktører

11 1. Mobilizing other leaders (Uplifting leadership)
2. Leadership from the Middle 3. Your job as a leader is to be right at the end of the meating and not at the beginning 4. Leaders listen, learn and ask questions 5. If you want to develop the team, use the team !

12 Fellestid, trinntid og anna tid
Profesjonsmøte Utviklingsmøte Driftsmøte Profesjonsutvikling . Kven skal styre?

13 Fornyingsarbeidet: Stortingets behandling av Meld. St. 28 (oktober 2016): «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.» MM Snakkepunkter: I behandlingen av Meld. St. 28 fattet et enstemmig Storting følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbeidet med å fornye læreplanens generelle del og fagfornyelsen sikre et verdiløft i skolen gjennom bedre å innlemme formålsparagrafens fellesverdier i alle fag og på alle nivåer i skolen.» Jf. Innst. 19 S ( ). Også de øvrige vedtakene som ble fattet i Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 28, peker på behovet for et bredere kunnskapssyn, større handlingsrom for lærere og mer tillit til lærerprofesjonen. Stortinget vedtok blant annet at regjeringen må «sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat».

14 Kvifor fagfornying? Meld. St. 28 ( ) Fag – fordypning – forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene i formålet og løfte frem opplæringens brede lærings- og kunnskapssyn Bli et bedre grunnlag for planlegging og gjennomføring av skolens daglige virksomhet At Generell del av læreplanen skulle fornyes, ble varslet allerede i Meld. St. 20 ( ) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen. Meldingen pekte blant annet på at: en fornying av Generell del ville «øke oppmerksomheten om grunnopplæringens brede mandat og fremheve samspillet mellom ulike typer ferdigheter, kunnskaper og holdninger» (s. 60). Meldingen anbefalte også at innholdet i Prinsipper for opplæringen innarbeides i en ny Generell del. Som kjent beskrev denne delen hvilke forpliktelser som ligger til skolen som samfunnsinstitusjon og opplæring i lærebedrift hadde for å realisere formålet for grunnopplæringa. Meld. St. 28 begrunner behovet for å fornye Generell del blant annet på denne måten: Sammenhengen dagens læreplanverk er ikke god nok, ikke minst fordi de ulike delene i læreplanverket har vært utformet/tatt i bruk på ulike tidspunkt. Generell del kom i 1993, rett før innføringen av R- 94 – alle elever fikk rett til virderegående opplæring, Kunnskapsløftet i 2006 og ny formålsparagraf for opplæringen i Bostadutvalget. 2)Mye har endret seg i det norske samfunnet siden den gang: Gjeldende Generell del tar ikke opp i seg samfunnsutviklingen som har funnet sted siden begynnelsen av 1990-årene. - befolkning har en annen sammensetning - Globaliseringen og ikke minst den teknologisk utviklingen har endret samfunnet vårt. Lite brukt: Gjeldende Generell del og Prinsipper for opplæringen brukes ikke aktivt i skolehverdagen, og departementet ønsker derfor å utforme en ny Generell del som skal bli et bedre grunnlag for planlegging og gjennomføring av skolens daglige virksomhet.» Meld. St. 28 legger også føringene for innholdet i ny Generell del.

15 Overordna del Godkjent 1. september 2017

16 Opplæringa sitt verdigrunnlag
Prinsipp for læring, utvikling og danning 3 tverrfaglege tema Prinsipp for skulens praksis 3.5 Profesjonsfelleskap og skuleutvikling 4/overordnet-del---verdier-og-prinsipp Snakkepunkter: Overordnet del består av tre kapitler: Opplæringens verdigrunnlag Prinsipper for læring og utvikling og danning Prinsipper for skolens praksis Deler av det som i dag ligger i Prinsipper for opplæringen og Læringsplakaten er innarbeidet i utkastet. Utkastet er altså ikke et rent verdidokument, men utdyper også skolens ansvar på noen områder. Sånn sett ligger det vel et håp om at dette dokumentet skal tas i bruk i praksis, og bli brukt på en annen måte med den gamle generelle delen. For Utdanningsforbundet er det i alle fall viktig at verdiene i formålsparagrafen og Overordnet del kan gi oss støtte i vår argumentasjon når vi ønsker diskusjoner i organisasjonen og på arbeidsplassene. Det jo læreplanverket som danner rammene for skjønnsutøvelsen – det vi ikke kan planlegge for i møte med andre mennesker – elever og kolleger – foresatte – det uforutsigbare i møte med andre. Å kunne diskutere verdigrunnlagets betydning i praksis er avgjørende for å kunne påvirke utviklingen av barnehager og skoler.

17 3.5 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Skolen som samfunnsinstitusjon er forpliktet til å bygge på og praktisere verdiene og prinsippene for grunnopplæringen. Skoleeiere, skoleledere og lærere har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen. De må sammen sørge for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket. Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og skole, de ulike nivåene i opplæringsløpet, og mellom skole og hjem bidrar til å lette overgangen mellom trinnene.

18 En lærer er en rollemodell som skal skape trygghet, og veilede elevene i deres ferd gjennom opplæringen. Læreren er avgjørende for et læringsmiljø som motiverer og bidrar til at elevene lærer og utvikler seg. Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet. Ved å arbeide for samhold og tilhørighet blant elevene skal læreren bidra til å utvikle en kultur for læring og gi elevene faglig og emosjonell støtte. Lærerprofesjonen bygger sin profesjonsutøvelse på felles verdier og et felles forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag. Profesjonen og den enkelte lærer forvalter et ansvar for å utøve skjønn i komplekse spørsmål. Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. Utøvelse og utvikling av det profesjonelle skjønnet skjer både individuelt og sammen med andre. Faglig dømmekraft forutsetter også jevnlig oppdatering. Lærerprofesjonen må derfor vurdere sin pedagogiske praksis for å møte enkeltelever og elevgrupper best mulig.

19 Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar
Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. De ansatte i skolen må derfor ha aksept og rom for å bruke sin vurderingsevne i yrkesutøvelsen. Lærere må tenke nøye over hva, hvordan og hvorfor elevene lærer, og hvordan de best mulig kan lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag. Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God skoleledelse forutsetter igjen ledelsesfaglig legitimitet og god forståelse av pedagogiske og andre utfordringer lærerne og andre ansatte står overfor. God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste. Det er skoleledelsens oppgave å lede slik at alle får brukt sine sterke sider, opplever mestring og utvikler seg.

20 God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler fremmer en delings- og læringskultur. Det er gjennom det daglige møtet mellom elever og lærere at skolens brede formål blir realisert. Lærere vil i konkrete opplæringssituasjoner oppleve spenninger mellom ulike formål og verdier. De må hele tiden gjøre krevende avveininger mellom hensynet til den enkelte elev og hensynet til fellesskapet, mellom å støtte og stille krav, mellom skolehverdagen her og nå og arbeidet med å forberede for framtiden. Alle elever er ulike, og hva som er elevens beste, er et kjernespørsmål i all opplæring. Dette spørsmålet må besvares på nytt hver dag av alle som jobber i skolen

21 Korleis skal vi ta i bruk overordna del og korleis skal vi få til eit verdiløft i skulen?
«Overordna del skal vere ein felles plattform der dei same verdiane ligg i botn for undervisinga på alle skolar og i alle klasserom» Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

22 Problemstillingar Korleis kan ny Overordna del skape betre samanheng mellom delane i læreplanverket Korleis kan ein arbeida med at skulen sitt verdigrunnlag vert integrert i arbeidet med kvart fag? Korleis kan ny Overordna del vera eit verdiløft for skulen – og i kvardagen? Korleis arbeide med og saman med elevane for å få eit verdiløft i skulen?

23 Jærskulen: samarbeid om skuleutvikling. Korleis få alle med?